Admiralty Bay, Bequia

Anne mønstret av på søndag, og etter å ha sett henne vel av gårde i en taxi, sjekket vi ut fra Rodney Bay. Nå er Kine og Thea vårt nye mannskap, og de er med oss til 29. desember.

Vi seilte til Marigot Bay og ble liggende der i to netter før vi satte kurs for Bequia tidlig tirsdag morgen. Planen var å nå frem til Admiralty Bay i god tid før solnedgang. Men etter et par timers seiling fikk vi melding over radio om at den norske båten Odin hadde observert en kantret motorbåt i stredet mellom St. Lucia og St. Vincent. Rett etter kom det en melding fra en kanadisk båt om at de hadde plukket opp to overlevende fra havet. De overlevende hadde fortalt at båten deres hadde kantret ved 5-tiden samme morgen, og at det hadde vært ytterligere to personer om bord som skal ha prøvet å svømme til land.

Den norske båten Escape var også i området, og vi ble alle med på søk etter flere overlevende, samtidig som Escape prøvet å kontakte myndigheter på både St. Vincent og St Lucia. Ingen av delene gav resultater. På Martinique oppfattet heldigvis redningssentralen våre meldinger, og de sendte ut en generell melding på VHF. Det kom etterhvert mange båter til området som ble med på søket.
Vi besluttet å prøve å slepe den kantrede båten til Wallilabou før mørket, og fikk med hjelp fra Odin festet en trosse i baugen på båten. Vi forstod straks at vi ikke kom til å rekke til land før kvelden med båten på slep, da vi ikke klarte å holde mer enn ca. 2 knop. Etter et par timers fikk vi heldigvis hjelp av en lokal rutebåt, Admiral Bay II, som var villige til å ta over slepet. Vi kunne haste videre mot Wallilabou før mørket, mens de klarte å snu den kantrede båten å tømme den for vann. Når vi nærmet oss Wallilabou, passerte slepet oss med god fart. Admiral Bay II kunne over radioen fortelle oss at nå var det endelg kommet en Kystvaktbåt til området for forliset, og de ville fortsette søket. Vi håper de savnede har klart å komme seg til land, eller blitt reddet av en annen båt, - da vi innser at at det dessverre ikke finnes noen redningstjeneste her med tilsvarende ressurser som det vi har hjemme...

Vi kom oss til Wallilabou, hvor vi traff igjen Odin og Escape. Det ble en tidlig kveld, og neste morgen bar det igjen mot Bequia. Vi kom frem hit ved 14-tiden, og fikk lagt oss til i en bøye innerst i bukten.

Her i Admiralty Bay er det nå fullt av båter som forbereder seg til feiring av jul. Det har blitt en tradisjon blant norske båter å feire julen her nede.

Lille juleaften pyntet vi båten for å få den riktige julestemningen . Til middag hadde vi tradisjonell risengrynsgrøt med mandel, og rød saft. Pepperkaker og annen julebakst hjemmefra er også satt frem og prøvesmakt.

På Juleaften skal vi først spise julebuffet på Jack's, og etterpå blir det beachparty med de andre norske og skandinaviske båtene.

Det blir en annerledes jul for oss i år, og vi vil savne familie og venner...

Vi ønsker alle hjemme i Norge en fantastisk HVIT jul, og et godt nytt år!!!

Rodney Bay, St. Lucia

På tur i Karibien - The Pinã Colada Story

 

Ikke noe slabbedaskeri! Her skal det seiles! Etter å ha kommet inn etter 15 døgn, 21 timer 33 minutter og 1 sekund, klarte vi bare en hel dag i land i Rodney Bay, før vi igjen la ut for fulle seil.

 

I stedet for vestlig kurs ble kursen nå satt sydover. Første stopp var en liten lagune, Marigot Bay, som også ligger på St Lucia. En flott sandbanke med palmer på beskytter den lille lagunen. Det var trangt innerst i lagunen og etter litt om og men ble det til at vi tok en bøye litt utenfor selve lagunen da alle bøyene inne i bukten var opptatt. Helt OK for her ”ute” gikk det an å bade. Kvelden ble tilbrakt på den lille bar og restauranten Chateau Mygo. Meget hyggelig atmosfære og Happy Hour hele døgnet! Man betalte full pris, men fikk like godt 2 drinker i slengen. Her fikk vi smaken på Pina Colada...

 

Neste morgen bunkret vi og shoppet litt i de nye butikkene i havnen, før vi satte kursen videre syd. Vi planla å ankomme Wallilabou Bay på St Vincent slik at vi rakk toll og immigrasjonen som i følge guideboken var åpen mellom 17:00 og 18:00! Her hadde også noen av scenene fra filmen ”Pirates of the Carribean” blitt spilt inn, så dette hørtes spennende ut. Bunkringen tok imidlertid litt tid så vi kom litt sent av gårde og var ikke inne i bukten før etter mørkets frembrudd, ca. klokken 19:30. Litt spennende og vi ble liggende på en bøye med en tamp i land. Her var det litt skummelt, veldig, veldig mørkt. Flaggermusene suste rundt oss sammen med hoppende fisk og små ekle maneter med rosa tentakler. Restauranten var dekorert med tomme kister, og effekter fra Pirates. Blant annet med masten som Jack Sparrow skrittet over på brygga fra, da båten hans gikk under. Men Pina Coladaen var god her også den, bevares. En liten tur innom det andre bygget i bukta, nemlig Anthony's bar, tok vi med oss før leggetid. Han kunne spille Lars Klevestrand-cd for oss, det var en av hans yndlings-cd’er. Ellers fikk vi glimt på tv av de lokale musikerne, en med hyllest til Obama, og en annen som vuggende og lettkledt sang ”Sugar, sugar” i vannkanten.

 

Ny dag, ny havn, nå på øya Bequia, Port Elizabeth. Først her fant vi det grønne klare vannet vi forbinder med Karibien. Lars og Mads sa de ville ut å gå, trengte å bevege seg sa de, og la i vei 30 meter før de likegodt tok en drosje til Friendship Bay, mens Elin og jeg faktisk gikk rundt og kikket og smakte om Pina Coladaen var like god her på Bequia – og det var den. Lars og Mads fetter Erik Nissen Johansen har dekorert deler av hotellet Friendship Bay Resort. De traff eierne, Margit og Lars Abrahamson, og ordnet med at vi ble invitert til Cocktailparty på hotellet før vi spiste middag der. De hadde gjestekokk den kvelden, Bobbo Bergstrøm, oppfinner av Eurobbean cooking, som har en av de beste restaurantene på St. Lucia, The Edge i Rodney Bay.

 

Neste stopp var Mustique. Helt fantastisk bukt! Basil’s bar er visst berømt, og etter bading og lunsj bestående av verdens beste hamburger og to Pina Coladas – ja, de var også gode – tok vi en drosjesightseeing rundt på øya for å se på de flotte husene til Mick Jagger, Tommy Hilfiger og Shania Twain. Elin som har røpet at hun elsker country ble nok litt skuffet når verken Shania eller en annen av hennes favoritter, Jack Migger, var der. Men vi traff en stor skilpadde som var ute og gikk en ettermiddagstur. Mustique var herlig! Flotte strender, nydelig vann og hyggelige folk.

 

Dagen etter dro vi til Tobago Cays, et korallrev med et par små ubebodde øyer ute i havet. Turkisgrønt klart vann, skilpadder, snorkling og bading. Paradis! Etter å ha vært noen timer ute på revet dro vi til nærmeste øy Mayreau og Salt Whistle Bay. Så utrolig flott her også. Stranden var ganske så øde, men bred og fin i en passe stor bukt med noen få båter. Her fikk vi servert lokal fisk, Red Snapper som smakte utrolig godt på en restaurant med murt stenbord og benk. På utsiden av bukta stupte pelikanene etter fisk.

 

Vi skulle egentlig bli en dag til her på Mayreau, men da vi våknet neste morgen var det mye regn, og planen var å ha en dag på stranden. Men det er ikke så moro i regn, så da la vi ut igjen. Riktignok bare noen få nautiske mil over til neste og siste øy på turen, Union Island og hovedstaden Clifton. Her kom vi til en ”ekte” øy der folk bor og jobber og lever. Her fant vi et flott fargesprakende frukt- og grønt-market hvor vi kjøpte deilige tomater og fantastiske avocado. Disse kunne fortjent en hel side med beskrivelse, men for å gjøre det ”short’n sweet”, de beste som finnes! Vi spiste på en artig restaurant der det var mange lokale fiskere som spiste fiskesuppe av store boller. Lars og Anne smakte på noe det spises mye av i Vest India, nemlig konkylie. Det hadde en klar sjømatsmak, kanskje ikke så rart, og kunne minne litt om hummer i smaken. Anne var litt redd for at det skulle være som en stor buse, men kjøttet var fast og fint, nesten som kjøtt. Men er nok ikke sikker på at jeg vil spise det igjen. I Clifton var det også fantastisk å bade, flere små rev inne i bukta hvor Mads og Lars snorklet.

 

Rastløse som vi er fant vi ut neste morgen at det også skulle være en flott bukt på den andre siden av Union Island, nemlig Chatham Bay. Dit dro vi etter frokost og hadde en fantastisk dag på stranden med lunsj hos Tim og Peter der vi skrapte sammen våre siste mynter. Elin og Anne lå på stranden – endelig! I noen meget godt brukte solsenger, mens Lars og Mads snorklet igjen. Vi hadde dessverre ikke nok penger igjen til noen Pina Colada.

 

Klokken 16.00 heiste vi seil igjen for siste gang for Lars og Annes del, og hadde en nattseilas tilbake til St. Lucia og sivilisasjonen. Vi ville så gjerne få oppleve en siste gang hvordan det var å bli vekket midt på natten til nattevakt, og for ikke å glemme sjøgangen vi hadde i bena over Atlanteren åtte dager tidligere.

 

Lars og Anne mønstrer av nå i Rodney Bay, St. Lucia. En hvit jul venter dem hjemme hos sine respektive familier. 

 

Lars og Anne takker Mads og Elin for et fantastisk eventyr. Først den på mange måter strabasiøse men også flotte og raske overfarten over Atlanteren, så en fantastisk uke sydover her i Karibien. Elin og Mads er verdens rauseste, hyggeligste, greieste og morsomste vertskap! Det er bare å begynne å jobbe overtid, og spare penger for kanskje å få kunne være med på en tur til før to og et halvt år har gått, og de er hjemme igjen i Norge. Dette kommer vi til å leve lenge på og drømme om når mørke og vinterkulde igjen har satt seg i kroppen. Tusen takk for at dere har gjort det mulig for oss å få være med på en liten bit av eventyret!

