22. desember 2010

Jul i Sydney

Kjære alle venner!

 

Nå har vi vært borte halvannet år, og det føles både som et øyeblikk og som en evighet. Vi har hatt en fantastisk tur så langt, men savnet etter kjente og kjære er innimellom sårt!

Nok en jul skal feires under fjerne og varme himmelstrøk, langt fra venner og familie. Heldigvis har begge jentene våre kommet på besøk i år også, - og vi har gledet oss utrolig til å se dem igjen.

Vi tar muligens båten ut i Sydney Harbour 2. juledag, Boxing Day, for å se starten på Sydney-Hobart regattaen. Det skal vissnok være færderseilas-stemning x 1000, og nesten obligatorisk for den som har båt her nede. Nyttårsaften blir det helt klart ut med båten for å se på fyrverkeriet fra orkesterplass!

I februar/mars seiler vi videre herfra på andre og siste etappe, nordover og vestover, hjem mot Norge. Etter planen er vi hjemme juni 2012. Vi har ikke helt bestemt ruten enda, men følg gjerne med på sidene våre

Vi ønsker dere alle, med deres familie og venner, en trivelig jule – og nyttårsfeiring!

Måtte 2011 gi mange nye og spennende utfordringer…

Varmeste hilsener fra Sydney

Elin og Mads

28. november 2010

Sydney, Australia

Det har vært to hektiske uker siden vi kom til Sydney. Vi har blitt vartet opp og tatt godt vare på av Astrid og Simon, som også har hatt mor/svigermor Ragna på besøk inntil sist torsdag. Vi har kunnet nyte den flotte leiligheten til A&S, med alt som følger med av luksus: vaskemaskin, badekar, sofa, internett, stor flatskjerm TV, svømmebasseng, trimrom, m.m. Vi har også blitt invitert på middager til venner av A&S, og på tur til en gård i Blue Mountains, - og har opplevd mye spennende på kort tid. Her kommer kortversjonen av 2 uker i Sydney/Blue Mountains:

Vi bor i Rozelle som grenser til Balmain, begge vakre og hyggelige bydeler. Disse ligger på en halvøy vis a vis Darling Harbour, og forbindes av Darling Street som yrer av liv. Her finner man et utall restauranter og kafeer mellom alle de små butikkene som gjør dette området til et attraktivt sted for den som er ute etter noe annet enn det varehusene i sentrum kan tilby. Langs Darling St. ligger vakre boligområder og grønne parker som bidrar til en følelse av å være langt fra storbyens sentrum. Men følger man Darling St. til østenden, er det bare en 10 minutters fergetur til Circular Quay, og man er hjertet av Sydney.

Første helgen etter at vi ankom Sydney, besøkte vi utstillingen Sculpture By the Sea på Tamarama og Bondi Beaches. Dette er en fascinerende utstilling som strekker seg langs strandpromenaden mellom de to strendene. Mye rare kunstverk, men mye vakkert også… Den søndagen vi var der, som også var utstillingens siste dag, ble Sydneys første skikkelige sommerdag med blå himmel og stekende sol, - så Bondi Beach var fullpakket av solhungrige australiere og turister fra hele verden.

Vi har også vært flere ganger i Sydney sentrum, som virkelig kan by på det meste. Foreløpig har vi fått med oss en julepyntet Queen Elisabeth Building, Sydney Opera House, Royal Botanic Gardens og Art Gallery of New South Wales, - blant annet. Vi har også vært i Surrey Hills og spist middag på en Nepalesisk restaurant! I det hele tatt, - mange inntrykk å fordøye på kort tid…

Forrige helg ble vi så invitert med Tania og Matt, som er gode venner av Astrid og Simon, til deres ”Farm” i Blue Mountains. I tillegg til oss var også norske Torunn med sin mann Foad.

Astrid, Ragna, Elin og Mads, dro torsdag med Simons bil, for å utforske Blue Mountains. Vi bodde som eneste gjester på et litt creepy hotell i byen Wentworth Falls, som ligger 2-3 timer vest for Sydney. Eieren, eller kanskje det bare var resepsjonisten, var en gotisk utseende, hengslete mann med langt sort hår – forsvant etter å ha gitt oss nøklene til rommene. Det var det siste vi så til han – eller noen andre på hotellet for den saks skyld. Men vi fant oss til rette, dro til byen og kjøpte litt ost og vin, - og satte oss på hotellets terrasse og hadde en hyggelig kveld. Neste morgen dro vi videre etter å ha lagt fra oss nøklene i den tomme resepsjonen…

Vi kjørte derfra videre til Katoomba, som har et fantastisk utsiktspunkt over Blue Mountains. Der så vi fjellformasjonen The Tree Sisters, og det ellers utrolige fjellandskapet i Blue Mountains. Navnet til fjellene kommer vissnok av at det på varme sommerdager dannes en dis av fordampet eukalyptusolje som gir fjellene en spesiell blå nyanse.  En times kjøretur ned langs bratte fjellveier fra Katoomba, kom vi til the Jenolan Caves som er noen enorme grotter i kalksteinsfjell gravet ut av vannmasser gjennom millioner av år. Her fikk vi en guidet tur langt inn i fjellet, i disse verdens eldste åpne grotter hittil oppdaget. 

Farmen til Tania og Matt ligger en snau time fra byen Oberon, og vi kom frem ved 4-tiden fredag ettermiddag. Matt var allerede på plass, og etter hvert kom Tania, Simon, Torunn og Foad. Simon hadde med en unggris som skulle til pers over grillen lørdag.

Det ble en uforglemmelig helg, med utrolig hyggelige mennesker, masse god mat, og flotte turer rundt farmen. Vi fikk sett kenguruer, papegøyelignende fjellfugler, og en ellers fantastisk natur. Tross at farmen ligger på ca. 1000 moh, er det grønn skog og frodige marker så langt man kan se.

Mads fikk prøvet seg på Matt’s dirt bike, og vi kjørte skikkelig off-road med 4x4 truckene til Matt. Litt jobbing ble det også, da Matt trengte hjelp til å kappe ved av en del trær som var felt tidligere. En absolutt uforglemmelig helg!

Vi legger t flere bilder under nytt album på Mads’ Facebook…

Nå trenger føttene våre litt hvile. Etter 17 måneder i flikk-flakk sko, har de fått en brutal overgang til joggesko og høye heler (sistnevnte gjelder ikke Mads)… Spennende ting skjer fremover også. Vi vurderer en tur til Tasmania før jentene kommer til jul, - og vi har fått låne en vannvittig leilighet på Kings Cross av en god venn… Mer om dette etter hvert som tingene utvikler seg;-)

Mads og Elin Aussen

 

 

12. november 2010

Balmain, Sydney Harbour

33*51,5'S, 151*10,03'E
SYDNEY, - HERE WE COME!!!
Ved 7-8 tiden hadde vi endelig landkjenning på Sydney!
Skyskraperne stikker seg tydelig frem i det ellers flate
landskapet langs kysten. 15 nm fra kysten fikk vi også se
en liten hvalfamilie som kanskje var på vei sørover
(antagelig knølhval).
Vi har hatt en utrolig fin seilas (motorseilas for det
meste) fra Tin Can Bay, og gjort unna nesten 550 nm på
rekordtid :-) Godt er det, for i kveld kommer uværet med
kuling og thunder storms - og det skal vare i flere dager!
Foreløpig er været strålende, og sommeren er definitivt
kommet til Sydney!
Kl 15.00 tok Ragna og Astrid oss i mot på bryggen som blir
vårt landsted i alle fall de neste to månedene. Vi gleder
oss til å bli kjent med bydelen Balmain, og resten av
Sydney...
Nå blir vi nok fraværende noen dager før vi kommer til
bake på blogg og med oppdatert hjemmeside. Kommer nok til
å tigge oss til å bruke hjemmenettverket hos A&S :-)
Til alle: Takk for følget – dere har vært uvurderlige som
mannskap på bloggen vår!
Til Mads i Frivind: Takk for det fantastiske været du har
ordnet gjennom hele stillehavet!
Alt vel på land!
Elin og Mads

11. november 2010

Dag 3, Tin Can Bay - Sydney

TID: 16.00 LT/06.00 UTC
POS: 32*09,3'S 152*58,9'E
VIND:10-12 kn/ 340-30 deg (veldig varierende retning)
SJØ: 1-1,5 m
VÆR: lettskyet, noe byger, mer skyer i sør og øst
VIS: 100%,
BAR: 1018 hPa
COG: 190* SOG: 7,0 kn
DISTANSE TIL SYDNEY: 143nm

Selv om i har hatt lite vind, har vi fortsatt bra medstrøm
og motoren gir litt ekstra. Vi nyter pent vær og rolig
sjø, mens vi sluker mil langs New South Wales. Det ser ut
som vi burde kunne være fremme i Sydney rundt 1200 i
morgen:-)
Det ser ut som vi har truffet perfekt på seilasen, for i
morgen ettermiddag meldes det om dårlig vær lans hele NSW
kysten...
Alt vel om bord!
E&M

Så til Annes Quiz: Her er det noen sorte hull, men vi
prøver oss...
1. Lill Lindfors
2. Cat Stevens
3. Blondie
4. Paul McCartney og Michael Jackson
5. Tracy Chapman
6. Tina Turner
7. Anouk
8. Moby
9. Michael Jackson

Dag 3, Tin Can Bay - Sydney

TID: 16.00 LT/06.00 UTC
POS: 32*09,3'S 152*58,9'E
VIND:10-12 kn/ 340-30 deg (veldig varierende retning)
SJØ: 1-1,5 m
VÆR: lettskyet, noe byger, mer skyer i sør og øst
VIS: 100%,
BAR: 1018 hPa
COG: 190* SOG: 7,0 kn
DISTANSE TIL SYDNEY: 143nm

Selv om i har hatt lite vind, har vi fortsatt bra medstrøm
og motoren gir litt ekstra. Vi nyter pent vær og rolig
sjø, mens vi sluker mil langs New South Wales. Det ser ut
som vi burde kunne være fremme i Sydney rundt 1200 i
morgen:-)
Det ser ut som vi har truffet perfekt på seilasen, for i
morgen ettermiddag meldes det om dårlig vær lans hele NSW
kysten...
Alt vel om bord!
E&M

Så til Annes Quiz: Her er det noen sorte hull, men vi
prøver oss...
1. Lill Lindfors
2. Cat Stevens
3. Blondie
4. Paul McCartney og Michael Jackson
5. Tracy Chapman
6. Tina Turner
7. Anouk
8. Moby
9. Michael Jackson

10. november 2010

Dag 2 - Tin Can Bay - Sydney

TID: 15.30 LT/05.30 UTC
POS: 28*59,7'S 153*46,4'E
VIND:12-16 kn/ 50-60 deg
SJØ: 1,5,0 m
VÆR: overskyet, noe byger
VIS: 90%,
BAR: 1024 hPa
COG: 185* SOG: 8,0 kn
DISTANSE TIL SYDNEY: 347nm

Vi har besluttet å gå direkte til Sydney. For det første
er det nå et vindu med gunstig vind, som lukkes fredag
kveld. Da kommer det vel mye vind over området Sydney
mot Coffs, og dette kan vare lengre enn vi har tid til å
vente. For det andre er vi nå i god driv, og klarer med
den farten vi gjør, å komme frem til Sydney fredag
formiddag. For det tredje, -hvis vi stopper i Coffs nå,
har vi ytteligere 2 netter å seile til Sydney, mens nå
koster det bare en natt ekstra...
Sydney, here we come!
Vi seiler, støtter med motor når det trengs, og har 1-3
knops medstrøm! I perioder gjør vi 9-10 knop, og klarer
å holde et snitt på 7,5-8 håper vi. Sjøen er rellativt
rolig, så det er levelig om bord. Alt vel...
Takk for alle meldinger hjemmefra!
E&M
PS1 Til Annes spm om hvor lenge vi blir i Oz:
lanen er å bli i Sydney til syklonsesongen er over i
mars. Kanskje vi tar en tur til NZ eller Tasmania i
denne perioden. Så blir det å seile ordover gjennom
Great Barrier Reef og gjennom Torres stredet og til
Darwin. Vi forlater nok ikke Australia før juni neste
år. - Hvis vi følger plan A vel og merke...!
PS2 Annes Quiz: Dette var ikke lett. Her blir det mye
tipping...
1. Taxman
2. pass
3. Neil Sedaka
4. Life in Cartoon Motion, Mika
5. 10 CC
6. Green Day
7. pass
8. pass
9. Elton John
10. George Harrison
11. Paul McCartney
12. Talking Heads
13. Espen Lind
14. Green Day
15. It's not me, it's you

9. november 2010

Dag 1 - Tin Can Bay to Sydney (via Coffs)

TID: 16.00 LT/06.00 UTC
POS: 26*17,2'S 153*18,4'E
VIND:14-16 kn/ 90-100 deg
SJØ: 2,0 m, noe rotete
VÆR: lettskyet, pent vær
VIS: 100%,
BAR: 1025 hPa
COG: 175* SOG: 6,5 kn
DISTANSE TIL COFFS HARBOUR: 258nm

I dag fikk vi prøvet oss på "Bar crossing"! Nei det har
ikke noe med å gå i gjennom en bar å gjøre, - men er
betegnelsen de har her for å forsere sandbankene som
ofte dannes utenfor elveutløp og kanaler langs
Australias østkyst. Da sjø og svell kommer inn fra åpent
hav og møter grunnere vann slike "sand bars", som
kanskje ikke ligger dypere enn noen få meter, - dannes
det rotete sjø og ofte store brytende bølger ved disse
utløpene.
Utløpet fra Great Sandy Strait til Wide Bay og åpent
hav, har en slik "sand bar". Innen for denne er det et
område langs leden som kalles "Mad Mile". Vi skjønner
hvorfor...
Heldigvis hadde vi lest om dette fenomenet på forhånd,
og viste når beste tidspunkt var å gå ut på. En time før
høyvann satte vi kurs for Mad Mile og sand bars, tett
bak to andre båter som også skulle sørover. Det ble en
time i "vaskemaskin" som helt klart gjør at vi vil
sjekke forholdene nøye i en hver havn vi kommer til...
Det var aldri noen fare for båt eller mannskap, men man
føler seg liten når bølgene blir 3-4 meter - og
dybdemåleren viser 5 meter!
Vi er altså på vei mot Coffs og Sydney. Håpet er at
været holder for en seilas helt til Sydney, -
alternativet er å stoppe på halvveien i Coffs.
To døgn til Coffs, 3-4 døgn til Sydney. Vi begynner å
kjenne at vi er skikkelig lei av de lange leg'ene nå, og
gleder oss til en laaaang pause i Sydney!
Astrid og Simon har klart å ordne med båtplass i en
privat marina der de bor, så vi kan bare seile rett dit
når vi kommer til Sydney:-) Vei-beskrivelsen er noe
slikt: Seil forbi Sydney Opera House og under Sydney
Harbour Bridge, passer Darling harbour for babord, - og
ved neste odde er du fremme ved Balmain...
Alt vel om bord,
E&M

8. november 2010

Tin Can Bay, Great Sandy Strait

25*48,7'S, 153*02,3'E

I dag har vi seilt gjennom hele Great Sandy Strait til Tin
Can Bay, og ligger nå for anker i påvente av neste
værmelding.
Med vårt dypgående kan stredet bare seiles på høyvann da
det ellers er for grundt. I og med at det er åpent hav i
begge ender, går tidevannsstrømmen også begge veier, så ved
å starte i ene enden to timer før høyvann, klarte vi å time
høyt vann og medstrøm (2-3 kn) hele veien. Midt i stredet
er høyvann ca. 4 meter over lavvann! Fasinerende landskap,
og en flott dag, selv om det har vært overskyet og noe regn
i dag...
Dersom værmeldingen fortsatt er bra seiler vi mot Coffs og
Sydney i morgen tidlg.
Mads (Frivind), du får si i fra hvis du mener vi bør vente
en dag fremfor å seile i morgen:-)
Alt vel om bord!
E&M

7. november 2010

Kingfisher Bay, Great Sandy Strait

25*23,0'S, 153*01,7E

Det ble 50 nm med motorkjøring i dag. 15-20 knop
rett i mot, og noe krapp sjø gjorde at vi brukte
hele dagen, fra 0800-1800 på å komme ned til
Hervey Bay og innløpet til Great Sandy Strait.
Venter på vørmeldinger før vi bestemmer om vi
går videre gjennom stredet i morgen ...
Small Nest slo følge, men usikkert om de blir
med videre nedover kysten nå. De har litt bedre
tid enn oss...
Alt vel om bord!
E&M

6. november 2010

Bundaberg, Australia

Australia virker svært lovende! Folk er utrolig
hyggelige og det er deilig å komme til ordnede
siviliserte forhold for en stund :-) Selv om vi
sikkert kommer til å savne øde Stillehavsøyer etter et
par uker... Riktignok er Bundaberg et skikkelig
bondeland, - men det merker man ikke når man har vært
utenfor allfarvei i over et år. Kanskje bra med en myk
overgang før Sydney så ikke sjokket blir for stort.
Vi har vært inne i Bundaberg by et par ganger, og sist
gang leide vi en bil i marinaen og dro til et stort
kjøpesenter i utkanten av sentrum. Matforretningen var
helt fantastisk, og overgår faktisk franske Carrefour!
Vi har allerede forstått at mat er hellig for
Australiere - og øl...
Men vi må videre - så i morgen tidlig seiler vi
sørover i Hervey Bay, for så å seile gjennom Great
Sandy Strait som ligger mellom Fraser Island og
fastlandet. Vi regner med å ankre opp i nordenden av
stredet for natten, i Kingfisher Bay, og så å ta selve
stredet dagen etter. Stredet er veldig grunt enkelte
steder, og man må time seilasen etter tidevannet.
Regner også med å ankre opp i andre enden før vi går
ut i Wide Bay og åpen sjø mot Coffs Harbour og Sydney.
Hvor raskt vi kommer oss nedover avhenger av været.
Vi holder bloggen oppdatert med korte daglige
meldinger på ferden mot Sydney...
E&M

1. november 2010

Bundaberg Port Marina, Bundaberg, Australia

"Gjesteflagg og Q-flagg er på plass..."

Kom inn til Bundaberg Marina kl. 11.00, og har ankret opp i påvente av
ledig plass på karantene bryggen hvor vi skal sjekkes inn.
Har nå ankeret i Australsk gjørme, men ennå ikke satt bena på Australsk
jord! Det blir første gangen for oss begge, og foreløpig det eneste
kontinentet vi ikke har besøkt:-)
Etter innsjekking, og en velfortjent ankerdram - blir det sansynligvis
en tidlig middag og en tidlig kveld for oss. Selv om alt har gått veldig
greit, er vi alltid slitne etter en lang seilas...
Takk for følget alle sammen! Det har vært hyggelg å ha dere alle med! Vi
håper nå på bra internett slik at vi kan oppdatere oss på e-post, FB,
nyheter, og slikt.
Vi er tilbake om noen dager når vi er kommet til hektene igjen...
Elin og Mads

31. oktober 2010

Dag 7, New Caledonia - Australia

TID: 07.45 LT/21.45 UTC
POS: 24*34,8'S 152*45,1'E
VIND:8-10 kn/ 120 deg
SJØ: 0,5 m
VÆR: lettskyet, pent vær
VIS: 100%,
BAR: 1017 hPa
COG: 235* SOG: 6,0 kn
DISTANSE TIL BUNDABERG: 22nm

Australia, endelig!
Etter en behagelig natt med motorseiling har vi nå kommet inn bak Fraser
Island, og vil være inne i Bundaberg om snaue 4 timer.
Da venter Customs and Quarantine clearence, før vi kan gå i land. Regner
med at vi kommer til å legge oss i Bundaberg Port Marina som ligger en
nm inn fra elvemunningen.
Alt vel om bord!
E&M

Dag 5, New Caledonia - Australia

TID: 15.30 LT(klokken justert en time tilbake)/05.30
UTC
POS: 24*17,2'S 154*31,5'E
VIND:15 kn/ 150 deg
SJØ: 1,5 m
VÆR: overskyet, oppholdsvær
VIS: 100%,
BAR: 1016 hPa
COG: 270* SOG: 7,0 kn
DISTANSE TIL BUNDABERG: 120nm

I dag har vi hatt en strålende dag med rolig sjø og
bra vind. Riktignok ikke nok vind hele tiden, så det
har blitt litt motorkjøring.
Vi ligger godt an til å komme inn til Bundaberg på
formiddagen i morgen.
Vi har passet på å spise oss ned på ferskvarer den
siste tiden, og i dag har vi ryddet grundig opp i
spiskammerset. Det er nemlig ikke mye som unnslipper
det strenge regelverket i Australia angående hva man
kan ta med inn til landet. Mel, ferskt og frossent
kjøtt, egg, ost, grønsaker og frukt, - er blant
matvarer som vil bli inndratt for destruksjon når
karantene myndighetene kommer om bord. Vi har jo vært
klar over dette, så det meste er allerede fortært:-)
Ikke helt sikre på hva de Australske myndighetene
hadde gjort med en bøtte rakfisk... Nei vi har
dessverre (eller heldigvis) ikke slike delikatesser om
bord:-)
Takk for at dere prøver å ordne med plass for oss i
Sydney Astrid, - vi ringer så snart vi får ordnet
Australsk SIM-kort i Bundaberg. Ja vi skal rekke
bursdagsfeiring på farmen!!! Gleder oss...
Ingjo, - hils Edvard og si at både Rudolf og vi savner
både han og dere veldig!
Hvordan gikk examen Thea? Og vi håper midtlivskrisen
ikke tar overhånd:-)))
Nok en gang mange takk for alle meldinger hjemmefra!
Alt vel om bord!
E&M

30. oktober 2010

ANNES QUIZ

Her ble det mye tipping, så ballen sendes videre
til bloggens lesere... (Ikke lov å bruke
hjelpemidler). Du får legge ut fasiten når vi har
landet Australia Anne:-)

1 Who appeared on the cover of Seventeen magazine
before selling over 11 million copies of her debut
album?
KELLY KLARKSON
2 Who'd never been farther east than Montana when
he wrote Proud Mary?
BRUCE SPRINSTEEN
3 What Kiss star sported the longest tongue in
rock?
BLANK
4 Who was the top-selling album artist of the
1970s, according to Billboard?
ELVIS
5 What trumpeter became the oldest person ever to
score a chart-topping single, in 1964?
LOIS ARMSTRONG
6 What genre did Ice Cube define as "the network
newscast black people never had"?
COUNTRY
7 Who are the Three Tenors?
PAVROTTI, DOMINGO, CARRERAS
8 Whose pop parody career includes the hits
Addicted to Spuds, My Bologna and Eat It?
WIERD AL YANKOVIC
9 What female singer scored 14 million-selling
singles between 1967 and 1973?
DIANA ROSS
10 Who was the first female artist to debut on the
Billboard album chart at Number One?
BLANK
11 What 15-year-old rock icon-to-be was grounded
for the whole summer after sneaking out to her
first concert, to see David Bowie?
MADONNA
12 What studio did the Beatles use to record 191
songs?
ABBY ROAD
13 What jazz musician got his nickname by
shortening "Satchel Mouth"?.
SATMO
14 What two Frank Sinatra hits were tops for U.S.
karaoke singers in 1993?
NEW YORK - NEW YORK, ONLY YOU
15 What British group got its name from the title
of a 1950 Muddy Waters song?
ROLLING STONES

Dag 5, New Caledonia - Australia

TID: 16.30 LT/05.30 UTC
POS: 24*13,8'S 157*03,9'E
VIND:18-20 kn/ 140 deg
SJØ: 2,5 m
VÆR: overskyet, oppholdsvær
VIS: 100%,
BAR: 1016 hPa
COG: 270* SOG: 6,0 kn
DISTANSE TIL BUNDABERG: 258nm

På grunn av dårlige værutsikter for mandag/tirsdag langs kysten ned mot
Coffs Harbour, har vi besluttet å til Bundaberg som ligger rett vest for
oss.
Ved å gå dit får vi fin vind hele veien, og bør være inne mandag
ettermiddag.
Vi har hatt litt vel mye vind kombinert med rotete sjø siste døgn, men
nå er forholdene bra og vi gjør gjevn og god fart...
Alt vel om bord!
E&M

29. oktober 2010

Dag 4, New Caledonia - Australia

TID: 16.30 LT/05.30 UTC
POS: 23*58,6'S 159*29,9'E
VIND:16-20 kn/ 140 deg
SJØ: 2,0 m
VÆR: overskyet, oppholdsvær
VIS: 100%,
BAR: 1015 hPa
COG: 245* SOG: 8,0 kn
DISTANSE TIL COFFS HARBOUR: 510nm

Kvelden og natten var rolig, med lite vind og sjø, men
endel regn spesielt i natt. Ved 10-tiden i dag tiltok
vinden, og vi kunne sette seil igjen. Med 12-15 knops
vind fra sørøst har vi gjort 6-7 knop mesteparten av
dagen. Nå har vinden tiltatt ytteligere, og vi gjør bra
fart på kryss.
Går fremdeles litt mer mot nord enn direktelnjen til
Coffs, for at det ikke skal bli for ubehagelig om bord.
Hadde radiokontakt med Smal Nest i mores, da lå de ca.
13 nm nord for oss. Nå i ettermiddag er vi kommet
uenfor rekkevidde, - men vil holde kontakt med dem via
satelittelefon og e-post.
Takk for alle kommentarer og e-post hjemmefra! Vi skal
prøve å svare på Annes QUIZ, - men har ikke særlig tro
på noe bra resultat...
Hvordan gikk eksamen Thea?
Alt vel ombord!
E&M

28. oktober 2010

Dag 3, New Caledonia - Australia

TID: 17.00 LT/06.00 UTC
POS: 23*05,4'S 161*41,4'E
VIND:7-8 kn/ 120 deg
SJØ: 1,5 m
VÆR: overskyet, mørkere i vest horisontnoe regn i luften
VIS: 80-90%,
BAR: 1014 hPa
COG: 255* SOG: 5,0 kn
DISTANSE TIL COFFS HARBOUR: 629nm

Vi har hatt pent vær i dag også, men nesten ingen vind. Har gått for
motor siden kl. 0600 og har akkurat heist litt seil nå. Håper på vind
fra mdnatt slik atr vi kan seile litt igjen.
Sjøen er behagelig, og dagen har gått med til å fylle ut papirer for
ankomst Australia, samt lydbok...
Small Nest fortsetter nå rett vestover mot Bundaberg, mens vi går ørlite
lengre mot sør foreløpig. Har fortsatt radiokontakt, men regner med at
de i løpet av morgendager er utenfor rekkevidde...
Takk for hyggelige meldinger hjemmefra:-)
Alt vel om bord!
M&E

27. oktober 2010

Dag 2, New Caledonia - Australia

TID: 17.00 LT/06.00 UTC
POS: 22*39,0'S 163*42,5'E
VIND:12 kn/ 80-90 deg
SJØ: 1,5 m
VÆR: lettskyet pent vær
VIS: 100%,
BAR: 1016 hPa
COG: 260* SOG: 5,5 kn
DISTANSE TIL COFFS HARBOUR: 730nm

Vi hadde egentlig håpet på et par dager for anker
før vi satte kursen for Australia, men for å unngå
mesteparten av en front som er på vei fra vest mot
New Caledonia, - var det nok fornuftig å komme seg
av gårde.
Første dagen på havet etter en lengre stopp, var som
alltid litt slitsom, men vi hadde fin vind hele
dagen i går uten for mye sjø. Utover natten dabbet
vinden av, og når solen sto opp var det til skyfri
himmel og nesten vindstille. Så det er blitt litt
motorseiling i dag, men vi har fått noe mer vind
utover dagen.
Vi ligger nå på en kurs godt nord for direktelinjen
til Coffs, for å unngå mesteparten av fronten som
kommer sør for oss. Når denne har passert regner vi
med å gå mer direkte mot mål. Foreløpig er
værutsiktene gode, men vi må regne med å gå for
motor i perioder...
Hyggelig å høre fra dere hjemme, ikke minst å få
nyhetsoppdateringer igjen...
Og til Martin: Vi ser gjerne at du kommer om bord
som mannskap hos oss!
E&M

