sygobeyond

Namibia til St. Helena, dag 8

2012-03-09T14:43:00.001+01:00

TID: 12.00 LT / 12.00 UT
POS: 16*42,2'S 003*27,3'V
VIND:8-10 kn fra sør/sørøst
SJØ: 1-2 m svell fra sør
VÆR: Lettskyet, pent vær
VIS: 100%,
Baro 1016 hPa
COG: 290* SOG: 5,5 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 139
DISTANSE TIL ST. HELENA: 140 nm

Takk for både nyheter, quiz og flyvefisk-oppskrift! Sistnevnte skal tas
frem hvis vi er i ferd med å sulte. Har fremdeles ikke fått noe fisk på
kroken...
Vi har et problem Anne; vi synes kategorien lett er vanskelig!!
Prøver oss på et svar i morgen, men er helt blanke på bl.a. banksjefer i
mellomkrigstiden.. Gratulerer med ny jobb og Elvebakken-revyen!

Regner med å være fremme på St.Helena før solnedang i morgen, gleder
oss!
Alt vel ombord

M&E

Namibia til St. Helena, dag 8

2012-03-08T15:23:00.001+01:00

TID: 12.00 LT / 12.00 UT (Klokken er stillt tilbake)
POS: 17*30,6'S 001*11,5'V
VIND:11-13 kn fra sør/sørøst
SJØ: 1-2 m svell fra sør
VÆR: Lettskyet, pent vær
VIS: 100%,
Baro 1015 hPa
COG: 290* SOG: 6 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 120
DISTANSE TIL ST. HELENA: 279 nm

På ettermiddagen i går mistet vi vinden totalt, og en
periode lå vi nesten bare og drev. Det tok seg opp litt
utover kvelden men har vært en rolig natt med liten
fart. I dag er forholdene helt optimale, og vi cruiser
av sted i behagelig tempo over et flatt hav:)
Vi fikk endelig napp på kroken ved solnedgang i går,
men fisken slapp kroken før vi fikk dratt den inn:(
Kl. 20.06 UT passerte vi den andre milepælen på denne
seilasen; nemlig nullmeridianen. Nå er vi igjen på den
vestlige halvkule!
Vi har jobbet hardt i hele dag med Annes QUIZ, og har
vridd hodene til siste hjernecelle. Måtte igjen "ringe
en venn", men våre Belgiske venner var ikke stort bedre
enn oss – her er våre svar:

Historie
1: 1951
2: Venstre
3: New Deal
4: 14. Juli 1789
5: Martin Luther
6: Johann Friedrich Struensee (anbefaler boken
"Livlegens besøk" av Per Olov Enquist)

Litteratur
1: Ole Brum
2: Roy Jacobsen
3: Oscar Wilde
4: Anne Holt
5: Telegrafisten
6: American Psycho

Popmusikk:
1: Roger Daltry
2: Christer Sjøgren;)
3: Boy George
4: Spandau Ballet
5: Eurytmics
6: Ny Jordal Swingers, Sputnik, Ole Ivars:-)

Alt vel om bord,
E&M

Namibia til St. Helena, dag 7

2012-03-07T14:14:00.000+01:00

TID: 13.00 LT / 12.00 UT
POS: 18*09,5'S 000*47,9E
VIND:13-15 kn fra sørøst
SJØ: 2 m svell fra sør
VÆR: Lettskyet, opphold
VIS: 100%,
Baro 1016 hPa
COG: 290* SOG: 5,5kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 146
DISTANSE TIL ST. HELENA: 399 nm

I dag er det så rolig om bord at vi har "jobbedag".
Vi begynte i morges med å plukke fisk, av typen
flyve, på dekk. Resultat 16 stk små og store
bevingede skapninger som alle møtte sin skjebne om
bord hos oss (Snakk om uflaks! Etter å ha flyktet
fra det våte element for en kortere flyvetur (en
egenskap de gjennom evolusjonen utrolig nok har lært
seg) gjennom den svale nattbrisen, antageligvis for
å unngå en grådig rovfisk; flyr den så inn i en
liten seilbåt midt ute på det store havet, - og
møter døden! Hva er oddsen for det!?).
Videre skal vi nå dusje, bake brød, vaske opp,
rydde, og gjøre andre utsatte nødvendigheter.
Derfor kommer vi først tilbake på QUIZ'en i morgen
Anne (takk forresten for hyggelig e-post fra
Norefjell)! Vi trenger nok mer tid på disse
vanskelige oppgavene (kan hende vi må ringe (kalle
opp) en venn på VHF'en også)...
I løpet av kvelden vil vi passere 0-meridianen;
altså skillet mellom øst og vest, og senter for
tidssonen UT/Greenwich.
Vi har ennå ikke fått noen fisk, vi som hadde håpet
å slippe og ta ut noe av fryseren til middag...:(
Alt vel om bord,
E&M

Namibia til St. Helena, dag 6

2012-03-06T15:16:00.000+01:00

TID: 13.00 LT / 12.00 UT
POS: 19*02,3'S 003*11,8E
VIND:14-16 kn fra sørøst
SJØ: 2-3 m svell fra sørvest
VÆR: Skyet, opphold
VIS: 95%,
Baro 1016 hPa
COG: 290* SOG: 5,5kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 141
DISTANSE TIL ST. HELENA: 545 nm

Livet går sin vante gang om bord, selv om sjøen har vært
litt ubehagelig siste døgnet. Men nå har den roet seg
igjen og vi seiler i bedagelig fart mot målet...
Vi begynte først i dag å fiske, men har ikke fått napp
ennå. ASN så en stor stim med tunfisk nettopp, så håpet
er der!
Veldig hyggelig med nyheter og Quiz hjemmefra. Her er
våre forsøk på svar:

1: Hvem ga ut albumet "One Trick Pony" i 1980? R. STONES
2: Hvem var de fire gitarkameratene? H. SIVERTSEN, Ø.
SUNDE, J. EGGUM, L. NILSEN
3: Hva het debut-singelen til Britney Spears? HIT ME
BABY ONE MORE TIME!
4: Hva heter vokalisten i Travis? ???
5: I hvilket band spilte Steve Peregrin Took trommer på
slutten av sekstitallet? ???

1: Over hvilken elv går Tower Bridge? THEMSEN
2: Hva heter hovedstaden på Filippinene? MANILLA
3: Hva heter den store ørkenen i Mongolia? GOBI
4: Hvor er Port-au-Prince hovedstad? HAITI
5: Hva heter hovedstaden i Honduras? ???
6: Tre søramerikanske land grenser mot hverandre ved
Iguazu-fallene. BRASIL, PARAGUAY, ARGENTINA

1. Led Zeppelin - hvilken låt? STAIRWAY TO HEAVEN
2. Eagles- hvilken låt? HOTEL CALIFORNIA
3. Pink Floyd- hvilken låt? AN OTHER BRICK IN THE WALL
eller MONEY
4. Beatles- hvilken låt? YESTERDAY
5. Marvin Gaye- hvilken låt? I HEARD IT TROUGH THE
GRAPEVINE

Alt vel om bord!
E&M

Namibia til St. Helena, dag 5

2012-03-05T14:28:00.000+01:00

TID: 13.00 LT / 12.00 UT
POS: 19*44,1'S 005*33,5E
VIND:19-21 kn fra sørøst
SJØ: 2 m svell fra sørvest
VÆR: Skyfri himmel
VIS: 100%,
Baro 1016 hPa
COG: 290* SOG: 6,0 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 134
DISTANSE TIL ST. HELENA: 686 nm

I dag var det mye i postkassen. Veldig hyggelig - takk for det!
Har ikke fått mail fra Norefjell Anne:(
Belgiske nyheter på flamsk er videresendt A Small Nest pr e-post F:)

Vi prøver oss på Quiz'en:
1. Hvor mange muskler er det i fingrene? NULL
2. Hvilket år fikk Hamsun Nobels litteraturpris? 1933
3. Hvor mange norske forfattere har mottat Nobels litteraturpris? 2- K.H
og SIGRID UNDSET
4. Hvilken by har flest Michelin-stjerner? Selvsagt TOKYO (hehe)
5. Hvilken farge har nikotin? GJENNOMSIKTIG

Alt vel om bord,
E&M

Namibia til St. Helena, dag 4

2012-03-04T12:51:00.000+01:00

TID: 13.00 LT / 12.00 UT
POS: 21*35,1'S 007*47,5E
VIND:13-15-13 kn fra øst/sørøst
SJØ: 2 m svell fra sørvest
VÆR: Skyfri himmel
VIS: 100%,
Baro 1016 hPa
COG: 288* SOG: 6,0 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 148
DISTANSE TIL ST. HELENA: 820 nm

Endelig merker vi at det er varmere i luften, og havet
har nå fått tilbake sin krystallblå farge, rutinene om
bord går lettere, og roen har senket seg over skuta:-)
Vår nye vaktordning fungerer perfekt; M 20-24, E 00-03,
M 03-06, E 06-10 - så vi får sovet 7 timer hver i løpet
av natten.
Vi har såpass mye ferskmat som må spises disse første
dagene, så fiske har ikke begynnt, men kanskje vi prøver
oss fra i morgen av.
Nå har vi funnet frem noen godbiter i lydbokarkivet, og
koser oss med det på dagen...
Alt vel om bord,
E%M

PS. Vi lurer litt på hvor mye reiflabben til Harald
Hevrøy veide!?

Namibia til St. Helena, dag 3

2012-03-03T13:17:00.000+01:00

TID: 13.00 LT / 12.00 UT (Justert klokken 1 time
tilbake)
POS: 21*20,7'S 010*18,5E
VIND:11-13 kn fra sør
SJØ: 2-2,5 m svell fra sørvest
VAR: Lettskyet, opphold
VIS: 100%,
Baro 1015 hPa
COG: 285* SOG: 6,5 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 138
DISTANSE TIL ST. HELENA: 968 nm

I dag, kl. 09.12 lokal tid, som nå også er lik norsk
tid, passerte vi lengdegraden til vårt utgangspunkt
for denne turen; nemlig Sarbuvollen på Høvik. Etter 2
år 8 mnd og syv dager, med ca 28000 nm tilbakelagt,
har vi nå passert 360 lengdegrader og 24 tidssoner på
vår seilas rundt kloden. Vi ligger fortsatt 80
breddegrader, eller ca. 4800 nm sør for Sarbis, og det
er en stund til vi krysser vår egen kurs i Atlanteren
slik at vi kan si at jordomseilingen er fullendt.
Dette betyr at både Peter og Fredrik hadde rett mht
passering av lengdegraden. Neste milepæl er som
Fredrik nevner passering av 0-meridianen. Gratulerer
til begge to, - dere har vunnet en weekend med
fullpensjon på Go Beyond mens vi ligger på St. Helena,
reise ikke inkludert (flyplass er vissnok under
bygging)...
Fredrik: Vi er bedt om å overbringe en spesiell hilsen
fra A Small Nest, som er veldig glad for dine
nyhetsoppdateringer fra Belgia. Tusen takk sier de!
Sør-Atlanteren, nord for 25* sør, regnes for å være en
av de behageligste havstrekninger å krysse. Stabilt
vær med moderate passatvinder og lite svell gjør at
man som regel kan regne med en rolig seilas i grei
fart. Så langt kan vi si oss enig i dette, og vi nyter
komfortable og problemfrie forhold om bord.
Alt vel om bord,
E&M

Namibia til St. Helena, dag 2

2012-03-02T13:44:00.000+01:00

TID: 14.00 LT / 12.00 UT
POS: 21*59,9'S 012*39,2E
VIND:9-11 kn fra sør
SJØ: 2,5-3 m svell fra sørvest
VAR: Oveskyet, opphold
VIS: 100%,
Baro 1015 hPa
COG: 285* SOG: 6,0 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER:
DISTANSE TIL ST. HELENA: 1106 nm

I går tok vi avskjed med Lisbeth og Vegar på S/Y Pomona,
som blir igjen et par uker for å oppleve Namibia. De er
også på vei hjem til Norge samme rute som oss etter 9 år
(!) på tur. Vi traff dem første gang på Cocos Keeling, og
før vi nå overraskende traff dem i Walvis Bay hadde vi
ikke sett hverandre siden Mauritius i september 2011. Det
ble et veldig hyggelig gjensyn, og vi har med Pomona og
Small Nest hatt tre hyggelige kvelder på hverandres båter
etter tur:-)
Etter å hive anker gikk vi inn i fiskebåthavnen for å
fylle diesel og vann. Det ble en spesiell opplevelse hvor
vi måtte manøvrere mellom fiskebåter som lå veldig
trangt, og så legge oss inntil en av disse for å få
bunkret. Det gikk for så vidt greit bortsett fra at det
tok over to timer, og at båten var full av sort støv som
hadde blåst om bord fra havneanlegget. Ved 5-tiden kunne
vi endelig sette ut på havet...
Før vi kom klar av kysten fikk vi krapp sjø og 22 knops
vind på tvers, og det ble en litt ubehagelig start på
seilasen. Dette minnet oss om at vi som vi alltid gjør
når vi skal krysse et nytt hav, hadde kjøpt en offergave
til Kong Neptun, - nemlig en flaske ROM som vi så fort
som mulig måtte skjenke havets store hersker! Etter vår
bønn om godt vær og trygg seilas skjenket vi Neptun våre
edle dråper (bilde). Det tok ikke lang tid før forholdene
bedret seg betraktelig, og det ble en fin kveld og rolig
natt!
På dette leg'et vil vi nå to milepæler for turen vår, og
den første allerede ved middagstid i morgen.

Dette blir vår QUIZ for seilasen;
Hvilke to milepæler vil nås på seilasen mot St. Helena?

Alt vel om bord,
E&M

Walvis Bay, Namibia

2012-02-29T16:37:00.000+01:00

Nå har vi sjekket ut og gjør oss klare for den 1200 nm lange seilasen til St. Helena. Vi droppet planene om sightseeing og safari. Det er så mye vi har lyst til å se både her i Namibia og i nabolandene, at vi bestemte oss for å spare det til en annen gang.

Vi er veldig fornøyd med oppholdet her; både byene og ”vinterferien” vi hadde i sanddynene i Boat Bay, Hottentot- og Spencer Bay med sandboarding, ubegrensede mengder med hummer (hyggelige fiskere vi traff) og aftersand.

Godt var det at ingen fortalte oss at det var forbudt å gå i land før en av de siste dagene…

Ankringsplassene i byene Lüderitz og Walvis Bay er som i byer flest. Men folkene her er utrolig blide, hjelpsomme, nysgjerrige og hyggelige. Smiler og ler og sender oss på villstrå rundt omkring når vi har spurt om veien. Damen som er ansatt i yachtklubben vet for eksempel ikke verken hvor eller hvordan man sjekker ut av landet. Hun sier hun bare har vært ansatt i 6 mnd, og at hun har tenkt til å lære seg det etter hvert… Når hun etter å ha fortalt oss dette ikke gjør noe som tyder på at hun har tenkt til å hjelpe oss videre er det bare å finne noen andre som kanskje vet. Det er andre forhold på arbeidsplassen enn hjemme og det er ikke et uvanlig syn at ansatte sover på pulten på offentlige kontorer. På tollkontoret i Lüderitz hang det store plakater foran hver arbeidsplass med ”No Corruption” skrevet tre ganger med store bokstaver. Men det har nok hjulpet!

Vi har ikke hatt noen dårlige opplevelser bortsett fra et par drosjesjåfører som etter turen krever en helt annen pris enn det vi avtalte på forhånd.

Ellers er det yrende dyreliv langs kysten; hval, sel, delfiner, pingviner, pelikaner, flamingoer med mer. Den kalde Bengula strømmen, som kommer fra Antarktis, går nordover mot ekvator langs kysten. Den kjøler ned sjøen og det er ikke mer enn 14 grader i vannet. På dagene har det vært rundt 20-25 grader i luften, men om kveldene og natten er det fuktig og iskaldt. På nattseilasene var det bare å ta på seg 3 lag med de varmeste klærne man har pluss lue, votter, skjerf og støvler. Brrr!

Rett sør for Walvis passerte vi Tropic of Capricorn (Stenbukkens vendekrets) for fjerde gang.

Namibia ble selvstendige først i 1990, Walvis Bay ble avgitt i 1994. Var frem til første verdenskrig tysk koloni og kalt Tysk Sydvest-Afrika. Både by- og gatenavn er tyske og i butikkene finner man blant annet apfelstrudel, sauerkraut og wurst.

Sør Afrika okkuperte kolonien under første verdenskrig og etter andre verdenskrig ble den annektert som territorium, uten internasjonal anerkjennelse. Sør-Afrika innførte sitt apartheidsystem, og i 1966 startet full krig mellom SA på den ene siden og den marxistiske uavhengighetsbevegelsen SWAPO, støttet av Angola og Cuba, på den andre.

Landet er med sine 2,1 million innbyggere blant de tre uavhengige landene i verden med lavest befolkningstetthet. Majoriteten av befolkningen er av afrikansk avstamming. Eneste offisielle språk er engelsk, selv om få har dette som sitt førstespråk. Det er dessverre også her katastrofale tall når det gjelder HIV/AIDS. I tillegg til stor arbeidsløshet og ulik fordeling av inntektene. Utvinning og utførsel av mineraler er hovednæring. Vi har speidet etter diamanter i sanden, men dessverre ikke funnet noen. I dag søkes det hovedsakelig etter disse på havbunnen, for oss var det altfor kaldt i vannet til å lete der.

16 % av landarealet består av ørken med Namib langs kysten og Kalahari vest i landet.

Tidligere trodde vi at en ørken er ganske ensformig, men nå vet vi at det er utrolig vakkert med utallige farger, former og størrelser. Vi vet også at det ikke er spesielt gøy med fralandsvind når man ligger ankret opp langs kysten her. Sand i ørene tar det også en stund og få ut.

Vi gleder oss til å komme tilbake til Afrika ved en senere anledning, anbefales!

Nå håper vi på en fin seilas i morgen, vil bli noen milepæler underveis. Som vanlig kan dere både følge oss og kommentere helt vilt her…

PS! På veien er det mulig at det er noen ”sorte hull” uten satellittforbindelse. Så det er INGEN grunn til engstelse hvis dere ikke hører noe fra oss et par dager.

Mads og Elin

Walvis bay, Namibia

2012-02-26T21:35:00.000+01:00

TID: 10.00 LT / 08.00 UT
POS: 22*57,30'S 014*28,99'E

Kom frem til Walvis Bay i går ettermiddag etter et drøyt
døgn medmotorseilng fra Spencer Bay.
Kommer med en oppdatering om noen dager...
E&M

Spencer Bay, Namibia

2012-02-23T19:10:00.000+01:00

TID: 20.00 LT / 18.00 UT
POS: 25*43,76'S 014*50,37'E

Wow! Stikkord fra Hottentot Bay: Surfing på sanddynene
med body board, fantastisk natur, og fråtsing i
hummer...
I går ettermiddag/kveld passerte det verste været, vi
hadde 40 kn vind inne i bukten, og i dag var det
nesten vindstille da vi motret til Spencer Bay. Vinden
har tatt seg opp igjen nå utover ettermiddagen, men vi
regner med at den skal løye fra i morgen tidlig og at
vi får noen dager uten vind:-) Skal bestemme oss i
morgen tidlig for om vi blir her en natt til, eller om
vi går videre til Walvis Bay.
E&M

Bildet: Nei da, vi er ikke tatt til fange av pirater;
dette er våre hummerfiskende venner i Hottentot Bay,
som øste av havets "gull" til oss...

Hottentot Bay, Namibia

2012-02-21T09:20:00.000+01:00

TID: 10.00 LT / 08.00 UT
POS: 26*08,15'S 014*57,61'E

Havblikk og tåke preget gårsdagens seilas som derved igjen ble for
motor. På grunn av havstrømmen som setter nordover langs kysten, med
vann fra Sør-Atlanteren, er sjøtemperaturen under 15 grader, - hvilket
betyr at på vindstille dager er det stor sannsynlighet for tåke langs
kysten. Det er ikke noe stort problem i og med at vi har radar, men det
er ikke så veldig spennende å sitte i timevis å se inn i en grå vegg som
ligger rundt båten med en radius på kanskje 100 meter...
Inn mot land ved Hottentot Bay var det imidlertid klart vær og god sikt,
så det var ikke noe problem å manøvrere mellom alle fiskebåtene som lå
ankret her for ettermiddagen før nattfiske.
Hottentott Bay er en god del større enn Boat Bay, og gir utmerket le for
alt av sør- og østlig vær. Det er meldt om vind fra sør på rundt 30 kn+
de neste dagene, så vi har bestemt oss for å bli her i alle fall to
netter til før vi seiler 25 nm nordover til Spencer Bay.
E&M

Boat Bay, Namibia

2012-02-20T10:54:00.001+01:00

TID: 10.00 LT / 08.00 UT
POS: 26*27,35'S 015*07,20E

I Vi forlot Lüderitz i går morges etter et par
interessante dager i denne spesielle byen.
Byen Lüderitz ble etablert på begynnelsen av 1900-
tallet, som et senter for tysk utvinning av
mineralforekomster i området. Imidlertid var det
diamantindustrien som skulle vise seg å bli den mest
attraktive virksomheten i området. Spøkelsesbyen
Kolmanskop, 10 km inn i landet fra Lüderitz, ligger
som et museum fra storhetstiden hvor diamantene
bokstavligtalt lå og blinket i sanden over store
områder. Fortsatt drives betydelig utvinning av
diamanter i området, både på land og i havet langs
kysten.
Oyster Bar, som ligger inne på den store
østersfabrikken, måtte selvsagt besøkes. Restauranten
er bare åpen på fredag kveld, så vi var heldige som
fikk oppleve denne "perlen". Ett dusin førsteklasses
østers kostet her N$36 som tilsvarer litt over Kr.25!
Fantastisk!!
Vi fikk også med oss Felsenkirche (Church on Rock),
som ble byget i 1912, kjent for sine flotte
glassmalerier.
Søndag motret vi gjennom havblikk drøye 12 nm til
Boat Bay. Vi var for så vidt klar over at denne
kysten her er spektakulær med Namib-ørkenens
sanddyner som strekker seg helt ut til havet, - men
det er helt ubeskrivelig å oppleve dette på nært
hold! Vi ankret opp innerst i bukten mellom havet og
endeløse åser av sand. Dette området er en del av
Sperrgebiet National Park som ble etablert i 2008 for
å beskytte det tidligere Sperrgebiet (Forbidden
Territory), hvor diamantindustrien rådet.
I dag seiler vi videre til Hottentot Bay, drøye 25 nm
nordover...
E&M

Lüderitz, Namibia

2012-02-17T13:59:00.001+01:00

Kom inn til Lüderitz i går kveld kl. 20.00. Vi rakk å finne plass i det trange havnebassenget rett før det ble mørkt, og ligger nå trygt for anker mellom fiskebåter og noen andre seilere. Det blåser kraftig her, og stedet er kjent for å ha de fleste rekorder innen ”Speed Sailing”. Det er nok ikke den behageligste ankringsplass i verden…

Sjekket inn hos myndighetene i morges, noe som var mye hyggeligere en i Sør Afrika og helt uproblematisk.

Nå skal vi sjekke ut den lille byen litt og vurdere hvor lenge vi blir her før vi seiler videre. Mulig at vi velger å seile videre etter bare et par dager…

E&M

Paternoster, Sor Afrika til Luederitz, Namibia - dag 3

2012-02-16T13:50:00.001+01:00

TID: 17.00 LT / 15.00 UT
POS: 27*08,2'S 015*00,9E
VIND:6-7 kn sør/sørøst
SJØ: 2-2,5 m svell fra sørvest
VAR: Strålende sol men fortsatt kaldt (dvs 15-20* i skyggen)
VIS: 100%,
Baro 1015 hPa
COG: 360* SOG: 6,5 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 155 nm
DISTANSE TIL LUDERITZ: 34 nm

Fin vind og fart siste døgn, men på formiddagen i dag har det dabbet av
slik at vi nå kjører motor.
Regner med å være inne i Lüderitz ved 8-tiden i kveld, - men det skal
være greit å ankomme havnen og ankre selv i mørket.
Alt vel om bord,
E&M

Paternoster, Sor Afrika til Luederitz, Namibia - dag 3

2012-02-16T13:50:00.000+01:00

Paternoster, Sor Afrika til Luderitz, Namiia - dag 2

2012-02-15T16:07:00.001+01:00

TID: 17.00 LT / 15.00 UT
POS: 29*33,2'S 015*33,6E
VIND:24-26 kn sørlig
SJØ: 3-4 m svell fra sørvest
VAR: Strålende sol men kaldt
VIS: 100%,
Baro 1016 hPa
COG: 340* SOG: 8,0 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 165 nm
DISTANSE TIL LUDERITZ: 189 nm

Det var en fornøyd 14-åring som feiret dagen for anker i Paternoster.
Sepke var ikke lite fornøyd med all sjokoladen hun fikk lov til å spise,
samt øredobber som sansynligvis sikrer hennes ønske om hull i ørene så
snart hun kommer hjem:-)
Ved 8-tiden i går halte vi anker og seilte nordover. Vi hadde fin vind
fra sør/vest og været var strålende men kaldt! Sjøen var rolig og vi
gjorde mellom 7 og 8 knop gjennom hele dagen. Endelig silkeføre her
også!
Det ble ingen reprise, heldigvis, av sjøsyk skipper - nå er vi nok
klimatisert igjen for livet på sjøen...
Litt tungt å komme i gang med sjøvaktene er det riktignok, og hverken
Elin eller jeg fikk sove særlig mye på første frivakt. Andre frivakt
gikk heldigvis bedre, så dette skal nok gå seg bra til.
I beste fall kommer vi frem til Luderitz i morgen ettermiddag, men da må
vi holde over 7 kn i snitt herfra. Foreløpig ser det ut som vi vil kunne
klare dette med god margin. Vi kommer inn i Namibisk farvann rundt
midnatt i natt lokal tid.
Det er godt å være på vei igjen, og vi gleder oss veldig til Namibia.
Det skal være en utrolig vakker kyst å seile langs.
Alt vel om bord,
Elin&Mads

Paternoster

2012-02-13T12:58:00.000+01:00

Vi seilte fra Mykonos i Saldanha Bay i går, og gjorde et kort hopp på 25 nm til Paternoster som er en vakker liten fiskerlandsby.