 

Anne og Lars

St. Lucia, Karibien

FREMME KL. 06.33.01
Las Palmas - St. Lucia på under 15 dager 21 timer 33 minutter og 1 sekund
(Vi slo en finsk Swan 65 med 7 sekunder på målstreken (se fortofinish).

For en seilas!
For en båt!!
For et mannskap!!!
For en bra vær routing!!!!
For et fantastisk publikum hjemme!!!!!
For noen sterke konkurrenter!!!!!!

Til vårt crew: Vi er spesiellt stolte over vår ekstrabesettning for denne turen.
Uten Anne med sitt fantastiske humør og quiz-dille og Lars med sitt fantastiske
humør og seiler-erfaring hadde ikke seilasen blitt hva den er.
Dere er velkommen om bord når som helst med deres famlier...
(Anne, NOK1000,- på at du ikke får med landkrabben JP ombord!)

Til Mads i Frivind: We love your weather! Next we take the Pasiffic :-)

Til vårt publikum hjemme: Uten deres utrettelige svar på vårt mas, hadde vi ikke
hatt en så lystig seilas! Vi har følt deres kjerlighet og savn i hver linje...
(Snufs, snufs..) Love U all:-*

Til våre konkurrenter
Våre norske enskrogskonkurrenter - takk for at dere tok ut alt!
Vår norske flerskrogskonkurrent - takk for at du stiller i egen klasse.
Til alle i Gruppe D - Thanks for not takeing us seriously before it was too
late (Naughty D: Thanks for regrouping to Class Racing).

Tusen takk alle sammen for at dere har gjort denne turen til den fantastiske og
minnerike turen som den har blitt!

Noen praktiske opplysninger
- Vi gjør oppmerksomme på at vi for tiden vil være under et bedagelig tidsregime
som er henger ca. 5 timer etter det skandinaviske...
- Denne blogen vil for all ettertid opprettholdes for toveiskommunikasjon, tross
at hovedsidens logg (www.sygobeyond.no) vil benyttes når vi er i land. Kanskje
legger vi loggen også ut på
bloggen, - eller hva goggen?
- Toalettet i forpiggen er nå forbeholdt enkle besøk (#1, "liten butikk",
pipi...). Obs: ikke papir!
- Alle omtalt i denne er bloggen er velkommen på "Drinks on Us" i hele dag!

Et punkt til videre etterspill
Da vi skulle trimme genakkeren for siste døgns seilas, fant skipperen ved
inspesjon tegn på alvorlig sabotasje, og holder følgende teorier åpne:
- Ronja har avfyrt sitt Secret Weapon nr. 2.2 og truffet med et slevskudd
- Escape Tom har gitt vår nye fine genaker til sin kone i bursdagsresang, - og
erstattet den med sin egen slitte gamle
- Naugthy D har sluppet en spesialtrent garnison av møll om bord hos oss

Et punkt uten sansynlige etterspill
Er det korrekt orddelingstrori (alt: ord-delings teori) å dele ombord i "om
bord"?

Nå spretter vi sjampanjen... Squall!

Over and out from Go Beyond. Standing by on channel 77 and 16

Musse og Rudolf's blogg

Karneval i St. Lucia

Det hadde vært to spennende uker over Atlanterhavet, og nå var det bare et
par dager før båten til Musse og Rudolf kom til land på andre siden av
havet. Begge to gledet seg nå skikkelig til å komme til St. Lucia. Begge
lå på bokhyllen i salongen og snakket om hva de skulle finne på når de kom
frem. "Hva gleder du deg mest til når vi kommer frem da Rudolf?" spurte
Musse. Rudolf hadde allerede tenkt på dette, men synes det var vanskelig å
svare på. Det var jo så mange ting å velge mellom. Han syntes også at det
hadde vært en så fin tur over havet, at han egentlig ikke tenkt på at han
savnet noe. Men hvis han måtte bestemme seg for hva han savnet mest, var
det tre ting han kom på:
1. Et skikkelig bad i havet. Saltvannskrokodiller er nemlig veldig, veldig
glad i å bade i saltvann. Og selv om båten hadde vært langt til havs i
over 2 uker, hadde han ikke kunnet bade fordi båten hele tiden var i stor
fart. En gang hadde han hørt Kapteinen spørre om det var noen som ville
stoppe for et bad, men både Kapteinsfruen og mannskapet hadde sagt at det
kunne de ikke ta seg tid til, for de skulle nemlig vinne en konkurranse om
å seile raskest over havet.
2. Lakrisbåter. Rudolf var veldig glad i lakrisbåter, og hadde tatt med seg
noen poser hjemmefra. Den siste gikk tom første uken over Atlanteren. Han
håpet nå at Kine og Thea som skulle komme på besøk, hadde tenkt på han og
tatt med nye forsyninger.
3. Edvard.
Omsider svarte han på Musse sitt spørsmål; "Jeg gleder meg aller mest til
at jeg og Edvart skal bade og spise lakrisbåter jeg," sa han. Bare tanken
gjorde at han fikk vann i munnen og en tåre i øye. Musse ristet oppgitt på
hodet: "Det blir jo tre ting det da," sa hun, "men ok." Musse var selv vant
til å være på havet, og savnet egentlig ikke annet enn vennene sine når hun
hadde vært lenge ute. Nå savnet hun mest Enja. Det hadde gått et halvt år
siden de tok farvel på bryggen hjemme. Kanskje kommer hun på besøk snart,
tenkte Musse for seg selv.
"Nei, nå vet jeg det," sa hun plutselig, "- jeg savner å samle alle vennene
våre på fest!" Øynene hennes lyste opp, og hun fortsatte ivrig: "Det er
karneval på St. Lucia når vi er der, så kan vi late som at alle vi kjenner
også er der," nesten ropte hun. Rudolf syntes dette hørtes veldig spennende
ut: "Ja," sa han like ivrig, "vi kan late som vi inviterer Edvard, Enja,
Thea og Kine og alle andre vi kjenner, - og siden det er karneval og alle
har kledd seg ut vet vi jo ikke om de er der eller ei!"
Nå fikk Musse det travelt: " Ok, flott," sa hun, "vi må finne ut hva vi
skal kle oss ut som, og vi må lage kostymer." Rudolf hadde bare måttet
tenke seg om i to sekunder før han visste hva han skulle være: "Jeg skal
være sjefen over alle de Karibske Piratene," jublet han, "- jeg skal være
Ronny Dupp, den fryktløseste av alle sjørøvere. Musse himlet med øynene: "
Du verden," svarte hun med en veslevoksen stemme, "da er jeg din datter og
sjørøverprinsesse Miranda Dupp, - alle ugifte menns skrekk!" Rudolf bare
lo, og fortsatte planleggingen: "Jeg kan sy kostymer," sa han, "hvis vi
bare finner stoff!" Musse tittet bort på vennen: "Når ble du skredder da?"
fnøs hun.
"Visste du ikke at saltvannskrokodiller har en lang tradisjon innenfor
tekstilbransjen," svarte Rudolf, "- min bestefar var selveste Salty Kr.
Lacoste , og jeg har selv sittet på fanget hans når han jobbet – bare så du
vet det." Musse var tydelig imponert, og var glad for at det ikke var hun
som måtte sy kostymer. "Jeg vet om et stoff vi kan bruke Rudolf," sa hun,
"det ligger en sekk med masse fin rød silke i forpiggen som vi sikkert kan
ta litt av. Det er nok bare noe som skal kastes likevel.
Begge skyndet seg å finne frem saks og sysaker, og løp frem i forpiggen for
å lage sine kostymer.
Ganske riktig som Musse hadde sagt, var det et nydelig silkeaktig stoff som
det var mer enn nok av. Det ble både bukser til Rudolf og kjole til Musse,
- og begge var kjempefornøyde med resultatet etter å ha prøvet sine
kostymer.
Ikke før de hadde ryddet bort alt sammen, hørte de noen som kom og lukket
opp døren til forpiggen med et brak. Det var matros Lars som kom inn, og
han virket litt irritert mens han mumlet til seg selv: "Gjøre ditt, gjøre
datt… Nå skal Kapteinen gjøre genakkeren klar for i morgen – og hvem er det
som må ordne alt? Det er selvfølgelig meg… mas, mas, mas," sa han mens han
tok tak i seilposen og smatt ut like fort som han var kommet. Musse og
Rudolf tittet på hverandre og utbrøt i kor: "Puh, det var nære på at vi ble
oppdaget …"
Neste morgen våknet Musse og Rudolf av et fryktelig leven på fordekket.
Stemmen til kapteinen var ikke til å ta feil av, og det var ikke hans humør
heller. "Er det rart våre konkurrenter seiler fortere enn oss. Vi har jo
stor hull i seilet!" buldret han så det ramlet i ankerkjettingen, mens han
tittet opp på genakkeren - "Dette er sabotasje!"

QUIZ:

1. Hva het den første europeer som kom til Vest-India og hvorfor kalte man
det Vest-India?
(Tips: Her er Google fint å bruke...)
2. St. Lucia er et selvstendig øy i Karibien, hvor mange bor der tro?
(Tips: Samme som over)
3. Hvordan ser flagget til St. Lucia ut, - kan du tegne det?
(Tips: Si til mamma eller pappa at du trenger
nye tegnesaker:-))

Les mer om Musse og Rudolf på
http://www.sygobeyond.no/MusseogRudolfsinesider.html

14'29,4N 058'28,2W - Atlanterhavet

Dag 16 på S/Y Go Beyond. Squall, squall ikke?

Noe av det atlanterhavsseilere frykter mest er de hyppig diskuterte
squall'ene. En squall er et lite lokalt uvær der vindstyrken brått
dobler seg, endret retning, og kommer med et skikkelig regnskyll. Vi har
hatt noen skurer, men har i grunnen fnyst av at alle har hauset opp
dette med squalls. Fra klokken tre i natt har vi fått inn over oss squall
etter squall, og den siste var heftig! Vinden kom opp i 37,8 knop, og
det hølja ned så kapteinen fikk vasket håret og Anne fikk skylt sarongen
sin opp til flere ganger med ferskvann. Det var ganske flott egentlig,
og ikke så skummelt som man kunne la seg lede til å tro på brygga i Las
Palmas. Været har vært fantastisk på overfarten, og vi synes alle det
var flott å få med litt uvær. Det ga oss også stor glede og latter da vi
så på føttene til Elin - daignose squall toe - og hvordan de taklet noen
timer i vann, se bilde.