26. oktober 2010

Port Laguerre, New Caledonia

22*09,9'S, 166*18,7'E
New Caledonia er den sørligste øya i Melanesia, og
den fjerde største øya i Stillehavet etter Papa New
Guniea og Nord- og Sørøya på New Zealand. Landet har
fjellandskap, er dekket av 15% skog, og er omkranset
av det lengste barriererevet i verden. Kaptein Cook
kom hit i 1774, og navnga øyene New Caledonia, da de
minnet han mye om Skottland. Landet har vært fransk
koloni siden 1853, og ble i begynnelsen hovedsakelig
brukt som straffekoloni.
Hovedstaden Noumea er den eneste byen i landet.
Befolkningen teller ca. 216.000 og består av 42%
melanesiske kanaks, 37% europeere, 8% fra Wallis og
Futura, 4% polynesere, 3,5% indonesere, 1,5%
vietnamesere, og resten fra andre nasjonaliteter.
Mesteparten av den opprinnelige befolkningen bor på
østkysten av hovedøya og på Loyalty øyene. Men som
over alt ellers, flytter flere og flere til de urbane
strøk. Alle europeerne bor i Noumea.
Landet er rikt på mineraler som nikkel, kobolt, jern,
krom, magnesium, sølv, gull, og noe kull. Gruvedrift
er landets største inntektskilde, med turisme på en
god andreplass. De innfødte, kanakene, ønsker å
bestemme over sitt eget land, og vil derfor ha en
slutt på fransk okkupasjon, - men det er flere år
siden alvorlige opptøyer.
Offisiellt språk er fransk, og valutaen Coloniale
Franc Pasifique, som i Fransk Polynesia.
Noumea er en veldig fransk by, og kunne like gjerne
ligget på den franske rivieraen. Fine biler,
butikker, og restauranter preger bybildet, og
menneskene her er travle, og ikke særlig mer vennlige
enn de du kan møte hjemme på rivieraen… Som i
Frankrike, finnes det dessverre mange som faller
utenfor systemet, og mye trist sees rundt omkring i
byen. De ansatte på Mc Donald's streiker mellom 12 og
13 hver dag på 13de måneden, for bedre lønn og
vilkår…
Vi har nå vært på New Caledonia i en uke, og har litt
følelsen av at vår Stillehavsdrøm er over. For det
første har været vært dårlig siden vi kom til Noumea.
Det er relativt kaldt (holder ikke lenger med T-
skjorte og shorts utover kvelden), og det har regnet
hele tiden). Etter 4 dager for anker i bukten utenfor
Port Moselle, var vi lei av å bli våte hver gang vi
skulle inn og ut fra havnen, - så vi fikk ordnet oss
bryggeplass inne i havnen. Havnen og yachtklubben er
veldig stor i forhold til andre havner i Stillehavet.
Det er en stor koloni lokale båter, både i Port
Mosell og to andre havner i Noumea, - og som ellers i
franske farvann tar franskmenn seiling svært seriøst…
De første dagene i Noumea ble spesielle for oss etter
at vi fikk en mail fra Quartermoon om at de hadde
mistet masten ca. 60 nm nordøst for Passe de
Havannah. De hadde seilt fra Espiritu Santo på
Vanuatu, dagen etter at vi seilte fra Port Vila, og
vi hadde jevnlig kontakt på mail. Planen var at vi
skulle seile til Sydney sammen. William på Small Nest
var den første av oss som leste deres melding, og han
fikk varslet kystvakten om at de var på vei for
motor, men at de kunne komme til å trenge hjelp.
Quartermoon ble deretter møtt av en los i passet midt
på natten, og ankret opp noen timer før de kom inn
til Noumea for egen hjelp. Det var tårer og stor
glede da vi alle kunne ta dem imot på bryggen i Port
Mosell.
Det var en materiell slitasje i feste til styrbord
yttervant som gjorde at riggen på Quartermoon røk i
20 knops vind og stampesjø, men Sammy og Mike fikk
heldigvis kuttet resten av wire og liner slik at
riggen ikke gjorde mer skade. Et stort hull i dekk
vitnet om kreftene som hadde slitt gjennom dekk.
Sammy og Mike bor i Sydney, og skulle egentlig seile
siste distansen sammen med Small Nest og oss. Nå blir
det isteden et lengre opphold på New Caledonia, for å
få båten fikset, og så sannsynligvis vil de fly hjem.
De regner ikke med å kunne få båten ferdig før
syklonsesongen (midten av november), og må derfor
komme tilbake til neste år for å seile båten hjem…
Vi har hatt mye hyggelige dager og kvelder sammen med
Quartermoon (nå spøkefullt omdøpt til Quatermast),
Small Nest og Ghost sen siste uken. Ellers har vi
gått turer, leiet bil og kjørt en hel dag rund den
sørlige delen av øya. Dessverre var været temmelig
dårlig, med regn og tåke, men vi fikk allikevel sett
mye av øya.
Blant seilerne har det vært naturlig nok blitt
snakket mye om vær. For de fleste er det nå siste
leg'et i Stillehavet som venter, og man skal til
Australia før syklonsesongen. Brisbane, Bundaberg og
Coffs Harbour, er de vanligste havnene å gå til
herfra. Vi sikter mot Coffs, som ligger lengst sør av
de tre, da vi ønsker å komme til Sydney relativt
raskt.
Vi har ventet nesten en uke nå på et vær-vindu som
ser ut til å bli veldig bra. Sammen med Mads i
Frivind, har vi prøvet å finne det optimale
tidspunktet for avreise, og det ser nå ut til å nærme
seg. Vi skal slå følge med Small Nest noen dager før
de setter kursen mot Bundaberg, - og i går bestemte
vi oss for å sjekke ut hos myndighetene, for så å
legge oss for anker og være klare for avreise derfra.
Vi valgte Port Laguerre som ligger ca. 10 nm nord for
Noumea, fordi bukten er en godt beskyttet for sjø og
vind, og fordi det skal være en koloni med Dugonger
(sjøkuer) her. Foreløpig har vi ikke sett noe til
dem…
Etter siste rapport fra Frivind i dag, har vi nå
besluttet å seile mot Australia i ettermiddag,
tirsdag, for å gå klar av noen regnbyger som trekker
inn fra sørvest.
Det er ca. 850 nm å seile herfra til Coffs Harbour,
og vi regner med å bruke rundt 6 døgn på overfarten.
Vi håper på kontakt med dere hjemme underveis, og ser
frem til å høre fra dere:-)

17. oktober 2010

Noumea, New Caledonia

22*16,7'S, 166*25,8'E

Etter 12 timers søvn kom vi på at vi hadde glemt å gi beskjed om at vi
var trygt fremme...
Vi ligger for anker utenfor byen (sammen med hundrevis av andre båter)
og skal snart inn for å sjekke inn og sjekke ut byen. Mer senere

M&E

16. oktober 2010

Port Vila - Noumea, New Caledonia

TID: 17.00 LT/06.00 UTC
POS: 21*04,5'S 167*29,2'E
VIND:8-12 kn/ 40 deg
SJØ: 1 m
VÆR: lettskyet pent vær
VIS: 100%,
BAR: 1015 hPa
COG: 210* SOG: 5,5 kn
DISTANSE TIL NOUMEA: 124 nm

Etter siste værrapport fra Frivind, besluttet vi
i samråd med A Small Nest å fortsette direkte til
Noumea.
Et lavtrykksområde i Tasmanhavet har en kaldfront
som når New Caledonia Søndag, samtidig som mye
svell dannes fra områdene hvor lavtrykket når
vårt område fra mandag. Vi foretrekker derfor å
seile videre under de gunstige forholdene vi har
nå, fremfor å få et tøff seilas videre fra Lifou.
Vi vil nå de første revene på østsisen av New
Caledonia i morgen tidlig, og bør være inne i
Noumea i løpet av ettermiddagen.
Vi ville seile inn i buten ved Lifou før vi
passerte, bare for å se hvordan det ser ut her,
og akkurat utenfor bukten fikk vi napp på
godsluken. Endelig fikk vi en Yellow Tail Tuna på
kroken! En flott rugg på rund 6-7 kilo ble reddet
om bord i cockpit, tross volsom motstand. Da
nådestøtet skylle settes (med kniv i hodet), gikk
fisken totalt bersærk, med det resultat at hele
cockpiten ble oversprøytet av blod (fiskens!).
Omsider falt den til ro og kunne slaktes, og
cockpiten vaskes ned... Vi fileterte forkroppen,
og lagde fine koteletter av halen, - og sendte
halvparten over til Small Nest. Så i kveld blir
det beste sort tunfisk-koteletter til middag...:
-)
Ellers er været supert, og alt er vel om bord!
PS. Takk for alle meldinger vi har fått hemmefra.
Anne spurte i mail om ruten frem til Sydney: Vi
regner med å seile fra Noumea rundt 25. oktober
(helt avhengig av været), og tar sikte på å gjøre
landfall i Coff's Harbour i Australia. Derfra
blir det noen dagsetapper før vi er endelig
fremme i Sydney. Vi vil prøve å være i fremme der
før midten av november...

15. oktober 2010

Port Vila - Lifou, New Caledonia

TID: 16.00 LT/05.00 UTC
POS: 18*48,5'S 167*52,0'E
VIND:10-12 kn/ 130 deg
SJØ: 2 m
VÆR: lettskyet pent vær
VIS: 100%,
BAR: 1015 hPa
COG: 210* SOG: 6,0 kn
DISTANSE TIL LIFOU: 126 nm

05.00 i dag tidlig, satte vi kurs for Lifou og New
Caledonia. Distansen er ca 200 nm, så for å komme frem i
løpet av dagslys i morgen måtte vi derfor strarte tidlig
for å ha litt margin.
Da vi går nesten rett sør, med vind fra ØSØ, blir det
spiss vinkel og litt mer stamping enn vi har vært vant med
ellers i Stillehavet. Ut fra Port Vila var sjøen ganske
rotete, men utover dagen har det roet seg, og vi seiler
behagelig på kryss mellom 6-6,5 kn...
Da en liten front skal passere sør av New Caledonia
søndag/mandag, blir vi sansynligvis på Lifou til denne har
gjort fra seg, og seiler så videre til Noumea.
Vi har fortsatt følge med A Small Nest, og det er hyggelig
å kunne både se dem og ha radiokonakt underveis.:-)Mads i
Frivind holder oss som alltid oppdatert på været.
Alt vel ombord!
E&M

14. oktober 2010

Port Vila, Efate, Vanuatu

Det ble en lengre stopp her i Port Vila enn vi hadde tenkt på grunn av dårlig vær. De som har kommet inn hit i løpet av de siste dagene forteller om ganske tøffe forhold ute på havet, mens vi har ligget trygt i le inne i bukten her. Det har riktignok regnet mye, så det har blitt endel "innendørs-aktiviteter".
Men vi har også blitt kjent i byen Port Vila, som er overraskende moderne i stor kontrast til landsbyene vi har besøkt på Tanna og Erromango. Folk her ikke like god tid her som i landsbyene, og ikke alle hilser like vennlig på oss heller. Cruisebåtene har gjort sitt inntog her og gjort folk mer vant til turister, - og Port Vila bærer litt preg av det. Men det er allikevel en utrolig sjarmerende by, med mange restauranter, barer, butikker, og ikke minst taxfree-butikker. Byen har også et ekte fransk bakeri, som fort ble vår favoritt... Byens marked er også en opplevelse å besøke!
I går var det såpass oppholdsvær slik at vi kunne ta en sight-seeing tur sammen med the Stellamanns fra A Small Nest. Vi dro til en fantastisk flott foss, hvor vi badet i kulpen under fossen, - og så vi besøkte Secret Garden, som er et slags utendørs historisk museum for Vanuatu.
---
Men nå må vi atter videre, og vi seiler ved soloppgang i morgen mot New Caledonia. Vi skal først til Lifou, som ligger ca. 200 nm sør-sørvest for Efate. Derfra skal vi til Noumea, som er hovedstaden og ligger på selve New Caledonia Grande-Terre.
Vi kommer som alltid med jevnlige rapporter her på Bloggen…
E&M

9. oktober 2010

Dillons Bay, Erromango, Vanuatu

118*49,27'S, 169*00,73'E
Nå har vi ligget 2 netter i Dillons Bay, på Erromango, -
som ligger ca 55 nm nord for Tanna. Det er to landsbyer på
øya, og det bor ikke mer enn ca. 600 mennesker her.
Landsbyen her har noe høyere standard (vestlig) enn i
Resolution Bay, og det kommer nok av inntektene fra salg
av det dyrebare som de dyrker her. Sandlewood inneholder
en velduftende olje, som blant annet benyttes i
kosmetikkindustrien. Da vi ikke før har hørt om
Sandlewood, hører vi gjerne fra dere om noen finner info
på Wikipedia el.l...
Det første vi ble spurt om da vi ankom Dillons Bay, var om
Mads hadde greie på biler. De hadde nemlig hatt ute
girkassen på en gammel Toyota Landcruiser, og etter å ha
montert den tilbake så fikk de ikke drivkraft til hjulene
selv om motoren startet og bilen ble satt i gir. Mads sa
kjekt at dette kunne han gjerne se på, og avtalte å møte
de innfødte på land litt senere. Da Mads kom til bile,
fikk nøkkelen og satte seg inn i bilen, viste det seg at
høy- og lavgirspaken sto i fri. Det var bare å sette den i
høy, og starte opp å var alt i orden! Derved ble han
dagens helt, og fikk neste oppgave, som var å fikse en
bensindrevet gressklipper som ikke startet. Det var nesten
like enkelt, og de innfødte var imponert...
Dillons Bay var åstedet for hvor misjonæren John Williams
ble drept og spist av de innfødte i 1839. Vi ble fortalt
av deres etterkommere at dette skjedde ved en
missforståelse, da de trodde han var en hvit handelsmann
som kom for å tjene penger på deres Sandlewood trær.
uansett, de har reist et minnesmerke for Williams på
steinen der han ble drept, og han blir i dag hedret som en
martyr og en viktig del av historien til landsbyen...
Folkene i landsbyen er svært gjestfrie og vennlige, og
kunne ikke gjøre nok for oss mens vi var der. Vi ble
guidet rundt på de forskjellige attraksjonene, og siste
dagen fikk vi være med på feiringen av den dagen for
regionalt selvstyre som øya sammen med te andre øyer fikk
i 2007.
Først var det samling i landsbyens forsamlingshus, med
taler og preken, - så ble det duket til lunsj ute for alle
i landsbyen, Small Nest og oss. Det ble en veldig spesiell
og hyggelig opplevelse!
Det var meningen å poste denne bloggen i går, før vi
seilte videre til Port Vila, - men tiden strakk ikke til.
Vi måtte seile før solnedgang, da det er ca 80 nm mil
mellom Erromango og Efate, og fikk en litt sitsom seilas i
natt før vi kom frem ved 8-tiden i dag morges.
Men nå er vi altså kommet til Port Vila (17*44,73'S,
168*18,74E), og kommer med noen ord herfra snart...
M&E