Her ligger vi for anker, og regner med å seile herfra mot Luderitz i Namibia i morgen tidlig.

I dag skal vi feire bursdagen til Sepke om bord på A Small Nest, sammen med Ben og Anemiek fra Blauwe Pinquin. Sepke blir 14 år i dag, og har gledet seg lenge til å feire denne dagenJ

Følg oss på seilasen til Namibia her…

Mykonos, Saldanha Bay

2012-02-08T21:23:00.000+01:00

I følge med A Small Nest forlot vi Cape Town i 10-tiden i går, og kom helt uventet inn i en tåkebank rett utenfor havnebassenget. Port Control ba oss være oppmerksomme på en del asiatiske fiskebåter som lå utenfor havnen, og som de ikke hadde radioforbindelse med. Med radar kunne vi greit navigere oss ut av havnen og på god avstand til disse og andre båtene, og et par nautiske mil ute lettet tåken og slapp frem solen på en skyfri himmel…

Vi seilte de ca. 35 nm til Dassen Island i lett bris, og merket nå hvor lett båten seiler med rent skrog. Med 12-15 knops vind på tvers gjorde vi mellom 7 og 8 knop på flatt havJ Vi kom frem til Dassen utpå ettermiddagen, og ankret opp i en liten bukt på nordenden av øya hvor vi hadde perfekt le for natten. Vi hadde trodd at vi skulle få øya mer eller mindre for oss selv, men vi hadde nå et tyvetalls fiskebåter som naboer. Etter å ha satt jolla på vannet tok vi en tur bort til den nærmeste og fikk høre at de gjerne lå i denne bukten på dagen, for å hvile etter fiske om natten. De var hummerfiskere, og sa at om vi hadde utstyr så var det nok av hummer i bukten. Vi fikk til og med noen fiskehoder til åte som var det de selv brukte.

Sammen med Small Nest hadde vi kjøpt inn et hummernett som vi var overbevist om at skulle sørge for festmat for oss alle i flere dager. Så rett etter solnedgang fant vi frem utstyret og fiskehodene og slapp nettet fra akterenden på Small Nest (for privatpersoner er egentlig hummerfiskesesongen over for denne sommeren, mens yrkesfisket fortsatt pågår; hysj, hysj). Men til vår store skuffelse ble det ikke noe skalldyr verken i første, andre, eller tredje kastet. Skuffet tuslet vi hjem i jolla ut på kvelden mens Willem fortsatt ville prøve fiskelykken litt til - resultatet fikk vi høre da vi våknet i morges; linen til nettet hadde surret seg godt inn i roret og propellen, slik at Haïke fikk en ufrivillig dukkert i det kalde vannet for å løsne floken!

Det er tydelig at vi etter en lang landlov nå er blitt litt rustne når det gjelder sjømannskap. Da vi skulle ta jolla opp på dekk klarte vi, les: Mads, å miste tauet til jolla, - og vi sto noen øyeblikk hjelpeløse og så at den drev bort fra båten. Heldigvis, for Mads som slett ikke hadde lyst på et bad i det kalde vannet, hadde akkurat Small Nest dratt anker og var på vei ut – så de ble kalt tilbake for komme til unnsetningJ

Været de neste dagene ser ikke helt lovende ut for seilasen videre mot Namibia. 25-35 knops vind og 6 meters dønninger er meldt for de kommende dagene, så vi har nå gått inn i Saldanha Bay og ligger i en hyggelig marina som heter Mykonos. Navnet er ikke tilfeldig, og den relativt nyutviklede marinaen med tilhørende feriehus har helt klart hentet inspirasjon fra de greske øyer. Vi hadde egentlig håpet å kunne holde oss unna havner i en lang stund fremover, men det ser ut som vi vil måtte ligge her i alle fall et par dager eller kanskje mer. Nå som vi allerede har sjekket ut av Sør Afrika, får vi bare 72 timer her uten å måtte sjekke inn hos myndighetene igjen – så vi håper vi kommer av gårde innen det blir aktuelt…

Cape Town

2012-02-06T17:32:00.001+01:00

I går forlot vi Simons Town og seilte rundt Kapp det Gode Håp til Cape Town. Fra Simons Town til Cape Point gikk det litt trått med 20 knops vind og krapp sjø imot, men etter å ha rundet dette sjøhistorisk viktige kappet fikk vi en flott seilas inn til Cape Town. Det eneste skandaløse å berette fra seilasen var at skipperen for første gang ble sjøsyk og måtte stikke hodet over rekka for å mate fiskene. Og det rett utenfor Cape Point! Sånn går det når man har ligget i havn for lenge og går rett ut i høy sjø…

Vi har hatt en kjempefin tid her i dette vakre landet, men begynner å bli mer enn klare for nye eventyr. Det er ikke mange utenlandske båter igjen i Simons Town nå , da mange benyttet det samme værvindu som oss for å seile rundt Kapp det Gode Håp og videre vestover eller nordover. Noen uheldige ligger fortsatt igjen, enten fordi de venter på deler, reparasjoner, eller som en stakkar; venter på at en røket Akillessene skal leges.

De siste ukene har stort sett gått med til å klargjøre båten, planlegge ruten videre, og til storproviantering. Båten er nå lastet med mer proviant en noen gang, - fordi det kan bli vanskelig å finne nødvendige varer på lang tid, og ikke minst fordi det er utrolig billig og bra utvalg i Sør Afrika. Vi tror nesten at vi kunne ha seilt helt hjem på det vi har med oss herfraJ Nå har vi alle varianter av fersk, tørket, frosset, hermetisk, vakuum pakket, saltet, saftet og syltet mat om bord! Vi har også gått igjennom fiskeutstyret slik at kroker og liner er tipp topp for måneder til havs. Vi har også kjøpt et hummernett som er tilsvarende det vi fikk låne i romjulen, så Atlanterhavshummer; watch out!

Go Beyond hadde også et opphold på land i over en uke, mens vi fikk lagt på fire nye strøk med Coppercoat. Selv om det er fire år siden hun ble behandlet sist, var det ikke strengt tatt nødvendig, men nå kan hun sikkert klare seg i minst 6 år til uten nytt bunnstoff! Vannlinjen har dessuten blitt 7 cm. høyere, og hele skroget polert så hun ser nesten ny ut igjen.

Anoder er byttet ut, propellen blankpolert, motor og generator er servisert, og riggen er selvsagt sjekket nøye.

Vi har også hatt tid til å være litt sosiale, både med fastboende og seilevenner, - og ikke minst med Raymond, Anita og søte Annabel fra Bergen som vi møtte tilfeldig i marinaen en dag. De er i Sør Afrika på ”pappapermisjon” og har bodd noen uker i Kalk Bay rett ved Simons Town. Det har blitt mange koselige kvelder sammen med den lille familien! Det har naturlig nok også blitt mange ”farvel” til gode venner de siste dagene, og det er nok en gang med blandede følelser vi seiler videre. Det hjelper selvsagt godt å vite at vi nå seiler hjemover til familie og venner i Norge…

I dag har dagen stort sett gått med til å sjekke ut av Sør Afrika, noe vi har gruet oss litt til da vi ”glemte” å sjekke inn i Simons Town som vi skulle. Regelen er vissnok at man skal sjekke inn og ut i hver havn man kommer til, mens vi både i Port Elizabeth og Knysna fikk beskjed om at det ikke var nødvendig. I Simons Town derimot fikk vi høre at de som ikke hadde sjekket inn hos immigrasjonsmyndighetene i Cape Town fikk problemer når de skulle sjekke ut. Imidlertid viste det seg å være et sjakktrekk å seile til Cape Town å foreta inn- og utsjekkingen herfra, for da spurte ingen om hvor vi kom fra!

I morgen formiddag setter vi kursen nordover mot Namibia. Vi gjør sannsynligvis en stopp på Dassen (!) Island for en natt eller to, hvor vi har planlagt en hummermassakre sammen med A Small Nest. Deretter blir det kanskje en stopp i Saldana Bay før vi seiler ut av Sør Afrikansk territorium og inn i Namibiske farvann. Fra Saldana til Luderitz er det 425 nm, dvs. minimum 3 døgns seilas.

Vi forlater nå den moderne verden med internettilgang, så nå kommer vi med mer regelmessige oppdateringer her underveis til Europa. Vi håper selvsagt på følge fra dere der hjemme, og sier nok en gang: ikke vær beskjedne med å legge inn en melding i kommentarfeltet!!!

Her er en liste over planlagte (sannsynlige) stopp frem til St. Hans:

Februar; Dassen Island, Saldana Bay, Luderitz, Walvis Bay (Namibia)

Mars; St. Helena

April; Ascension, Kapp Verde

Mai; Azorene, Cork (Irland)

Juni; Inverness (Skottland), Oslo

Simon's Town, S.A.

2012-01-16T16:46:00.000+01:00

Etter en litt stusslig juleaften, hvor vi for første gang var alene uten barna, var det storslagent å få besøk hjemmefra 2. Juledag!

Det har vært 3 usedvanlig innholdsrike uker sammen med Edvard, Ingjo, og Karsten, med mange turer rundt Cape Town og Eastern Cape området.

Mona og Gunnar, som var på Mauritius for bare noen måneder siden, var også i Cape Town med døtrene Catrine og Camilla. De kom hele gjengen innom båten en dag, og nyttårsaften feiret Mona og Gunnar sammen med oss i Simon’s Town mens ungdommen gjorde Cape Town!

Med besøk av kaptein Edvard har vi selvfølgelig vært ute med båten sammen, og som skipper tok han oss med ut til Cape Point hvor vi ankret for natten. Vi var litt usikre på vindforholdene rundt cap’en, men fant i alle fall le for bølgene langs land rett innenfor fyret. Vi hadde med oss et hummergarn som vi fikk låne av Tony i marinaen, og fiskelisens hadde vi ordnet på postkontoret. Jaggu fikk vi ikke hummer også gitt. 6 flotte 500 grams languster ble det til middag! I løpet av kvelden og natten blåste det opp til rundt 30 knop, så det var ikke alle som fikk sove så mye, men ankeret satt godt og neste morgenen var det duket for en fin medvindsseilas tilbake til Simon's Town. Men etter en deilig frokost seilte vi først ut og rundet Cape Point, slik at gjestene nå kan regnes som ekte sjøfarere.

I følge reglene har man rett til å smykke seg med en gullring i øret etter å ha rundet cap'en!

Gjestene våre hadde med seg leiebil fra flyplassen, og med den har vi kjørt over 3000 km mellom Cape Town og Port Elisabeth. De første dagene brukte vi på områdene rundt Simon’s Town og Cape Town. Vi var ute på Kapp det gode Håp, og har kjørt den flotte kystveien inn til Cape Town via Hout Bay og Camps Bay, som går langs foten av de Tolv Apostlene.

På årets første dag tok vi turen til Kirstenbosch Botanical Gardens hvor vi hadde en herlig piknik på gresset.

I Cape Town har vi selvfølgelig vært på Victoria & Alfred Waterfront, som er Aker Brygge x10. Rundt jul og nyttår er det fullpakket med turister i byen, så det var et yrende liv over alt. Vi har besøkt Two Oceans Aquarium, og på en skyfri dag tok vi kabelbanen opp til Table Mountain.

På andre siden av Table Mountain ligger området Constantia med Sør Afrikas eldste vingårder. En av de mest kjente er Groot Constantia hvor vi spiste lunsj en dag.

2. Januar gjorde vi vår første road trip, som etter et besøk i Stellenbosch inkluderte en overnatting på en nydelig B&B i Franchhoek, og en natt i det litt mer slitne men ærverdige Windsor Hotel i Hermanus.

Vi hadde en flott dag i sjarmerende og vakre Franschhoek by, og spiste en uforglemmelig 5 retters middag på restauranten Le Bon Vivant! Dagen etter kjørte vi gjennom Franschhoek pass til Grabouw hvor vi besøkte vingården Paul Cluver. Karstens firma eier et lite landområde på denne gården, så det var morsomt å kunne besøke gården som vi har hørt om og smakt god vin fra før…

Etter noen dager tilbake på båten dro vi på road trip nummer 2, med første overnatting i Wilderness. Videre kjørte vi innom Knysna (hvor vi kunne være guider) til Jeffreys Bay. Etter en natt der passerte vi Port Elisabeth på vei til Addo hvor vi skulle bo to netter på Camp Figtree som base for tre dager med safari i området.

De tre dagene ble uforglemmelige! Camp Figtree er en gammel krøttergård som ligger høyt oppe i en ås over naturparken, med utsikt over det vakre landskapet i Zuurberg fjellene. Gården har de siste 20 årene fungert som innkvartering for safarigjester, med 7 eksklusive hytter i samme kolonistil som hovedhuset fra 1920. De få som jobbet på stedet var Xhosa afrikanere, og utrolig søte og hyggelige. Av vår vertinne fikk vi også en leksjon i deres spesielle språk som har en karakteristisk klikkelyd for tre av bokstavene! Se video her: http://www.youtube.com/watch?v=QX1mmu9atrU

Samme dag som vi kom til Figtree, booket vi en ettermiddagssafari på Schotia Private Game Reserve, som er en privat naturpark. Der ble vi med guiden Scott i en åpen Land Rover(!), og fikk sett løver, bøffel, giraffer, krokodille, flodhest, et utall forskjellige antiloper, og mye mer. Nå manglet bare elefantene…

På begynnelsen av 1900 tallet kom den store utbredelsen av jordbruk, spesielt appelsinfarmer, i Eastern Cape området i sterk konflikt med elefantene som levde der. Elefantene, som elsker sitrusfrukt, spiste og ødela alt de kom over, mens bøndene svarte med å slakte ned dyrene til de nesten var utryddet. Etter sterke protester mot disse overgrepene ble det endelig besluttet å gjøre tiltak for å redde elefantene, og i 1931 ble Addo Elephant Park etablert som nasjonalpark, - da var det bare 11 elefanter tilbake i området. I dag gjester den 180.000 hektar store parken over 550 elefanter, i tillegg til løver, bøfler, nesehorn, hyene, flere typer antiloper, og sebra. Det fines også enkelte leoparder i parken, men de er vissnok ikke sett på flere år.

Så neste dag ble det ny safari med Land Rover og Mike fra Camp Figtree som guide, gjennom Addo Elephant Park. Her fikk vi på nært hold oppleve en flokk på over 100 elefanter som hadde sitt morgenbad ved et vannhull rett ved veien. Og bortsett fra leopard og løver fikk vi sett det meste som parken kan by på…

Etter siste natt på Figtree kjørte vi med vår egen bil gjennom Addo til kysten, og satt kursen mot Plettenberg Bay som var siste overnattingsstopp før vi var tilbake i båten.

Slitne og mette av både god mat og opplevelser, kom vi tilbake til Go Beyond på torsdag.

Fredag dro vi inn til Cape Town igjen, hvor vi hadde bestilt tur til Robben Island.

Robben Island er fortsatt en av Cape Towns mest populære turistattraksjoner, selv om institusjonen for få år siden kom i søkelyset etter opprulling av korrupsjon og elendig ledelse. Fengselet utgjør en så viktig del av landets moderne historie, at det føles det som en plikt å besøke øya hvor mange av apartheidregimets motstandsledere satt fengslet inntil så sent som 1991. Det var en sterk opplevelse å bli guidet gjennom fengselet av en tidligere frihetskjemper, som selv hadde sonet en dom på 20 år sammen med blant andre Nelson Mandela.

Innimellom våre utflukter fra båten har vi nytt sommeren sammen i False Bay. Vi har badet på flere av de mange nydelige strendene i området, dog bare på østsiden av cap’en da det er nesten 10 grader kaldere på Atlanterhavssiden, - vi har besøkt pingvinkolonien på Boulder Beach, og vi har spist utrolig mye god mat! Edvart har vært marinaens ”jolleramp”, og har kruset rund med Cocos i timevis mellom bryggene, og han har lekt og badet med alle de andre barna i marinaen. Han har hatt sin fulle hyre om bord og blant annet vasket båten og jolla, og hatt ansvar for å holde vanntankene fulle til en hver tid!

I det hele tatt er familien Hjertholm usedvanlig enkle å ha som gjester om bord! de er bare blide og snille fra morgen til kveld, og har vært utrolig sjenerøse på alle måter.

Tusen, tusen takk for besøket Edvard, Ingjo og Karsten! Det var trist å måtte ta farvel da dere reiste hjem på lørdag, - men nå er det heldigvis ikke lenge før vi treffer dere, og alle andre hjemme, igjen!

Epilog

I 2 og ½ år har Elin slitt med mangel på gode sandaler, hvilket Ingjo så som sin oppgave å løse. Hun forærte Elin sine nesten nye Birkenstock sandaler, som Elin allerede elsker! Disse la Elin fra seg i nettet under solcellepanelene i går kveld uten å tenke på at vinden, som i går var oppe imot 50 kn i kastene, ville det annerledes… I dag morges var den ene forsvunnet på havetL

Imidlertid ville skjebnen at en tysker på en av nabobåtene, som også hadde mistet noe til avgudene, fant sandalen ved bølgebryteren som ligger utenfor marinaen. Da vi satt og spiste frokost kom han forbi oss, og Elin så straks hva han hadde i hånden. Siden Birkenstock er et tysk fabrikat, moret han seg over at det var han som kunne levere sandalen til sin rettmessige (nye) eier…

Nå skal vi igjen begynne å gjøre oss klare for å seile videre, men først skal vi gjøre diverse vedlikeholdsarbeider om bord. Båten skal på land og få noen nye strøk med Coppercoat, motor og generator skal serviseres, bryteren til ankervinsjen skal erstattes med ny, og vi skal sjekke resten av båten grundig slik at den er klar for Atlanterhavsseilasene som ligger foran oss.

Planen er å seile herfra i slutten av måneden, med første stopp i Luderitz, Namibia.

God jul fra Simon's Town

2011-12-23T23:53:00.001+01:00

Det er ikke veldig enkelt for en nordboer å finne den gode julestemningen her i Sør Afrika. Vi har pyntet litt i båten, og har til og med en improvisert gran bestående av kunstig granbar surret rundt mastestøtten i salongen:-), men det var først når vi begynte å lage julemat og grøt i dag at vi kunne føle julen komme inn over oss.

Det er vår aller første jul uten barna våre, og vi er slett ikke vant til å feire jul uten våre familier, bare oss to. Vi trøster oss med at det ikke er så lenge til vi kan gjenforenes med jentene, familie og venner, - bare 6 måneder ut i det nye året så er vi hjemme igjen...

Dessuten får vi gester 2. juledag! Ingjo, Karsten og Edvard kommer på besøk igjen. Sist de var om bord var i La Coruna, i august 2009. Vi gleder oss til å feire romjul og nyttår, og å utforske Sør Afrika sammen med dem!

Vi har ikke gjort så veldig mye spennende siden vi kom til Simon’s Town, bortsett fra at vi var med Rune ut til selve Kapp det gode Håp, - og så var vi en liten tur med tog inn til Cape Town i går. Vi sparer oss heller til gjestene kommer. I mens koser vi oss med en fredelig og annerledes jul sammen med alle dyrene i afrika...

Her er vårt lille julekort til alle kjente og kjære der ute.

Simon's Town, Sør Afrika

2011-12-18T13:03:00.000+01:00

Kl. 04.00 i morges kom vi inn til False Bay Marina og Yacht Club i Simons' Town!
Her skal vi ligge til miden av januar, før vi begynner å tenke på å seile nordover...
Simon's Town ligger rett ved Cape Town, og er bare avskilt av Kapp det Gode Håp. En togtur til Cape Town tar vissnok under én time, så vi kommer til å gjøre noen turer inn dit etter hvert.
26. desember kommer Ingjo, Karsten og Edvard på besøk og blir her til midten av januar! Det blir veldig hygelig, og vi gleder oss til å oppleve Sør Afrika sammen med dem:-)
Elin & Mads

Cape Agulhas, Afrikas sørligste punkt

2011-12-17T09:48:00.001+01:00

TID: 11.00 LT / 09.00 UT
POS: 34*58,0'S 020*00,0'E
VIND:12-13 kn/ 60 deg
SJØ: 2 m svell
VÆR: Skyfri himmel
VIS: 100%,
Baro 1018 hPa
COG: 279* SOG: 6,6 kn
DISTANSE TIL SIMON'S TOWN: 94
Godværet kom som lovet og vi forlot Knysna 06.30 i går.
Passet ut mellom klippene var rolig, så vi kom oss ut på
havet uten problemer.
Det var ikke mye vind på formiddagen og det ble noen
timers motorkjøring før vi endelig ut på ettermiddagen
kunne seile med en fin sørlig bør på 10-12 kn.
Noe dønninger gjorde at det tok noen timer før vi igjen
var sjøvant, men vi fikk en flott første dag mot Simon's
Town. Utover kvelden avtok vinden, og det ble en rolig
natt med motorkjøring.
I dag er været igjen upåklagelig, og vi motorseiler for
øyeblikket. I skrivende stund har vi akkurat rundet
Afrika-kontinentets sørligste punkt, det beryktede Cape
Agulhas! Dette er et av verdenshavenes vannskeligste
farvann å seile i om værgudene ikke er med deg, - men vi
hadde ikke kunnet drømme om bedre forhold:-)
Det ser fortsatt lovende ut frem til annkomst Simon's
Town i morgen tidlig...
Alt vel om bord!
E&M

Knysna, Sør Afrika

2011-12-15T17:59:00.005+01:00

Happy children...

Knysna township

Mange har fortalt oss at Knysna er den vakreste havnen langs østkysten av Sør Afrika, - og vi tror de kan ha rett! Det er et utall historier om folk som har kommet sjøveien til Knysna - og blitt her for godt!Nå skal igjen seile videre, noen dager forsinket på grunn av været. Planen var å være i Simon's Town, som ligger like utenfor Cape Town, i dag, - men dårlig vær har gjort det umulig både å komme ut av den trange passasjen mellom West- og East Head, og å seile trygt vestover mot Kap det Gode Håp.

En av de første av disse var nordmannen Arndt Leonard Thesen, en tømmerhandler fra Stavanger, som seilte fra Norge i 1869 med sin kone og 9 barn for å starte et nytt liv på New Zeeland. De kom imidlertid ikke lengre enn til Sør Afrika, hvor de fikk problemer med båten utenfor Cape Agulhas. Etter hvert fant de frem til Knysna og slo seg ned her. Thesen fant området svært interessant for eksport av tømmer. Hans sønn Charles Wilhelm Thesen etablerte i 1904 en treforedlingsvirksomhet, og kjøpte Paarden Island i Knysna bassenget. Øya fikk senere navnet Thesen Island. Industrien på øya er nå avviklet til fordel for eksklusive feriehus, men er et vakkert område med flere strender og en hyggelig liten "landsby".

Vi har hatt to fantastiske uker her, båten godt beskyttet mot uvær og stormer av de høye klippene som omkranser "lagunen", mens vi har kunnet utforske byen og områdene rundt Knysna.
I fem dager leide vi sykler, og har hatt noen spenstige turer til East Heads, West Heads, og Kom See Pad. Sistnevnte tur var en runde på 55 km med bratte bakker opp og ned hele veien. En fantastisk natur, med høye åser, elveleier, skog og flott natur. Turen ble avsluttet med at vi tok feil av en avkjøring, og måtte sykle igjennom en av township'ene utenfor Knysna, - noe vi var blitt advart på det sterkeste mot å gjøre! Men det gikk jo bra, og alle vi traff langs veien var overmåte hyggelige og søte. Township'en var dessuten svært pen og ren, selv om forholdene var svært enkle.

En av de tingene som gjør mest inntrykk hos oss så langt i Sør Afrika, er den enorme forskjellen mellom fattige og rike. Det føles urettferdig og umoralsk når man ser områder med de mest vanvittige eksklusive feriehus, side om side med fattige township. Det kommer vel ikke som noen stor overraskelse at førstnevnte bebos av hvite sørafrikanere, mens sistnevnte av svarte afrikanere.
Følgen av dette er selvfølgelig stor kriminalitet, og det er ikke trygt å vandre rundt utenfor kontrollerte områder etter mørkets frembrudd. Ikke noe sted har vi heller sett så mye vakthold og høye (elektriske) gjerder som her...

Historien er den samme her som i store deler av verden. Vi (les det europeiske folk) har gjennom historien, med brutal makt erobret områder fra de innfødte, - og vi nyter stadig godt av det på deres bekostning. Vi står i bunnløs gjeld til menneskene som som lider under dette i mange land, - og den gjelden må vi snart begynne å betale ned på!
Selv om apartheid på papiret er avskaffet, og det politiske bildet i Sør Afrika er snudd på hodet, er fremdeles de svarte afrikanerne i stor grad "økonomiske slaver" for den hvite befolkningen. Sør Afrika har et langt stykke igjen før det kan kalles fritt for rasisme, - en rasisme som i dag kanskje går begge veier...
Nok sagt her...

Vi kommer gjerne tilbake til Knysna, og vil nok gjøre det også snart med våre venner hjemmefra som kommer i romjulen:-)

Nå er været imidlertid stabilt, og det ser ut som vi får en gunstig seilas videre. Vi kaster loss i morgen ved soloppgang, og håper å være fremme søndag morgen i Simon's Town.

Vi kommer som alltid til å oppdatere våre lesere her underveis.

Knysna, Sør Afrika

2011-12-03T15:36:00.000+01:00

Når vi kom tilbake fra vår tur til Lesotho i Drakensbergfjellene, tok vi en rask avgjørelse på å utnytte værvinduet for å komme videre sørover mot Cape Town. Mange av båtene i marinaen hadde allerede gjort seg klare, og etter en nøye vurdering besluttet vi oss for å seile til Port Elizabeth.

Vi hadde en fantastisk seilas med "Agulhas-ekspressen" hvor vi gjorde unna 400 nm på 2 døgn! medstrøm på over 5 knop og fin medvind gav oss en fart på over 13 knop i perioder. Vår nye rekord for "ettmål", dvs utseilt distanse på 24 timer, er nå 250 nautske mil:-)

Vel fremme i Port Elizabeth fortøyde vi til marinaens brygge, som er en av de mest slitne bryggeanlegg vi har sett. Grunnen til dette fant vi snart ut; svellet inne i Port Elisabeth marina er helt forferdelig! Om bord føltes det nesten som å være ute på havet, og båten rykket og nappet i linene konstant. Første natten var det nesten ikke mulig å sove, og etter andre natt ble vi vekket ved 7 -tiden av naboen som hadde sett at en av linene våre var i ferd med å ryke! Forholdene hadde også ført til alvorlig slitasje på flere andre av linene våre, så vi bestemte oss for at nok er nok. Etter en rask titt på værutsiktene bestemte vi oss for å sette kurs for Knysna. Og det angrer vi ikke på...

Men først må vi jo fortelle litt om turene vi gjorde med bil fra Durban!

Vi leiet en bil i Durban for 4 dager, og la opp til to utflukter med den;

Først dro vi nordover til to av de største reservatene i KwaZulu-Natal provinsen, nemlig Hluhluwe og iMfolozi Game reserves. Vi hadde booket oss inn for en natt på Hilltop Camp som ligger i den nordlige delen av Hluhluwe. Etter en kjøretur på overraskende bra veier nordover fra Durban, og en liten feilnavigering da vi tok av til et sted som heter Umfolozi (som vi selvfølgelig mente bare var en lokal stavemåte for iMfolozi), kom vi frem til Nyala Gate, som ligger på østsiden ved grensen mellom de to parkene.

Været var strålende og forholdene lå til rette for å få sett mange dyr, - og ikke før vi hadde kommet innenfor porten fikk vi øye på både elefanter, giraffer og en flokk med bavianer. Turen gjennom parken frem til Hilltop Camp tok et par timer, og vi rakk akkurat frem til å kunne bli med på en kveldssafari som startet kl. 17.30, altså en times tid før solnedgang. Imidlertid hadde det nå skyet over og begynt å regne, så guiden vår følte han måtte skru ned forventningene våre med hensyn til å kunne se noe særlig med dyr.

Etter å ha kjørt en halvtimes tid, uten å se stort annet en noen artige biller som trillet kuler av avføringen til de store dyrene, - så guiden vår ferske løvespor i gjørmen langs veien. Nå ble spenningen i safaribilen skrudd opp, og alle speidet forventingsfullt etter løven, som sannsynligvis ville være i nærheten av veien. På leting etter løven kom vi over en stor flokk med bøfler som gikk og beitet langs veien. Det var sikkert over 50 dyr, hvorav flere små kalver. Så, like etterpå, 200 meter mot vindretningen i forhold til bøffeflokken, så vi den! Det var tydelig at den store hannløven var på jakt, da den snek seg sakte i retning av de intetanende dyrene. Spenningen steg, men plutselig så det ut til at løven ikke var interessert lengre, da den bare la seg ned i gresset.

Vi kjørte en runde tilbake til bøffelflokken, og ned på andre siden av løven, og nå var den i gang igjen. Meter for meter snek sen seg mot sitt bytte...

Guiden vår bestemte seg nå for å kjøre tilbake til bøffelflokken, og ikke lenge etter at vi hadde parkert rett på oversiden av den, så skjedde det; Løven kom rolig småløpende ut av buskene, og plutselig var hele flokken med bøfler i bevegelse! Det så først ut som de ville flykte avgåre, men det som skjedde var at de laget en tett formasjon rundt de minste og svakeste dyrene.

Løvens første angrep ble parert av de største oksene, og den ble jaget brutalt inn i buskene igjen. Det så nesten ut som den hadde misslyktes, og bøffelflokken var nå blitt uorganisert, - men så var den der igjen! Nå gikk den rett i strupen på en liten kalv, mens resten av den store flokken i panikk kom seg unna. I et inferno av lukt, støv, og dyrelyder kunne vi bevitne naturens brutale hverdag. Byttet var felt, og nå virket det nesten som resten av dyrene innfant seg med dette, - og mens løven dro sitt bytte inn i buskene, roet de seg for ned igjen. Bøflene fortsatte sitt kveldsbeite, mens vi kunne følge løven mens den i etapper dro sitt måltid lenger og lenger inn i skjul. Nå ville den kunne spise seg mett over tre-fire dager, for så og overlate restene til neste ledd i næringskjeden; hyenene og gribbene. Løven vil nå klare seg i flere uker før den behøver å jakte på nytt...

Vel fornøyd med nattsafarien kom vi tilbake til Hilltop, og spiste en fantastisk middag der. Neste morgen dro vi av gårde etter frokost, og kjørte sørover gjennom parken, og videre gjennom iMfolozi parken.

Det er utrolig mye dyr å se langs veiene gjennom begge parkene, og vi fikk nærkontakt både med impala, sebra, løver, elefanter og nesehorn. Til og med en hyene passerte over veien foran bilen.

Av de "5 store" så vi altså elefant, løve, bøffel og nesehorn, - men fikk ikke sett leoparden. Den regnes også som den vanskeligste å finne, og i de to parkene finnes det bare et 20-talls av disse kattedyrene.

Etter en natt tilbake på båten dro vi av gårde igjen, denne gangen vestover inn i landet mot Drakensbergfjellene. Drakensberg er en fjellkjede som strekker seg 200 km fra SV til NØ langs grensen til Lesotho. Drakensbergfjellene har Sør Afrikas høysete fjelltopp, Thaba Ntenyana, som rager 3482 moh.

Vårt mål var Sani Pass, som ligger på grensen til Lesotho, hvor vi skulle bo på Sani Top Chalet i Lesotho, 3000 moh.

Bilturen gikk gjennom Pietermaritzburg og vestover til Underberg og Himeville, - før vi begynte på klatringen opp i Sani Pass. Veiene opp til den Sør Afrikanske grenseposten var helt på kanten av hva vi kunne klare med en vanlig tohjulsdrevet bil, og vi var glad vi kunne parkere den der, og heller bli hentet av Roger i en skikkelig Land Rover Defender:-) Roger er broren til eieren av Sani Top Chalet, og er den som tar seg av den daglige driften for han.

Turen derfra opp til toppen og grensen til Lesotho, snodde seg oppover fjellsidene i passet på bratt og ulendt terreng. Utsikten utover passet langs denne veien er helt fantastisk. Fjellsidene er merkelig nok veldig frodige selv mellom 2- og 3000 moh.

På toppen av Passet, 2873 meter over havet, ligger grensen til Lesotho. Der sjekket vi inn og fikk nok et artig stempel i passet. Og rett ved siden av grenseovergangen, i fjellskråningen på Lesotho siden ligger Sani Pass Chalet.

På terrassen ser man utover passet mot Sør Afrika, og blir trollbundet av utsikten. Vi hadde kommet frem i grevens tid, for nå kom skyene krypende oppover fra passet, og utover ettermiddagen var hele platået dekket av tykk tåke/skyer.

Chaleet kan skilte (bokstavlig talt ) med at de har Afrikas høyeste pub! Der fikk vi smake det lokale Lesotho ølet; Maluti, - og det var veldig godt!

Vi rakk en tur i området rundt den lille landsbyen før det tyknet helt til, og traff på noen av de lokale Lesother(?). Bortsett fra noen grensevakter og de lokale som jobber på Chaleet, er den lokale befolkningen sesongarbeidene gjetere som driver med sauer og angora geiter (mohair ull). Vintrene i fjellene her kan bli svært kalde, og det legger seg ofte snø på fjellene og platået.

Vi kom i snakk med en gjeter som hadde fri for dagen, og som satt og slappet av i en levegg bygget av stein. Khumalo tok oss med en rundtur i landsbyen, og viste oss hytta han bodde i sammen med to brødre.

Han fortalte at han jobbet som gjeter mot 300 Lesotho Rand (litt over NOK 200) pr. måned, og betalte 50 rand pr måned for husvære. Han hadde nesten ikke mat, og så veldig sulten ut, så vi gav han 100 rand til mat, som han ble veldig glad for:-) Etterpå ble vi med han til den lokale "baren" og fikk hilse på flere av innbyggerne der. Veldig hyggelige og søte mennesker!

Etter en veldig god middag på Chaleet, tok vi tidlig kvelden, for å være klare for en tur i fjellet før soloppgang. En av de høyere toppene ligger bare en times tid fra der vi bodde, og hvis været er bra kan man se helt til kysten fra fjellet.

Men værgudene ville det ikke slik, - da vi våknet 04.15 var det fortsatt tykk tåke utenfor vår hytte, og det lettet dessverre ikke i løpet av dagen heller...

Men Roger tilbød oss å ta en tur med Defender'en innover i fjellet, og vi (les Mads og Rune) fikk til og med lov til å kjøre selv:-))

Etter lunsj måtte vi av gårde igjen, og vi fikk kjøre med Roger tilbake til bilen vår ved den Sør Afrikanske grensestasjonen. Et par av de ansatte på Chaleet fikk også være med, - de skulle blant annet på KFC å spise, som tydeligvis var stor stas for dem.

Ca. 5 timers kjøring sto foran oss, og vi kom hjem til båten sent på kvelden. Da bestemte vi oss som nevnt for å seile videre allerede neste dag...

Nå ligger vi altså i Knysna, som er en helt overlegent herlig plass! For å komme til denne vakre "fjorden" sjøveien, må man gjennom en trang og grunn passasje som i følge guidebøkene er livsfarlig! Sitat: "Several experienced people have lost their lives in this entrance." På grunn av den trange åpningen inn til lagunen, kan strømmen være opptil 7knop i passasjen. Kombinert med vind og kraftige bølger fra øst, kan vi forstå at det kan bli svært utrivelig over terskelen som bare er 4 meter grunn på lavvann!

Vi hadde aliert hos med den lokale representanten for NSRI (National Sea Rescue Institute), og fikk beskjed om at forholdene var tilnærmet optimale. Han holdt kontakt med oss via VHF, og kunne fra toppen av East Head dirigere oss gjennom sundet.

Vel innenfor åpenbarte det seg en fantastisk vakker fjord rammet inn av høye åser på alle kanter. Innerst ligger den lille sjarmerende byen Knysna. Her har vi fått plass inne i marinaen som har masse å by på av restauranter og små butikker. Menneskene her er så gjestfrie og hyggelige, og i Yachtklubben ble vi tatt i mot med stor begeistring og interesse. Det kan nok hende vi blir her en stund...

I går feiret vi bursdagen til Elin om bord her, med gjester fra alle båtene vi kjenner i havnen. Vi ble 19 til sammen, og hadde en super kveld som varte til langt på natt;-)

Flere bilder ligger på Facebook: Mads Dessen

Knysna, S.A.

2011-11-30T14:37:00.001+01:00

Jippi! Vi kom frem til innløpet ved Knysna kl. 08.00 i morges. Selv om pilotbøkene advarte mot å forsøke å gå inn etter høyvann (pga sterk utgående strøm og svell med brytende bølger ved terskelen til innseilingen), gikk det helt uproblematisk selv en time etter høyvann…

Knysna er en usedvanlig vakker og hyggelig naturhavn, godt beskyttet mot vær og sjø innenfor høye klipper mot havet.

Lover å komme med blogg om Durban, Port Elizabeth, og Knysna snart! J

Alt er supervel om bord!!!

Port Elizabeth til Kneisna

2011-11-29T10:53:00.000+01:00

Heisann, her går det unna!
Marinaen i Port Elizabeth må være den verste vi har besøkt
med hensyn til svell. Det er nesten som å være ute i høy
sjø, pluss at det rykker og napper i linene konstant. I
dag ble vi vekket av naboen kl. 7, for han hadde sett at
en av linene våre nesten var røket. 2 av 3 kordeler var
allerede brutt! En av de andre linene var ikke langt unna
å ryke heller. Vi tok en rask titt på siste værmeldinger,
og fant ut at hvis vi ikke seilte videre i dag, ville vi
kanskje måtte ligge i Port Elizabeth en uke til…
Så vi dro!
Nå seiler vi med 15 knop i ryggen, litt medstrøm, - og
gjør 8 knop. Målet er å være fremme utenfor Kneisna kl
06.00 i morgen tidlig (ca. 150 nm), en time før høyvann.
Det kan nemlig være en vanskelig havn å komme inn i med
grunt vann og brytende bølger…
Vi kommer med en kort melding når vi er inne i morgen!
Alt vel om bord.

Port Elizabeth, Sør Afrika

2011-11-27T19:20:00.001+01:00

Vel i havn kl. 17.30…

Agulhasekspressen

2011-11-27T13:15:00.000+01:00

Posisjon 12.00UTC: 33*54,5'S - 26*13,7'E

Det går vanvittig fort unna nå! Siste døgnet har vi hatt medstrøm på 4-5
knop, og i perioder gått over 13 kn for bare seil. Det har vært perfekte
forhold med liten sjø og +-15 kn fra Ø/NØ.
På 24 timer fra i går morges seilte vi over 240 nm! Det er klart ny
rekord og sikkert verdensrekord for en norsk Jeanneau 42 DS:-)
Nå har vi hoppet av Agulhasekspressen og er på vei inn mot Port
Elisabeth. Vi har ca 30 nm igjen, og regner med å være inne ved 17-18
tiden i kveld. Da har vi seilt 400 nautiske på 2 døgn!
Nå gleder vi oss til å komme til en ny havn, - men skipper'n gleder seg
mest til å få sin kjære matros om bord igjen<3
Alt vel om bord!

Durban til Port Elisabeth

2011-11-26T15:13:00.000+01:00

Posisjon 14.00UTC: 31*46,7'S - 29*37,5'E

Her går det unna!
Seilasen begynnte litt trått i går kveld, med stampesjø og litt
motstrøm. I løpet av natten gav vinden og sjøen seg, og vi fikk
etterhvert noe strøm med oss. Det ble motorkjøring helt til i dag
morges...
Da vi tydeligvis ikke helt hadde funnet Agulhasstrømmen, som skulle gi
oss i allefall et par knop medstrøm, gikk vi igjen nærmere land og 200m
-dybdekoten. 1/2 nm utenfor 200 m linjen fant vi endelig 2-3 knops
strøm. Vinden kom også etterhvert, og nå gjør vi gjevnt over 10 kn for
bare seil! I perioder er strømmen oppe i over 4 knop, og vi har hatt
fart over grunn på 12,4 kn!!
Været ser fortsatt bra ut, så vi håper å kunne gå helt til Port
Elisabeth:-)
Alt vel om bord!

Durban to Port Elisabeth

2011-11-25T18:32:00.000+01:00

Vi kom tilbake til båten i går etter en 2 dagers tur til Lesotho i Drakensbergfjellene.

I marinaen hadde flere båter begynt å gjøre seg klar for å seile sørover, da et brukbart værvindu åpnet seg.

Vi bestemte oss for å utnytte godværet, og har brukt dagen på å sjekke ut og klargjøre båten.

Nå har vi akkurat kommet ut av Durban havn, og er på vei ut i havet for å treffe Agulhasstrømmen som skal hjelpe oss sørover til Port Elisabeth. Regner med å nå frem der søndag kveld. Om været skulle endre seg drastisk kan det hende vi stopper i East London, men foreløpig ser det lovende ut…

Alt vel om bord!

Durban, Sør Afrika

2011-11-21T02:03:00.000+01:00

Jo da, vi har kommet frem til Durban og burde ha lagt ut en melding om det her på bloggen. Men vi skrev jo på onsdag at vi ville være inne om et par timer... Det skjer så mye når man kommer til havn etter en lang seilas, så da kommer slike bagateller fort i andre rekke:-)

Vi seilte inn mot Durban i nydelig vær, og ble møtt av noen knølhvaler som passerte oss bare 100 meter unna. De var veldig lekne og hoppet flere ganger ut av vannet. Det er helt utrolig å se når de bryter overflaten med sine kanskje bortimot 20 tonn tunge kropper!

Durban havn er en kjempestor havn med mye skipstrafikk. Et titalls skip lå for anker utenfor, og hele tiden var båter på vei inn eller ut gjennom den trange åpningen i moloen. Etter å ha klarert med Harbour Control kunne vi seile inn i det store havnebassenget, og fant etter hvert frem til marinaen hvor lystbåter sjekker inn. Der ble vi møtt av marinaens båt som sa at det var fullt, men at vi kunne legge oss i en bøye rett utenfor. Det var ikke akkurat det vi hadde ønsket oss mest, så etter å ha fortøyd ble Mads med marinabåten inn til kontoret for å diskutere andre alternativ. Det endte med at vi etter en snau time kunne legge oss utenpå ”Temptation 3”, som vi kjenner fra før, innerst på gjestebryggen:-) ”Small Nest” fikk legge seg utenpå en engelsk båt som lå foran oss, så da var alle fornøyd. Det tok ikke lang tid før vi satt i Yacht Club’en med hver vår hamburger og øl!

Dagen etter dro vi og fikk sjekket inn hos toll- og immigrasjonskontorene, som ligger en snau kilometer bortenfor marinaen. På marinakontoret var vi advart mot å bevege oss utenfor marinaen etter 4-5 tiden på ettermiddagen, og visse gater bør man holde seg helt unna… Men vi dristet oss til en runde i byen og fant turistinformasjonen midt i sentrum. Der fikk vi bra tips og informasjon om turer til forskjellige parker og fjellene rundt Durban.

Nå har vi leiet en bil for fire dager, og i morgen skal vi på safari i Hluhluwe Game Reserve, som ligger 20 km nord for Durban, og på onsdag drar vi til Drakenberg fjellet inn i landet. På sistnevnte tur fra vi også til Sani Pass og vil krysse grensen til Lesotho.

Mer om dette senere…

La Reunion til Sor Afrika - Dag 12

2011-11-16T08:57:00.001+01:00

TID: 10.00 LT / 07.00 UT
POS: 29*46,5'S 031*28,9E
VIND:15-17 kn/ 60 deg
SJØ: 1,5 m svell/vinddrevet
VAR: Lettskyet, pent vær
VIS: 100%,
Baro 1017 hPa
COG: 258* SOG: 4,5 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 155 nm
DISTANSE TIL DURBAN: 25

Land i sikte!
Vi har besluttet å gå til Durban, og har nå kysten i sikte og vil være
inne om noen timer:-)
I går ble det motorkjøring mesteparten av dagen, før vinden kom utpå
kvelden. Motorseilet deler av natten, men seiler nå med god vind fra
nordøst.
Grunnen til at vi valgte å gå inn, bortsett fra at vi alle begynner å
bli klare for land, er at vi har litt for lite diesel igjen for et
såpass krevende leg. Værutsiktene er gode, og vi kommer kanskje til å
angre på besluttningen når vi senere skal finne rette vindu for
seilasen:)
Vi kan uansett være strålende fornøyd med overfarten, og kan trygt si at
den har gått over all forventning. Alt i alt har vi kanskje hatt 24
timer med ubehagelige forhold, - resten har vært en drøm...
Alt vel om bord!

La Reunion til Sor Afrika - Dag 11

2011-11-15T10:30:00.000+01:00

TID: 09.30 LT / 06.30 UT
POS: 29*28,2'S 034*31,7E
VIND:8-10 kn/ 180-200 deg
SJ0: 2 m svell/vinddrevet
VAR: Lettskyet, pent vær
VIS: 100%,
Baro 1019 hPa
COG: 258* SOG: 4,5 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 110 nm
DISTANSE TIL DURBAN/EAST LONDON: 180/400

Vinden kom rett etter kl 13.00 lokal tid i går, og det var
som å skru på en bryter! Plutselig blåste det 35 kn fra SØ
og vi hadde så vidt rukket å sette stormfokken. Det tok
ikke lang tid før bølgene hadde bygget seg opp, og sjøen
ble relativ krapp og høy (3-3,5 m anslagsvis). For å ha det
levelig ombord valgte vi å gå mot NV, og hold den kursen
helt til vinden dabbet av utover ettermiddag/kveld. I natt
kunne vi seile tilnærmet mot Durban, mens nå er forholdene
normale igjen og vi går rett på.
Vi kan sannsynligvis være inne i Durban i morgen
ettermiddag, men vil fortsatt se an været for om mulig å gå
sørover med Agulhasstrømmen ned til East London. Har vi
først riktige forhold er det bedre å gjøre det nå, enn og
risikere å bli liggende i Durban å vente på et nytt
værvindu.
Agulhasstrømmen er en av årsakene til at østkysten av Sør
Afrika kan være et av de verste farvann å befinne seg når
forholdene er ugunstige. Og gunstige forhold er det bare
mellom lavtrykksfrontene som med jevne mellomrom passerer
området. Agulhasstrømmen kommer nordfra gjennom Mosambik-
stredet og går sørover langs kysten av Sør Afrika med 2-6
knop. Når denne strømmen møter sørvestlige vinder fra
nevnte lavtrykksystem, bygges det opp bølger som blir mange
ganger høyere en været normalt skulle tilsi. Disse bølgene,
eller "freakwaves" som de kalles, er fryktet selv om bord
på de største skip som ferdes i området, - og de kan i
verste fall bli over 30 meter høye!
Timing er derfor avgjørende for å få en trygg og sikker
seilas nedover langs denne kysten!
Det blir derfor spennende å se om vi nå kan et gunstig
vindu for å gå til East London...
Alt vel om bord!

La Reunion til Sor Afrika - Dag 10

2011-11-14T09:54:00.000+01:00

TID: 09.30 LT / 06.30 UT
POS: 30*06,2'S 036*41,8?E
VIND:10-14kn/ 330-0 deg
SJ0: 2-2,5 m svell/vinddrevet
VAR: Lettere overskyet, opphold
VIS: 100%,
Baro 1006 hPa
COG: 260* SOG: 4 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 145 nm
DISTANSE TIL DURBAN/EAST LONDON: 290/490

Vinden dabbet av utover ettermiddag kveld i går, og det
ble litt lummert utover mot natten. Rundt midnatt
begynnte det å lyne rundt omkring på himmelen, spesiellt
kraftig mot NV. Lite byger frem til 0400 LT, men så
kom lyn, torden, og kraftige byger over oss på en gang!
Vi hadde opp til 50 kn i kastene, og lengere perioder
med 40 kn+. Heldigvis varte dette i bare 3 timer.
Nå motorseiler vi mens vi venter på SØ'lige vinder som
skal komme på denne siden av fronen...
Med værmeldingen i dag må vi avgjøre om vi skal gå
direkte mot East London eller om vi bør gå mot Durban i
første omgang for å ha to muligheter åpne.
Alt vel om bord!