Vi regner med å ha under et døgn igjen på havet før vi får landkjenning
i St. Lucia. I den forbindelse har kapteien innført anarki. Her er det
bare å skulke vaktene sine - anledet av kapteinen, som måtte tvinges til
rors etter at de siste nattevaktenen hadde styrt skuta i 6-7 timer.
Hvordan det skal gå med matservering ut over dagen blir spennende å se.
Nivået på kostholdet har vært meget høyt, men i dag frykter vi at det
rakner fullstendig. Kanskje vi ender med å spise turproviant, eller
torskerogn rett ut av hermetikkboksen. Brusrasjonene er det ingen som
bryr seg om lenger, her er det bare å forsyne seg vilt! Sjampis og et
par øl skal legges i kjøleskapet så det er kaldt og godt til vi kommer i
mål. Det er stor sjanse for at de blir konsumert ved 6-7-tiden lokal
tid i morgen tidlig. Det skal jammen smake!

Vi skal melde vår ankomst til ARC når vi er 5nm fra mållinjen, og så
igjen når det gjenstår 2nm. Dette for at de skal kunne gjøre i stand
skikkelig velkomst til oss, med blant annet Ruhm Punch som vi blir møtt
med på brygga. Vi har også fått mail om at kaptein og mannskap må stå
samlet og smilende vendt mot øst slik at fotografen får et bra bilde av
oss i det vi går over mål. Skal bli! At vi i tillegg har øvd inn moves,
og laget små rytmebokser av tomme brusbokser fylt med erter, syngende på
Poppa Joe, gjør at vi i alle fall selv synes vi skal gjøre en feiende
flott entre! Poppa Joe skal forøvrig bli spilt hver dag klokken 10.00 så
lenge vi ligger i havn - forhåpentligvis til glede for våre
slitne medseilere.

Når det gjelder konkurransen er det fortsatt spennende. Vi ligger an til
å komme inn som båt nr.2 i vår gruppe, men Ciao er en seig faen (pardon
my French). Med ødelagt spinaker og revnet storseil klarte han dæggern
meg å seile bare noen få nautiske mil kortere enn oss forrige døgn. For
å komme på andre plass når man regner med handicap tror vi at vi må slå
ham med 34 nautiske mil. Det skal holde hardt. Vi seilte godt
i natt, og venter i spenning på dagens rapporter på siste døgns seiling.

Ellers tusen takk til alle som følger oss på bloggen, hyggelig å høre at
det blir satt pris på å lese tøyseinnleggene våre. Thea du er fra nå
ansatt som vår alles faste researcher - også for oss som skal hjem.

Mange har klart å komme frem til mye av det vi gleder oss mest til. Men
Ingjo, det var en slitsom rakfiskkveld skjønner vi siden du mente at
vann var det vi lengtet mest etter. Nei, da, kaptein Bligh her har
sørget for at vi har nok av det. Ting vi har snakket om som vi gleder
oss til er: å bade, å sove en hel natt uten å torturere hverandre hver
4. time, en kald øl, iskrem, frukt og Ruhm Punch.

Vi har hatt en helt fantastisk overfart, vi har holdt humøret oppe, det
har ikke vært hverken klaging eller gnisninger. Vi ser frem til flere
dager sammen i båten og ikke minst på land. Lars og Anne sender en varm
hilsen til våre respektive familier, sjefer og kolleger som har vært så
greie å la oss får legge ut på denne egotrippen. Tusen takk!

Når vi kommer til land, blir ikke bloggen oppdatert hver dag, men dere
kan lese mer på www.sygobeyond.no.
Så til siste quiz!
Når krysser vi målstreken i morgen?

Anarkistisk hilsen fra Mads, Elin, Lars og Anne

Garsdagens Quiz!

Huff.

I kampens hete glemte vi å røpe resultatet på gårsdagens quiz. Da
quiz'en er bloggens hjørnesten for å holde våre lesere våkne,
kommer den her:
Riktig svar på denne omdskuterte oppgaven var Skammekroken. Reidun
hadde som eneste klart å komme til riktig svar. Gratulerer, du er
høyt oppe på rankingen over beste quiz deltagere:-)
Kristine skal ha cred for bra forslag med Forpiggen (her møtes som
kjent også to vegger.)

Epilog:
Møte med skammekroken ble kortvarig. Da kapteinen fristet med
lørdagsgodt og to boksøl på deling, var det ikke lengre stemnng for
å la kapteien pines...

PS! Ronja har vissnok et "Secret Weapon 2" med kodenavn "North
Beach" (ref Ronjas blogg i går). Er dette noe vi bør være bekymret
over? Kan noen av våre researchere der hjemme finne ut hva dette
hemmelige våpen består i? All bistand tas i mot med takk!

15'25,5N 055'12,1W - Atlanterhavet

Dag 15 på S/Y Go Beyond

Nå nærmer det seg! Vi regner og regner og tipper og tipper på ETA Rodney Bay,
dagsetapper, gjennomsnittsfart osv. osv.

Vi ligger godt an fortsatt, men venter i skrivende stund på siste ferske resultater
fra ARC og dagens posisjons rapporter. Vi regner og regner på hvor mye vi må slå
våre konkurenter med for å kunne ta andreplassen også på korrigert tid. En stor takk
til Fredrik (Mads far) for en fantastisk resultat service som hjelper oss i dette
arbeidet. Mads fra Frivind gir også fin input her, samt noen råd for seil-strategi
den siste biten.

Alle tenker på å komme fort fram så vi tenker fart og kurs så ofte vi kan. Sånn som
her i natt da det kom en vind-dreining som satte vår kurs mot Grønland (sånn ca. i
hvertfall). For å slippe å seile mot Grønland en hel natt ble det beordret jibb i
nattemørket. En slumrende matros ble purret med vantro i blikket. Jibbe nå??? Å
jibbe med spridd genoa krever noe jobb fremme på dekk. Dekks-lys ble tent, alle
sikkerhets messige foranstaltninger tatt osv før jibben ble gjennomført. Operasjonen
foregikk knirke-fritt takket være godt samarbeid mannskapet mellom. Etter jibben
kunne det konstateres at kursen gikk i rettning av St. Lucia og varmere strøk igjen.

Ellers er følgende samtale blitt overhørt på dekk i natt:
Mannskap 1: Men der la jeg merke til at du brukte "venstre". Når bruker man
uttrykk som "babord" og "venstre" omhverandre?

Mannskap 2: Det kommer an på om man står ved styrbords rær det. Står men
vendt mot styrbords rær, så vil draftet vise at babords venstre er lik
styrbords høyre fra den ene taljen hvis man går mot
kompassretningen og sier øst vest nord syd, så vil alltid babord
vende sydover mot vest når ræret er på stampen. Det er klart.

Mannskap 1: Ja, det er selvfølgelig avhengig av om man befinner seg
aktenfor tvers med styringsplakaten.

Vi sier ikke mer....

Anne kan forøvrig melde at hun har fortsatt en tåre i det høyre (styrbord?) øye etter
det rørende innlegget på bloggen fra hennes sønn.

En rask statistikk over kommentarer på bloggen sier oss at det er vesentlig høyere
aktivietet på innlegg på ukedager. Hmmmm? Hyggelig at dere prioriterer innlegg til
oss fremfor arbeidet. Det får oss til å føle oss beæret! Og vi skjønner godt at
helgene blir for travle for å sette seg ved PC'n og skrive. Vi har det samme måte.
Glad det snart er mandag :-)

Da var det dagens Quiz:
Selv om vi har det fortreffelig her ute på havet så er det som dere sikkert skjønner
enkelte ting vi begynner å savne litt. Nå skal dere få gjette; hvilke tre ting gleder
vi oss mest til når vi er fremme?

Et par spørsmål til fra Anne, gjerne til svigermor Liz fra Trinidad, hva heter de
skumle eplene(?) som man ikke skal ta på, og hva skjer hvis man gjør det? Hvor ofte
høster man breadfruit, er det noen sjangs å få det på menyen nå? Flere anbefalinger
om hva vi bør spise, eventuelt unngå av skumle saker? Håper det står bra til med dere
begge!

Over og ut fra S/Y Go Beyond
Lars, Anne, Mads og Elin

16'04,5N 052'36,6W - Atlanterhavet

Dag 14 på S/Y Go Beyond

SØLV ER DET NYE GULL

Tusen takk Kine og Thea, men er ikke helt sikker på om gårsdagens melding gjaldt
dere? Dere har jo allerede fått fine billetter på det store, tunge flyet til vakre
Karibien. Vi får se...(keep them coming).

Vi har ikke mottatt dagens posisjoner enda, men er ganske sikre på at vi nå ligger
på 2. plass i klassen. I går så vi 1 seilbåt: vi kalte den opp på VHF'en og det
viste seg å være båten som i går lå som nr. 2 : Nr. 137 Ciao med et slovensk og
ikke nederlandsk ektepar ombord. De hadde desverre hatt en ulykke med spinnakeren
tidligere på morgenen og hadde i tillegg revnet storseilet. Vi tilbød vår assistanse
og reperasjonsutstyr, men da de svarte at de ikke trengte noen av delene - suste vi
forbi (med en litt dårlig smak i munnen, men ble forsikret om at det er en del av
gamet).
>Vi har funnet ut av vi egentlig liker godt å leke med "de store", er jo blitt
ganske gode på det nå. Etter å ha finregnet på de ulike båtenes handicaptall i
reneste Jordset-stil(Elin Jordset Dessen) har vi funnet ut at vi må slå noen av de
norske med et par døgn for å gå forbi i sammendraget. Det kan bli vanskelig! Men
herregud, stafett er stafett og corner er mål. For oss er det først i mål som
gjelder. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært med på eller sett en stafett hvor
den som kommer først i mål ikke er vinneren etterpå. Dessuten må vi ikke glemme at
vi uansett er de moralske vinnerene og at sølv er det nye gull.
Regner med at det er under tre døgn til landkjenning og mye kan jo fremdeles skje.
Vi banker stadig i bordet!

Vinnere av gårsdagens quiz ble Thea og F, gratulerer! Riktig svar var Trine og
Elling. Må innrømme at vi skjønte dette etter første innlegg, men siden vi
optimistisk hadde veddet (eller tippet som Anne kaller det) på antall svar på
bloggen, var dette et skittent triks for å sikre oss noen flere svar.
Og apropos vedding (tipping); IngJo vi holder vår del av avtalen! Anne er i ferd med
å få stor selvtillitt på dette. Regner med at hun er moden for flere pengeveddemål
når hun kommer hjem.