5. oktober 2010

Resolution Bay, Tanna, Vanuatu

Vanuatu, frem til uavhengigheten i 1980 kjent som Ny
Hebridene, består av 13 store og 70 små øyer
som strekker seg fra 13 til 21 grader sør og 166 til
171 grader øst. Øyene har mye regnskog og mange
fruktbare daler. Grunnet vulkansk jord, tropisk klima
og regelmessig regnvær er øyene dekket av vegetasjon.
Derfor heller ikke så overraskende at økonomien er
agronomisk; Manioc, taro, yams, søtpoteter, kål,
kava, sukkerrør og tropisk frukt dyrkes året rundt. I
de kaldeste månedene, fra juni til november, dyrkes
tomater, paprika, bønner, poteter og løk. Eksport av
storfekjøtt, kakao, vanilje og peanøtter er i ferd
med å bli den viktigste inntektskilden. Mange
tidligere copra plantasjer er nå omgjort til
kvegfarmer.
Arkeologer har funnet at disse øyene har vært bebodd
siden 3000 f. Kr. Første vestlige oppdager var
portugiseren Pedro Ferdinand de Quiros som kom til
øya Espiritu Santo i 1606. På slutten av 1800-tallet
ble de innfødte tvunget til å arbeide på
bomullsplantasjer på Fiji og i Queensland, Australia.
Bare 25 % kom tilbake til Vanuatu, men brakte med seg
sykdommer som tok mange liv. I 1872 tok England
kontroll over landet for "å beskytte innbyggerne".
Frankrike ønsket også makten og uten hensyn til de
innfødte, startet en konfrontasjon om herredømmet som
varte helt til 1914. Enigheten gikk ut på at de
skulle dele kontrollen og dette varte frem til
uavhengigheten i 1980. Under denne perioden måtte de
innfødte i tillegg til sin egen stammes lover bl.a.
forholde seg til to europeiske lands lover, språk,
valutaer og ulike måle- og vektenheter. Også separat
politi, sykehus og offentlige kontorer. Selv om
Vanuatu nå er et demokratisk land kan folk som
åpenlyst kritiserer regjeringen fort bli erklært for
uønskede.
Misjonærer har hatt, og spiller fremdeles en viktig
rolle for menneskene her og de aller fleste
religioner er representert. Misjonsskoler står for
utdannelsen av ca 50 % av øyenes barn. En litt
uvanlig kult er John Frum bevegelsen her på Tanna.
Den ble startet i 1930 og var opprinnelig en protest
mot den hvite manns religion. Denne kulten har i dag
flere tusen tilhengere og de tror at Messias en dag
vil returnere til øya i et frakteskip fylt med
jordisk gods og gull. Ukens gudstjeneste avholdes
fredag formiddag og hver fredag kveld spilles det opp
til fest som varer helt til lørdag morgen.
Vanuatu har ca 206.000 innbyggere hvorav 94 %
melanesiere, 4 % franske og resten fra andre
stillehavsøyer, England, Vietnam og Kina. Landets
valuta er vatu. Offisielt språk er fransk og engelsk.
De fleste snakker et av disse avhengig av hvilken
skole de har gått på, men seg i mellom snakker de
bislama. Totalt finnes det ca 115 ulike språk på
øyene.
Men så til litt av alt vi har opplevd siden vi kom
hit torsdag ettermiddag; fredag morgen ble vi kjørt
inn til øyas største by Lenakel for å sjekke inn og
for å veksle penger. "Veiene" er dårlige og siden vi
satt både tett og ubehagelig bakpå lasteplanet på en
jeep var vi ganske mørbankede og støvete da vi etter
ca 2 ½ times tur var fremme i byen. Men for en natur
vi fikk se på veien; vulkanlandskap, regnskog, fjell,
gigastore banyantrær med hytter i kronene, pittoreske
landsbyer, ulike marked og overalt blide mennesker.
Det er verken mange biler eller turister her, og
overalt vinker og roper folk hallo og ha det når man
kjører forbi. Helt herlig!! Heller ikke noe søppel å
se noe sted. På veien stopper man og tar opp flere
passasjerer selv om det allerede er mer enn fullt. I
byen gikk turen først til banken, vi var blitt
fortalt at vi måtte regne med å stå minst en time i
kø, men etter noen minutter ble det litt murring i
køen da en bankansatt kom frem og loset to hvite menn
(William og Mads) foran den lange køen. Det ble fort
til latter når en bak i køen ropte "put on the
boiling water" (kannibalisme varte etter sigende helt
frem til midten av 60-tallet her på Vanuatu).
Formalitetene tok sin tid, men vi fikk sjekket inn og
på veien tilbake stoppet vi på et marked og bilen ble
enda litt fullere da sjåføren fylte planet med ris-
og melsekker og kavarøtter. Bortsett fra denne type
varer og klær, er landsbyene stort sett selvforsynte.
Men de har problemer med å få tak i fisk, da de
uthulte kanoene deres ikke egner seg på havet. De
plages av mye malariamygg, dysentri og hepatitt. Det
er blitt daglig rutine nå med solkrem før mygg gift!!
Husene lages av bambus og flettede kokosmatter, inne
er det svært enkelt med ett rom, grue, jordgulv og
kokosmatter til å sitte/sove på. Det ser derfor helt
"feil" ut med nye oransje skilt utenfor noen av
butikkene med teksten "Digicel – top up here".
Mobiltelefoner er, på tross av at ingen har innlagt
strøm, på full fart inn. Noen har generator, andre
får ladet opp i butikken eller evt. i tilreisende
båter og lignende. Vi har foreløpig bare ladet én,
men en svensk nabobåt, som har vært i Vanuatu siden
juni, fortalte at de på et tidspunkt hadde 16
telefoner til ladning.
Vi er blitt godt kjent med en fantastisk ung mann her
som heter Tom Tomson og han har fortalt oss at
telefonene er kjempefine å bruke som lommelykt om
kvelden, men at de ellers egentlig ikke er bra for
dem. Han sier at det er blitt mange flere skilsmisser
fordi det er blitt for enkelt å sende sms til den
unge søte dama i nabolandsbyen…
Rundt bukta her vi ligger i Port Resolution ligger
det en stor og to små landsbyer. Hver landsby har sin
høvding. Totalt ca. 400 mennesker, som alle er i
familie på en eller annen måte. Kvinnene flytter til
mannens landsby når de gifter seg. For oss virker det
som om de lever i harmoni og at de er flinke til å
dele på det de har. Også barna. Ikke uvanlig å se 2
-åringer som ubevoktet prøver å åpne kokosnøtter med
machete eller løper rundt med den i hånden.
Litt pussig at noen i samme landsby foretrekker
engelsk og andre fransk. De forholder seg ikke til
tall og vet verken hvor gamle de selv eller barna er,
hvor lenge de har vært gift og i noen tilfeller hvor
mange barn de har. Snakket i går med en mann som
svarte at han hadde 7 barn - 3 jenter og 2 gutter.
Blir derfor litt artig komplisert når de avtaler
klokkeslett med oss for å treffes eller vi skal
betale for noe… "Vanuatu-time" betyr mye venting.
Bursdager feires ikke og på julaften legger alle i
landsbyen en lapp med navnet sitt på i en bolle og så
trekker du etterpå din hemmelige venn som skal få den
ene julepresangen du har med deg. Det er store
feiringer når barna får sine første hår på hodet,
første menstruasjon for jentene, omskjæring og første
barbering for guttene. Da slaktes det både gris og
okse. I landsbyene rundt her bruker de klær, men har
blitt fortalt at det litt unna finnes landsbyer hvor
de ikke gjør det. Noe de synes er veldig morsomt og
rart. Men de forteller at det bare er i sin egen
landsby de har "kosedressen" på. De har klær de tar
på når de for eksempel skal til byen. Klær er dyrt,
så de blir veldig glade for avlagte klær. Til
gjengjeld får man frukt og grønnsaker. Noen få av
mennene reiser til hovedstaden Port Vila på øya Efate
for å jobbe på plantasjene til "de hvite", men sier
det er veldig dårlig betalt. I utkanten av landsbyen
her er det utrolig nok en Yacht Club og en resort,
enkle forhold men det et mulig både å vaske klær i
kummen og å ta seg en dusj. Vi er blitt fortalt at
enkelte arrangører av regattaer som seiler innom her
har vært med på å betale for byggingen av dette.
Utenfor står det et skilt med tekst på bislama som vi
spurte om å få oversatt, Thomson hadde litt problemer
med dette, men sa til slutt at det stod at "dette
sted tilhører den hvite mann, og ingen innfødte har
adgang". De som jobber på resorten er ikke så veldig
populære i landsbyen og det er sikkert lurt at de har
satt landsbyhøvdingens sønn med familie til å drive
stedet.
Mennene bruker mye av dagene på landsbyens plass for
kavasermonier. Dette er også stedet hvor
landsbyhøvdingene løser eventuelle konflikter.
Kvinner har ikke adgang!! I motsetning til på Fiji
hvor røttene pulveriseres og drikkes foretrekker
mennene her å tygge på røttene. Dette medfører mye
spytt- og klyseproduksjon, ikke veldig sjarmerende.
På spørsmål om det er skadelig for helsa på noen måte
er svaret nei… Men derimot er vi blitt fortalt at det
i mange landsbyer dyrkes og røykes marihuana, og at
man da på et eller annet tidspunkt klikker og blir
kriminell. For et par uker siden var det et mord med
machete i en slik landsby i nærheten, morderen ble
ført til Port-Vila hvor politiet brakk begge armene
og beina hans før de kastet ham i fengsel. Håper ikke
det stemmer!
Etter et vi kom tilbake til båten på fredag sjekket
vi ut et par fantastiske strender og klatret opp i
berget for å se på noen varme kilder. På flere av
strendene strømmer det varmt vann fra kildene ut i
sjøen, ypperlig for spa, klesvask og koking av
grønnsaker, ribbing av høner osv.
På kvelden hadde vi avtalt at vi skulle dra til en av
John Frum-landsbyene for å delta på fredags-dansen.
Avtalen var at vi skulle dra herfra kl 19 og være
tilbake ved 21 tiden. Det ble ikke akkurat sånn, men
vi kom oss dit til slutt… etter nok en lang ristetur
på planet. I landsbyen var det en paviljong hvor tre
band fra ulike landsbyer byttet på å spille og synge.
Utrolig vakkert, men ble litt ensformig etter mange
timers venting på at bilen skulle plukke oss opp
igjen. Dette var ikke tradisjonell dans, som vi
fremdeles har til gode å se, men mer som god
gammeldags dansemoro. Bortsett for at vi ble fortalt
av landsbyhøvdingen at det ikke var tillatt at menn
og kvinner danset sammen; mennene kunne danse på alle
sider av paviljongen, mens kvinnene hadde et lite
område noen hundre meter unna – lange skjørt påkrevd.
Festen er hver fradag fra 19 om kvelden til lørdag
morgen kl 07 – og alle deltar uansett alder. Mange
var utrolig gode til å danse og det var utrolig mye
morsomt å se på. Men holdt til slutt på å bli helt
sprø av all klysene som ble spyttet rundt overalt….
Lørdag tok Tomson oss med til både sin og noen andre
landsbyer, vi plukket lime og sitroner fra trærne.
Barna vi treffer er utrolig nysgjerrige på oss og
synes vi ser fryktelig rare ut. Men kjærligheter og
ballonger er utrolig populært. På ettermiddagen dro
vi av gårde igjen for å se på øyas aktive vulkan som
heter Yasúr. Det var en utrolig opplevelse, som det
fineste fyrverkeri – men litt vanskelig å puste og
mye lavaaske og sand overalt.
I går hadde vi besøk i båten stort sett hele dagen,
de synes vi har utrolig mange rom og stor plass. Og
så er det spennende å prøve nye ting som epler,
grovbrød og gulost. Det siste falt ikke i smak, men
det gjorde derimot peanøttsmør. Et helt vanlig
spørsmål vi får her er: hva dyrker dere i deres land?
I går ettermiddag dro vi av gårde med flere lokale
for å snorkle etter hummer, til fots denne gangen.
Vi trodde det var rett i nærheten, men det viste seg
å være på den andre siden av øya og på veien var vi
innom flere landsbyer for å plukke opp flere lokale
som også skulle være med. Vi hadde bare to lykter
men William (fra Small Nest) og Mads ble med ut til
revet og ble utrolig imponert over hvor raske de var
i vannet. Da gutta kom tilbake med storfangst gjorde
det ikke noe at vi var søkkvåte og kalde og at det
var langt å gå tilbake i mørket.
Vi må tilstå at vi har gitt Tomson en gave som vi må
erstatte når vi kommer frem til Sydney; han har fått
noen svømmeføtter og en dykkemaske som ikke tilhører
oss… Den var veldig vond den masken Astrid, var den
ikke? Håper han klarer å fange mer fisk til
landsbyen sin med nytt utstyr i tillegg til pil og
buen han bruker. Han ble så glad at han og landsbyen
i kveld lager stor grillfest på stranden og de har
invitert oss og et par andre båter. Det blir både
hummer, fisk og kylling har vi hørt. Så fint om det
kan slutte å regne snart!
Onsdag morgen tidlig seiler vi videre nordvestover
til øya Erromango, før vi seiler til Efate og
hovedstaden Port Vila. Noen om bord synes det er
galskap å seile omveier mot nordvest når det store
målet ligger mot sørvest… Omtrent like alvorlig som å
høre "kaldere" når du har vært innom "varmt" i tampen
brenner :-) Vil selvfølgelig gjerne se mer av dette
fantastiske landet, men alle servicelampene mine
blinker rødt… Vel det er nok bare å legge til et par
ekstra nattevakter på dimmekalenderen min!!