La Reunion til (Richards Bay) Sor Afrika - Dag 9

2011-11-13T15:39:00.000+01:00

"Rune, alias Svetlana, holder daglge bingoseanser på VHF"

TID: 09.30 LT / 06.30 UT
POS: 29*28,0'S 039*22,5'E
VIND:12-14kn/ 340 deg
SJØ: 1-2 m svell/vinddrevet
VÆR: Lett skydekke, opphold
VIS: 100%,
Baro 1014 hPa
COG: 245* SOG: 8,5 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 130 nm
DISTANSE TIL DURBAN/EAST LONDON: 435/635

Då var det dax før svenskt blogginlægg! Gårdagen bjød på
sol och lætt segling. Eftermiddagen var så dær magisk
med vacker solnedgång och en næstan ænnu finare
månuppgång. Ingen dålig utsikt från middagsbordet. Till
efterrætt blev det klassiska chokladbollar!
Mer brød har blivit bakt. Lite mer vind och lutning på
båten idag. Stormfocken har blivit riggad, så nu ær vi
redo før lite starkare vind som ska komma det næsta
dygnet. Rune (Svettlana) håller sin dagliga bingo før
Small Nest barnen. Vældigt populært!
Vi har inte bastæmt var vår destination i Syd Afrika blir.
Tillåter vædret blir det East London annars lutar det mot
Durban. Efter ny væderrapport i morgon får vi gøra ett
beslut.
Det var allt från oss från Indiska Havet!
ps. grattis alla svenska pappor!
Alt vel om bord...

La Reunion til Richards Bay - Dag 8

2011-11-12T08:48:00.000+01:00

"Rendez-vous l'Ocean Indienne"

TID: 09.30 LT / 06.30 UT (Klokken stillt tilbake)
POS: 28*30,4'S 041*35,'E
VIND:5-10 kn/ 60-70 deg
SJØ: 2 m svell
VÆR: Skfri, blå himmel
VIS: 100%,
Baro 1018 hPa
COG: 240* SOG: 3-4 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 91 nm
DISTANSE TIL RICHARDS BAY/EAST LONDON: 496/755

Det ble en herlig dag med et helt uvirkelig møte midt på
havet sammen med Blauwe Pinquin og A Small Nest! Bildet
(som like gjerne kunne vært tatt ved en norsk uthavn en
perfekt sommerdag) sirer vel det meste...
Vi har bestemt oss for å prøve å seile direkte til East
London. Dette for å utnytte værvinduet vi har til å komme
nærmere Cape Town. Normalt er strekningen Richards Bay -
Cape Town en av de vanskeligste leg'ene langs kysten
sørover, og mange venter i uker på rette været for den
seilasen. Ved å gå direkte dit nå, "sparer" vi kanskje en
uke eller to mot Cape Town hvor vi ønsker å være innen 15.
desember.
Vi går nå noe sørover før vi setter kursen rett vest mot
området utenfor Durban, for så å gå inn i den beryktede
Agulhas strømmen der. Strøm (2-4kn)og vind skal så føre oss
raskt de 250 nm ned til East London...
Som vi skjønner av enkelte kommentarer, er det ikke stort
som er endret hjemme mht lørdags-underholdningen :-)
Ha en strålende helg alle sammen.
Her er alt vel om bord!

La Reunion til Richards Bay - Dag 7

2011-11-11T11:06:00.001+01:00

"A Small Nest i måneoppgang"

TID: 10.00 LT / 07.00 UT (Klokken stillt tilbake)
POS: 27*55,7'S 043*05,2'E
VIND:5-10 kn/ 200-210 deg
SJØ: 2 m svell
VÆR: Letskyet, pent
VIS: 100%,
Baro 1017 hPa
COG: 260* SOG: 5,5 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 99 nm
DISTANSE TIL RICHARDS BAY: 587

Vinden avtok utover dagen i går, og ble helt borte utpå
kvelden. Vi har måttet kjøre motor gjennom hele natten, men
motorseiler nå. Strømmen har vært mot oss hele tiden med 0,5 -
1,5 kn strøm som setter alt fra SSØ til NNØ.
Heldigvis er det også noen fordeler med vindstille; det er
ingen sjø å snakke om!
For rett under en time siden kunne Small Nest innkassere 5
poeng for å ha sett en annen seilbåt. Ca. 5-7 nm SV av oss
kunne også vi se båten, som vi alle trodde måtte være Blauwe
Pinquin (med Ben og Annemiek fra Nederland om bord). Men da
Willem prøvet å kalle dem opp var det Little Coconut (brødrene
Hugh og Harry fra Jersey) som svarte først. Vi hørte dem
tydelig, men de kunne knapt høre oss. Men vi fikk i allefall
posisjonen deres som var ca 15 nm NNØ av oss! Etter hvert fikk
vi også kontakt med Blauwe Pinquin som altså var båten SØ av
oss...
For at Little Coconut skulle vite sikkert hvor vi var, kalte
vi opp en lastebåt (Saga Sky) som vi kunne se på AIS, og som
lå nærmere posisjonen til LC. På den måten fikk vi relay'et en
beskjed til LC med vår posisjon:-)
Saga Sky viser seg å være en norsk eiet (Hong Kong registrert)
båt fra rederiet Saga Forest(?) som frakter tømmer mellom
Brasil, Asia og Afrika. Vi snakket lenge med 3. styrmannen om
bord, som syntes det var like interessant som oss å prate
litt. Han og resten av mannskapet om bord var fra Filippinene,
og seilte på 6 eller 9 måneders kontrakter. Det vil si at de
ikke er sikret hverken ferie eller ny hyre etter hver tur!
Skam dere norske redere!!
Ellers kunne han fortelle at de seiler jorden rundt, sør for
både Kapp det gode Håp og Kapp Horn, på 3-5 måneder avhengig
av lasting og lossing. For bare noen dager siden, sør for
Chagos øyene, hadde skipet blitt forsøkt kapret av pirater
men de klarte å øke hastigheten nok til å slippe unna.
Han synes det var både spennende og utrolig at vi seilte
jorden rundt i en liten seilbåt, og mente at vi var heldige
som hadde muligheten til å reise så lenge:-) Hvilket vi jo er
helt enige i…
Nå har vi straks innhentet Blauwe Pinquin, og kommer til å
stoppe for et bad med dem og SN...
I konkurransen mellom Small Nest og Go Beyond er stillingen
nå; 83 - 78
Alt vel om bord!

PS. Tidspunktet i toppen av posten gjelder posisjonsanngivelsen
og når jeg begynnte å skrive meldingen. Noen ganger går det
litt tid før jeg blir ferdig, - som nå; klokken er allerede
blitt 1300 før jeg sender inn bloggen.... Sånn er det når det
skjer så me rundt en!

La Reunion til Richards Bay - Dag 6

2011-11-10T07:45:00.000+01:00

TID: 10.00 LT / 06.00 UT
POS: 27*44,5'S 045*03,03'E
VIND:19-23 kn/ 70 deg
SJØ: 2-3 m
VÆR: Skyfri himmel
VIS: 100%,
Baro 1016 hPa
COG: 250* SOG: 6 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 165 nm
DISTANSE TIL RICHARDS BAY: 686

5 døgn og halveis! Jippi:-)
Vinden tok seg betraktelig opp på kvelden i går, og det
har blåst rundt 25 kn+ meste parten av natten. Bølgene
har økt betydelig også, så det er ikke fullt så behagelg
om bord lengre, men vi klager ikke...
Vi har passert ca. 130 nm under sørspissen av Madagaskar,
og seiler nå kurs direkte mot Richads Bay.
Alt vel om bord!

La Reunion til Richards Bay - Dag 5

2011-11-09T12:06:00.000+01:00

TID: 10.00 LT / 06.00 UT
POS: 26*53,3'S 047*54,3'E
VIND:13-15 kn/ 90 deg
SJØ: 2 m svell
VÆR: Lettskyet, pent vær
VIS: 100%,
Baro 1021 hPa
COG: 243* SOG: 6,5 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 159 nm
DISTANSE TIL RICHARDS BAY: 851

Vi har hatt et flott døgn med seiling, og det har gått fort
unna tross en motstrøm på mellom 0,5 og 1 kn. Ser nå ut som
strømmen avtar, så vi håper på litt medstrøm etterhvert.
I morgren vil vi passere halveis-merket til Richards Bay, og
så langt må vi kunne si at vi har hatt en perfekt seilas.
Det er selvfølgelig knyttet litt spenning til de neste
dagenes værvarsler, men å langt ser det slett ikke ille ut
frem til Sør Afrika.
Small Nest holder fortsatt følget med oss, og i dag hadde vi
radiokontakt med en amerikansk soloseiler som er i området
også på vei mot RB. Det ligger også et stort felt foran oss
med båter som seilte to og tre dager før oss, og et par av
disse vil vi nok kunne ta igjen i løpet av de neste dagene.
Mads har bakt brød i dag, og det står pizza på menyen til
middag, - det er den store bakedagen som dere skjønner...
Alt vel om bord!

La Reunion til Richards Bay - Dag 4

2011-11-08T09:18:00.000+01:00

TID: 10.00 LT / 06.00 UT
POS: 25*20,5'S 050*16,6'E
VIND:14-15 kn/ 140 deg
SJØ: 1,5-2 m svell
VÆR: Overskyet, oppholdsvær
VIS: 100%,
Baro 1019 hPa
COG: 230* SOG: 7,5-8 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 120 nm
DISTANSE TIL RICHARDS BAY: 1010

Vi gikk for motor gjennom hele natten, inntil vi allerede
ved 08-tiden i dag tilsynelatende kom i gjennom fronten
og fikk stabil vind fra SØ. Nå har vi fulle seil og gjør
god fart:-)
Bortsett fra noen vindbyger opp i 25kn +, og en times tid
med regn i går kveld, har vi passert frontsystemet uten
noe dårlig vær. Vi har heller ikke sett moe tegn til lyn
eller torden.
Dagene går fort og vi begynner å nærme oss runding av
Madagaskar, hvor vi vil være nesten halveis...
Vi har gående en konkurranse med "Small Nest" som går ut
på poeng for observasjoner og fiske;
100p - flytende konteiner
20p - farlige flytende objekt
10p - pr. hval
5p - pr. seilbåt (førstemann som ser får poenget. Minus
poeng hvis man tror man ser noe og det viser seg å ikke
stemme)
2p - bøyer eller fiskeredkap
2p - skildpadde
1p - lasteskip eller fiskebåt
1p - pr. delfin
1p pr. 10 cm fisk man fisker
Pr. idag leder vi med 64p mot 55p:-))
Nå er fisken spist opp, så vi får prøve fiskelykken
igjen....
Som alltid koser vi oss med meldingene hjemmefra og ikke
mnst nyhetene fra "F".

Alt vel om bord!

La Reunion til Richards Bay - Dag 3

2011-11-07T08:38:00.001+01:00

TID: 10.00 LT / 06.30 UT
POS: 24*07,5'S 051*54,0'E
VIND:9-11 kn/ 30-40 deg
SJØ: 1,5-2 m svell
VÆR: Lettskyet pent vær
VIS: 100%,
Baro 1018 hPa
COG: 230* SOG: 5 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 122 nm
DISTANSE TIL RICHARDS BAY: 1130

Det går ikke så fort, men til gjengjeld er det en flott
seilas så langt. Det ble motring fra 15.00 til midnatt
før vinden tok seg opp litt. Da kom den fra ca. 70-80*,
så vi jibbet og gikk for BB halser med spridd genua i
hele natt. På morgenkvisten skiftet den igjen, og vi går
nå for SB halser...
Vi så en stor flokk med hval i går rett etter solnedgang.
De passerte bak oss med noen hundre meter, og vi anslår
at det må ha vært 10-15 hval i forhold til hvor mange
"blås" vi så tett på hverandre.
Ellers begynner vi å komme i gjenge med vakter og livet
på havet, og det går som vanlig mye tid på lesing,
kortspill, radio (podkast), og matlaging. Apropos
matlaging, - fisken var nydelig! Første dagen spiste vi
stekte fileter med salat, og i går ble det Lofoten
Fiskesuppe med Wahoo:-)
I løpet av dagen går vi inn i et frontsystem med mye
varierende vind og nedbør. Det er også en viss fare for
lyn og torden, så vi håper det ikke blir for ille.
Akkurat nå ser det overhode ikke ut som at vi skal få
dårlig vær, - solen skinner på et lettskyet himmel og
havet er rolig og nesten flatt.
Takk for mange og hyggelige hilsener på bloggen!

Alt vel om bord

La Reunion til Richards Bay - Dag 2

2011-11-06T07:13:00.001+01:00

TID: 10.00 LT / 06.30 UT
POS: 22*45,7'S 053*38,9'E
VIND:12-15 kn/ 40 deg
SJØ: 1,5-2 m svell
VÆR: Blå himmel
VIS: 100%,
Baro 1019 hPa
COG: 245* SOG: 5,5-6 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 130 nm
DISTANSE TIL RICHARDS BAY: 1252

Vi har fått en rolig og bra start på denne seilasen. I
går satte vi ut på et nesten blikkstille hav, og måtte
naturlig nok kjøre motor noen timer. Etter 6 timer var
vinden blitt stabil rundt 10 kn, og vi kunne stoppe
motoren og seile med 5 kn fart. Vinden kom fra SØ, så
det ble kryss til utpå kvelden, før vinden dreide sakte
mot NØ. Vi jibbet ikke før rett etter midnatt...
Vinden er fortsatt stabil, og været er upåklagelig.
Bortsett fra noen lave skyer mot vest, er det skyfri
himmel.
Vi startet turen med god fiskelykke; vi ble avbrutt midt
i lunsjen i går av at linen gikk ut, og Rune hadde snart
sveivet inn en nydlig Waho på 90cm/6-7kg. Den ble
brodelig delt, og den ene halvdelen ble overført til "A
Small Nest" via deres "rumperister" som de hang ut bak:)

Alt vel om bord

Klar for seilas fra Réunion til Sør Afrika

2011-11-04T16:11:00.000+01:00

Gribfil fra Passage weather for avreisetidspunktet

I morgen tidlig kl. 09.00 setter vi seil mot Sør Afrika. Dette er det foreløpig mest spennende leg siden vi forlot Norge, og det har vært viktig å finne det mest gunstige værvinduet for seilasen.

Vi var i alt 14 båter som har ligget å ventet på å seile her fra Réunion, og de fleste dro allerede på onsdag. Blant disse var også de norske båtene Empire og Pomona. A Small Nest og Go Beyond blir nok de siste to båtene som seiler herfra før syklon-sesongen starter i midten av november. Vi regner med å holde følge med A Small Nest hele veien, som vi har gjort så mange ganger før.

Slik det ser ut nå vil vi få relativt gunstige vinder frem mot sørspissen av Madsgaskar, men etter det (om 4-5 døgn) er usikkerheten større. Lavtrykkene står formelig i kø under Sør Afrika fra vest, og spenningen ligger i hvor kraftige fronter de danner, og hvor langt nord disse vil strekke seg.

Vi seiler i utgangspunktet mot Richards Bay rett nord for Durban, og håper derved å gå klar av det meste...

Seilasen er beregnet å ta ca. 10 døgn, og vi håper som alltid på følge fra dere der hjemme;-) Følg oss på bloggen, og ikke spar på meldinger i kommentarfeltet!

Saint Pierre, La Réunion

2011-11-01T12:30:00.000+01:00

Som Elin nevnte i forrige post hadde vi farlig nær kontakt med kakerlakker den første uken vi lå i havnen her i Saint Pierre. Båten som lå ved siden av oss var full av kakerlakker som kravlet uforstyrret på dekk etter solnedgang, og Mads var allerede første kvelden innstilt på å finne en annen plass i marinaen. Imidlertid synes tydeligvis alle at dette var en overreaksjon på et ikke eksisterende problem, så vi ble liggende… Inntil vi kom tilbake fra fjellturen forrige fredag!

Elin hadde akkurat servert middag i cockpit da den første kakerlakken bordet Go Beyond fra nabobåten. To ting var sannsynligvis utløsende for invasjonen:

1. Vindstille gjorde at båtene nå lå så tett inntil hverandre at fenderne berørte begge skutesidene samtidig

2. Lukten av Elins middag overgikk alt hva kakerlakkene kunne godte seg med i nabobåten (til nå hadde vi spøkt med at kakerlakkene aldri ville forlate en så grisete båt til fordel for Go Beyond).

Alle ressurser ble nå satt inn for å holde krypene på den franske båten. Maten ble spist i rekordfart før den ble ryddet bort, alt av innsektsmidler ble tatt frem og sprayet på dekk, fenderne ble tatt opp og vi justerte fortøyningene så vi ikke lengre lå i kontakt med naboene, - og sist men ikke minst ble det satt ut vakt (les Mads) på dekk! 15-20 små kryp ble stoppet på grensen og avlivet etter summariske retteganger. Det virket som invasjonen heldigvis var blitt stoppet i tide, men resten av kvelden og natten ble det jevnlig gått runder på dekk for å være på den sikre siden. Våre franske naboer, stakkars, var ute av seg av fortvilelse og ba om unnskyldning hele tiden. Vi fikk en pakke med kakerlakkfeller av dem som vi satt ut på dekk og på strategiske steder inne, men bortsett fra ett enslig kryp som vi fant i trappen ned til salongen, - så det ut som at situasjonen var under kontroll.

Dagen etter fikk vi heldigvis flyttet båten til en flott plass på andre siden av bryggen, med renslige båter på begge siderJ I løpet av de følgende dagene ble båten endevendt og rengjort (på nytt), kjølsvinet vasket, insektmidler og feller satt ut, - før Go Beyond kunne erklæres fri for utøy! Etter to og et halvt år uten disse krypene om bord, vil det fortsatt opprettholdes et strengt regime mot invasjon av småkryp til vår båt…

Nok om kakerlakker! Vi hadde jo akkurat kommet tilbake etter fantastisk fjelltur over tre dager. Vi; Johanna, Rune, Mads, Connor (Misty), Hugh og Harry (Little Coconut), - tok bussen fra Saint Pierre til fjellandsbyen Cilaos på onsdag morgen, - og gikk i tre dager i de fantastiske fjellene på Réunion.

Réunion er en vulkanøy, og det er tre gamle kratre som går i hverandre midt på øya, i tillegg til en fortsatt aktiv vulkan på sørøstsiden. De gamle kratrene er Cirque de Cilaos, Cirque de Mafate, og Cirque de Salazie. Vår tur startet altså i førstnevnte ved landsbyen Cilaos, og vi fulgte en sti gjennom bunnen av dette krateret (rundt 800moh), klatret så opp til 2081 moh og kom inn i Mafate gjennom Col du Tabit. Første overnatting gjorde vi i en hytte i fjellandsbyen Marla (ca. 1200 moh). Her hadde mannskapet på Go Beyond bestilt overnatting i hytte, mens de andre slo opp telt like ved.

Det er virkelig lagt til rette for flotte turer i dette fantastiske fjellandskapet. Stiene er godt opparbeidet og merket, og det er mange overnattingssteder å velge i mellom i hele området. På de hyttene vi bodde var det også mulig å få frokost og middag. Frokosten var typisk fransk med kaffe, ferske baguetter, og syltetøy, - mens middagene var typisk Réunion-kost, det vil si kreol. Veldig god mat!

Neste dag fortsatte vi inn i Cirque de Mafate, og gikk langs et utrolig elveleie gjennom krateret, til Trois Roches, før vi fikk en bra stigning igjen over til landsbyen La Nouvelle. Landskapet og utsikten i disse fjellene er fantastisk, og det er vanskelig å forstå at man faktisk befinner seg på en liten øy midt ute i det Indiske Hav. Hadde man blitt fraktet hit med bind for øynene, ville man lett kunne gjettet at man befant seg i alpene, eller den norske fjellheimen for den saks skyld. Hadde det ikke vært for noen av plantene som vokser her…

Siste dagen sto mellom to valg: å gå ca. 6-7 timer helt tilbake til Cilaos med grei bussforbindelse tilbake til St. Pierre, eller å gå snaue to timer til Col de Boeufs (før kl. 08.00) for så å sitte på bussen meste parten av dagen derfra og hjem. Johanna og Connor valgte det siste, mens vi andre gikk for å gå… Begge lag kom tilbake til båten utpå ettermiddagen, og alle var fornøyde med en helt super fjelltur!

Tidlig en morgen forrige uke ble vi oppmerksomme på noe som skjedde utenfor moloen. Folk løp i båtene for å hente kameraer, - så vi tok med vårt og fulgte stimen.

Oppe på moloen et par hundre meter fra oss, i det blikkstille havet rett utenfor marinaen kunne vi observere en familie på 5-6 hvaler (Knølhval??) som lekne svømte langs revet. De miste hvalene hoppet ut av vannet, mens de største koste seg på ryggen og viftet med luffene...

Dette er den flotteste nærkontakt med hval vi har opplevet så langt:-)

I går hadde Elin og Mads en ny tur med utgangspunkt fra Cilaos, og vi fikk følge med Haike, Ward og Sepke fra ”A Small Nest”, samt Martin fra ”Imagine”, og Peter fra ”Misty”. Denne gangen gikk vi en runde i Cirque Cilaos, og var utrolig heldige med skyfri himmel og fantastisk utsikt. Eneste aber var at solen stekte, så det ble en tøff tur på ca 5 timer…

Siste del av forrige uke og frem til helgen, var det mye festivitas i Saint Pierre i forbindelse med feiringen av Dipavali. Dette er en Indisk tradisjon, hvor dans og sang er viktige ingredienser. Onsdag var vi og så på en danseforestilling som var veldig bra (bortsett fra at Mads sovnet), og søndag var det tog gjennom hovedgaten langs stranden med et fantastisk fyrverkeri til slutt.

I går ble det også feiret Halloween her i havnen, og vi hadde besøk av barna om bord i Small Nest og danske eXabyte.

Ellers har været naturlig nok vært i fokus for alle som ligger her og skal seile videre til Sør Afrika. Vi får nå daglige oppdateringer fra Mads i Frivind, og det ser ut som vi kan begynne å tenke på avreise mot slutten av uken.

Alt av forberedelser, bortsett fra siste innkjøp av fersk frukt og grønnsaker, er ordnet, - og Go Beyond er klar for en tøff seilas mot Richards Bay.

Rigg og utstyr ble sjekket grundig på Mauritius, så nå har vi bare polert litt stål og vasket båten fra topp til tå. Skuta er ship shape...

Vi kommer tilbake med en liten oppdatering når avreisedato er klart.

Saint Pierre, Rèunion

2011-10-20T13:00:00.000+02:00

Det var ikke mye vi visste om øya før vi kom hit, men til vår store glede viser det seg at dette stedet er en ferieperle med fantastiske strender, frodig natur, vulkan og høye fjell med mange turmuligheter.

Rèunion er fransk, ikke bare litt men veldig fransk. Føler oss "nesten hjemme" og det er jo litt litt rart midt ute i det i indiske hav...Norge er ca. 10.500 nautiske mil unna.

Havnen her vi holder til ligger midt i en liten koselig by med kort vei til bakerier, butikker og restauranter. Og ja, vi koser oss med franske matvarer. Her om dagen var vi ute og spiste moules & frites og vin blanc. Mmmm..
Havnen er stappfull og alle venter vi spent på et godt værvindu til Sør -Afrika. Seilasen frem til (150 natiske mil sør av) sørspissen på Madegaskar skal normalt sett være grei, bortsett fra dønninger og litt ustabil vind. Mange opplever flere vindstille dager på denne strekningen. Det er på strekningen herfra og inn til Sør-Afrika (og langs kysten) man ofte får for sterk vind og for høye bølger. Agulhas strømmen skal også krysses. Det er vel like mange meninger om hva som er lur taktikk som det er båter i havnen. Vi hører på andre men stoler mest på egne avgjørelser i samarbeid med Mads i Frivind. Vi fikk første værmelding i dag og sånn det ser ut nå reiser vi herfra tidligst i begynnelsen av neste uke. Vi satser på landkjenning i Richards Bay, en seilas på 1500 nautiske mil. Så blir det kanskje Durban, East London og Elizabeth Bay før False Bay i nærheten av Cape Town. Der har vi reservert marinaplass fra midten av desember til februar. Vi håper på å feire julen her.
Rune og Johanna har bestillt billetter hjem rundt 20. desember. Ingjo, Karsten og Edvard kommer på besøk fra 26. desember til 14. januar. Da planlegger vi safari og å kjøre litt rundt. Mulig Mona, Gunnar og barna skal feire julen i Cape Town også.
I februar planlegger vi å seile sammen med A small Nest videre til Namibia, før St.Helena, Ascension og deretter kanskje Kapp Verde, og Azorene?
I havnen her er det mange båter vi har truffet tidligere og det er sosialt og veldig hyggelig. Bl.a. ligger det tre svenske, en dansk og tre norske båter; Pamona og Empire, som vi omsider traff på Mauritius. Eivind er fra Nordstrand, Heidi fra Kjelsås og de er etter to barnefødsler "underveis" (Eirik på 2 1/2 og Marius på 1 år)ute på 5. året. De skriver fast for båtbladet Seilas. På den andre siden av oss ligger en fransk familie fra New Caledonia med to små jenter, to katter og ukjent antall med kakkerlakker (grøss). De har bodd i havnen i fire år!! De har mye matrester, kattemat osv på dekk så vi tror ikke kakkerlakkene er fristet til å komme over til vår rene båt, men vi har sprayet overalt og holder vinduene lukket. Alle insekter som kommer ombord behandles som kakkerlakker inntil det motsatte er bevist. Litt slitsomt!

