15. desember 2011

Knysna, Sør Afrika

Happy children...
Knysna township

Mange har fortalt oss at Knysna er den vakreste havnen langs østkysten av Sør Afrika, - og vi tror de kan ha rett! Det er et utall historier om folk som har kommet sjøveien til Knysna - og blitt her for godt!Nå skal igjen seile videre, noen dager forsinket på grunn av været. Planen var å være i Simon's Town, som ligger like utenfor Cape Town, i dag, - men dårlig vær har gjort det umulig både å komme ut av den trange passasjen mellom West- og East Head, og å seile trygt vestover mot Kap det Gode Håp.

En av de første av disse var nordmannen Arndt Leonard Thesen, en tømmerhandler fra Stavanger, som seilte fra Norge i 1869 med sin kone og 9 barn for å starte et nytt liv på New Zeeland. De kom imidlertid ikke lengre enn til Sør Afrika, hvor de fikk problemer med båten utenfor Cape Agulhas. Etter hvert fant de frem til Knysna og slo seg ned her. Thesen fant området svært interessant for eksport av tømmer. Hans sønn Charles Wilhelm Thesen etablerte i 1904 en treforedlingsvirksomhet, og kjøpte Paarden Island i Knysna bassenget. Øya fikk senere navnet Thesen Island. Industrien på øya er nå avviklet til fordel for eksklusive feriehus, men er et vakkert område med flere strender og en hyggelig liten "landsby".

Vi har hatt to fantastiske uker her, båten godt beskyttet mot uvær og stormer av de høye klippene som omkranser "lagunen", mens vi har kunnet utforske byen og områdene rundt Knysna.
I fem dager leide vi sykler, og har hatt noen spenstige turer til East Heads, West Heads, og Kom See Pad. Sistnevnte tur var en runde på 55 km med bratte bakker opp og ned hele veien. En fantastisk natur, med høye åser, elveleier, skog og flott natur. Turen ble avsluttet med at vi tok feil av en avkjøring, og måtte sykle igjennom en av township'ene utenfor Knysna, - noe vi var blitt advart på det sterkeste mot å gjøre! Men det gikk jo bra, og alle vi traff langs veien var overmåte hyggelige og søte. Township'en var dessuten svært pen og ren, selv om forholdene var svært enkle.

En av de tingene som gjør mest inntrykk hos oss så langt i Sør Afrika, er den enorme forskjellen mellom fattige og rike. Det føles urettferdig og umoralsk når man ser områder med de mest vanvittige eksklusive feriehus, side om side med fattige township. Det kommer vel ikke som noen stor overraskelse at førstnevnte bebos av hvite sørafrikanere, mens sistnevnte av svarte afrikanere.
Følgen av dette er selvfølgelig stor kriminalitet, og det er ikke trygt å vandre rundt utenfor kontrollerte områder etter mørkets frembrudd. Ikke noe sted har vi heller sett så mye vakthold og høye (elektriske) gjerder som her...

Historien er den samme her som i store deler av verden. Vi (les det europeiske folk) har gjennom historien, med brutal makt erobret områder fra de innfødte, - og vi nyter stadig godt av det på deres bekostning. Vi står i bunnløs gjeld til menneskene som som lider under dette i mange land, - og den gjelden må vi snart begynne å betale ned på!
Selv om apartheid på papiret er avskaffet, og det politiske bildet i Sør Afrika er snudd på hodet, er fremdeles de svarte afrikanerne i stor grad "økonomiske slaver" for den hvite befolkningen. Sør Afrika har et langt stykke igjen før det kan kalles fritt for rasisme, - en rasisme som i dag kanskje går begge veier...
Nok sagt her...

Vi kommer gjerne tilbake til Knysna, og vil nok gjøre det også snart med våre venner hjemmefra som kommer i romjulen:-)
Nå er været imidlertid stabilt, og det ser ut som vi får en gunstig seilas videre. Vi kaster loss i morgen ved soloppgang, og håper å være fremme søndag morgen i Simon's Town.
Vi kommer som alltid til å oppdatere våre lesere her underveis.

4 kommentarer:

  1. Hei Sailors.Ja nå er det bare skipper og overstyrmann igjen ombord,men med 2 og 1/2 års erfaring går dette bra.Sør Afrika høres spennende ut,vi bunkret med en tankbåt i cape town 1963 med kurs for sydishavet og hvalkokeriet wilhelm barendz som mål.Ha en fin seilas til Simons Town.Hilsen Astrid og Harald.

    SvarSlett
  2. Hei begge to!
    Dette var interessant lesning!
    Ha en fin tur videre!
    F

    SvarSlett
  3. Ja, det var en veldig interessant og opplysende blog!

    Jeg ønsker dere en fin tur mot Simons Town! klem klem

    SvarSlett
  4. Håper dere har fin tur.

    Interessant nyhet i all hast:

    Enda nærmere mammut-kloning
    Fra Forskning.no, den 7/12-11

    Mammut:

    Utrydda arktisk dyr som levde i Nord-Amerika og Eurasia fram til for ca. 4000-5000 år sidan
    Knoklar og heile kadaver er funne, med spesielt godt bevarte eksemplar i Sibir

    I Norge er det funne 20 restar av mammutar, hovudsakleg i Gudbrandsdalen og i traktene rundt Mjøsa

    For et år siden annonserte forskere at de kunne klone mammuten - alt de trengte var en nedfrosset bløtvevsprøve.
    Nå tror de at de har funnet mammutrestene de trenger i permafrosten i Sibir.

    Med elefant som surrogatmor:

    Professor Akira Iritani prøvde allerede på nittitallet å klone mammuter, men fikk ikke utnytta mammutvevet fra den Sibirske tundraen grunnet kuldeskader på cellene.

    I 2008 utvikla Dr. Teruhiko Wakayama ved Riken Centre for Developmental Biology en teknikk som gjorde ham i stand til å klone en mus fra cellene til en mus som hadde vært nedfrosset i 16 år.

    Iritani vil bruke Wakayamas teknikk for å identifisere kjernen i potensielt brukbare mammutceller, før han trekker ut de friske cellekjernene.
    Cellekjernene vil bli plassert i eggcellene til en afrikansk elefant som vil fungere som mammutens surrogatmor.

    Den Kyoto-baserte forskeren regner med at det vil ta to år før elefanten kan befruktes, og med en drektighetsperiode på 600 dager vil det da ta 4 år før en mammut eventuelt fødes.

    Gjenskapes fra lårbein
    Mammutlårbeinet som skal brukes ble funnet allerede i august, men rapporten som viser at dette materialet med stor sannsynlighet er brukbart kom først nå, ifølge Physorg.com.

    Sven Valla, professor i molekylær genetikk ved NTNU, fortalte tidligere i år til NRK.no at han ikke syntes dette hørtes usannsynlig ut.
    – Hvis de skal klare det i løpet av fire år må de ha kommet lenger enn jeg trodde, men at de lykkes er jo plausibelt rent teoretisk.
    På det tidspunktet påpekte han at alt kom til å stå på om de fant celler med hele arvemassen intakt, noe de nå altså håper å ha gjort.
    Men selv om det ikke er noe miljø i Norge som har fokusert veldig på akkurat denne typen forskning, mente Valla at dette hadde vært mulig - også for dem.
    – Hadde vi bestemt oss så hadde vi fått det til. Det er ikke noe hokus pokus.

    F

    SvarSlett