Etter bloggsvar fra journalist i Seilmagasinet har vi moret oss litt over hvilket av
vårt vås hun bruker på deres nettsider: F.eks. "fra SY Go Beyond meldes det at ingen
har fått forstoppelse"...Kan noen av våre flinke researchere informere oss?

Jentene ombord var ikke helt fornøyd med gårsdagens innlegg og synes den trenger
endel korrigeringer og faktaopplysninger (beklager, men dette ba du om Kaptein
Bligh) :
Det maritime røverspråket er vanskelig og kanskje helt umulig å lære. Er sikker på
at dette er med hensikt og at det er hevn fra menn som i mange generasjoner har
slitt med å skjønne vanskelige ord på hjemmebane, som f.eks. støvklut, støvsuger,
skittentøykurv og nal.
Det kan jo ikke være noen annen grunn for det finnes gode norske ord man kan bruke i
stedet for ord som: dørk, bysse, seilgarderobe, bompreventer, lovart, aktenfor tvers
og babord halser.
Tror de har sverget en form for ed på at kvinner aldri fullt ut skal innvies i dette
språket. De synes også selv at det er veldig komplisert og har derfor i tillegg
utviklet "tegn-til-tale". De sier genakkerfall og peker med lillefingeren, noe som
betyr det sorte tauet (de vet jo at vi er bedre på fargekoder enn dem). Er det noen
som ellers kan gi meg en logisk forklaring på hvorfor alle tauene på båten har
forskjellig farge? Og er det ikke mye lettere å si det sorte tauet i stedet for
genakkerfallet?
Det blir litt lettere å gjennomskue noen av disse kodene når man tilbringer mer enn
sommerferien ombord. Men når man blid og fornøyd løper avgårde (uten å bli spurt
først) og sjekker aksling, setter på baugpropell og drar i noen slakke tau skjønner
han at det er på tide å starte med forvirringstaktikk del II. For å mørne henne
åpner man først f.eks. gulvplaten rett nedenfor trappen uten å si fra, slik at kona
havner i kjølsvinet (her hjelper det ikke med Tamiflu) og så starter man med å
korrigere det man tidligere har lært bort. Mens det før var veldig, veldig viktig
med tauet minst fire ganger rundt vinsjen før man åpnet spinlocken er det nå oj, oj
jeg har sagt bare to ganger...
Genakkeren som jeg begynnte å få teken på skal nå seiles som en spinnaker.
Genakkerskjøte byttes med bras (det røde tauet med gult). Regner med at han smiler i
skjegget når forvirringen igjen er total!
Skal ikke rippe opp i hvem som foreslo slumrevakt, men det var ikke jeg. En natt jeg
skulle på vakt hørte jeg kapteinen rope: Ta med deg koseteppet ditt jeg har laget
seng til deg! Visste ikke at jeg hadde noe koseteppe, men pga stort søvnunderskudd
stilte jeg ikke noen spørsmål og nappet med meg teppet til hunden og tenkte at det
fikk duge. Vel oppe fikk jeg spørsmål om hvor Ipoden min var? Det er nok kapteines
misunnelse på jentenes nye, lekre ipoder som er fyllt med fristende musikk og filmer
som gjør at vi stadig får tilbud om slumrevakt. Og har noen sett kapteinen slumre?
Ja det har vi sett mange ganger. Synes egentlig at vi jentene gjør en stor andel av
arbeidet ombord. Hvor er kapteinen når det tyngste arbeidet skal gjøres eller ting
hentes? Jo til rors, for selv om autopiloten brukes 23 timer i døgnet MÅ man
håndstyre når tungt arbeid skal gjøres. Det er ikke så viktig når han er alene på
vakt da kan man lett finne han nede på kjøkkenet eller ved kartbordet.
Har noen sett kapteinen holde i en oppvaskbørste? lage mat? eller bake brød? Nei det
har vi ikke sett. Har noen sett hans skittentøy eller at han tygger tyggis? Ja det
har vi sett. Har noen sett kaptein Bligh...?

Er klar over at det finnes ytterligere noen få arbeidsoppgaver ombord, men de har
jeg bestemt meg for at han skal få ha i fred. Det er tross alt hans hobby og ikke
min.

Dagens quiz: Hvor er egentlig kapteinen? Hint: et sted hvor to vegger møtes, og der
blir han inntil han ber om unnskyldning og serverer oss en stor bolle med
lørdagsgodt!

PS. Av redsel for kjølhaling iler jeg til med å presisere at jeg er veldig fornøyd
med kapteinen min. Han er egentlig både veldig snill, flink, blid og tålmodig med
meg. Han og co-piloten får oss til å føle oss "i de beste hender".

Over og ut fra S/Y Go Beyond
Lars, Anne, Mads og Elin

15'57,4N 049'18,5W - Atlanterhavet

Dag 13 (Fredag!!!) på S/Y Go Beyond

THE RACE IS ON!

Nå er det alvor. Vi satte ikke spesiellt pris på å bli forbiseilt av en Sweeden 45,
spesiellt ikke når den seiles av en Hollender (med mindre vi snakker om DEN
Flyvende Hollender)...
I går gjorde vi et brak-comeback og hadde lengst utseilt distanse av alle i vår
gruppe (og alle de norske båtene), og lå kun én nm etter Ciao.
Etter et langt strategimøte i cockpit etter frokost i går, var det frem med
regnestav for å finne ut hvor langt ned på prioriteringslisten vi var villige til,
eller nødt til å krype. Det er nemlig et intrikat handikapsystem som må tas i
betrakning når man skal sammenligne tid med konkurrentene.
Vi kom til at vi går for første prioritet: Vinne ARC 2009!(en forutsetning for å
klare dette er at Naughty D blir stemplet som juksemaker eller går på grunn i revet
utenfor St. Lucia, eller feilnavigerer seg til Rio som så mange andre tydeligvis
gjør. Alt er mulig...
Anyway! Genakkeren ble satt kl 06.00 i går, spridd med bom som en spinnakker, - og
der står den til vi er fremme, uansett squalls eller pirater. Det blir nok ikke mye
søvn på Lars eller Mads før vi er i mål (matrosene er ikke spesiellt nyttige på
vakt, da de stort sett befinner seg godt under et teppe med sine nye I-Pod's). De
har uten godkjennelse fra kapteinen (det er Mads hvis noen lurer på det) innført
såkalt "slumrevakt" og påstår at dette er noe fagforeningen deres har forhandlet
frem i siste oppgjør. Lars trodde han kom om bord i en båt med profft mannskap, men
nå har han insett at all seilsjargong må legges til side, til fordel for utrykk
som: "Kan du være snill å trekke i det røde og sortprikkete tauet?", "Kan du hjelpe
meg med å titte etter båter på høyre side er du snill?", eller "Kan du hjelpe til
med å henge den store røde duken til tørk (se bilde)". Da går det veldig bra...

Foerløpig svar på Quiz fra Anonym NOR13639: Vi har innimellom slagene kunnet
resonere oss frem til følgende:
1. Nesten bare Benneteau (B) har vært så pirkete at de måler båtene sine i tiendels
fot
2. B First 40,7 er nå erstattet med First 40
3. B First 40,7 hadde lillesøster First 36,7
4. B First 40 har nå lillesøster First 35
5. Vi kjenner følgende eiere av First 40:
- Svend Hansen
- Halvor Smith
- Elling Rishoff
Da vi liker å gi kalkulerte og gjennomtenkte svar, fremfor ren tipping(!) vil vi
gjerne ha et hint til!

Svar på vår Quiz fra i går:
Vi har for mange egg med oss (25 brukt av 80)
Vi har for lite epler (gikk tom dag 5)
Dessverre klarte ingen denne vannskelige oppgaven, så dagens Quiz blir enklere:
Hvem er eier av NOR13639?

Ellers sender vi en varm tanke til jentene på Cantare! Stå på, vi gleder oss til
gjensyn på St. Lucia!!! Puss och Kram

PS. 1 Vi er fortsatt litt betenkt over at vi ikke ser hval her ute! Alle som har
seilt Atlanteren før oss har sett (i det minste påstår å ha sett) hval. Nedover
kysten av Spnia og Portual, Madeira og Kanariøyene kan hvemsomhelst for en neve
Euro, henge seg på en hvalsafari og oppleve dette verdens største pattedyr på nært
hold. Men vi har fremdeles tilgode å oppleve dette. Selvsagt har vi tenkt at vi med
nesen i regneark, statestikker og quiz kanskje har gått glipp av en og annen hval
langs skutesiden, men allikeve...

PS. 2 Vi kan opplyse at antall og størrelse på årets julegaver til våre barn, vil
stå proposjonalt i forhold til innlegg på bloggen vår. Hilsner som elsker deg,
savner deg, du er verdens beste osv. , gir cred.

Dagens motto: "Hurra, endelig helg"
(for våre utenandske lesere: Thank god it's Friday!)

17'01,2N 046'37,3W - Atlanterhavet

Dag 12 på S/Y Go Beyond

Vi hadde en fantastisk dag på havet i går, det var nok havets gave til
Elin. God vind på dagen, veldig varmt, og ut over ettermiddagen hadde vi
ganske rolig sjø, så rolig at vi kunne spise middag med kniv og gaffel
for første gang siden Las Palmas.

Dessverre er det en annen båt i gruppen vår som ser ut til å ha seilt
fra oss, etter siste rapport ligger den syv nautiske mil foran oss, men
vi har ikke gitt opp håpet på 2. plass riktig enda. Vi startet ut med
følgende prioritering:
1. Vinne ARC
2. Vinne gruppen vår i ARC
3. Komme på annen plass i gruppen vår
4. Komme på tredje plass i gruppen vår
5. Slå de norske båtene
6. Slå noen av de norske båtene
7. Slå Cantare, den svenske jentebåten (Som har over 1500 nm igjen)
8. Vinne banketten
9. Vinne ARC 2010
10. Vinne banketten 2010, eller gå i parketten
11. Hente John Peder på Guantanamo
12. Hvis det blir umulig, gi beng, og dra til Rio

Foreløpig har vi fortsatt ambisjoner om å klare prioritering 3. Vi har
hatt litt lite vind siden klokken 22.00 i går, men det meldes om bedre
vindforhold fremover.