Mads, Rune og Johanna og mannskapet fra et par andre båter dro i går på en tre dagers fjelltur. De overnatter på hytter i fjellet. Håper de har bra vær, her fra stranden ser det ut som om det regner der oppe.

Jeg meldte meg frivillig som båtpasser og kakkerlakkvakt. Synes det er deilig å være litt alene og innrømmer at jeg nyter at det nå bare er en mening ombord og at den i tillegg er min :-)

Nå blir det jordbær og film...

Stor klem Elin

Saint Pierre, Reunion

2011-10-14T13:26:00.000+02:00

POS: 21*20,68'S, 055*28,59Ø
Seilasen hit fra Mauritius ok vel et døgn, og vi kom inn
kl. 12.00 i dag.
Vi hadde helt supert vær, med ca. 15 knops vind og nesten
ikke sjø. Til og med en nesten full måne over en skyfri
himmel hadde vi igjennom hele natten. Elin vekket resten
av mannskapet ved 10-tiden i går kveld, da vi hadde fått
en fisk på kroken. Snart hadde vi halt en flott Mahi-mahi
om bord, og den skal vi ha til middag:-)
Her blir vi liggende en stund i påvente av et best mulig
værvindu mot Sør Afrika. Øya ser utrolig vakker og
spennende ut, så vi håper å få sett litt av den mens vi
venter...
Alt vel om bord,
JERM
(Bilde: Eivind "Empire" - som tok oss i mot da vi kom inn)

Port Louis, Mauritius

2011-10-12T20:30:00.000+02:00

Bloggen er stadig vår dårlige samvittighet! Nå henger vi etter med både Rodrigues og Mauritius, men det betyr bare at vi har hatt noen innholdsrike uker. Ikke bare fordi vi har vært opptatt med å utforske disse vakre øyene men mest fordi vi har hatt besøk av de fine jentene våre og venner hjemmefra.

Vi kom til Rodrigues den 21. september. Siden Thea og Kine skulle komme med fly til Mauritius fløy Elin fra Rodrigues for å møte dem når de landet den 24. Resten av mannskapet seilte samme ettermiddag mot Mauritius. Men vi rakk likevel å se litt av Rodrigues på de få dagene vi lå der.

Rodrigues ligger midt i det Indiske havet og er den første(østfra) og minste av de tre Mascarene øyene, som inkluderer Mauritius og Réunion. Rodrigues ble oppdaget og satt på kartet av den portugisiske sjøfareren Don Diego Rodriguez, men først bosatt av franskmennene i 1691. Senere ble øya erobret av britene i 1810. Sammen med Mauritius oppnådde øya selvstendighet i 1968, og øyene deler i dag nasjonalitet og styre. Rodrigues har i dag ca. 38.000 innbyggere som i hovedsak har røtter fra Afrika og Madagaskar, men som ser på seg selv som kreolske og snakker kreolsk-fransk.

Hovedstaden Port Mathurin er en koselig liten havneby, hvor vi kunne ligge fortøyd til kaianlegget i lagunen innenfor revet, - bortsett fra når den ukentlige laste- og passasjerbåten kom innom. Da måtte alle seilbåtene ut av havnen til den hadde fortøyd, og så måtte vi ligge for anker inntil den dro igjen neste morgen:-)

Port Mathurin er en sjarmerende by med sine små gater med markedsplasser overalt. De innfødte er utrolig hyggelige og imøtekommende, og selv om turisme er en av hovednæringene på øya så blir vi mottatt med stor nysgjerrighet overalt.

Siste dagen før vi seilte videre leide vi en bil og kjørte en runde sør på øya hvor vi besøkte reservatet for kjempe skilpadder ”Francois Legat ”. Mens åtte arter av jordens gjenlevende kjempe skilpadder lever på Galapagos, finnes den siste typen, Aldabra (Dipsochelys elephantina), på Sheychellene, Rodrigues og noen få øyer i det Indiske hav.

Da vi kom frem til reservatet fikk vi vite at det ikke var mulig å besøke parken uten guide, og at neste guide kunne følge oss om først en time. Vi bestemte oss for å vente, og gikk rundt og tittet litt for oss selv. Plutselig befant vi oss midt i parken gitt, sammen med kjempeskilpaddene. Vi tuslet rundt en halvtimes tid før vi høflig ble tilsnakket av en vakt som sa at vi måtte komme tilbake til resepsjonsområdet. Der fikk vi litt ”kjeft” av betjeningen, som lurte på om vi fremdeles var interessert i guidet tur, eller om vi bare ville betale for museet. Litt brydd betalte vi noen rupier for museet, og dro videre vel fornøyde med å ha sett skilpaddene…

Vi hadde en fin seilas til Mauritius, og kom frem til Port Louis natt til 27. september. Etter innsjekking på morgenen gikk vi inn i marinaen hvor vi kunne legge oss utenpå en av de andre båtene der. Port Louis har en relativt liten men travel marina for seilbåter, så her er det ”skandinaviske forhold” hvor båtene ofte må ligge longside utenpå hverandre. Men havnen er veldig bra, med vann, strøm, og ”security” til 250 rp (NOK 50) pr natt. Her ligger man midt i sentrum, med flere hoteller og restauranter på brygga.

Kapteinen hadde det imidlertid travelt med å gjenforenes med sin familie som nå holdt hus i en leilighet i Grand Bay, så etter en rask lunsj bar det av gårde i taxi dit…

Det var selvfølgelig stor stas for hele familien å treffes igjen! Jentene hadde med en hel koffert med gaver hjemmefra, og vi fikk feiret bursdagen til Mads nok en gang. Rune og Johanna kom også oppover en dag og vi hadde lunsj sammen i leiligheten og middag på ”byen”.

Egentlig hadde vi sett for oss å ha båten liggende i Grand Bay, men selv om stedet er veldig koselig, er det ikke ideelle ankringsforhold der oppe, - så Rune og Johanna valgte å ”gjøre” Mauritius fra Port Louis.

Etter en uke i Grand Bay dro vi så sørover til Chemin Grenier og den eksklusive resorten Shanti Maurice. Der skulle vi møte Niklas, Caroline og Enja – og Mona og Gunnar som bodde på naboresorten. Vi hadde en utrolig herlig uke sammen, og har pratet, spilt golf, tennis, spist god mat, dusjet, kitet, badet, dusjet litt til, lekt og storkost oss. Vi har verdens beste familie og venner <3

Egentlig hadde vi tenkt å samle alle på båten for å finne en strand eller et sted vi kunne feire Mads sin bursdag, men endte tilslutt opp med den enkleste og beste løsningen; beachparty på Shanti Maurice. Nå var det duket for skikkelig 50-års feiring med familie og venner. Rune og Johanna kom selvfølgelig nedover, sammen med Stellamans på A Small Nest. Selv om ikke alle vi kunne ønsket var tilstede, ble vi til sammen 17 til bords forrige fredag. Det ble en uforglemmelig kveld med fantastisk mat og fin stemning! Tusen takk til alle som hadde reist den lange veien for å delta!

Siden vi var Mauritius for 12 år siden, prioriterte vi denne gangen venner fremfor severdigheter. Vi tok bare turen til Casela Nature Park, hvor vi fikk klappe løver og tigere til stor forlystelse for store. Det viste seg dessverre at Enja ikke var høy nok, så hun måtte stå utenfor:-(

Rune og Johanna, derimot, har vært på flere utflukter rundt øya, sammen med mannskapet fra andre båter. De har fått med seg fjellturer, fossefall, apetempel, ”Seven colored earth”, m.m.

I morgen seiler vi til Reunion, hvor vi skal vente alt fra én til tre uker på rette værvindu mot Sør Afrika. Det er en seilas på snaue døgnet, så vi regner med å komme frem midt på dagen fredag.

Legger inn en kort notis når vi er kommet frem…

Port Louis, Mauritius

2011-09-27T13:14:00.000+02:00

Vi hadde en fin natt, selv om vinden og bølgene økte på utover kvelden.
Ved midnatt rundet vi nordenden av Mauritius, og kom i le av øya. Det
var deilig å seile på flatt vann de siste milene før vi kom til Port
Louis ved 02.00 tiden. Der måtte vi ankre opp for noen timer, så kunne
vi gå inn etter soloppgang og sjekke inn.
Nå er vi godt fortøyd i marinaen, og Mads drar straks avgårde for å
treffe jentene sine:-)
Vi blir i allefall på Mauritius til den 10. november, - men kommer nok
tilbake med en liten oppdatering før det...
Alt vel om bord,
JRM

Rodrigues til Mauritius, dag 2

2011-09-26T08:13:00.000+02:00

POS: 19*48,2'S, 058*59,5'E
TID: 10.00 LT / 06.00 UT
VIND:18-22 kn / 120 deg
SJØ: 3 m
VÆR: Lettskyet, pent vær
BARO:1020hPa
COG: 270* SOG: 8,0 kn
DIST SISTE 24 TIMER: 167 nm
DISTANSE TIL RODRIGUES: 101 nm

Vi hadde en fin og rolig dag i går, og selv om det blåste opp noe før
soloppgang i dag, er sjøen fortsatt ikke ille.
Vi seiler med spridd forseil, og vi suser avgårde selv med et rev i
hvert seil:-)
Ser ut som vi kommer frem rett rundt midnatt, men det skal vissnok ikke
være noe problem i Port Louis.
Alt vel om bord,
JRM

Rodrigues til Mauritius

2011-09-25T08:00:00.001+02:00

POS: 19*40,4'S, 061*57,8'E
TID: 10.00 LT / 06.00 UT
VIND:13-15 kn / 110-120 deg
SJØ: 2,5 m
VÆR: Skyfri himmel
BARO:1019hPa
COG: 267* SOG: 6,5 kn
DIST SISTE 24 TIMER: --- nm
DISTANSE TIL RODRIGUES: 268 nm

Elin tok i går fly til Mauritius for å møte jentene
der når de kom fra norge. Hun landet bare et par
timers tid før jentenes fly skulle komme, så hun
kunne stå og ta dem i mot når de landet:-)
Planen vår var å seile fra Rodrigues mandag morgen,
men pga dårlige værutsikter besluttet vi i går morges
å seile allerede samme kveld. Vi leiet en bil og fikk
sett mye av øya før vi satte til havs ved 19.30
tiden i går kveld.
Nå gleder kapteinen seg veldig til å treffe jentene
sine på Mauritius på tirsdag morgen!
Alt vel om bord,
JRM

Bilde: Rodrigues sørøst kyst; "N"

Svar pa Quiz

2011-09-22T09:50:00.000+02:00

Sorry, vi lemte helt bort den lille
bursdagsmiddagsquizen:-)
Det ble selfølgelig TACOPIZZA!

Kapteinen (50)

Rodrigues!

2011-09-21T14:37:00.000+02:00

Go Beyond la til kai i Port Mathurin kl. 08.00 ,lokal
tid (UT +04.00t).
Innsjekking gikk greit selv om det var mange
myndighetspersoner som måtte om bord med hver sin
bunke med skjemaer som skulle fylles ut:-)
Nå har vi hatt en runde på byen, spist en god og
billig lunsj på en veldig koslig restaurant, og fått
handlet inn litt ferskvarer til kvelds og frokost...
Alt i alt har vi hatt en fantastisk kryssing av det
Indiske Hav, tross litt vel mye sjø til tider.
Tusen takk for følget til alle som har vært med oss på
seilasen!
Vi kommer nærmere tilbake mht avreise herfra, men mest
sansynlig blir det på mandag morgen, hvor vi da seiler
mot Maurtius.
Elin flyr på lørdag morgen for å møte jentene på
Mauritius, og vi andre håper å komme dit med båten på
onsdag.
Alt vel om bord og i land:-)
JERM

Feilet: Cocos Keeling til Rodrigues, dag 12

2011-09-20T08:27:00.000+02:00

Det kan virke som posten for dag 12 ikke gikk igjennom som
den skulle, så her er den i allefall:
PS! Dag 13 ligger nå under denne posten!

KJÆRE ALLE FAMILIE, VENNER OG ALLE SOM FØLGER OSS PÅ
BLOGGEN

50-tusen takk for alle hyggelige meldinger fra Norge og
andre deler av verden på dagen min!
Det varmer en gammel skrott å få så mange hyggelige lovord
(og lovsanger), jeg savner dere alle og gleder meg til å
treffe alle sammen så jeg kan gi dere alle en god klem!
Det er ikke alle forunt å kunne feire et jubileum midt i
det Indiske Hav, og det kan absolutt anbefales.
Selv værgudene og kong Neptun deltok med strålende vær og
rolige forhold!
Dagen i går hadde et omfattende program, som dere kunne se
av Elin's post 16. sep, og jeg fikk til og med frivakt
natt til i går silk at jeg ble vekket uthvilt til en
herlig frokost med laks og eggerøre, etterpå ble det
sjokoladekake a la Elin og skikkelg espressolatte før
hilsner hjemmefra ble lest høyt, deretter presanger, - og
hvilke presanger; Kokebok, dykkekniv (lik titanumkniven
jeg mistet i Stillehavet), surface marker for dykking,
massasje eller kite-leksjon på Mauritius etter fritt valg,
m.m.
Til middag kunne jeg velge i menyen blandt spagetti,
tortilla, hamburgere, og tacopizza (alt basert på
kjøttdeig som tilgjengelig råvare) - gjett hva jeg valgte
(dagens QUIZ)!
Det ble selvsagt mye sanger, både fra mannskapet, over VHF
fra A Small Nest, via bloggen fra Anne, og jeg har visst
noe på gang fra broder'n også.
Anne ba meg gjette på hvem som har skrevet denne sangen
til meg:
You know it doesn't make much sense
There ought to be a law against
Anyone who takes offense
At a day in your celebration
Cause we all know in our minds
That there ought to be a time
That we can set aside
To show just how much we love you
And I'm sure you would agree
It couldn't fit more perfectly
Than to have a world party on the day you came to be

Happy birthday to you
Happy birthday to you
Happy birthday

Happy birthday to you
Happy birthday to you

Min første innskytelse var Marilyn Monroe, men hun kjente
antageligvis ikke meg, og hadde hun skrevet den til meg
hadde jeg vel fått den til min 10-års dag eller noe...
Vel, etter en grundig vurdering, og etter forslag fra
Elin, -tipper jeg Axel (ikke Rose, men Egenes)!
Uansett er teksten meget bra, og jeg håper det blir satt
melodi til etterhvert... Tusen takk!
Alt i alt en fantastisk dag! Nå gleder jeg meg til stor
fest på Martius, hvor jentene våre og mange venner kommer,
til enda mer feiring:-)
I dag er et strålende sol, blå himmel, liten sjø, og flau
bris, - vi har stoppet og badet på 4000 m, og nyter livet
til sjøs!
Mads

Cocos Keeling til Rodrigues, dag 14

2011-09-20T08:16:00.001+02:00

TID: 10.00 LT / 06.00 UT (Stillt klokken til UT +4t)
VIND: 17-20 kn / 110 deg
SJØ: 3,5 m
VÆR: Lettskyet pent vær
BARO: 1020hPa
COG: 250* SOG: 5,0 kn
DIST SISTE 24 TIMER: 135 nm
DISTANSE TIL RODRIGUES: 119 nm

Siste dagen på havet!
Endelig kan vi se frem til landkjenning i natt eller i morgen tidlig:-)
Selv om de siste dagene har vært behagelge med praktfullt vær, gleder vi
oss ubeskrivelig til å kunne stå på fundametert underlag igjen! Både
klærne våre og oss selv trenger en skikkelig omgang i varmt vann også...
Vi snakker nå stort sett bare om mat, og det dreier seg i hovedsak om
franske oster, franske bakevarer, gåselever, rødvin og skikkelig kaffe.
I går stoppet vi opp for et bad igjen, og "A Small "Nest" la seg ved
siden av oss midt ute på havet. Vi presterte i følge bloggen til ASN å
gjøre en ny verdensrekord også, - mer om dette kan man lese på bloggen
deres: asmallnest.blogspot.com
Nå har lavtrykket i sør igjen sendt svell på nesten 4 meter opp til oss,
og det ruller fælt, men vinden er moderat så det er ingenting å klage
på:-)
Alt er såre vel om bord,
JERM

Bilde: Barna på ASN slenger seg på dypt vann fra spribommen

Cocos Keeling til Rodrigues, dag 13

2011-09-19T09:09:00.000+02:00

TID: 11.00 LT / 06.00 UT
VIND: 14-15 kn / 120 deg
SJØ: 2,5 m
VÆR: Lettskyet pent vær
BARO: 1018 hPa
COG: 250-255* SOG: 6,0 kn
DIST SISTE 24 TIMER: 119 nm
DISTANSE TIL RODRIGUES: 254 nm

Vi har nå innstillt oss på at vi ikke rekker Rodrigues
før onsdag morgen, og kan derved ta det med ro. I går
kom en stor flokk delfiner å lekte rundt båten, og vi
stoppet opp midt ute på det blå med nesten 5000 m under
kjølen. Delfinene forsvant dessverre, men vi fikk badet
i krystallklart blått vann bare med selskap av en
enslig liten fisk!
Været er upåklagelig, og det blåser en lett bris over
et rolig hav...
Alt vel om bord!
JERM

Bilder: "The Abyss", "A Dolphins wiew of Go Beyond"

Cocos Keeling til Rodrigues, dag 11

2011-09-17T14:33:00.000+02:00

TID: 11.00 LT / 06.00 UT
VIND: 18-23 kn / 100-110 deg
SJØ: 3,5 m vindbølger med etterslep av svell
VÆR: Lettskyet pent vær
BARO: 1018 hPa
COG: 255* SOG: 7 kn
DIST SISTE 24 TIMER: 147 nm
DISTANSE TIL RODRIGUES: 517 nm

Litt mindre vind og bølger i dag. Kapteinen har blitt feiret fra
tidlig morgen. Han er veldig fornøyd med dagen og del I av feiringen
(del II på Mauritius). Sikker på at han forteller mer om dagen
på bloggen i morgen. Nå gjenstår bare solnedgangen før nattevaktene
begynner. God natt
!

Mads 50, Elin, Johanna, Rune

Vi forbereder 50 ars feiring pa havet

2011-09-16T13:51:00.000+02:00

Bilde: Dagen før dagen. Mads har funnet en slikkepott
i oppvasken (fra Elins sjokoladekakbakst)...

PROGRAM LØRDAG 17. SEPTEMBER
MADS 50 ÅR

08.30 Jubilanten vekkes med bursdagssangen
09.00 Flaggheising
1. vers av "Ja vi elsker kaptein Dessen"
synges tre ganger
3 x 3 HURRA
Rune spiller "Happy Birthday" på slurva
Kanonsalutt; 50 skudd
10.00 Frokost, høye smørbrød
11.00 Kaker og kaffe
Gaver
12.00 Taler, telegram og teleks
15.00 Gallamiddag, det blir ikke Wahoo..
(En boks øl pr. deltaker)
17.00 Taler, telegram og teleks
19.00 Festforestilling ved S.Olen og M.Ånen

Antrekk: seildress
Hjertelig velkommen!

Håper han får mange gratulasjoner!! Kom igjen!!!
PS. Tidsforskjell: 5 timer foran Oslo

Cocos Keeling til Rodrigues, dag 10

2011-09-16T08:20:00.000+02:00

TID: 11.00 LT / 06.00 UT
VIND: 23-29 kn / 120-130 deg
SJØ: 4,5 m svell/vindbølger
VÆR: Lettskyet
BARO: 1019 hPa
COG: 275* SOG: 6 kn
DIST SISTE 24 TIMER: 135 nm
DISTANSE TIL RODRIGUES: 664 nm

Hei igjen alle sammen!

Her går det forsatt fremover, opp, ned, hit og dit. Er ikke lett å
sitte, ligge eller gjøre noe som helst i èn posisjon om dagen, men
morsome situasjoner/posisjoner er ikke manglende! Vinden har variert fra
24-34kn i natt og bølgene har ligget på rundt 4-5m. Hadde igjen ett
herlig fiskemåltid i går og i dag lanserer radio Go Beyond sitt nye
program Indian Ocean radio bingo på VHF med A Small Nest. Gleder oss til
Mads fyller år i morgen og at vind og bølger er meldt å avta noe, da
blir det stor fest og alle er invitert!!

Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene, de blir satt stor
pris på!

Alt vel ombord,
JERM

Cocos Keeling til Rodrigues, dag 9

2011-09-15T08:30:00.000+02:00

TID: 11.00 LT / 06.00 UT
VIND: +-30 kn / 120 deg
SJØ: 4,5 m svell/vindbølger
VÆR: Sol, lettskyet
BARO: 1018 hPa
COG: 270* SOG: 6-6,5 kn
DIST SISTE 24 TIMER: 144 nm
DISTANSE TIL RODRIGUES: 801 nm

Vi sitter fremdeles på en rollercoaster! Hadde
heldigvis litt mindre vind og bølger i natt, så alle
sov forholdsvis godt på frivaktene. Ved soloppgang
åpnet fornøyelsesparken dørene..
Værmeldingen spår mindre av alt fra fredag og 10-18
knop og bedre vindvinkel på lørdag. Vi gleder oss!!
Lørdag skal vi jo feire kapteinens 50-års dag, mer om
programmet i morgen.
Vinden er kald nå og vi har funnet frem dyner,
superundertøy, luer og seildresser. Mye vann spruter
inn og over oss (les Elin) i cockpiten så hun kunne
ønske at seildressen var vanntett. Er det noen som vet
hvor man får kjøpt impregnering i Oslo? Kanskje noen
kan kjøpe med for oss? Tror ikke det er så lett å få
tak i på Mascarene-øyene.
I dag blir det bakt wahoo med tomatsaus og ris :-)

Så spennende med Nora og studier i Manchester Anne;
Hils henne masse lykke til fra oss!

PS. Vi vet at en sjarmerende, ung belgisk mann lærer
seg norsk ved hjelp av vår blogg. Hvis du forstår dette
har du bestått norskprøven. Gi oss beskjed i
kommentarfeltet!

På tross av vind og bølger er alt mer enn bra ombord.

Mads, Elin, Johanna, Rune

Cocos Keeling til Rodrigues, dag 8 - HALVVEIS TIL RODRIGUES!

