29. april 2010

Isla San Cristobal, Galapagos

Det har gått over en uke siden siste blogg, og vi har opplevd mye spennende på disse dagene. Forrige torsdag fikk vi organisert en dykkertur sammen med gjengen fra den norske båten African Innovation ut til Isla Lobos og Kicker Rock. Los Lobos er en liten øy rett utenfor vestkysten av San Cristobal, og et fantastisk sted for å snorkle med sjøløver, og her hadde vi også et testdykk med instruktørene før vi dro videre til neste spot. Kicker Rock, eller Leon Dormido som den heter på spansk, er en massiv pilar av et fjell som kommer rett fra dypet et par mil utenfor vestkysten av San Cristobal, - og dykkerspot'en gir mulighet for nærkontakt med blant annet sjøløver, rokker, og ikke minst - hai! Vi var nærmest lovet å se hai, og fikk en 70% garanti (!) for å se den beryktede Hammerhaien. Sist nevnte glimret med sitt fravær, men vi så mange Blacktip Reef Shark's, og var godt fornøyde med å for første gang ha dykket med hai.

Lørdag dro vi på ferie... For første gang på 10 måneder forlot vi Go Beyond for mer enn en dag. Ankringsplassen ved Wreck Bay er trygg og sikker, - og vi allierte oss med Boni, en av flere Taxi Aquaticos, som skulle holde øye med båten for oss. Han "patruljerer" bukten fra tidlig til sent, og skulle gi beskjed til vår agent hvis noe var galt.

Sammen med mannskapet på African Innovation, Shanan fra Austalia, Obi fra Equador, Andreas fra Sverge, Andrew og Chris fra Boston USA, - dro vi på en firedagers rundtur arrangert av Sharksky som er et veldig hyggelig lokalt reisebyrå på San Cristobal. Turen gikk med motorbåt til Isla Isabela via Champion Island og Florena. Champion Island er kjent for fantastisk sikt og mangfold under vann. Øya ga oss den desidert beste snorklingen noen av oss hadde opplevd!

Floreana er den minste av de fire befolkede øyene på Galapagos, med bare rundt 100 innbyggere, men har en lang historie med folk som har prøvet å bosette seg her. Pirater, norske utvandrere, tyskere som flyktet fra nazi-tyskand før krigen, en baronesse med tre elskere, - er blant noen av de som forgjeves har prøvet å etablere seg på øya. Mangelen på ferskvann gjorde det imidlertid umulig å bo på Florena over lengre perioder. Etter en god lunsj hos en lokal familie, dro vi med bil opp til Highlands og besøkte the Pirate Caves hvor mange av de første bosetterne prøvde å slå seg ned.

Etter Floreana dro vi videre med båten til Isla Isabela, hvor vi skulle bo de neste tre nettene. Isabela er den største av alle Galapagos øyer, med den tredje største befolkningen. Vi ble innkvartert på et hotell i Villamil, med flotte rom, god mat og et hyggelig vertskap. Villamil er en sjarmerende liten by, med gater av sand og pittoresk bebyggelse.

De neste dagene hadde et innholdsrikt program. Vi kjørte opp i høyden og gikk en lang fottur rundt krateret på Sierra Negra, en av øyas 5 vulkaner, i et fantastisk landskap av lavastein og en rik flora og fauna. Vulkanen er den mest aktive av alle vulkanene på Galapagos og har jevnlige utbrudd. Sist var for bare 5 år siden.

Vi besøkte Wall of Tears, som ble bygget av fangene som ble sendt hit fra fastlandet for å sone straff for de mest alvorlige forbrytelser. Fangene ble behandlet svært dårlig og mange døde av sult og utmattelse før myndighetene ble klar over forholdene og la ned straffekolonien.

Vi besøkte også et oppdrettssenter for kjempeskilpadder, hvor to av de elleve artene på Galapagos nå bringes frem for å unngå utryddelse.

Det ble også tid til surfing på stranden utenfor Villamil, og Mads gjorde sin debut som surfer...

Vi hadde et utrolig hyggelig opphold på Isabela, og ble kjent med mange nye mennesker. Alle elsket den fine atmosfæren på øya, og vi skulle gjerne vært der lengre. Tirsdag gikk turen tilbake mot San Cristobal, men vi hadde fortsatt to godbiter igjen. Vi stoppet for å snorkle på Isla los Quattro Hermanos og Isla Santa Fe. Dette er også et par av de beste stedene for dykking og snorkling, og innfridde alle forventninger. Skilpadder, Sjøløver, Whitetip Reef Shark var noen av ingrediensene her. Eneste skår i gleden var at Topi mistet sitt undervannskamera på 25 meters dyp, og derved mistet uvurderlige bilder fra hele turen. Heldigvis var vi flere som hadde bilder, - og i går hadde vi en avskjedssamling med utveksling av filer om bord på African Innovation.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar