Flamenco Island, Panama City

Ferden gjennom Panamakanalen startet med ankring på "Flats'en" (ankringsområde for småbåter). Her hadde vi avtalt med Roy i Barwill (Wilhelmsen) at 3 linemenn, dekk til fendring, og fire 50 m trosser skulle leveres om bord. Roy kom som avtalt, og vår lettelse var stor da han fortalte at han hadde bestemt seg for å være med på turen selv som tredje linemann . Roy begynnte sin karriere som linemann for 25 år siden. Godt å ha med folk med erfaring! De tre andre linemennene bestod av Antonio på 17 og Justo på 18 som begge hadde vært gjennom en gang før, og så meg da...

Da vår rådgiver (los) Francisco kom om bord viste det seg at vi skulle være senter- og lederbåt i "redet", med en kanadisk båt på den ene siden og en fransk på den andre. Alle linemennene var kjempefornøyd med det! Den franske båten dukket ikke opp, men siden vi nå trengte bare to linemenn ble mine arbeidsoppgaver justert til kokk og fotograf .

Transitten ble et par timer forsinket, men akkurat da middagen skulle serveres ble vi gitt klarsignal. Spaghettien som ble servert senere var ganske klumpete. Rett før inngangen til første slusekammer i Gatun Locks bandt vi oss sammen med den kanadiske båten. Dette medførte endel stress og roping på både spansk og engelsk da de ikke tok hensyn til at mastene våre kunne klinke sammen i bølgene... Vi fikk omsider justert linene og putret inn i slusen etter et stort lasteskip.

Det var nå høy spenning om bord i begge båtene og vi gjorde noen nybegynnerfeil hver. Men ingen fatale!! Vår rådgiver var litt vanskelig å forstå, og den kanadiske kapteinen lystret ikke ordre og gjorde stort sett som han ville.. Og da var baugpropellen god å ha. Gjennom andre og tredje kammer gikk alt fint. Etter det tredje slapp vi den kanadiske båten løs og motret ved 23-tiden til en ankringsbøye på Gatun Lake. Her lå det allerede tre andre seilbåter. Vår rådgiver ble hentet og vi fikk beskjed om at en ny ville komme om bord kl. 8 morgenen etter. Vekkerklokken ble satt på syv og planer ble lagt for både frokost og morgenbad før avgang dagen etter.

Vi bråvåknet av at han kom kl.06.00. Pga. krokodillene hadde jeg likevel tenkt å stå over morgenbadet! Krokodillene er forøvrig de eneste som reiser gratis gjennom kanalen.

Motoren var startet etter tre minutter og sammen med de fire andre seilbåtene motret vi over Gatun Lake mot Gailliard Cut og Pedro Miguel slusen. Her bandt vi oss påny sammen med den kanadiske båten og var så heldige at vi sammen med et kobbel av 3 andre seilbåter fikk de to neste slusene for oss selv. Det skjer visst ikke så ofte.

Dagens rådgiver var det militær presisjon over med tydelige armbevegelser og fløyte, mye lettere å forstå hva han mente... Tipper han var glad for at det ble servert svidd omelett. På forhånd ble vi advart mot sterk strøm i Miraflores Lock, den siste slusen. Dette skyldes at saltvann fra Stillehavet som blandes med ferskvannet i slusene kan skape sterke strømmer. Her hadde vi hundrevis av vinkende tilskuere da dette er en av de store turistattraksjonene for Panama City. Strømmen var ikke så ille denne dagen og endelig åpnet sluseportene mot Stillehavet seg. Vi satte av rådgiveren på en pilotbåt, og han ble ganske fornøyd da vi sa han var den beste Panamakanal-rådgiveren vi noensinne hadde hatt. Tror kanskje han fortrengte at vi kun hadde hatt én før han..

Siden det ikke var noen ledige bøyer på Balboa Yacht Club ankret vi opp sammen med mange andre båter på Playita - lettet over at turen gikk så bra. Rik på opplevelse, spenning og erfaring - men definitivt ikke noen kulinarisk opplevelse. Godt det bare var kokka som ikke gjorde jobben sin skikkelig! Dagen etter ordnet Roy med en plass i Panama City's eneste marina - og her ligger vi enda. Marinaen er veldig snobbete og har stort sett private plasser til store motorbåter. Mye morsomt å følge med på!! Vi hadde lange lister over alt som skulle ordnes, repareres og kjøpes og tiden har siden blitt brukt til fiksing av dette. Byen ble litt av et kultursjokk; størrelsen, alle menneskene, forurensing, biler, lyder... De er flinke til å holde flest mulige i arbeid her og det er helt normalt at man når man f.eks. bare skal kjøpe kopipapir først må få en håndskrevet faktura fra en av butikkens ekspeditører før man kan gå i kassen og betale (ny kvittering) og så i et tredje sted for å få varen utlevert. Ting tar laaang tid!!

Vi har ikke klart å få tak i alt vi ønsket oss men det viktigste er om bord. Og det er ikke plass til særlig mer. Frukt og grønnsaker skal kjøpes inn på markedet i dag. Til og med kapteinen har denne gangen skjønt at det kan være lenge til neste "sivilisasjon". Har ikke hørt noen protester mot mine ulike kvantumsforslag! Han mistet en plombe her en morgen, så vi har rukket en tur til tannlegen også. Vi kontaktet Barwill for å spørre om de visste hvor vi skulle dra og fikk beskjed at en sjøfør ville komme og hente oss om en halvtime. I løpet av et par timer var problemet fikset! Veldig god service:-)

Av viktige ting mangler vi både elektroniske kart og papirkart for Australia, men håper enten at vi finner det på veien eller at vi får noen besøkende som kan ta det med?

På grunn av påsken er det visst mange båter på Las Perlas nå. Her er det vanlig arbeidsdag på mandag, så vi satser på at de fleste reiser hjem i morgen. Vi seiler dit i morgen tidlig (søndag), og det er gode værutsikter. Vi blir på Las Perlas til vi har et bra værvindu mot Galapagos. Gleder oss til et bad i sjøen igjen.

Vi vil melde gjennom Blogg på Havet med jevne mellomrom til vi seiler mot Galapagos. Onder seilasen, som kan ta alt i fra 7 dager til et par uker, - vil vi selvfølgelig komme med daglige rapporter igjen...