2011-09-14T07:51:00.000+02:00

TID: 12.00 LT / 06.00 UT
VIND: 25-30 kn / 12-130 deg
SJØ: 4,5 m svell/vindbølger
VÆR: Sol, lettskyet
BARO: 1018 hPa
COG: 260* SOG: 6 kn
DIST SISTE 24 TIMER: 155 nm
DISTANSE TIL RODRIGUES: 945 nm

Passatvindene på denne siden av kloden drives av
høytrykk i sør som sender vinder mot ITCZ
(Intertropical Convergence Zone; stillebelte), hvor
trykket er lavere, rundt ekvator. Jo større
trykkforskjell desto kraftigere vind. Pga
jordrotasjonen drives vinden mot vest etter hvert som
den øker i styrke og nærmer seg ekvator, og gir gunstig
medvind fra øst mot vest. Vi har nå et kraftig høytrykk
sør for oss, og har nå kommet inn i område nord for
dette hvor vinden er sterkest, - og får en smak av
kreftene som utløses. Vinden økte raskt ut over kvelden
i går, til rundt 25 kn, og videre ut over natten ble
den enda sterkere i perioder; opptil 35-36 kn på det
meste. Bølgene, som nå drives i større grad av vinden,
har økt til rundt 4,5m (dette er signifikant
bølgehøyde; dvs snittet av den høyeste tredjedelen av
bølgene). De høyeste bølgene er nok over 6 m…
Vinden skal forhåpentligvis avta etter fredag, så nå er
vi forberedt på en rollercoastertur på to-tre dager før
vi kan nyte roligere forhold. I mellomtiden gleder vi
oss over at vi har nådd halvveis-merket, og drømmer om
franske baguetter, brie, og rødvin i andre enden:-)
Apropos mat; vi hadde et fantastisk måltid i går med
stekt Wahoofillet og spinatris. Vi tror ikke den første
Michelin stjernen er langt unna for kjøkkenet på GoBy!
A Small Nest (som kan besøkes på
www.asmallnest.blogspot.com) ligger fortsatt ved siden
av oss. De har slitt med en lekkasje i et vindu som de
akkurat nå har gitt oss beskjed om at er fikset:-)
Vi gleder oss selvfølgelig hver dag til nytt hjemmefra,
takker for alle hilsener og nyheter som kommer!
Alt vel om bord,
JERM

Cocos Keeling til Rodrigues, dag 7

2011-09-13T08:00:00.001+02:00

TID: 12.00 LT / 06.00 UT
VIND: 20-25 kn / 140 deg
SJØ: 3,5 m svell/vindbølger
VÆR: Sol, lettskyet
BARO: 1015 hPa
COG: 256* SOG: 7 kn
DIST SISTE 24 TIMER: 138 nm
DISTANSE TIL RODRIGUES: 1100 nm

Endelig fikk vi fisk! Og det ble ikke noen småfisk heller; en Wahoo på
halvannen meter som veide bortimot 20 kg!!! Vi har pakket 14 store
middagsrasjoner på ca. 1 kg hver, og fyllt fryser og kjøleskap:-) Nå
blir det fisk til frokost, lunsj, og middag i mange dager...
Et lite skår i gleden er at vi må være forsiktige med å bruke komfyren.
På Cocos fant vi ut at pinnene som komfyren balanserer på var utslitt og
holdt på å ryke! Vi gjorde en nødreparasjon, og håper det holder til
Mauritius. Nå er vi i kontakt med Heitmann Marin for å få sendt
reservedeler med jentene til Mauritius...
Vi har hatt en svært behagelig natt, med moderat vind og bølger, - også
uten regnbyger. Fra morgenen av har vinden tatt seg opp, og nå blåser
det friskt, og vindbølgene begynner å ta seg opp igjen. Lette skyer
dekker mye av himmelen, men solen slipper tidvis igjennom.
Nå forbereder vi oss på enda mere vind frem til fredag...
Vi seiler nå på bb halser med stormfokk og en flik av storseilet, og
holder kursen direkte mot Rodrigues.
A Small Nest ligger fortsatt bare noen kabellengder fra oss.
Alt vel om bord,
JERM

Cocos til Rodrigues

2011-09-12T08:51:00.000+02:00

Johanna på vakt. Mastetoppen til A Small Nest sees over bølgen...

Cocos Keeling tl Rodrigues, dag 6

2011-09-12T08:18:00.000+02:00

TID: 12.00 LT / 06.00 UT
VIND: 15-20 kn / 140 deg
SJØ: 3,0 m svell/vindbølger
VÆR: Sol, lettskyet
BARO: 1014 hPa
COG: 256* SOG: 6,0 kn
DIST SISTE 24 TIMER: 170 nm
DISTANSE TIL RODRIGUES: 1248 nm

Utrolig deilig å våkne opp til sol og litt roligere sjø! På dager som
f.eks. i går er det lett å lure på hvorfor man egentlig velger seilbåt
som fremkostmiddel... Det er meldt mer vind og høyere bølger fra
kvelden, så i dag skal vi bake brød, ta oppvasken, dusje, tørke klær
osv. Det gjelder å være klar til å holde seg fast med begge hender!
Vi håper fremdeles på å få fisk; hittil har vi hatt fire napp/mistet tre
kroker = 0 fisk
Bortsett fra fiske brukes tiden til å lese, høre på musikk og drømme om
hva vi skal spise når vi kommer frem...
Alt vel om bord!

Mads, Elin, Johanne, Rune

Cocos Keeling tl Rodrigues, dag 5

2011-09-11T06:09:00.000+02:00

TID: 09.30 LT / 03.30 UT
VIND: 18-20 kn / 120 deg
SJØ: 3,5 m svell/vindbølger
VÆR: Skyer og regnbyger
BARO: 1016 hPa
COG: 251* SOG: 5,5 kn
DIST SISTE 24 TIMER: 149 nm
DISTANSE TIL RODRIGUES: 1426 nm

Endelig har vi nett igjen og håper det forblir slik frem til Rodrigues.
Vi har fått god hjelp av nabobåten A Small Nest som har oppdatert
blogg, mottatt og videresendt værmeldinger over VHF.

Etter en natt uten regn fikk vi noen tunge byger over oss på morgensiden
og det har fortsatt slik med jevne mellomrom. Vinden er noe ustabil i
styrke da det er økende vind rundt regnbygene. Bølgene er noe variende
men ligger på ett sted mellom 3-4 m. I går hadde vi fest om bord med
pizza, brus og god stemning. Vi følte oss heldige da vi ikke fikk noen
bølger slående over båten da vi inntok festmåltidet, slik som Elin ble
utsatt for en rekke ganger i går (uten regntøy).

Gleder oss stort til å motta hilsner og mail igjen!

Alt vel om bord,
JERM

Another message from the neighbours

2011-09-10T07:01:00.000+02:00

A short message to let you know that Go Beyond still has no data coverage
with their satphone. We just had contact on the VHF-radio and they
let you know that everything is OK on board of Go Beyond.

We both had a rough night with lots of squalls but we managed to stay
together. Weather is a bit better right now.

Go Beyond found the answers on both riddles:
1. A stamp
2. The cowboy has a horse named 'Monday'

Have a nice weekend,

A Small Nest

Message from the neighbours

2011-09-09T12:19:00.000+02:00

Hi there,

This is a small message from sailing yacht A Small Nest. We're sailing next
to Go Beyond and they asked us to let you know that they have no data
coverage today with their satellite phone. So, for today, they're not able
to send/receive mails, nor update the blog. Luckily they have good
neighboors with a different satphone system.

Everyting is OK on board of Go Beyond. Tomorrow they hope to have data
coverage again. They gave us three riddles to solve this afternoon and
these are the answers, we think:
1. A towel
2. Every word has 3 following letters in the alfabet: stu def rst nop fgh
3. The one who sees the dirty face of the other, thinks he's dirty too and
goes to wash himself. The other sees the one with the clean face and thinks
his face is clean too, so goes back to work.

We gave Go Beyond two riddles as well:
1. What goes around the world but stays in a corner?
2. A Cowboy arrives in a town on Monday, he stays a week and leaves on
Friday. How can you explain that?

Have fun,

A Small Nest
www.asmallnest.com

Cocos Keeing til Rodrigues, dag 2

2011-09-08T08:10:00.000+02:00

TID: 12.00 LT / 06.00 UT
VIND: 16-20 kn / 110 deg
SJØ: 3,0 m svell/vindbølger
VÆR: Strålende vær
BARO: 1014 hPa
COG: 251* SOG: 7 kn
DIST SISTE 24 TIMER: 125 nm
DISTANSE TIL RODRIGUES: 1853 nm

Vi hadde en rolig start i går, og seilte avgårde med
kun genua. Som vanlig litt uvant å komme ut på
havet, og det ble ganske mye rullng pga svell fra
sør, - men nå er alle tilbake i god form:-)
Da vi rundet nordenden av Cocos fikk vi et beist av
en fisk på kroken, og det var ikke mulig å prøve å
hale den inn før hele snøret hadde løpt ut. Til
slutt røk festet innerst på snella, og vi mistet all
line og sluk. Small Nest som lå rett bak oss fikk
rett etter oss napp av tilsvrende beist, som de
mistet av kroken i forsøket på å dra den inn...
Så vi står fortsatt uten fiskelykke i det Indiske
Hav:-(
Været er i dag strålenede, og vi har fått fart på
skuta ved å spri seilene. Nå går GoBy pent i sjøen,
og det er rellativt behagelig om bord.
Alt vel om bord,
JERM

Cocos Keeling til Rodrigues, dag 1

2011-09-07T14:32:00.000+02:00

Vi startet fra Cocos kl 13.00 lokal tid (UTC +06.30), og har hatt en fin
dag på havet.
Vinden er perfekt rundt 20 kn, og bølgene helt ok selv om det er litt
rotete sjø med rundt 3 meter svell fra sør...
Det er meldt noe mer svell mot helgen, så vi får se hvordan det utvikler
seg:-)
Vi kommer med første rapport som vanlig i morgen 06.00 UTC, med vær,
vind, og distanser, - men, som tidligere nevnt, uten posisjon.
Alt vel om bord,
JERM

Cocos Keeling til Rodrigues

2011-09-04T16:21:00.000+02:00

Avreise mot Rodrigues er utsatt foreløpig til onsdag 7.9. pga noe
ugunstige utsikter for starten på leg'et.
Regner med at vi kommer til å føle svellet fra sørhavene i større eller
mindre grad uansett, - men det er altid hyggelig å få en "rolig" start.
Vi er tilbake med info om avreise ila et par dager...
I mellomtiden nyter vi Cocos vakre strender og vann!
JERM

Cocos Keeling, Australian Indian Ocean Territory

2011-08-31T10:24:00.001+02:00

På Cocos Keeling har vi fått en liten ferie i ferien. Øyene her inne i
atollen har alt et ferieparadis trenger; hengekøye, lange hvite
strender, utallige kokosnøttpalmer og en vakker lagune med turkis hav.
Vi ligger ankret på Direction Island som er ubebodd. For øyeblikket
sammen med 12 andre båter, bortsett fra to båter er det ingen vi har
truffet tidligere. I går kom A Small Nest og den norske båten Mona,
første norske båten vi har sett siden Tahiti.
Cocos Keeling er australsk og består av to atoller som stiger opp fra
5000 meters dyp; South og North Keeling. Nordøya er naturreservat, Sør
består av 26 øyer hvorav to er bebodd. På Home Island bor det ca 600
malayer og på West Island ca. 200 australiere. Malyene som bor her er
etterkommere etter arbeidskraft som ble importert til copra plantasjene.
Etter at disse ble nedlagt er arbeidsledigheten hele 70%.
To dager i uken går det ferge herfra til Home Island, som viste seg å
være en liten "by" med postkontor, bank, et lite museum, internett, to-
tre butikker og en kafé som var stengt. Det er Ramadan nå og vi lurer på
om det kanskje er litt livligere der når den er over?
Vi har nytt dagene og har lest, badet med delfiner, dykket, snorklet,
studert eremittkreps, plukket kokosnøtter, lagd god mat, tent bål på
stranden, fisket og matet hai. Elin har fått sin første dykkerleksjon av
Mads, Johanna har ufrivillig fått en sveitsisk frier, Rune er blitt
solbrent og Mads sniker seg stadig unna oppvasken…
Nå repareres ovnen, viste seg at sidefestene var tynnslitte og
antageligvis ville brukket snart…
Vi planlegger å seile videre på søndag hvis været er bra.
Obs! To ting som gjelder for seilasen til Rodrigues:
1. For det første kommer vi ikke til å oppgi posisjon i vår daglige
rapport. Selv om vi er godt utenfor "piratområde", velger vi og ikke
annonsere hvor vi er! Vi sender selvsagt posisjonen til Mads i Frivind,
slik at han har oversikten…
2. Vår satellittelefon som baserer seg på Inmarsat-systemet, har et "
sort" område mellom Cocos og Rodrigues. Det betyr at det kan være noen
dager hvor vi ikke klarer å sende inn rapporter i det hele tatt.
Alt vel om bord!
Mads, Elin, Johanna og Rune

Cocos Keeling, Australsk territorium, Indiske Hav

2011-08-23T09:33:00.000+02:00

TID: 14.00 LT / 07.30 UT (klokken stillt en halv time
tilbake)
POS: 12*05,47'S 096*52,94'E
(Nå håper jeg virkelig at jeg har klart å gi riktig
posisjon!)

Vi kom frem kl 09.00 i dag tidlig, og gjorde distansen
på rett under 3 døgn! Go Beyond viser nok en gang at hun
er en superrask dame:-)
Litt humpete ble siste halvdel av seilasen, men etter en
ankerdram (portvin og øl) til egg/bacon/pannekake
frokast er alt glemt.
Vi har nå ankret opp på snaue 4 meters dyp i en herlig
lagune innenfor revet ved Destination Island. Cocos
minner oss om paradisøyer som Tuamotos i Stillehavet,
med turkisblått vann og krittvite palmestrender.
Hele veien inn i til lagunen ble vi eskortert av 4 store
delfiner, og da vi slapp ankeret kom en nyskjerrig
blacktip reef shark og sjekket oss ut...
Regner med å bli her ut neste uke før vi setter kurs for
Rodrigues, på den lengste etappen i det Indiske hav; ca.
2000 nm/12-15 dager.

Vi vet ikke så mye om internett om mobilnett på øyene
her, men om ikke annet, hører dere fra oss her om en
stund...

Alt vel, og vel så det, om bord!

JERM

Christmas Island til Cocos Keeling, Dag 3

2011-08-22T08:29:00.000+02:00

TID: 12.00 LT / 05.00 UT
POS: 11*38,5'N 099*20,0'E
VIND: 20-23 kn / 120 deg
SJØ: 3,0 m svell/vindbølger
VÆR: Pent vær, endel spredte lave skyer
BARO: 1015 hPa (ikke justert)
COG: 258* SOG: 8 kn (babord halser, to rev i
storseil)
DIST SISTE 24 TIMER: 187 nm
DISTANSE TIL COCOS KEELING: 148 nm

På ettermiddagen i går begynnte vi å merke en økning
i vindstyrke og rettning. Etterhvert ble bølgene
også mer markante og det ble endel bevegelse i båten
utover natten. På formiddagen i dag har
vindretningen endret seg noe mot øst igjen, og det
er litt behageligere om bord.
I dag har vi prøvesatt stormfokken slik at alle vet
hvordan den fungerer. Akkurat nå kjører Elin en
quizrunde fra Den Store Spørreboken.
Ellers er vi veldig glade for alle som skriver til
oss via bloggen! Det er veldig hyggelig:-)
Denne seilasen har gått skikkelig unna, og vi tror
vi klarer det på noe under 3 døgn! Vi gleder oss til
å komme frem til Cocos i morgen.
Alt vel om bord!
JERM

PS! Svaret på vår lille Quiz var: Mads Fikk en
krabbe i øret da han snorklet! A&H var nærmest med
sitt svar; "stortåa" (det sier vel mest om
deltagelsen...) Som vinnere er dere velkommen til
ankerdram om bord i morgen tidlig!

Christmas Island til Cocos Keeling, Dag 3

2011-08-22T08:10:00.000+02:00

TID: 12.00 LT / 05.00 UT
POS: 11*38,5'N 099*20,0'E
VIND: 20-23 kn / 120 deg
SJØ: 3,0 m svell/vindbølger
VÆR: Pent vær, endel spredte lave skyer
BARO: 1015 hPa (ikke justert)
COG: 258* SOG: 8 kn (babord halser, to rev i storseil)
DIST SISTE 24 TIMER: 187 nm
DISTANSE TIL COCOS KEELING: 148 nm

Mads

Korreksjon

2011-08-21T14:08:00.000+02:00

Pga litt klipping og liming har vi fått oppgitt feil retning på lengde
og breddegrader i de siste innleggene! Riktig posisjon i dag kl.12.00
skal være:
POS: 11*06,0'S 102*27,0'E
Capt'n

Christmas Island til Cocos Keeling, dag 2

2011-08-21T07:49:00.000+02:00

TID: 12.00 LT / 05.00 UT
POS: 11*06,0'N 102*27,0'W
VIND: 12-14 kn / 110-120 deg
SJØ: 2,0 m (hoversaklig svell fra sør)
VÆR: Pent vær, endel spredte lave skyer
BARO: 1015 hPa (ikke justert)
COG: 258* SOG: 7,0 kn (ca 1 kn medstrøm/spridd forseil)
DIST SISTE 24 TIMER: 178 nm
DISTANSE TIL COCOS KEELING: 335 nm

Her går det unna! I går og i natt hadde vi fin bør med 16-18 kn, og 1-2
kn medstrøm. 178 nm på døgnet er veldig bra! Ved 3-tiden i natt tok vi
igjen en katamaran som seilte fra Christmas 4 timer før oss! Ellers har
vi ikke sett andre båter på havet.
Vi hører på radio, fisker (fremdeles uten hell), spiser god mat, og
løser sommerquiz i SE og HØR (tatt med hjemmefra til oss av Thore).
Før vi seilte i går ofret vi en halv flaske rom, og en miniatyr
champagne til havgudene i håp om skitt fiske og godt vær.
Det er spådd større bølger og mer vind fra kvelden av, men vi håper at
det ikke blir for ubehagelg:-)Det må jo gi oss litt kred!
H&A, dere må gjerne ta turen fra Løten og bli med oss! Vi vet at dere er
vante sjøfarere så det blir bra:-) Skal vi møtes på Cocos??
Alt vel om bord,
JERM

Farvel Christmas Island, - vi seiler mot Cocos Keeling (dag 1)

2011-08-20T06:59:00.000+02:00

TID: 12.00 LT / 05.00 UT
POS: 10*27,9'N 105*25,0'W
VIND: 10-12 kn / 90-100 deg
SJØ: 1,5 m (hoversaklig svell fra sør)
VÆR: Pent vær, stort sett skyfri himmel
BARO: 1015 hPa (ikke justert)
COG: 258* SOG: 7,5 kn (2 kn medstrøm/spridd forseil)
DIST SISTE 24 TIMER: .. nm
DISTANSE TIL COCOS KEELING: 513 nm

Hær kommer nu ett svenskt inlægg på denna norska blogg.
Eftersom 25% av besættningen på båten ær svenskt så ær
væl inte det mer æn rætt? Nu har vi varit en vecka på
den vackra ø Christmas Island. Det verkar vara
krabborna och fåglarnas ø. Krabbor i alla storlekar och
færger och fåglar som flyger øver regnskogen. En vacker
syn nær vi kom seglandes in før en vecka sedan. Hela
veckan har vi haft æran att ha besøk av Runes pappa
Thore. Vi har gjort många utflykter med kanske en av
øns skraltigaste 4hjulsdrivna jeep, men den gjorde sitt
jobb och tog oss upp och ned før branta grusvægar.
Alla kustsidor har blivit besøkta på øn som ær ca 18km
lång. Hær finns några få sandstrænder, varav en del ær
svåråtkomliga. Størsta delen av kusten består av branta
klippor. Vi har hittat grottor både på land och vid
kusten som vi simmat in i. Stora vackra grottor fullt
med stagliatiter.
På øn bor mest en mix av australienare, kineser och
malaysier. Hit kommer många immigranter via båt från
Indonesien. Dærfør arbetar många uniformsklædda
austalienare med att ta hand om dom. De førs till ett
center dær de hålls inlåsta… Jag tror det præglar lite
av stæmnngen på øn. Det verkar inte komma många
turister hit. Efter Bali ær det skønt!
Nu gørs de sista førberedelserna innan vi drar vidare
mot Cocos Keeling. Båten har skrubbats både på, under
och i. Det gula fosfatet som utvinns på øn lade sina
spår på dæck. Det ser ut att bli bra vind till Cocos
och vi ræknar med att komma dit om 3 eller 4 dygn. Jag
hoppas att det har gått bra att læsa mitt svenska
inlægg!

Følg med oss til Cocos Keeling!
QUIZ: Hvor på kroppen fikk Mads en krabbe under
oppholdet på Chrismas Island? (Ikke den på bildet...)
J(ERM)

Christmas Island, Australian Teritory Indian Ocean

2011-08-12T09:29:00.000+02:00

POS: 10*25'73S, 105*40'09E

Kl. 06.30 droppet vi anker i Flying Fish Cove på Christmas Island.
Dette ble en fantastisk flott seilas som vi håper setter standaren for
resten av det Indiske Hav.
Nå skal vi kose oss her en uke, og utforske denne lille spennende øya
midt ute i havet. I dag kommer også Thore, Runes far, med fly fra
Singapore, og han blir en uke han også!

Før vi takker for følget må vi kåre vinneren av våre Quiz;
1. Når vi kommer frem til Christmas Island:
Riktig svar: 06.30 12/8. Nærmest var Thore med 08.45 12/8
2. Når får vi første fisk:
Riktig svar: Det ble dessverre med flyvefisken 12.00 10/8. Nærmest igjen
var Thore med 10.54 10/8!!
3. Hvor mye veide den:
Riktig svar: 0,7 g. Nærmest nok en gang var Thore, sel om det var hele
3493 g fra riktig svar!!!
Reidun ble en god nummer to på alle oppgavene:-)
Den heldige vinneren får som premie en gourmetmiddag om bord på S/Y Go
Beyonds 5 stjerners reataurant på akterdekket! Vel bekomme!

Når det gjelder Annes siste Pop Quiz er vi stolte over våre svar, selv
om poengberegningen var under pari...
Siden hun ikke kan regne har vi ordnet opp i dette:
Siste runde ble kele 97 2/3 poeng (så mange minus blir nødvendigvis
pluss). Dermed står vi med 105 2/3 poeng tilsammen på de to siste
rundene! Bravo

Takk for følget! Vi kommer tilbake om en ukes tid før avreise på neste
seilas mot Cocos Keeling...
JERM

Dag 4, Bali til Christmas Island, korreksjon

2011-08-11T06:17:00.001+02:00

Sorry! Glemte å endre posiasjon fra i går:
TID: 11.00 LT /04.00 UTC
POS: 10*04,6'S, 107*26,4'E

Dag 4, Bali til Christmas Island

2011-08-11T06:07:00.000+02:00

TID: 11.00 LT /04.00 UTC (klokken er stillt 1 time
tilbake)
POS: 09*33,3'S, 110*25,7'E
VIND: 10 kn / 90 deg
SJØ: 1-1,5 m
VÆR: Sol og klar himmel :-)
VIS: 100%,
BAR: 1015hPa
COG: 260* SOG: 6,0 kn
DISTANSE TIL X-MAS: 104

Hei hvor det går! Vi seilte genaker hele dagen i går, og
gjorde i perioder over 10 kn:-) Vi tilbakela 183 nm siste
døgn! Forholdene er helt overlegne med fin vind, medstrøm,
og lite sjø (vi får håpe mannskapet ikke blir for godt
vant)...
Takker for oppdatering på artikkel fra Cowes og fisketips!
Noen markklyse har vi ikke om bord, men vi får prøve med
litt spansk krydderpølse.
Hittil har vi bare fått en flyvefisk som kom om bord for
egen maskin. Den målte vel 3cm. Dersom vi ikke får fisk på
kroken blir denne stående som resultat på Quiz'en:
Tidspunkt 14.00 10/08 - vekt 0,7 gram (estimert). Men vi
håper fortsatt og fortsetter å fiske, - nå døgnkontinuerlig
med 2 liner!
Ellers går det meste av tiden med til å løse Annes
vanskelige Pop Quiz!
Her er løsningene på hhv gårsdagens og dagens oppgaver:

1. Hvem gav ut albumet No Secrets i 1972
2. Roderick
3. Skotland
4. Bruce Springsteen
5. 78
6. Dolly Parton
7. Carpenters
8. To er brødre
9. Toto,
10. Aha!

1. Agneta, Benny, Björn, Annfrid
2. Hva heter Eminem?
3. Neneh Cherry?
4. Jens Stoltenberg??
5. Christina Aguilera
6. Green Day
7. Lauren Hill
8. Rihanna
9. Hei, hei!! Her er de unge enten svensk, eller har bodd i
Australia i 4 år - så vi gamle må ta ansvar og svarer
Susanne Sundfør
10. Jack Migger sier Elin, så det stoler vi på

Alt vel om bord,
JERM

Dag 3, Bali til Christmas Island

2011-08-10T06:30:00.000+02:00

TID: 12.00 LT /04.00 UTC
POS: 09*33,3'S, 110*25,7'E
VIND: 13-14 kn / 120 deg
SJØ: 1,5-2,0 m
VÆR: Sol og klar himmel :-)
VIS: 100%,
BAR: 1015hPa
COG: 260* SOG: 8,5kn
DISTANSE TIL X-MAS: 287nm

Siden vi satt genaker i går, har det gått skikkelig
unna! Vi har gjort 177 nm siste døgn, dvs et snitt på
7,4 kn. Ikke minst takket være en medstrøm på ca. 2
kn. Fortsetter det slik er vi på Christmas Island....
ops! dette må dere klare å regne ut selv:-)
Ellers er sjøen fortsatt behagelig og vi har et
skikkelig cruise på havet. Dagene går med til fisking
(uten hell så langt), kortspill, musikk (m/quiz),
mat, og oppvask. I dag vi skal ha "saltvannsspa"
først for gutta og så for jentene. Tror det trengs...
Meldingen fra Bergen i går har gjort oss nyskjerrige,
- kan noen gi oss info om inholdet i denne
artikkelen:
http://www.nettavisen.no/nyheter/article3204056.ece

Så til Anne's Pop Quiz. Denne var rett og slett på
alt for høyt nivå Anne, - to av oss er for unge til å
ha hørt om disse, og to av oss er for gamle til å
huske noe, så her blir det mye tipping:
1. Billy Joel
2. Nazareth
3. "Get a life", lissom!
4. Morning has boken, Father and son, Cats in the
cradle
5. Ja da, burde vite dette...
6. Bonnie Tyler
7. Aner ikke
8. Mamas & Papas
9. Ole Paus
10.Simon & Garfunkle, 1972
Så dette må bli lettere heretter Anne!!!!!!!