Vi tipper mye her om bord. F. eks tipper vi på når vi når en gitt
distanse, vi tipper om når vi kommer frem, noe vi regner på så fort vi
har nye tall å forholde oss til, vi tipper om hvor mange svar vi får på
bloggen, og vi tipper om hvor langt vi har seilt siste døgn. Elin mener
hun skal slutte å tippe, bare si det samme som Anne, som helt klart
leder konkurransen om hvor langt vi har seilt pr. døgn. Spot on gjetning
to dager på rad.

Nå prøver vi å tippe på JP's trivia om safran, vi har fundert mye på
dette, forslag har vært Lussekatter, fargestoff, maling, men vi har
kommet frem til at vårt svar er Paella.

Tipping om Nor 13639 har vi fortsatt ikke løst. Elin lurer på 0,7 fot
lengre enn hva da? Kan vi få flere tips?

Etter som vi nærmer oss St. Lucia tenker vi mer og mer på hvordan det
skal bli med landkjenning under føttene. En ting vi har lurt litt på er
hvordan vi skal klare å gå mer enn fem skritt etterhverandre av gangen.
Her om bord likner vi forbausende mye på 1-2åringer som stabber av
gårde. Vi klarer kun få skritt om gangen før vi deiser ned på stumpen.
Vi beveger oss rundt med lett bøyde knær, og forsøker å holde
tyngdepunktet lavt. Hendene våre griper automatisk etter noe stødig som
kan hjelpe oss å forbli i oppreist stilling. Det spørs vel om vi kommer
til å klare å gå helt oppreist og på helt rett linje med en gang.

Vi takker for gode forlslag på gårsdagens quiz om hva vi oppdaget i øret
til Lars. Dessverre har vi ingen vinnere i dag, med mindre vi får ned
nye mails når vi laster opp denne. Riktig svar var en god klump med
solkrem.

Dagens quiz: Elin og Mads har vært utrolig flinke til å proviantere.
Likevel ser vi at det er noe det kunne vært mer av, og noe vi har for
mye av. Hva kan dette være?

Vi har dessverre ikke ropert om bord, til å lokke hvalen med, men vi har
jo en matros med utestemme som vi skal prøve å senke ned i vann senere i
dag. Hvis ikke det går, gjør vi som Edvard sier, henge fisk langs ripa,
og siste forsøk blir å prøve makrell i tomat.

Dagens motto: Alle barn har rett til egen sjokoladekalender!

Salutt fra Mads, Elin, Lars og Anne

18'02,3N 044'13,7W - Atlanterhavet

Dag 11 på S/Y Go Beyond

Hurra! I dag er det Elins bursdag. (Se egen hilsen fra Elin nedefor)

Til tross for nattevakt og lite søvn spratt en pigg Elin opp tidlig i
dag. Spent på gavene kanskje? Hun måtte imidlertid vente litt for Mads
mekket en super frokost til oss alle først. Det ble servert "American
Style Breakfast" med egg, bakon, pannekaker med maple sirup. Nammm.

Etter frokost kom endelig tid for gaver, bare avbrutt av en rask
posisjons rapport til ARC som Anne minnet oss om. Vi har nemlig stillet
om våre klokker ombord til UTC -2 timer for å få bedre samsvar mellom
den beryktede vaktlisten og solens bevegelser over himmelen.

Vel, etter gaver ble det lastet ned e-mails, og for en liste. Hele 40
e-mails. Elins mange gratulanter selvfølgelig, men også mange andre
kommentarer/e-mails. Veldig hyggelig!

På grunn av den spesielle dagen vil det i dag serveres biff til middag.
Kaken er også bakt av Mads så dette blir litt av en dag. Det går også
rykter om at Kapteinen vil innvilge en liten dose alkohol til hver av
gastene i anledning dagen. Spørsmålet er om han kommer til å stå ved
Rom tønna og dele ut ett krus Rom til hver på skikkelig sjømansvis?
(Hei, brukte ikke det å være daglig rasjon forresten?) Neida, ryktet
sier at det står mellom ett glass rød vin eller en øl. Vi gleder oss!

Tusen takk igjen til Thea som er et unikum når det gjelder å finne svar
på alle de rare spørsmålene vi stiller. Nå kan vi en masse om
kakkerlakk egg! Vi vurdere å fylle båten med vann i en halvtime for å
forsikre oss om at alle egg er døde!

Når det gjelder siste quizz med spørsmål om vår maks fart så langt var
de fleste svarene noe pessimistiske, men vi fikk ett som var veldig nær.
Forslaget var 15.4 knop. Vi hadde 15.8 i en fantastisk surf (med en
bølge). Herlig følelse! Svaret var gitt av eierne av seilbåt med
nummer NOR 13639. Gratulere! Da minnet svikter oss (både kort- og
langt-tids minnet ser det ut til) ville det imidlertid være fint om
eierne av nevnte båt kunne gi oss et lite hint, gjerne i form av en
quizz. Da blir det også letter for dere å høste heder og ære for beste
svar.

Vi pustes skikkelig i nakken av våre konkurenter nå. Bare henholdsvis 1
og 3 nautiske mil (1852 m/mil) til båt nr. 3 og 4. Her må noe gjøres!
Følg med i dette spennende oppgjøret.

Vi er forøvrig nå nede på tre siffret på avstand til mål. Passerte 1000
i dag etter frokost. (total distanse er 2680 nm).

Dagens Quizz:
I dag ble det observert noe rart i øret til Lars. Hva var det?

Spørsmål: Hvordan lokker man til seg hvaler? Liker de peanøtt-smør
tror dere? Vi skulle så gjerne sett noen på veien. Alle forslag tas
imot med takk.

Tusen, tusen takk for alle hyggelige hilsner! Settes ekstra stor pris på
her ute i havet. Gratulerer også til alle andre desemberbarn! Trodde
ikke jeg skulle få noen gaver i år, men der tok jeg feil, det ble en
haug: Tv-abstinensene kureres snart med sesong 1 og 2 av Mad Men, mange
bøker jeg gleder meg til å lese og en kjempefin topp. Tusen takk
Mamma,Tinna, Heidi, Kristine og IngJo
Klem fra Elin

Hilsen fra havet, Skip o'hoi
Elin, Mads, Lars og Anne

PS Vi har også fullmåne og den lyste hele natten! DS

Musse og Rudolf's blogg

En stjerneklar natt på Atlanterhavet

Rudolf og Musse lå oppå jolla på fordekket og tittet
stjernene. Det var en helt klar natt og ikke en sky på
himmelen. Båten var nå midt ute i Atlanteren mellom Afrika
og Amerika, og hadde seilt over en uke siden den forlot
Kanarieøyene.

En perfekt halvmåne hadde lyst opp natten inntil den gikk
ned over horisonten i vest, der solen hadde forsvunnet seks
timer tidligere. Rudolf var forundret over hvor mørk det
kunne bli ute på havet, - og hvor klare stjernene samtidig
var på himmelen; "Hvor mange stjerner finnes det på himmelen
tror du Musse?", spurte han mens han forstatt stirret ut i
natten. Musse hadde jo vært mange ganger på havet før, men
hun synes fortstt det var like spennende å se på de fine
stjernene. "Det vet jeg ikke sikkert", svarte hun med
tankefull stemme, "men en gammel sjømann fortalte meg at det
finnes flere stjerner på himmelen, enn det finnes sandkorn
på alle verdens strender tilsammen." Rudolf snudde mot
Musse: "Tror du det er sant Musse, jeg synes det ser ut som
vi kan telle dem jeg." Musse tenkte seg litt om mens hun
tittet over himmelen først fra nord til sør, så fra øst til
vest. "Jeg tror du har rett Rudolf," sa hun, "jeg synes vi
skal prøve det! Hva om du begynner i sør, og teller til du
kommer til de stjernene der oppe." Hun pekte nesten rett opp
på noen stjerner som var spesiellt klare: "Det er
stjernetegnet Lille Bjørn," fortsatte hun, "og så teller jeg
fra nord og til Lille Bjørn. Etterpå kan vi legge sammen hva
vi har talt, og plusse på de syv stjernene i stjernetegnet -
vips så vet vi hvor mange stjerner det er på hilmmelen!"
Rudolf var tydelig imponert over vennen sin måte å løse
oppaven på og sa mens han tittet bort på Musse: "Du er den
smarteste jeg vet Musse, - jeg tror kanskje vi kommer til å
bli berømte vitenskapsmenn, når vi nå kan fortelle verden
hvor mange stjerner som finns på himmelen." Dette hadde ikke
Musse tenkt på, men hun synes det hørtes ganske rimelig ut
at de ville bli berømte etter å ha løst en slik oppgave. Hun
nikket og sa sa: "Kom igjen da Professor Rudolf, vi setter i
gang med det samme, - for dette kan ta tid." Rudolf synes
det var ganske kjekt å bli kalt professor, og svarte med et
lurt smil: "Skal bli Professor Musse, vitenskapen kaller!"

"Trehundreogfemtisyv, trehundreogfemtiåtte, trehundreog....
- du Musse," sa Rudolf etter å ha stoppet midt i tellingen,
"når jeg har talt en stjerne, synes jeg plutselig at det
dukker opp mange nye mindre stjerner rundt den. Skal vi
telle de også?" Musse hadde tydeligvis støtt på samme
problem: "Jeg tror nesten vi må det, men da tror jeg vi
kommer til å bruke nesten hele natten," sa hun mens hun
pekte mot den nederste delen av himmelen på sin side, "for
nå har jeg talt til femhundreognittien og har bare kommet
dit." Hun fortsatte og telle, men merket at Rudolf ble helt
stille. Før hun rakk å spørre hva det var, sa han: "Jeg kom
vist ut av tellingen jeg, for det ble så mange tall å huske
på." Musse smilte når hun snudde seg mot vennen og sa: "No
problem Professor, du teller jo høyt, så jeg husker at den
siste du talte var nummer trehundreogfemtiåtte." Rudolf var
tydelig lettet over at han slapp å begynne på nytt og lo når
han svarte: "Takk for det Professor Klisterhjerne."

