Tiden går fort i havn! Vi har allerede vært her i halvannen uke, og sannsynligvis går det over helgen før vi kommer videre.
Vi venter nemlig på en forsendelse fra Norge, og selv med UPS tar det tid å frakte en liten ting til denne delen av verden.
Under en rutinekontroll av riggen for noen uker siden, fant vi en brist i et av festepunktene til et av vantene som holder masten på plass (bakplaten til bbd D2).
Når vi har fått delen, tar vi den med til Raiatea, hvor vi er blitt lovet hjelp av en proff rigger som vil sjekke hele riggen for oss.
Men bortsett fra at vi har et tidsskjema å følge, har vi ikke noe i mot å ligge litt i havn! Tahiti Yacht Club er en veldig hyggelig marina, og her har vi alt som trengs av fasiliteter. Vi ligger fortøyd til brygge med strøm og vann, og på land er det dusj med varmt vann (riktig nok bare midt på dagen, da det er solvarmet) og vaskeri. Marinaen har to spisesteder som serverer frokost og lunsj, - og ellers er det kort vei til det meste annet...
Vi brukte de første dagene til å orientere oss i området her (Arue) og inne i hovedstaden Papeete. Tahiti har det beste utvalget av mat og utstyr siden Panama, - kanskje egentlig helt siden Las Palmas. Og prisene er ikke verst heller. Omtrent som i Europa...
Og vi er jo faktisk så godt som i Europa, nærmere bestemt i Frankrike. For oss som trives godt på den franske solkysten i Middelavet, er Papeete ingen dårlig erstatning. Da vi satt på en kafé ved havnen i sentrum, gikk det opp for oss at vi like gjerne kunne sittet på Croisetten i Cannes. Støyen fra trafikken, lukten av havet, diesel og fransk kjøkken, og selvfølgelig språket - alt er som hjemme. Ikke rart mange at franskmenn som reiser hit, blir her for godt.
Vi har nå leiet oss bil noen dager, for å se hele øya og for å gjøre nødvendige innkjøp.
Første dagen kjørte vi øya rundt, og fikk sett den vakre kysten fra nord til sør. Tahiti er egentlig to øyer; Tahiti Nui i nord og Tahiti Iti i sør. Nui har vei rundt hele kysten, mens Iti bare har vei som dekker den nordlige halvdelen av øya. Det gir ca. 180 km hovedvei langs Tahitis kyst, som greit dekkes på en dag med bil.
Langs vestkysten av Nui sør for Papeete, ligger vakre bukter og strender på rad og rekke, godt beskyttet innenfor revet som omkranser øya. Bratte fjellsider og dype daler preger innsiden av hovedveien, og det er utrolig frodig og grønt det er overalt.
Øyene henger sammen i et 2 km bredt belte, og buktene som dannes på begge sider er attraktive ankringsplasser for seilere. Videre sørover, på vestkysten av Iti, ligger Teahupoo Beach, som er en verdenskjent surfe spot, hvor noen av verdens beste surfebølger bryter mot revet utenfor.
Den østlige delen av kysten er under normale forhold mer utsatt for vær og vind, selv om det her også er et rev som beskytter mot mye av dønningene fra havet. Vi begynner etter hvert å forstå hvor viktig guds hus er for polynesiere. Selv om kysten er vesentlig mindre bebodd enn på andre siden, finnes det omtrent en kirke pr. kilometer langs hele veien. Vi tror ikke vi tar hardt i om vi sier at det finnes 200 kirker på Tahiti.
Ved en avstikker fra hovedveien nord på øya, fant vi omsider frem til de høye fossefallene som er en attraksjon her. Innerst i et dalsøkk ligger de tre Faarumai Waterfalls, som i følge sagnet ble til gjennom en konflikt mellom en konge, hans datter, og gutten som elsket henne.
Neste dag var det dags for fjellvandring. Nærmere bestemt bestigning av Mont Aorai (2066 moh). Som kjent bor vi for tiden 1 moh, så det ville bety en stigning på 2065 meter. De som kjenner oss enda bedre, vil kanskje huske at Besseggen satte dype spor, og at bratte fjell kanskje ikke er vår greie...
Men alt må i alle fall prøves.
Dagen begynte 08.00 med en kjøretur opp til Le Belvedere, som er en restaurant ved et utsiktspunkt over Papeete, ca. 600 moh. Her parkerte vi bilen å la i vei. Vi fikk høre av betjeningen i restauranten at det var ca. 5 timer å gå til toppen, så allerede her fikk vi et lite håp om at dagens oppgave var umulig å gjennomføre før det ble mørkt.
Turen begynte idyllisk, med en slående vakker natur og nydelig vær. Slik fortsatte det også, - men nesten uten at vi merket det ble stien brattere og brattere (i alle fall i perioder), samtidig som den ble smalere og smalere.
Vi snudde ved ca. 1000 meter (vårt anslag, som nøkterne fjellfolk)...
Det var uansett en flott tur og en herlig dag!
I dag har vi brukt bilen flittig til å gjøre stor-proviantering, som skal holde oss i live til Fiji 1. september. Vi har vært på Carrefour (mat), Shell (bensin) og Brasserie de Tahiti (drikkevarer), og båten begynner å fylles opp til randen.
Nå gjenstår bare diesel og frisk frukt og grønnsaker, som vi ordner når vi er klare til å dra videre.
I kveld var vi på åpningen av Heiva i Tahiti som er den årlige kulturfestivalen på Tahiti. Kveldens forestilling var en hyllest til Henri Hiro, og gav en fantastisk smakebit av dans, sang musikk og drama, - som alle er elementer i feiringen av Heiva.
E&M