Alt vel om bord,
JERM

Dag 2, Bali til Christmas Island

2011-08-09T06:57:00.000+02:00

TID: 12.00 LT /04.00 UTC
POS: 09*09,9'S, 113*24,8'E
VIND: 9-10 kn / 100 deg
SJØ: 1-1,5 m
VÆR: Sol og klar himmel :-)
VIS: 100%,
BAR: 1015hPa
COG: 260* SOG: 5,5kn
DISTANSE TIL X-MAS: 464nm

Da er vi på havet igjen! For Johanna er dette første
seilas i åpent hav, og vi håper alle at dette blir et
rolig leg. Foreløpig ser det veldig lovende ut. Det er
nesten ikke bølger eller svell å snakke om, og livet om
bord er svært så behagelig. Det er da heller ikke mye
vind, så farten har ligget på mellom 2 og 6 kn, mye
takket være medstrøm!
Så bortsett fra at seilasen blir kanskje 5-6 dager
isteden for 4, kan vi ikke klage.
I går hadde vi sikkerhetsdrill om bord og alt utstyr
ble gjennomgått for mulige kritiske situasjoner, - som
mann over bord, brann, og forlis.
Ut på ettermiddagen i går så vi (og hørte vi) en flokk
på 5-6 store hval, som blåste noen hundre meter unna
oss. Og lekene delfiner har vi sett i store flokker
flere ganger allerede. Nå kommer fiskelykken tilbake!!!
Mens dette ble skrevet satte vi akkurat genaker, og vi
gjør plutselig 7 knop! Juhu:-) Så er det bare å nyte
dagene fre til X-mas.
Takk for hyggelige lykkeønskninger hjemmefra, og ikke
minst Quiz fra Anne. Denne kommer vi tilbake på i
morgen...
Som seg hør og bør kommer vi også med en Quiz for
seilasen:
1. Når ankommer vi Christmas Island lokal tid (UTC+7
timer)
2. Når får vi vår første fisk (om noen),
3. og hvor stor er den i såfall??
Alt vel om bord,
JERM

Bali International Marina, Benoa

2011-08-07T17:31:00.000+02:00

POS: 08*44,435'S, 115*12,805Ø

Etter en uke i Bali er vi nå klare for å seile ut i Indiske Havet mot
Christmas Island. Båten er sjekket, og vi har handlet inn det vi har
plass til av mat og drikke.
Distansen til Christnas er ca. 550 nm og vi regner med å bruke 4 døgn.
Værutsiktene er gode, men med noe mindre vind enn man kunne ønske.
Vi vil holde bloggen oppdatert daglig med possisjon og forholdene om
bord.
Som vanlig håper vi på følge fra dere hjemmefra, og oppfordrer til å
legge inn komentarer...
Vi sjekker ut fra Bali i morgen tidlig, og regner med å kaste loss ved
11-tiden lokal tid.
Skip o'hoi
JERM

Gili Air, Lombok, Indonesia

2011-07-30T09:50:00.005+02:00

Republik Indonesia er et land bestående av 13466 øyer som strekker seg over 2800 nm fra New Guinea i øst til Sumatra i vest. Landet har 33 provinser og over 238 millioner innbyggere. Det er verdens fjerde mest befolkede land, og er det land i verden som befolker flest muslimer. På en drøy måned skulle vi få besøke en liten del av dette omfattende riket i Sørøst Asia.

At det bare er snaue fire uker siden vi kom til Indonesia er vanskelig å forstå fordi vi har opplevd så utrolig mye på denne korte tiden. Det har heller ikke vært lett å ta seg tid til å skrive fordi det hele tiden skjer noe nytt og spennende, eller vi er for slitne etter en lang dag med uendelig mange opplevelser og inntrykk. Vi skal prøve å oppsummere litt av de siste ukene nå…

KUPANG, VEST TIMOR

Seilasen fra Darwin til Kupang på Timor tok 4 døgn og var svært behagelig. Vi kom inn i sundet mellom Semau og Timor ved soloppgang 2. Juli, og vi kunne se hvordan de mange svake lysene vi hadde sett i nattemørket ble til en armada av fiskebåter som trålet på kryss og tvers i sundet. Vel fremme i bukten ved Kupang ankret vi opp utenfor byen der vår agent Napa skulle stå på stranden og vente på oss denne morgenen. Det skulle vise seg at han var opptatt på sightseeing med mannskapet fra en amerikansk båt som lå ved siden av oss, og først ut på kvelden kom han ut til oss og sa at formalitetene var ordnet slik at vi kunne gå i land neste morgen. Selv om vi måtte være om bord første dagen, kunne vi oppleve den enorme kulturforskjellen mellom Australia og Indonesia fra vår cockpit.

Det første man legger merke til når man kommer til denne delen av Indonesia er luktene og støyen! Det svies av gress på markene, kastes og brennes søppel overalt. Røyklukten er blandet med lukten av dårlig forbrent bensin fra alle to-takts mopedene, som på sin side er akkompagnert av den Indonesiske popmusikken som spilles fra Bimo’ene (minibussene) og butikkene i den travle gaten langs stranden. Fem ganger om dagen, fra klokken fire om morgenen, avløses musikken av bønnerop gjennom høytalere fra moskeene i byen. Vi prøver å ta inn over oss disse sanseinntrykkene mens vi beskuer all aktiviteten i kikkerten, - og gleder oss til å komme i land og møte menneskene som er ansvarlige for dette tilsynelatende kaoset…

Neste morgen er Napa på VHF-radioen og gir beskjed at vi kan komme i land. På stranden blir vi møtt av vår agent og hans familie, som alle hjelper til med å bære jolla de 15-20 meterne som skal til for at den ligger trygt for tidevannet. Vi må deretter vaske føttene for sand, før vi blir geleidet gjennom smugene mellom familiens mange små hus som danner en liten bakgårdslandsby mellom stranden og hovedgaten.

Det neste som slår oss er hvor blide og hyggelige menneskene her er! Alle smiler og ler hjertelig og hilser på oss i gatene, og med store øyne måler de oss fra topp til tå når vi passerer. Napa tar oss med til ”Lavalon on the Beach” som er en bar som fungerer som yachtklubb eller samlingssted for de få utlendingene som besøker byen. Lavalon drives av Edwin, som også kan bistå med det meste man skulle trenge hjelp til her. Napa setter oss inn i prosedyren ved innsjekking, og til vår store glede trenger vi ikke å gjøre annet enn å gi fra oss passene våre, så ordner han resten. Vi er sjekket inn som båt nr. 4 i 2011.

Vi bruker den første dagen i land til å gjøre oss kjent med byen. Vi besøker markedet som er så fargerikt og så annerledes enn noe annet marked vi har besøkt, hvor man kan kjøpe alt fra elektriske vifter, klær, og grønnsaker - til levende kyllinger og gris. Det evige bakteppe av røyklukt blir innimellom gjennomtrengt av andre og sterkere luktinntrykk. Vi finner en minibank og tar ut 2.000.000 rupiah i 100.000 sedler. En million rupiah tilsvarer ca. 650 norske kroner, - og det kommer man langt med her nede. Vi finner en tilsynelatende bra restaurant i andre enden av stranden, og spiser en utmerket lunsj for under en tier hver! Her møter vi også Charly som vil selge oss en tur med bil rundt i Vest Timor. Vi holder nesten på å gå for opplegget hans, men bestemmer oss for å vente. Senere på dagen får vi samme turen arrangert av Napa for en tredjedel av prisen!

Så neste dag drar vi av gårde i en fullpakket Toyota 4x4. Familien Stellamans, oss tre, guiden Ubet, og sjåfør. Vi kjørte et par timer innover i landet og fikk se landsbygda i Timor på nært hold. Selv om det ikke er all verden av verdslig rikdom å snakke om her, virker det som menneskene har det veldig bra. Alle smiler og ler til oss, og det er ingen uvilje eller fiendtlighet å spore hos noen, - slik guideboken vår antydet at man kunne oppleve. Vi stopper og kjøper en håndlaget kurv med havsalt av en liten jente som har ansvaret for en av de mange salgsbodene langs veien.

Neste stopp var Soe, hvor vi spiser lunsj på en warung (restaurant). Maten vi får er ekte vare, lokal indonesisk kost. Kjempegodt, men sterkt som bare det! For 10 personer betaler vi 195.000 rp tilsvarende 125 kr. Utenfor Soe ligger en liten ”nasjonalpark” som består av en inngjerdet sump hvor det beiter noen kuer, og hvor en doven krokodille ligger og soler seg i vannkanten. Siden vi aldri fikk sett krokodiller i Australia, var vi veldig fornøyd med endelig å få sett en på nært hold. Mads måtte selvfølgelig hoppe over gjerdet for å få et nærbilde av krokodillen. Etter denne litt absurde opplevelsen, gikk turen til en annen naturpark med et vakkert fossefall. Her fikk vi også et etterlengtet bad i det krystallklare vannet.

Siste post på programmet denne dagen var fjellandsbyen Fatumenasi. Veien opp til Fatumenasi, som ligger godt over 1000 moh, gikk gjennom et utrolig flott landskap på en krøttersti av en vei. Langs bratte fjellskrenter møtte vi av og til noen mopeder, og en og annen lastebil full av mennesker, - og den som måtte vike var ofte farlig nær stupet mot avgrunnen… Området rundt toppen av fjellet der landsbyen ligger, har en fantastisk vakker skog med frodig gressbunn, kortklippet av kuer og geiter på beite, og spredte majestetiske gamle trær som gir området en trollsk stemning. Helt øverst, der veien slutter, ligger et område med store og gamle bonsai-trær blant meter høye ”skorsteiner” i jorden bygget av termittmaur. Selve landsbyen Fatumenasi er en tradisjonell fjellandsby hvor menneskene lever mer eller mindre som de har gjort i generasjoner. Vi ble tatt med til landsbysjefen, hvor vi presenterte vår gave, bestående av siri pinhang (beetlenuts med tilbehør), som menneskene her elsker å tygge på til de blir røde i kjeften og ”klare” i hodet. Vi fikk ”se” innsiden av sjefens hytte, hvor røyken fra det alltid brennende bålet lå tett i et allerede stummende mørke. Hans familie viste oss også hvordan ikat (vevede tekstiler) lages på tradisjonelt vis. Etterpå kom alle kvinnene med sine arbeider og bød dem frem for salg. Vi fikk selvsagt med oss noen av disse vakre arbeidene før vi dro derfra.

På veien hjem, som tok bortimot tre timer, spurte vi Ubet om det finnes en Mac Donalds i Kupang. Dette kunne han stolt bekrefte at det gjorde, og vi var mange barn som gledet oss til å komme frem til en enkel men kjent meny. Skuffelsen var stor da vi stoppet utenfor ”Mac Donalds” som nå het D’Best Chicken. Vi fikk noen friterte kyllingbiter og pommes frites, men det ble liksom ikke helt det samme…

Siste dagen i Kupang fikk vi hjelp av Napa til å fylle noen tanker med diesel, og vi dro til et supermarked for å kjøpe inn litt vann og grønnsaker. På ettermiddagen dro vi inn til gaten langs stranden, som hver kveld gjøres om til et restaurantmarked med allslags mat. Metris, en av niesene til Napa, som passet på en bod hvor de solgte frukt, viste oss rundt på de forskjellige andre bodene hvor vi etter hvert bestilte chili-reker og noen grillede skjell. Vi ble så geleidet tilbake til Metris, og plassert på et bord på hennes område, hvor vi ble underholdt av hennes søster og venninner. Alle var veldig interessert i å snakke med oss, og ville høre hvor vi kom fra og om turen vår.

Det var ikke lett å ta farvel med Napa, Metris og deres familie, som alle hadde vært så hyggelige og gjestfrie, og som vi allerede hadde rukket å bli så glade i…

ROTI

6. juli seilte vi fra Kupang til Pulau Roti, som ligger ca. 30 nm sørvest av Timor. Der ankret vi først i en bukt på vestkysten for natten, men seilte noen mil sørover neste morgen for å finne en plass hvor vi kunne bade og få litt sand mellom tærne igjen. Det var nå en stund siden vi hadde hatt mulighet til å nyte klart vann og strender uten søppel, og endelig fant vi begge deler. Ikke så veldig mye spennende å berette ellers derfra, bortsett fra at stedet var utrolig vakkert med hvite strender mellom vakre klipper. Vi ble på Roti enda en natt før vi satte kurs for Savu.

SEBA, SAVU

80 nm vest for Roti ligger Savu. Det tilsier at det er nødvendig å seile over natten da strekningen fort kan ta 16 timer. Vi dro fra Roti på ettermiddagen for å ankomme byen Seba neste formiddag.

Seba ble nok en spennende opplevelse med herlige mennesker og vakker natur.

Da vi ankom havnen ved Seba, lå det 2 ferger ved kaien, og det var et mylder av mennesker som enten skulle på eller av båtene, eller fraktet varer fra eller til. Vi ble møtt på stranden av blide mennesker som ønsket oss velkommen, deriblant en søt og morsom eldre dame som ville selge oss ikat.

Vi hadde lyst til å få sett litt av øya Savu, og hadde lest i guideboken vår (Rough Guide fra 2003) at det var en engelsktalende guide i byen, som skulle være veldig dyktig. Vi spurte litt rundt på et par losmen (lite hotell eller herberge), og fikk til slutt høre at denne guiden flyttet fra øya for 19 år siden! Men en svært hjelpsom transvestitt med navn Ensa (eller Angel som vi etter hvert kalte ham), som også snakket brukbart engelsk, ville gjerne hjelpe oss med å finne en annen guide. Han førte oss først til en luguber type, som vi allerede hadde snakket med og avskrevet som en vi ville stole på, - så vi forklarte Ensa at det vi trengte var en bil med sjåfør og en engelsktalende guide. Han hadde en venn med bil som var politimann, men han viste ikke om noen andre som kunne særlig engelsk. Da vi foreslo at han kunne være vår guide, fniste og lo han og ristet hysterisk på hodet. Han hadde en jo sin frisørsalong som han måtte passe og kunne absolutt ikke være guide! Men det tok ikke lang tid før vi overtalte han, og neste morgen dro vi av gårde med Ensa og hans politivenn for å utforske øya. Vi besøkte først landsbyen Namata, som fortsatt har de tradisjonelle savunesiske husene, som ser ut som båter som ligger opp ned, og som vissnok symboliserer deres tradisjon som sjøfarende folk. Landsbyen har også noen av de fineste eksemplarene av megalitter, som er svære runde steiner (eng: boulders, tilsvarende de vi så på New Zeeland) hentet fra kysten og satt ned i en krybbe av murstein. Steinene brukes vissnok som altere i ofringsseremonier. Vi fikk hilse på landsbysjefen, og fikk også her demonstrert ikat veving av en dame på 82 år som så ut som hun var nærmere 120! Vi fikk også se en steinplakett med uthugget motiv av en seilbåt, som skulle være laget av kaptein Cook og gitt til landsbyen da han besøkte den på en av sine turer (vi har følelsen av at Cook er representert hvor enn vi seiler…).

Sørover på øya kjørte vi forbi flere koselige landsbyer, og stoppet for å se hvordan de utvinner salt fra havet. På et inngjerdet område som var inndelt i flere felter lå det små ”båter” laget av palmeblader og fungerte som beholdere for saltvann. Etter hvert som vannet fordampet, ble bladene fylt etter, og i noen av feltene inneholdt de rent havsalt.

På sørenden av øya, ved Misara, besøkte vi en underjordisk kilde, med krystallkart vann. Selv om vannet var helt rent, ble det ikke benyttet av innbyggerne som drikkevann da det hadde iboende ånder.

På østkysten av øya ligger Kudjiratu, som er øyas senter for animisme (troen på at alt levende, og visse ikke levende ting som steiner, fjell og vann, - har en sjel), men vi fikk dessverre ikke tid til å besøke selve landsbyen. Men utenfor landsbyen fikk vi se hvordan mennene klatret i toppen av 20 meter høye lontarpalmer for å sanke saften fra disse. Den søte melkeaktige saften drikkes enten som den er, eller den kan kokes ned til sirup som smaker veldig godt. Den brygges også videre til en slags vin, som igjen kan destilleres til ren sprit – eller sopi som drikken kalles. Vi fikk etter hvert smake alle variantene:-)

På veien tilbake stoppet vi og kjøpte kokosnøtter i en liten landsby. Rett etterpå kjørte vi over en hane som sprang over veien, og vår sjåfør stoppet for å unnskylde seg. Da eieren så oss bare smilte han, og lo da vi spøkte med at det ble kylling til middag.

Da vi kom tilbake til Seba spiste vi middag hos Man som driver en liten warung. Veldig sterk men supergod Nasi Goreng Ayam (ris med grønnsaker og kylling).

Ut på kvelden, da vi egentlig var klar for å køye, hørte vi mye støy fra land. Det var som lyden fra en fotballkamp på en stor stadion, - og Rune og Mads måtte inn for å sjekke. Det viste seg å være en volleyballmatch mellom to lokale lag (volleyball er en stor sport i Indonesia), og hele byen virket å være samlet rundt idrettsplassen. Det var en enorm stemning, og alle poeng førte til stor jubel. Så fort matchen var over satte alle seg på mopedene sine for å dra hjem. Gatene var totalt fylt med mopeder som støyende raste av gårde i natten. Vi ruslet hjemover, men på veien traff vi Ensa og Opa, og det endte med nachspiel utenfor salongen til Ensa. Der ble det noen runder sopi før vi til slutt måtte ta kvelden.

Etter et par innholdsrike dager måtte vi igjen ta farvel med et fantastisk sted med herlige mennesker.

WAINGAPU, SUMBA

Neste mål var Waingapu på Sumba, og en ny nattseilas påkrevet for seilasen på ca. 100 nm. Waingapu er en liten havneby, som ligger på nordøstkysten av Sumba. Vi kom inn tidlig på formiddagen, og fikk noen timer på land før vi seilte videre til Rinca.

Vi tok en tur på markedet i byen, spiste veldig god mat på en veldig hyggelig warung, og fikk besøkt en landsby utenfor sentrum hvor de laget og solgte ikat. Øya er kjent for de fineste ikatene i Indonesia, men dette bar det også preg av i landsbyen som var litt for turist-industrialisert til å sjarmere oss.

NUSA KODE, RINCA

Etter nok en nattseilas kom vi til Rinca som er naboøya til Komodo. Rinca og Komodo er de eneste øyene i Indonesia med betydelige kolonier av den beryktede Komodo varanen. Den ville vi se!

Vi ankret opp uten for en herlig strand på Nusa Kode i sundet mellom Nusa Kode og Rinka, Litt senere samme dag kom Small Nest, som hadde seilt direkte fra Savu, og ankret opp ved siden av oss. Den amerikanske båten SugarDaddy (første båten deres het Looking for Elvis…) kom også ut på dagen, men de ankret opp på andre siden av Nusa Kode.

Det ble noen flotte dager med dykking og snorkling i fantastisk vann med de mest fargerike koraller og fisk vi har sett på lenge. En ettermiddag ble vi invitert om bord på Sugar Daddy, som er en 67 fots Gunboat, en helt verst katamaran som er noe av det råeste man kan seile med på langtur. Den gjør over 25 knop i gunstige forhold, og de holder lett en marsjfart på 15 der vi gjør 7,5! Båtens eiere. Nora og Bruce, har med seg et profesjonelt mannskap, skipperen Morgan og hans kjæreste first mate Sheryl. De hadde også den 4 år gamle Russel Terrieren Pickles om bord, som har vært med dem å seile siden den var valp. Når jeg nå omtaler den i fortid, er det fordi stakkars Pickles ikke fikk leve mer enn to dager etter at vi traff henne!

Etter en drink på Sugar Daddy, dro vi alle sammen over sundet til en strand på Rinca, hvor mannskapet på Sugar Daddy tidligere på dagen hadde sett en Komodo varan. Vi hadde med noen matrester som vi la på stranden, og umiddelbart kunne vi observere varanen som kom luntende mot matfatet, mens vi satt trygt i lettbåten og så på. Etter hvert ble vi (les Mads og Rune) også så modige at vi gikk nærmere varanen på stranden og fikk tatt noen fine bilder.

Dyreriket her er ellers veldig rikt og variert, og i tillegg til delfiner og skilpadder i vannet, og Komodo varanene, - så vi også hjort, villgris, apekatter, og ørn.

GILI LAWA LAUT

Johanna hadde vi stadig kontakt med via e-post, og vi visste at hun var blitt forsinket etter å ha mistet flyet mellom Beijing og Seoul. Da vi så fikk beskjed om hun hadde ny billett en dag forsinket, seilte vi fra Rinca mot Lauban Bajo 16. Juli, i den tro at hun skulle ankomme samme dag. Underveis fikk vi melding om at hun også mistet flyet mellom Seoul og Bali, og at det var usikkert når hun ville ankomme Lauban Bajo. Etter å ha passert sundet mellom Rinca og Flores endret vi derfor planen, og gikk til Gili Lawa Laut, som er en øy 20 nm vest for Lauban Bajo, for å vente der til nærmere beskjed.

Det viste seg å være et perfekt valg, for vakrere sted skal man lete lenge etter. Her ble det mer bading, snorkling, og dykking. Vi fikk fylt dykkerflaskene våre på en lokal dykkerbåt, - hvor det hyggelige mannskapet også tipset oss om Castle Rock, som er et undervannsskjær rett utenfor der vi lå. Der fikk Rune og Mads et av de mest fantastiske dykkene noen sinne!

Et par dager senere kom Small Nest også til Gili Lawa Laut, og da fikk vi høre om den tragiske skjebnen til skipshunden Pickles på Sugar Daddy.

Small Nest og Sugar Daddy hadde begge seilt fra Nusa Kode til en bukt litt lenger nord på vestsiden av Rinca. Der hadde Bruce og Nora gått i land og Pickles hadde fått løpe fritt på stranden. Plutselig hadde en Komodo varan kommet ut av buskene mot dem, og de hadde løpt mot lettbåten på stranden. Pickles stakkars hadde tatt varanen for å være en ny lekekamerat, og sto igjen logrende for å leke, men ble ett lett bytte for varanen. Med hjelp fra resten av mannskapet og etter hvert også Willem og Haike fra Small Nest, prøvde de forgjeves å redde hunden fra varanens gap. Fortvilet måtte Bruce og Nora innse at Pickles liv ikke kunne reddes…

LAUBAN BAJO

Etter å ha fulgt Johannas ferd mot Bali via e-postmeldinger, fikk vi endelig bekreftet at hun ville ankomme Lauban Bajo den 19. Jul. Vi seilte inn til byen dagen i forveien, og fikk ordnet med diesel, vann, og proviantering. Etter en tur på markedet neste morgen, og en dusj på en av byens mange losmen, dro vi ut til flyplassen for å hente vårt nye mannskap. Vi viste at flyet var litt forsinket, så tre kvarter etter skjema landet det lille propellflyet, og snart etter kom en blid og fornøyd Johanna ut med all bagasje i behold. Det var nok spennende for alle sammen å møtes for første gang, etter bare å ha hatt kontakt på e-post og telefon.

Fra flyplassen dro vi direkte til havnen, hvor Rune ventet med jolla og pizza fra en ”italiensk” restaurant. Etter lunsj og en kort omvisning på båten for vårt nye mannskap, hevet vi anker og satte kursen tilbake til Gili Lawa Laut. Johanna skulle få se det beste av livet på langtur fra første dag!

Vi kom ut til øya akkurat etter solnedgang, og kunne heldigvis ankre opp på samme posisjon som sist. Small Nest mannskapet hadde laget til et bål på stranden, så vi tok vi jolla inn for å presentere Johanna for våre gode venner. Det ble en hyggelig kveld for oss alle sammen!

GILI BANTA

Allerede neste dag seilte vi videre vestover mot Bali. Vi hadde mistet noen dager på grunn av forsinkelsene, og det var fortsatt mange steder vi ville innom på veien.

En kort seilas vestover ligger Gili Banta med en beskyttet bukt på sørsiden, som vi gikk inn og kastet anker. Det lå bare en båt der fra før, en svær hjemmelaget stålkatamaran med to pussige italienere og et indonesisk mannskap. Til vår forlystelse, drev de med prøveflyving av et mikrofly montert på en jolle. Det var ganske spesielt å se to voksne menn sittende i en jolle, rase bortover vannet, og etter hvert lette og stige til værs i doningen. Vi gikk ikke i land, men badet og snorklet til solen gikk ned over det høye fjellet på øya.

22. JULI 2011 - WERA, SUMBAWA

Vår neste stopp var landsbyen Wera på Sumbawa, hvor det bygges store tradisjonelle trebåter. Her ble vi møtt av herlige og gjestfrie mennesker, som med stor iver viste oss deres pågående nybygg, - en 70-80 fots lastebåt som skulle leveres om 6 måneder. Bygget hadde allerede pågått i to og et halvt år, - alt gjort for hånd av 8 mann!

Senere samme ettermiddag fikk vi den første meldingen hjemmefra om bomben i regjeringsbygget. Noen timer senere hørte vi at også sommerleiren på Utøya var angrepet. Det var helt uvirkelig for oss å høre om de forferdelige hendelsene hjemme, mens vi selv var så langt borte. Uten andre nyheter enn fra våre nærmeste via sms og e-post, følte vi at vi stor usikkerhet i omfanget og realiteten av hva som hadde skjedd hjemme. Vi ble forsikret om at våre nærmeste hadde det bra og ikke var direkte berørt, - men forstod at dette var en tragedie som rammet hele det norske folk. Savnet etter familie og venner har vært stort, og vi skulle så gjerne vært hjemme i Norge og deltatt i sorgen sammen med dere! Våre tanker går til alle som mistet sine liv for en så brutal og hensynsløs handling, til alle de som opplevde dette på nært hold, og til alle de pårørende som mistet sine kjære…

PULAU SATONDA

Etter Wera hadde vi en natt for anker ved PROPA, også på Sumbawa, før vi seilte til den fantastiske øya Pulau Satonda. Den lille øya er en gammel vulkan, hvor krateret er en liten innsjø. På øyas sørside hvor vi lå, er det en bukt med en herlig strand, som var lekeplass for en stor flokk apekatter. Vi ankret opp rett uten for revet langs stranden, hvor vi kunne snorklet rett fra båten blant fargerike fisk og koraller. Rune og Mads hadde også et nattokt under vann i håp om å fange noen hummer, - men det ble med den spennende opplevelsen… Vi lå to netter på Satonda før vi dro videre.

PULAU MOYO

På Moyos vestkyst ankret vi opp utenfor en liten tradisjonell landsby, som lå noen steinkast fra en superluksuriøs resort. I landsbyen, som hadde rundt regnet 20 innbyggere, traff vi Freddy som tok oss med på en rundtur gjennom landsbyen. Vi hilste på alle som bodde der, og ble invitert inn i et par av hyttene. Fantastiske mennesker som lever et enkelt men godt liv og er lykkelige med det lille de har av eiendeler. Vi fikk også en guidet tur med Freddy til en flaggermusgrotte oppe i fjellet, - hvor vi gikk med lykter i mørket med tusenvis av flaggermus flaksende rundt hodene våre. I grotten var det også unge pyton kveleslanger som levde på små flaggermus, inntil de ble store nok til å jakte på villsvin og større vilt i verden utenfor.

Vi besøkte også den eksklusive resorten, hvor vi fikk en omvisning på et av stedets 20 ”telt” som deres gjester betalte $900 per natt for å bo. Absolutt et sted for den som har god råd!

Neste dag la vi oss på andre siden av odden ved den litt større landsbyen Labuhanhaji, hvor vi kjøpte drikkevann på flasker og spiste en veldig god Mie Goreng i den minste warungen vi har sett, før vi ved solnedgang satte seil for Gili Air.

GILI AIR, LOMBOK

Etter en behagelig nattseilas kom vi frem til de vakre Gili øyene, som ligger ved vestkysten av Lombok. De tre øyene Gili Air, Gili Trewangan og Gili Meno, er alle relativt flate øyer omkranset av hvite strender med korallrev utenfor. Nærheten til Bali har gjort øyene til attraktive turistdestinasjoner, daglig fraktes tusenvis av turister som fordeles på de tre øyene. Trawangan tiltrekker de som søker party og liv, mens Meno er øya for de søm ønsker en roligere ferie. Gili Air er noe midt i mellom, og den øya som har den eneste gode ankringsplassen. Her er det flere koselige resorter i alle prisklasser, og et utall restauranter langs stranden.

Torsdag feiret vi Runes bursdag med eplekake til frokost og røkelaks til lunsj om bord, og middag i land. Hipp hurra for bursdagsbarnet! Fredag ble Johanna, Rune og Mads med 7-Seas på dykketokt til Shark Point, hvor vi fikk et OK+ dykk med mange store skilpadder, mureneål, og hummer, - men ingen hai.

Small Nest kom også hit i går, og i dag blir det jenteparty på Small Nest mens gutta skal over til Sugar Daddy, som ligger på Lombok, for å spille Texas Hold’em poker!

I morgen seiler vi til øya LEMBONGAN, som ligger noen få mil øst for BENOA som er vårt mål på Bali. Vi regner med å være i Benoa mandag 1. August.

Det har vært noen fantastiske uker i Indonesia, og vi er superfornøyd med vårt nye mannskap. Det virker som både Rune og Johanna har funnet seg godt til rette om bord på Go Beyond, og at vi alle kommer til å få en hyggelig tid sammen mot Sør Afrika!

De beste hilsener fra alle om bord!

Palau Satonda, Indonesia

2011-07-23T15:38:00.001+02:00

Pos: 08*07,19'S, 117*44,71'E

Vi er rystet over nyhetene hjemmefra, og våre tanker går
til alle pårørende og til alle ungdommene som opplevde
disse grusomhetene på nært hold!
Johanna, Elin, Rune og Mads

Kilo, Sumbawa, Indonesia

2011-07-22T16:53:00.001+02:00

Pos: 08*18,74'S, 118*23,12'E

Vi har akkurat hørt om attentatet i regjeringsbygget i Oslo, og er
sjokkert og føler oss hjelpesløst langt unna! Håper på gode nyheter
hjemmefra i morgen!
I går ankret vi opp i Wera, som er en landsby med båtbyggerindustri for
tradisjonelle indonesiske båter. Veldig interessant!
Nå ligger vi utenfor en liten landsby som heter Propa, også på Sumbawa.
Seiler videre til Palau Satonda i morgen.
Alt vel om bord!
JERM

Gili Banta

2011-07-20T08:13:00.000+02:00

Pos: 08*26,8'S, 119*34,0'E

Vi kom til Lauban Bajo (ca.08*29'S, 119*52'E) mandag
ettermiddag, og ordnet med proviantering og bunkring i denne
hektiske fiskelandsbyen som etterhvert har blitt et
knutepunkt for turister til Komodoøyene. Joanna var ventet
med fly fra Bali neste dag kl. 13.00.
Etter å ha brukt formiddagen tirsdag til siste
forberedelser, dro vi ut til flyplassen for å hente Johanna.
Selv om flyet var nesten en time forsinket (Indonesian
rubber time)kom endelig Johanna ved 2-tiden! Sammen dro
vi rett ut til båten og lettet anker for å seile tilbake til
Gili Lawa Laut. Det ble en minnerik kveld med bål på
stranden med Small Nest familien.
I dag seilte vi videre til naboøya Gili Banta, og skal prøve
å aklimatisere vårt nye mannskap:-)
Takk for alle hyggelige meldinger! Vi koser oss med hvert
ord hjemmefra!!!
Humøret er på topp, og alt er såre vel om bord!
JERM

(Bilde: Soloppgang på toppen av Gili Lava Laut)

Gili Lawa Laut, Indonesia

2011-07-17T02:43:00.000+02:00

Pos: 08*26,84'S, 119*34,00'E

Vi skulle egentlig ha plukket opp Johanna i Lauban Bajo i går, men hun
har vært uheldig og mistet to fly på vei hit ra Stockholm. Først
ble flyet fra Peking Til Seoul kansellert, så mistethun flyet fra Seoul
til Bali. Hun har følgelig tilbragt en ufrivillig natt i Peking og en i
Seoul, - men skal ha landet i Bali 01.30 lokal tid i dag.
Nå håper vi hun får et fly til Lauban Bajo så snart som mulig. I
mellomtiden har vi funnet et paradis av en øy, som ligger 3 timer fra
Lauban Bajo, - og vnter her til vi hører nytt fra vårt nye mannskap:-)
Reiseskildring fra Indonesia er påbegynnt, og vil bli postet med bilder
på sidene våres når vi kommer til Bali.
Alt vel om bord!
REM

Riunca, Indonesia

2011-07-13T12:58:00.001+02:00

Pos: 08*47,03'S, 119*39,23'E

Vi var innom byen Waingapu på Sumba i går, men besluttet å seile videre
til Rinka samme kveld. Nå er vi nemlig klare for noen dager med bading,
snorkling og dykking, - etter mange dager med høy støy- og
luftforurensingsfaktor.
Vi dro fra Sumba kl. 2000 og kom hit etter 12 timers motorkjøring
gjennom natten. Vi ligger i en slags "fjordarm" sør på øya, og det er
helt fantastisk her.
Takk for nyheter F! Og, JA, vi morer oss over alle vitser (selv om noen
har vært pubisert før):-))
Alt vel (og vel så det) om bord!

Suva, Indonesia

2011-07-11T09:15:00.000+02:00

Pos: 10*29,42'S, 121*50,01'E

Vårt besøk på Suva har vært en fantastisk opplevelse, og
vi har truffet mange spennende og utrolig hyggelige
mennesker. Det er ikke mange turister som finner veien
hit, og vi blir derfor sett på med store øyne og brede
smil hos alle vi møter. Mer om dette og hint i utfyllende
reisebrev senere.
Nå skal vi på nok en nattseilas på ca. 100 nm til Sumba.
Der skal vi se om vi finner noen fine "ikat" (vevde
tekstiler), da øya er kjent for å ha de fineste i hele
Indonesia.
Etter Suva er det Rinca og Komodo som står for tur, før vi
møter Johanna på Flores.
REM

Bilde: Innhøsting av saften fra lontar-palmen

Roti, Indonesia

2011-07-07T10:24:00.000+02:00

Pos: 10*36,11'S, 123*14,02'E

Etter noen opplevelsesrike dager i Kupang, dro vi i går
videre til øya Roti, som ligger sørvest for Timor.
Vi skal seile videre herfra i kveld mot Suva, som vi skal
ankomme ved middagstid i morgen.
Vi skal poste et lengre reisebrev med våre opplevelser fra
Kupang om ikke for lenge... :)
Ellers er alt vel om bord, og vi ELSKER Indonesia og de
hyggelige menneskene her!!!
R.E.M

Foto: marked Kupang

Kupang, Vest Timor, Indonesia

2011-07-02T09:02:00.000+02:00

Pos: 10*09,4'S, 123*34,6'E

Vi kom frem til Kupang kl. 0900 lokal tid, etter nok en rolig natt.
Nå venter vi på agenten vår, som skal ordne med innsjekking.
Vi vet ikke hvor lenge vi blir her i Kupang, men kommer tilbake her om
noen dager eller når vi skal videre.
Takk for følge på seilasen, og takk for nyhetsoppdateringer F!

R, E & M

Dag 4, Darwin til Kupang

2011-07-01T05:21:00.000+02:00

TID: 12.00 LT /03.00 UTC
POS: 10*45,1'S, 124*48,7'E
VIND:10-11 kn / 110 deg
SJØ: 0,5-1,0m
VÆR: Delvis skyet
VIS: 100%,
BAR: 1015hPa
COG: 285* SOG: 4,8kn
DISTANSE TIL KUPANG: 101nm

Rune vekket oss kl 4.30 i natt og fortalte oppspillt at hadde sett en
jolle med en blondine og tre geitekillinger passere oss i mørket! Vi
prøvde å roe han og forklarte at det er helt vanlig å innbille seg ting
når man begynner å bli sliten på vakt, - og særlig etter å ha fortært en
halv gjæret annanas. Han gav seg ikke, og vi måtte til slutt gi han et
par doser med sovepiller og tvinge han til køys!
Han ligger fortsatt og sover, mens vi er blitt klar over at han
antageligvis kan ha hatt rett! Nå lurer vi på om det er riktig av oss å
holde denne opplysninge for oss selv, - eller om vi burde varsle norske
og monagastiske myndigeheter. Hva synes våre lesere?
Ikke stort annet enn agurknyheter herfra altså, men vi kan røpe riktig
svar på vår Quiz:
1. Vi fikk vår første fisk i går kl. 14.40
2. Tet var en "Bigeye tuna" (tunnus obesus)
2. Den målte 47 cm
Bonusinformasjon: Den smakte fortreffelig!
Vinner: Reidun Dessen (den eneste som var modig nok til å delta)
Alt vel om bord!
Rune Elin og Mads

Dag 3, Darwin til Kupang

2011-06-30T06:02:00.001+02:00

TID: 12.00 LT /03.00 UTC
POS: 11*18,1'S, 126*47,1'E
VIND: 9-10 kn / 130 deg
SJØ: 0,5-1,0m
VÆR: Sol og klar himmel :-)
VIS: 100%,
BAR: 1015hPa
COG: 285* SOG: 5,0kn
DISTANSE TIL DARWIN: 223nm
I følge siste værmelding ser det ikke ut som vi får stort mer
vind på denne seilasen. 13-15 kn fra i morgen tidlig er det
beste vi kan håpe... Men vi gjør akkurat passe fart til å nå
frem til Kupang etter soloppgang 2. juli, så det passer greit
siden vi uansett ikke vil kunne rekke frem før solnedgang dagen
før.
Sjøen er like rolig fremdeles, og livet om bord bedagelig. I
dag hadde vi besøk av en stor flokk delfiner, og det er noe vi
aldri blir lei av!
Vi har ennå ikke fått noe fisk, - så vår Quiz står fortsatt ved
lag:-)
Alt vel om bord,
Rune, Elin og Mads
(Bilde: Flekkede delfiner, Rune)

Dag 2, Darwin til Kupang

2011-06-29T06:08:00.000+02:00

TID: 12.00 LT /03.00 UTC
POS: 11*51,1'S, 128*45,4'E
VIND: 10-12 kn / 90 deg
SJØ: 0,5-1,0m
VÆR: Sol og klar himmel :-)
VIS: 100%,
BAR: 1015hPa
COG: 285* SOG: 5,7kn
DISTANSE TIL DARWIN: 342nm

Hei, for en luksus!
Med ett ekstra mannskap, strålende vær, og null sjø, - er
det ingen sak å være på havet. Riktignok måtte vi kjøre
motor etter solnedgang i går, og vi motorseiler fortsatt, -
men viden skal vissnik komme ut over ettermiddagen i dag...
Nå går vi vanlige sjøvakter, dvs 4 timer på/8 timer av. Vi
kan sove så mye vi vil, og nyte dagene fullt ut:-)
I går hadde vi to varme måltid, hørte på de to siste
sendingene av Ukeslutt (P1), spilte Casino, og hadde en
super dag!
Det er utrolig hyggelig å ha Rune om bord, og vi fant
umiddelbart tonen sammen. Dette blir et bra team for
Indonesia og det Indiske hav! Vi gleder oss også til å
plukke opp Johanna på en av øyene i Indonesia.
Vi har begynnt å fiske, og er spendt på om det er noe å få
her i Timor havet. I den forbindelse kan vi jo hive ut en
Quiz til våre følgere:
1. Når vil vi få den første fisken lokal tid (vi er 7 timer
foran Oslo)?
2. Hva slags fisk får vi?
3. Hvor stor fisk får vi (cm.)?
Alt vel om bord,
Rune, Elin og Mads
(Bilde er tatt av Rune på hans vakt rett før soloppgang)

Darwin, Northern Territory

2011-06-27T18:30:00.001+02:00

Det er lenge siden vi har vært så glad for å komme til havn som da vi landet i Darwin for en ukes tid siden! Vi er visst blitt litt rustne i forhold til seiling på havet etter det lange oppholdet i Sydney og de behagelige forholdene innenfor barriere revet. Men nå har vi kommet oss etter sjokkmøte med havet og gleder oss til neste leg; Darwin - Kupang (Vest Timor).

Vi kom inn til Darwin tidlig på morgenen den 20. juni, og ankret opp i Fannie Bay. Det første som skjedde var at en båt med dykkere fra Fisheries (fiskerimyndighetene) kom ut for å sjekke båten under for groe fra fremmede farvann og sprute desinfeksjonsvæske inn i alle saltvannsinntak fra utsiden. Deretter ble vi pålagt å ikke bruke toaletter eller starte motoren på 14 timer. Alt dette for å sikre at det ikke skal følge med fremmede organismer inn i marinaene i Darwin. På grunn av tidevannsforskjeller på over 6 meter er nemlig alle marinaene her i lukkede basseng med sluser, som man av forståelige(?) grunner ikke vil ha fremmede organismer inn i...

Vi måtte med andre ord bli for anker til neste dag, så vi satt jolla på vannet og tok turen inn til land. Fannie Bay er en langrunn bukt, og det er derfor også langt fra anker til land. I tilegg må man huske på at tidevannet varierer med over 6 meter, slik at jolla blir trukket tilstrekkelig opp på land hvis tidevannet er på vei inn. For vår del var tidevannet på vei ut, og det ble en laaangt vei til vannet når vi skulle ut etter noen timer på land.

Da alt dette ble litt slitsomt, på toppen av at vi var utslitt etter seilasen, bestemte vi oss for å få plass i en havn så fort som mulig. Heldigvis fikk vi reservert den siste ledige plassen i Cullum Bay Marina, hvor vi kunne gå inn allerede neste morgen. På grunn av slusene må man gå inn på høyvann, gjennom små sluser som fungerer som heis opp til nivået inne i marinaen. Nesten som i Panamakanalen, bare litt mindre målestokk...

Samme kveld feiret vi vår 25-års bryllupsdag om bord, sammen med Small Nest, med pizza fra Domino's:-)

Uken her i Darwin har nesten bare dreiet seg om planlegging for neste leg til Indonesia, med alt som må handles inn før vi forlater velkjent vestlig sivilisasjon og goder, - og vi har droppet alt av severdigheter og kultur. Det vil si, litt kultur har vi fått med oss gjennom besøk til Sunset Marked, som er en begivenhet som finner sted hver torsdag fra mai til oktober ved Mindil Beach. Her settes det opp boder i parken innenfor stranden, hvor lokale kunstnere og artister får vist seg frem - og ikke minst så serveres det mat fra alle Asiatiske kjøkken til en rimelig penge. Helt fantastisk!

Men som sagt, det har dreiet seg om neste kapittel i ferden videre - og ikke minst har vi ventet med glede på Rune som mønstrer på for et halvt år! Bortsett fra kortere besøk av gjester om bord, og for ikke å glemme; Lars og Anne som seilte med oss over Atlanteren, har vi vært alene i de to årene vi har seilt. Nå blir det veldig hyggelig å få Rune, og etter hvert Johanna (som kommer om bord i Indonesia), med oss helt frem til i Sør Afrika!

Rune kom med fly fra Sydney natt til lørdag, og har nå hatt et par dager på å venne seg til sin nye tilværelse (og lille værelse:), før vi setter til havs. Sammen har vi fylt skuta til randen med mat og drikke for minst en måneds tid. Vi har sjekket riggen, hatt service på motorer og utstyr, og vasket båten fra topp til bunn. Og nå gleder vi oss alle til å komme av gårde.

Vi seiler i morgen tidlig (tirsdag) kl. 10.00 lokal tid. Værmeldingene ser bra ut, med stabil passatvind på rund 20 knops fra ØSØ i ryggen (vi seiler VNV med en kurs på 285 grader). Vi regner med å bruke 3, maks 4 dager fra Darwin til Kupang i Vest Timor, et leg på ca. 450 nautiske mil. Deretter seiler vi mellom øyene i Indonesia til Bali, hvor vi regner med å ankomme rundt 1. august.

Vi har ikke store forhåpninger når det gjelder internett i denne perioden, så vår kommunikasjon med omverdenen blir via denne bloggen, - hvor vi kommer til å poste daglige rapporter når vi er til havs, og kanskje noe mindre regelmessig fra de forskjellige stedene vi besøker.

Som ved tidligere seilaser håper vi at mange hjemme følger oss, og kommentarer på bloggen er velkomne.

Nå som Hurtigruta har sluttet å sende direkte, må Go Beyond være et kjærkomment alternativ for de som har blitt hekta på båtlivet...

Darwin

2011-06-20T02:59:00.002+02:00

Etter nesten nøyaktig 5 døgn, kom vi ved 8-tiden i dag frem til Darwin. Vi har ankret opp i Fannie Bay, men vil sjekke mulighet for plass i marinaene i byen.

Siste døgnet var en nytelse etter fire dager med rotete sjø. Etter at vi kom inn i Van Diemens Gulf, ble først sjøen rolig, så døde vinden, og tilslutt fikk vi strømmen med oss. I perioder gjorde vi over 10 kn med 5 kn medstrøm! Natten var spektakulær, med en fantastisk klar himmel og blikkstille hav.

Det første vi gjorde etter å droppe ankeret, var å lage en skikkelig cowboyfrokost med egg, bacon og bønner, - og nå skal vi på land å få oss en dusj og ta en titt på byenJ

Neste etappe blir Darwin –Kupang (Vest Timor), og vi regner med å reise ved første vær-vindu etter 26. Juni. Da er også Rune med som mannskap:-)

I morgen feirer vi 25 års brullupsdag, - så da blir det kanskje en tur ut på kvelden!

Takk for alle som følger oss på turen!

E&M

Dag 5, Seisa - Darwin

2011-06-19T04:49:00.001+02:00

TID: 12.00 LT /02.00 UTC
POS: 11*05,7'S, 131*52,4'E
VIND: 10-12 kn / 130 deg
SJØ: 1 m
VÆR: Lettskyet, opphold
VIS: 100%,
BAR: 1016 hPa
COG: 225* SOG: 4,4 kn
DISTANSE TIL DARWIN: 123 nm

Endelig har sjøen roet seg! I går ettermiddag og ut over kvelden ble
sjøen roligere og etterhvert behagelig:-) Antageligvis er det
kombinasjon av sterk vind, grunne farvann og sterke tidevannsstrømmer
som har gitt oss rotete sjø.
Det er ikke så mye spennende å fortelle herfra, annet enn at vi fortsatt
seiler sammen med A Small Nest, og at Australian Maritime Aircraft
Patrol hver kveld flyr over oss og kaller oss opp for å sjekke hvem vi
er, og hvor vi skal!
Ellers har vi stor glede av hilsner hjemmefra, og ikke minst den
daglige nyhetsoversikten fra F! Takk for det:-)
Nå skal vi inn i Van Diemens Gulf, og her gjelder det å treffe i
forhold til tidevannet, hvis ikke kan man risikere opptil 3,5 kn motstrøm
over mange timer. Det er spesiellt ved Cape Don, hvor også sjøen kan
bryte kraftig på utgående tidevann, og ved Clarence Strait 60 nm lengre
inn i gulfen, - at tidevannet er sterkest. Vi tror vi er heldige med
timingen, og kan seile direkte inn i gulfen uten å måtte vente. Vi bør
derved være inne i Darwin i morgen.
Alt vel om bord
E&M

Dag 4, Seisa - Darwin

2011-06-18T03:56:00.000+02:00

TID: 12.00 LT /02.00 UTC
POS: 10*51,8'S, 134*28,3'E
VIND: 20-22 kn / 130 deg
SJØ: 2 m
VÆR: Delvis skyet, opphold
VIS: 100%,
BAR: 1015 hPa
COG: 270* SOG: 6,3 kn
DISTANSE TIL DARWIN: 285 nm

Det viste seg å være feil, da vi antok at sjøen ville bli rolgere i le
av Wessel Island. Vi har fortsatt krapp og rotete sjø som gjør det
vannskelig å bevege seg om bord.
Selv om vi har beskjeden seilføring, gjør vi god fart og vil i løpet av
morgendagen komme frem til Popham Bay på Cobourg halvøya. Der vil vi
sansynligvis ankre opp for å planlegge kryssingen av Van Diemen Gulf i
forhold til tidevannsstrømmene.
I dag går våre tanker til Astrid og Simon, som gifter seg i Risør! Vi
skulle så gjerne vært der og feiret dagen med dem...
Alt vel om bord.
E&M