Etterhvert ble himmelen mørkere og fler og fler stjerner til
syne. Til slutt kunne Musse og Rudolf se store skyer av
bittesmå stjerner uendelig langt borte. "Dette blir værre og
værre Musse," sa Rudolf fortvilet, "som nybakt Professor vil
jeg nå påstå at det er en umulig oppgave å telle alle
stjernene!" Musse var tydlig lettet over at Rudolf var
kommet til det samme som hun også hadde tenkt: "Professor
Rudolf," sa hun høytidelig, "i vitenskapens navn vil jeg
konkludere med at stjernetelling er en uløselig oppgave, og
at Det Transatantiske Instetutt for Numeriske Observasjoner
av Galaksen, altså TINOG, herved nedlegges." Rudolf lo så
tårene trillet av Musse sin uttalelse, og snart lå de begge
og hikstet etter pusten mellom latteranfallene. Men med ett
utbrøt Rudolf: "Se Musse, en stjerne som detter ned fra
himmelen!" Musse stirret opp der Rudolf pekte og så såvidt
siste lysglimt fra stjerneskuddet. "Når du ser en stjerne
falle, eller et stjerneskudd som man kaller det, kan
du ønske deg hva du vil Rudolf," sa Musse med hviskende
stemme, "men du må ikke si høyt hva du ønsker, for da går
det ikke i oppfyllelse.
"Oi, kan jeg det," det høres magisk ut," sa Rudolf og ble
helt stille.
"Har du ønsket deg noe nå?" spurte Musse etter en liten
stund. Rudolf svelget før han klarte å svare med en
forsiktig stemme: "Ja, det har jeg."
- Rudolf var glad for at det fremdeles var mørkt, så ikke
Musse kunne se at han rødmet...

QUIZ:

1. Kan du navnet på flere stjernetegn?
(Tips: noen er store og noen er små...)
2. Kan du tegne et av stjernetegnene du kjenner?
(Tips: Si til mamma eller pappa at du trenger
nye tegnesaker:-))
3. Hvor mange dager går det mellom hver fullmåne?
(En av måtene vi teller tid p er oppkallt
etter månen...)

Les mer om Musse og Rudolf på
http://www.sygobeyond.no/MusseogRudolfsinesider.html

18'38,3N 041'16,2W - Atlanterhavet

Dag 10 på S/Y Go Beyond

Tusen takk for utfyllende informasjon om
flyvefisk, og oppskrift som vi fikk tilsendt
på mail fra Lars' søster. Vi har alle
ingrediensene bortsett fra vermouth, men
gløggen drakk vi opp så ingen
fare for at den skal brukes som erstatning.
Thea! Du er kjempeflink å skrive og takk for
mye fiskeinfo, det var bare det at din mail
ble mottatt samtidig som vi lastet opp
bloggen, så ting går litt om
hverandre.

Siden dere så flott tok utfordringen på
flyvefisk, er Elin veldig opptatt av å få
vite hvor lang tid kakkerlakkegg bruker på å
klekkes. Hun er litt engstelig for at noen
gufne små egg har sneket seg om bord blant
grønnsakene vi tok om bord i Las Palmas.

Vi får flotte værmeldinger fra Mads i
Frivind, og
gir oss hver dag detaljerte værmeldinger og
innlagte seiltips. Vi har i noen dager av
gangen hatt vinden fra samme retning, noe som
har ført til meldinger som : "Søndag:
Fortsett som før, styrbord halser, forbered
dere på å jibbe på onsdag kveld eller torsdag
morgen." Vi setter pris på å bli forberedt,
for det å jibbe er ikke noe vi gidder å gjøre
i utide. Vi måtte likevel foreta en
spontanjibb i dag, da vi følte at
konkurrentene begynte å puste oss i nakken,
og at Lars meldte at hvis vi fortsatt holdt
sammen kurs, uten at vinden snudde, ville vi
ende opp som "Dead ducks in the south" - og
det vil vi jo ikke, nei, vi tok oss sammen og
tro til med en jibb. Båten ruller nå litt
mindre enn siste døgn, og Elin ble så glad at
hun begynte å bake brød. Nå må vi dusje.

Ellers så er den mentale helsen begynt å bli
litt rufsete. Vaktlisten som ble satt opp i
Las Palmas blir fulgt til punkt og prikke.
Det er et ganske intrikat system, der vi
rullerer på hvem vi har vakt sammen med. På
dagtid har vi innført røde vakter som
innebærer diverse oppgaver som matlaging,
oppvask osv. Elin mente at denne listen lærte
vi oss fort.
Vet ikke om det er et Atlanterhavsfenomen,
men noe er fullstendig galt med
korttidshukommelsen vår. Ingen klarer å huske
hvilken vakt vi skal ha når, og vi sjekker
vaktlisten ca 15 ganger hver hvert døgn. Noe
som fører til en meget slitt liste, til tross
for at den ligger i plastlomme. Hvis den
skulle blåse over bord blir vi nok totalt
handlingslammet, og vil bare virre rundt oss
selv og båten vil bare ligge å drive rundt i
Atlanteren inntil kystvakten plukker oss opp.
For å unngå å bli knepet i å sjekke
vaktlisten - det er tross alt litt flaut at
vi ikke kan huske noe vi leste for 15. min
siden- har Elin foreslått å få den skrevet
inn i storseilet.

Var litt bekymret for om det for alvor hadde
begynt å rable for kapteinen da han
entusiastisk foreslo at dagens quiz kunne
være å gjette på hvor mange svar vi hadde
fått på bloggen. I dag har han innvilget oss
en feskvannsskyll - etter saltvannsdusjen, er
ikke helt sikker på hva det kan bety. Kanskje
han tror han har sett land allerede?
Overhørte akkurat kapteinsfrua oppe fra cock
piten si at hun ville av! Nå hadde hun fått
nok! Det hjelper nok å "kjøle" henne ned med
30 graders atlanterhavsvann.

Thea, gratulerer med meget god gjetting på
når vi var halvveis. Vi var halvveis klokken
16.31, bare 17 minutter lenger tid enn det du
gjettet. Ikke dårlig! Så til svaret på
gårsdagens quiz. Det var flere som gjette
riktig, men kombinasjonen var det ingen som
klarte. Nei, Anne Lise, Anne driver ikke å
fikler med gifteringen ute på havet, og
blondetruser har i alle fall ikke Elin eller
Anne med seg. Atlanterhavets kuleste
gullmakrell svømmer nå rundt med Go Beyond
caps og solbriller, antakeligvis tygger den
på en tyggis også.

Forrige døgn var det mye vind, og vi noterte
toppfart. Hvor mange knops fart tror dere vi
fikk båten opp i?

Vi tenker fortsatt mye på dere alle hjemme og
på jobb.
Hvis det er noen fra Last Romantics som leser
vil jeg gjerne høre litt
om torsdagens quiz. Ikke vær sjenerte!

Ikke glem å få med dere dagens bonus, en ny
Musse og Rudolfhistore, under eller over
dette innlegget.

Hilsen fra havet, over halvveis til St.
Lucia,
Elin, Mads, Lars og Anne

19'48,9N 037'59,0W - Atlanterhavet

Dag 9 på S/Y Go Beyond

Søren også, John Peder her ferska oss (Anne og Lars). Dette med 3 uker på
overfarten var selvfølgelig bare for at vi skulle kunne nyte Pina Coladas og
slaraffenlivet i Karibien lenger. Ja, ja ikke noe å gjøre noe med nå :-)

Ellers, tusen takk igjen for mange kommentarer på bloggen, samt e-mails. Settes
utrolig stor pris på som dere sikkert skjønner.

Noe laber respons om dette med flyvefisk, men det er vel kanskje ikke det som
opptar dere mest om dagen? Vi ser mange og ihverfall ser vi at de flyr langt (30
-40 meter). Vi har ikke fått noen på dekk i det siste, men om vi gjør er vi rimelig
sikre på at dette vil være halal. Når vi er inne på dette er det jo også sånn at
det er streng alkohol politikk omboard. Så langt har Kapteinen kun gitt disp til en
begrenset julegløgg i går. Vi får se om dette endrer seg noe om og når det gis
landlov i Karibien.

Takk for alle forslag til når vi er helvveis. I skrivende stund nærmer vi oss med
stormskritt (blåser bra), men da vi ikke er der riktig ennå vil bloggen i morgen
avsløre vinneren. Slik det ser ut nå blir det i dag rundt 16-17 tiden. Spenningen
stiger!

I natt hadde vi en skikkelig regnbyge. Det pøste ned en kort stund og vaktlaget
(Anne og Lars) søkte dekkning under spray-hooden. Det gikk fort over og da vi kan
se bygene på radaren var vi forberedt. Fantastisk utstyr, eller som de sier i
sverige; "Makalös manik".

Ellers passerte det i natt et lasteskip som het BARBARA. Vi spekulerte lenge på
om den kunne være oppblåsbart, men kom til at dette ikke kunne være tilfelle.

Vi har fått gode råd på mail fra Erik og Liv (Lars foreldre) med sitater fra
Harald Heide Steen og Rolf Wesenlund om Sjøveiseregler. Morsom lesning og vi
venter i spenning på flere gode råd.

Vi ligger ennå som nummer 2 i guppen med kun Nauta D ("Naughty D") klart foran.
Hverken svart magi eller hacking inn på Google Earth ser ut til å hjelpe der gitt.
Vi pustes også i nakken av flere båter i gruppen vår, så det blir uhyre spennende
når vi nærmer oss St Lucia. Hvis noen kan prøve Woodoo eller noe sånt på disse så er
vi takknemlige. For endelig plassering blir utseilt tid multiplisert
med en faktor for hver båt, så vi er veldig spent på tidsforskjellene i mål.
Foreløpig er plasseringer ikke korrigert for dette, men uansett tror vi dette blir
bra. Fortsett å heie oss frem!

Dagens Quizz:
Det fallt to ting over bord i går som gjør at det nå svømmer en veldig kul
Gullmakrell rundt omkring i Atlanteren. Gjett hva dette var?

Fint at dere skriver meldinger til oss!

Hei sveis,
hilsen Elin, Mads, Lars og Anne

PS Følg med på de 3 unge svenske jentene på S/Y Cantare, en B31 (ARC Nr: 235). Tøfft!
DS

20'34,7N 34'56,9W - Atlanterhavet

Dag 8 på S/Y Go Beyond

Hurra for Thea! Grattis med dagen fra hele besetningen!

Det ville vel være å overdrive å si at vi har fryktelig mye å gjøre, men
av en eller annen grunn virker det slik. I går f. eks rakk vi ikke å ha
popquiz - krise! John Peder kan også puste lettet ut, da vi heller ikke
rakk å saltvannsdusje, vi seilte så det suste. Og du vet, fiskekroken
bremser også noe veldig på farten.

Når det gjelder fisk har vi et spørsmål til dere hjemme med netttilgang,
eller til de som bare vet slikt: Kan dere finne ut hvor langt en
flyvefisk kan fly? De ser vi hele tiden, men har ikke hatt flere på
dekk. Vi fikk et tips om å fange flyvefisk ved å sette på
dekksbelysningen om natten, da hopper de mot lyset og vips i stekepanna. Men
ryktene sier at de er fulle av ben, og foreløpig lider vi ikke av noen
mangle på mat, tvert i mot.

Fordi vi seiler fortere enn antatt har vi så smått tillatt oss selv å
fabulere om hva som kan vente oss i land. Vi har begynt å planlegge
ankomsten inn i Rodney Bay, vi synes at det krever litt regi. Hadde en
liten øvelse i går i ettermiddagssolen. Musikken er klar, vi må bare øve
litt mer på "moves'ene".

Ellers har vi alle kommet godt inn i rytmen på båten med vakter og
daglige rutiner. Som sagt, dagen går fort. Kapteinen var veldig raus med
oss i går, til tross for ordrenekt mht dusjing, og bevilget oss en stor godteskål, lørdagsgodteri! Han
vet jaggu hvordan han skal holde eventuelle mytterister i sjakk.

Noen av oss har ganske artige drømmer her om bord. Elin drømte at
fru Hjertholm, Ingjo, hadde blitt bondekone og forsket på rødbeter og
gulrøtter. Prosjektet gikk ut på å se hvor godt pensjonister klarte
å dyrke disse frem. Hun hadde med seg tre Corona.

Anne drømte at hun traff en dame i kort minkjakke på vei nedover fra
Sørli stasjon, med høyhælte sko i sneen, som minnet om Dronning Sonja.
Dette ble bekreftet av en stor tatovering på ankelen der det stod Kong
Harald - 50 år + monogramet hans. Sonja ærend var å besøke en venninne i
Holtveien.
Hvis det er noen drømmetydere der ute, vil vi gjerne ha en diagnose!
Vi lurer litt på om "mangel" på svar på bloggen skyldtes at vi i alt vi
har å gjøre, glemte dagens quiz. Dette beklager vi på det dypeste, og
kapteinen har truet med å kjølhale resten av besetningen.
Vi kan forøvrig berolige Sebastian med at pappa Lars ikke ser ut til å
fryse nevneverdig. Og, ja, Oscar Wilde var litt av en luring, og han
hadde jo helt rett. Akkurat nå har vi virkelig ikke nope bedre å gjøre! Flott at Fajan og Janne
også følger oss på Google Earth (Lars hilser), vet ikke hvordan det ser
ut da vi ikke har netttilgang. For de som går via ARC sine sider, i
tilfelle vi ikke har skrevet det før, så har vi nr. 177, og er i gruppe
D.

Dagens quiz: Vi regner med å være halvveis en gang i løpet av
morgendagen, 30. november. Hvilket klokkeslett gjetter dere på?

Vi tror det er første søndag i advent i dag (litt usikre på hvilken dag det egentlig er), og skal spise
litt pepperkaker og gløgg som Lars hadde med litt senere i kveld.

Må også legge til at vi fortsatt leder blant alle de norske båtene, og ligger på 2. plass i vår gruppe.
Nauta D som leder og som vi kaller Naughty D, er en juksepave! Det er en 53 fots Swan som burdte leke med
de som er like store som seg selv. I hver fall la oss få være med på leken. Tips om skitne triks og knep
tas i mot med takk. Kan noen f. eks delete dem fra Google Earth?

Fortsett å skriv meldinger til oss!
Nå er det lunsj,
hilsen Elin, Mads, Lars og Anne

21'14,7N 31'46,7W - Atlanterhavet

Dag 7 på S/Y Go Beyond

Forrige døgn (frem til 12.00UT i går) var som sagt litt slapt mht konsentrasjon om
seilføring, - men vi tok oss sammen og tror vi har gjort god fart siste 24 t. Vi
har seil 178 nm sist døgn! Pr i går 12.00UT ligger vi nå først av alle de 12
norske båtene, og som nummer 2 i vår gruppe ca. 27 nm bak Nauta D. Dette blir mer
og mer spennende for hver dag.

Hygiene: I dag har kapteinen pålagt mannskapet å dusje igjen! Vi bruker
saltvannsdusjen med friskt havvann som i dag er 29,7 grader i følge tempføleren
under skroget...

Nyheter fra trafikkbildet hjemme: Gratulerer Nora med lappen!!! Er ikke enig med
JP at at noen behøver å føle seg utrygge på veien av den grunn! (PS. Matrosen
savner JP også...)

Sjøsyke: Kanskje det er et poeng i at man ikke blir sjøsyk under et tre. Vi seiler
jo med et 15 m høyt Granseil i masten...

Quiz: Reidun var den eneste som svarte riktig på gårsdagens quiz! Mads slumret på
benken, og gikk i dørken med et brak etter en kraftig dønning. (PS. Tessie var nok
nærmest av dere andre da hun foreslo en giraff...)

Kost og drikke: Misunner Sam og Morten øl'en på Lyngør (men ikke de 2 gradene), -
melk har vi ombord så William må gjerne beholde tåteflasken... Send gjerne rester
av vørtekake og juleskinke poste restante S/Y Go Beyond St. Lucia...

I går hadde vi kontakt med to av de norske båtene. Odin som ligger rett bak oss,
var innen VHF rekkevidde og kunne fortelle at alt sto bra til ombord tross
problemer med roret som nå er fikset, - Ronja snakket vi med på satelitt telefon
og de hadde fått 5 gullmarell (de må bestemme seg for om de skal vinne
fiskekonkuransen eller regattaen).

Takk for alle hilsner hjemmefra! Vi savner dere og tenker på dere...
Vi sender en spesiell hilsen og stor klem til Sofie og Marianne med familier!

Elin, Anne, Lars og Mads

22'16,7N 28'50,4W - Atlanterhavet

Dag 6 på S/Y Go Beyond

Stemningen er på topp om bord, og den ble ikke mindre da vi fikk vite at vi leder vår gruppe pr. 12.00UT i går! Sammen
med Escape (som ligger èn nm nærmere mål) ligger vi også først av alle de norske båtene :-)
Får håpe vi klarer å holde farten oppe også fremover. (Vi er ikke spesiellt optimistiske i forhold til siste døgns
utseilte distans da vi "glemte" helt å trimme seil til fordel for alt det sosiale som skjer her ute på havet. Da vi kom
på at vi egentlig er deltagere i en regatta, så vi for oss at vi kom velfødde og syngende på The Sweet's Poppa Joe
inn til St. Lucia og ble kåret som vinner av ARC 2010, inntil det gikk opp for regattaledelsen at vi faktisk var en av
fjordårets båter...). Med noe mindre vind, satte vi genakkeren på spribom og det gikk skikkelig unna frem til
solnedgang selv med bare 10-15 kn vind. Konkurranse instinktet har helt klart våknet hos alle om bord nå, - og selv
Elin med sin "genakkerskrekk" lurer på om vi ikke skal sette genakkeren i 20 kn vind og 2,5 meter høye bølger...
Ellers går livet om bord sin vante gang; Etter frokost (les ca. 12.00)laster vi ned e-post og sender possisjonsrapport
til ARC og værrapport til Mads i Frivind. Deretter dagens høydepunkt, som er høytlesning av alle e-post og
bloggkommentarer (tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger - vi tror ikke dere vet hvor hyggelig dette er for
oss!). Hver dag får vi også en kopi av S/Y Ronja sin blogg. Dette er underholdning på høyt nivå, - vi ler oss i
allefall fillete hver dag (finnes på www.ronjasailing.no og Ronja er med i konkurransen om beste blogg på ARC sidene -
ANBEFALT LESNING!). Vi får også possisjonsrapport og værmelding fra ARC, og da plotter vi alle de norske båtene og alle
båtene i vår gruppe i kartet slik at vi ser hvor de ligger i forhold til oss, -og leser dagens første væroppdatering.
Alt dette tar mye tid, så da står lunsj for tur. Mens noen lager mat skrives dagen blogg mens skuta suser videre...
Etter lunsj er det tid for musikk og morro. Quiz og spørreleker rangeres høyt (noen ganger høyre enn seiling)! Vi har
våre leker om bord, og vi underholdes av deres svar på våre quiz. Gratulerer til alle som gjettet at vi så 0 båter
forrige døgn! Vi føler også med selskapssyke Tessie som trodde at det var minst 95... (det hadde nok vært hygelig
om Max også deltok i gjettingen). I natt så vi en seilbåt på lang avstand og et tankskip, men ellers er det ikke mye
liv utpå havet.
Så er det middagstid om bord ved 18.00. Det er om å gjøre å være ferdig med å spise før solen har gått ned, - for da
blir det bekmørkt. Etter at middag er spist og seil er satt for natten, går som regel frivaktene til sengs... En hard
dag på S/Y Go Beyond er igjen over...

Dagens quiz: Bortsett fra en blekksprut som havnet på dekk i løpet av natten, var det også noe annet som havnet på
cockpitdørken i natt. Hva var det?

Anne, Elin, Lars og Mads

PS.

Message to The Chairman Jan Morten Ruud, and CVO Vilde Ruud of High Seas Production:

We are a Norwegian sailing yacht apx 35 nautical miles ahead of you and your new bussiness. Since you are in our wake
anyway, - please look out for some half bad vegetables that was thrown overboard yesterday. Feel free to use them in
your entreprise with no charge whatsoever from us.
Good luck with your V8... (ops sorry, thats a vegetable juice...) 12V+veggie bussiness!
END OF MESSAGE

23'20,5N 26'19,2W - Atlanterhavet

Dag 5 på SY Go Beyond
I dag er det merkbart varmere. Vi vurderte å ta opp biminitoppen for å få skygge til lunchen som bestod av Manchego, spansk
skinke, hjembakt grovbrød og verdens beste cherrytomater. Vi kan ikke klage på kosten her om bords. Det er verre med en av
de svenske båtene som hadde kun kjøpt inn frysetørret mat, type Real turmat, som eneste føde. I følge Lars' svigerfar er
dette noe som gir forstoppelse, ha - ha!, det har ikke vi! Ingen tegn til sjørbuk heller. Hvis det er tegn til noe som helst
uvanlig er det narkolepsi som inntrer mellom kl.00.00 og 08.00.

Da Mads og Anne var på nattevakt, og en av dem hadde et lite narkoleptisk anfall, hørte vi et skikkelig amell i dørken, rett
ved oss. Gjett om vi skvatt! Mørkt som det var så vi ingenting, men noe var det som hadde falt ned på dekk. Lommelykten
kunne avsløre at det var en flyvefisk. Godt ikke en av oss fikk fisken midt i fleisen, da hadde vi dødd av sjokk!

Ellers er det en liten milepæl i dag, da vi har vært gjennom første runde av vaktlisten. Vi er skjønt enige om at hundevakta
er verst, fra kl. 04.00 - 08.00. Ettersom vi ikke har stilt klokkene våre, og vi beveger oss vestover blir det senere mørkt
om kvelden og senere lyst om morgenen.

Forøvrig er det bare tull og tøys det Elin og Mads sa om at det viktigste er å få oss trygt over, ikke å vinne seilasen! Her
har vi alle blod på tann for å komme først i mål i vår gruppe, og de daglige oppdateringene på posisjon fra ARC er nesten
like stas å få som det er å høre fra dere hjemme. Dagens oppdateringer viser at vi ligger hlet i tet. Nå heiser gutta
genakeren og vi må få opp farten! Fortsatt mye rulling om bord, noe som gjør at vi ikke kan lese f. eks. Gutta klødde
likevel så mye i ansiktet i går at de tok hver sin tur med barberhøvelen. Elin og jeg hadde veddemål om hvem av dem som kom
ut med færrest hvite papirlapper i anskitet.Det gikk bra, ingen av dem skar seg.

Vi begynner også å se på kartet at vi etterhvert har tilbakelagt et godt stykke, og vi driver stadig og regner på når vi vil
være fremme hvis vi holder den og den farten. Anne har også sluttet å spørre hvert 15. minutt om hvor mange knop vi seiler i
nå.

Til dere som gjettet på hvor mange egg vi hadde brukt, var det ingen som vant. Vi brukte 9 egg - og den smakte fortreffelig!

Vi maser fortsatt om at vi mer enn gjerne hører fra dere, og det blir ikke dyrt så lenge dere bare sender tekst. Så John
Peder, bare fortsett med tøysemeldingene dine! Bruk bloggen, det er dagens høydepunkt å høre nytt hjemmefra! Vi laster ned
og sender e-post en gang om dagen.

Anne vil gjerne sende en hilsen til damene i Akersbakken, og alle damene på Teisen - jeg tenker på dere! Og tvi tvi Nora!
Jeg krysser fingrene. Og god tur til Ingjo og Karsten.

Dagens quiz: Hvor mange båter har vi sett siste døgnet?
Hilsen oss om bord.

24'01,2N 23'13,9W - Atlanterhavet

Dag 4 på SY Go Beyond.

Hei igjen.

I går ettermiddag (24/11) hadde vi først pop-quiz med spørsmål fra
Anne's fine bok laget av Finn Bjelke. Alle var meget engasjert og 70
tallet gikk som en vind. Veldig bra!

Så med ett kom en flokk delfiner på besøk. Fantastisk skue! De lekte
rundt båten en 20 minutters tid og så, vips så var de borte. Det blåste
litt mye for å ta bilder under vann, men det ble fotografert og filmet
fra oven. Vakre skapninger som det er like fasinerende å se hver gang.

Forsøkte å koke pasta med sjøvann og ferskvann i ca. 50/50 blanding, men
det ble litt salt. Forsøker igjen med noe mer ferskvann senere.

Natten har gått greit. Vi så et par båter og måtte vike for en som kom
på kryssende kurs.

I dag har vi hatt en liten diesel lekkasje til generatoren, men den ble
heldigvis lett reparert, så nå lader vi batteriene som normalt.

Oppvasken fra i går ble tatt ute i cockpitten. Det er et styr når båten
slingerer som den gjør så det ble dugnad med Mads som grov-vasket i
sjølvann, Anne holdt orden på greiene og langet til vasker Lars, som
igjen sendte vider til Elin som skyllet og tørket. Transporten ned i
byssa igjen tok Mads seg av. Phuuu! Litt av et styr.

Vi ligger godt an i vår gruppe fortsatt så her ombord er stemningen bra!

Videre er det "laugar-dag" ombord i dag, med dame-bad først og herre-bad
senere. Som dere skjønner så er allt på stell her ombord og hygienen på
topp.

Dagens quiz: Hvor mange egg gikk det med for å lage omelett til lunsj i
dag? Premien er heder og ære på neste blogg.

24'57,7N 019'56,3W - Atlanterhavet

Dag 3 på SY Go Beyond.
Alt vel om bord. Fra nå kommer vi til å oppdatere bloggen innen klokken
17.00 - hvis du skulle gå å lure! Vi prøver foreløpig å finne rytmen i
vårt nye liv. Det første halvannet døgnet ble det ikke så mye søvn på de
fire timene vi hadde til rådighet av gangen. Båten ruller ganske
kraftig, og det er mye lyder, knirking, knaking og braking. Lite søvn og
litt i ørska kan være grunnen til at den kvinnelige gasten spurte
kapteinsfrua om hun hadde en koffert!? Det hun mente å si var
selvfølgelig termos! Nei, hun angret ikke, og ville absolutt ikke pakke
kofferten å reise hjem. Det kan også har vært et ørlite drypp, men det
er over nå.

Foreløpig er vi bedagelige når det gjelder mat - vi tar det som ligger
øverst i kjøleskapet. Det er ikke så lett å lage mat når man må støtte
seg med en hånd. Å kle på seg gjøres lettest sittende.
Vannet har den mest fantastiske blåfarge, men med ca 8 knops fart kan vi
ikke bade før det blir mye stillere.

Det er 2680 nautiske mil fra start til St. Lucia. Vi har seilt 374
nautiske mil til nå , klokken 12.30.
Dagens quiz til våre lesere blir: Hvor lang tid bruker vi hvis vi holder
denne farten?

Vi har et veddemål på gang i båten, vi har alle satt en dato med
klokkeslett der vi tipper når vi er inne. Dere er velkomne til å være
med! Vinneren vinner en flaske sjampis som må deles med oss meget kort
tid etter vi har lagt til.

Solen skinner og nå er alle våkne og sammen i cockpiten. Snart på tide
med litt popquiz. (Hvis noen av The Last Romatics leser dette ville vi
satt umåtelig pris på å få noen av spørsmålene fra torsdag her på
bloggen på fredag!)Det er god stemning om bord, og ingen er sjøsyke - og
regner med at vi ikke blir det heller. Ingen lider heller av agorafobi.

Vi gleder oss over å lese bloggkommentarene fra dere. Tusen takk, det er
så hyggelig! Lo godt av Tinnas "Er det rart menn er lykkelige?" Alles
hilsner blir lest, og ingen blir glemt.

Vi tenker på dere alle hjemme, og håper at dere også har det bra!

For our English readers. All well on board, we try to find a rythm of
life with four hours on call, four hours off. The boat is doing good
speed, approximately average of 8 knots. We have sailed 374 nautical
miles of the total of 2680nm. We have a bet going on, and you can join!
The one that predicts the closest arrival date and time (UTC) in St.
Lucia will have a bottle of champagne that you will have to share with
us shortly after arrival in St. Lucia!
Now the sun is shining, and we'll have a round of pop quiz before lunch.
Please let us hear from you, as getting news from outside the boat is
the highlight of the day!

26'43,7N 017'16,6W - Atlanterhavet

ARC 2009 start. Vi ventet til de aller ivrigste hadde passert startlinjen (Gul bøye som markerer babord punkt av
linjen kan sees nede til høyre på bildet), så fant vi en luke og kom godt ut noen minutter etter de første. Taktikker
Lars, valgte en god kurs, og og vi fikk flott start. Satte genakker etter å ha klarert startfeltet, og seilte inn
mange båter større enn oss i løpet av dagen:-)Vinden tiltok utover dagen og kvelden, og vi gikk tilbake til genua som
vi beholdt oppe utover natten. Jentene hadde laget en lammegryte klar dagen før, så det ble enkel og god middag første
dag. Vaktordningen er en rulerende ordning, hvor vi alltid er 2 på vakt om natten med 4 timers skift, og 1 om dagen
med 2 timars skift. Det tar alltid et par dager å bli sjøvant og komme inn i rytmen, så det ble nok dårlig med søvn på
de fleste av oss i går. Men ingen er sjøsyke, og humøret er på topp. I dag har vi lett skyet vær, men varmt og mye
sol. Blåser 20-22 km ra øst og vi gjør 8 knop med spridd genua. Vi går i første omgang sør-vestover mot 20'N - 30'W,
og vil vurdere strategien videre i forhold til hvordan været utvikler seg. Nå skal vi sende første possisjonsrapport
til ARC-kontoret, slik at dere kan se hvordan vi ligger an i feltet... Gleder oss til å hente ned eventuelle
kommentarer på bloggen. Tusen takk for hyggelige hilsner før start fra inn og utland, kjente og ukjente!!! Anne, Elin,
Lars og Mads

Atlantic Rally for Cruisers 2009

Endelig er dagen kommet! Vi sto opp kl. 07.00 for å gjøre alt klart så vi kan gå til frokost kl. 10.00 med de andre norske båtene.
Litt skyer ved soloppgang, og det er nok restene av kaldfronten fra nordvest vi har over oss. Dagen vil nok bli delvis skyet, men det skal klarne til ut over kvelden, og vi håper på en lys natt.
Vi har et tett program i dag, så denne bloggen blir kort.
Men vi er tilbake en gang etter 12.00 UT daglig fra i morgen, med oppdatering herfra.
Håper på tilbakemeldinger fra Norge også!
Hilsen fra
Anne, Elin, Lars og Mads på S/Y Go Beyond

Las Palmas, 3 dager til start

Nå er vi nesten klare for avreise. Anne og Lars kommer 20. november, og da er hele besetningen på plass! Spenningen stiger om bord, men vi gleder oss til å komme avgårde...
Håper de som følger oss sender noen ord på bloggen, så får vi det via e-post ved våre daglige oppkoblinger. Regner med at det blir dagens høydepunkt å lese e-post hjemmefra:-)
Elin og Mads

Las Palmas, Grand Canaria

Dette er vår nye løsning for blogg utenfor rekkevidde av internett, som vi kan bruke når vi seiler på havet eller ligger i havn/uthavn og ikke har nett. Vi sender teksten direkte til bloggen via e-post uten å gå på nettet med satellittelefonen.

Det er også hyggelig om noen kommenterer på bloggen, så får vi det også tilbake via e-post! Genialt!