30. september 2010

Port Resolution, Tanna, Vanuatu

19*31.55'S, 169*29,71'E

Vi kom frem kl 16 og rakk en rask tur på land før det ble
mørkt. Det ser bare helt fantastisk ut her! I landsbyen
bor det ca 400 mennesker + griser, høns, katter og
hunder. Ca 10 nm fra land fikk vi napp og etter mye om
men turens hittil største fisk ombord; en finfin wahoo på
ca 130 cm/15 kg. Den tok vi med oss inn og ga bort til en
familie som så ut som de trengte den...Vi har også rukket
å få se medisinmannen i arbeid, en liten gutt hadde falt
ned fra et kokospalme og brukket håndleddet. Det var ikke
noe for sarte sjeler og Sepke fra Small Nest besvimte.
Fra havet så vi den aktive vulkanen og røyken fra flere
varme kilder, så flere spennende opplevelser venter. I
morgen skal vi møte i landsbyen kl 07 for transport til
innsjekking i Lenakel, en 2 timers biltur hver vei..Så
det blir en tidlig kveld!!

29. september 2010

Dag 3, Fiji - Vanuatu

TID: 18.00 LT/06.00 UTC
POS: 19*00,0'S 171*40,5'E
VIND:15-16 kn/ 100-110 deg
SJØ: 2-2,5 m svell fra SSV
VÆR: delvis skyet pent vær
VIS: 100%,
BAR: 1015 hPa
COG: 255* SOG: 6,5 kn
DISTANSE TIL TANNA, VANUATU: 128 nm

Fantastisk fin dag på havet. Strålende vær, rolig sjø og
fin bør! I dag har matlysten kommet tilbake for alvor, og
vi har hatt nybakt brød til lunsj og spaghetti carbonara
til middag:-)
Vi har hørt ferdig Nick Hornby, og kan anbefale boken...
Ser nå lovende ut for at vi kan nå frem til Tanna utpå
dagen i morgen. Vi kommer til å gå til Port Resolution som
ligger på den østligste odden litt sør for midten av øya.
Derfra må vi ta bil over til Lenakel, som ligger på
vestsiden, for å sjekke inn. Grunnen til at vi ikke går
direkte dit er at det er veldig dårlige ankringsforhold på
vestsiden.
E&M

28. september 2010

Dag 2, Fiji - Vanuatu

TID: 18.00 LT/06.00 UTC
POS: 18*17,1'S 174*17,2'E
VIND:16-18 kn/ 110-120 deg
SJØ: 2,5 m svell fra SSV
VÆR: delvis skyet pent vær, noe byger
VIS: 100%,
BAR: 1015 hPa
COG: 255* SOG: 7,5 kn
DISTANSE TIL TANNA, VANUATU: 282 nm

Det ble heldigvis roligere sjø utover natten, og vi har
hatt en behagelig seilas i dag. Litt lite vind midt på
dagen, men nå har det tatt seg opp og vi gjør fin fart.
Håper å nå frem til Tanna utpå dagen torsdag.
Mange nye podcasts og en lydbok med Juliet, Naked av Nick
Hornby bidrar som underholdning om bord...
Small Nest ligger et par nautiske mil foran oss innen
synlig rekkevidde, og vi holder kontakt på VHF.
Takk for hyggelige meldinger på bloggen!
Alt vel om bord...
E&M

27. september 2010

Dag 1, Fiji - Vanuatu

TID: 18.00 LT/06.00 UTC
POS: 17*49,7'S 176*42,6'E
VIND:20-22 kn/ 120 deg
SJØ: 3,0 m svell fra SSV
VÆR: delvis skyet pent vær
VIS: 100%,
BAR: 1015 hPa
COG: 270* SOG: 6,3 kn
DISTANSE TIL PALMERSON: 422 nm

Vi seilte fra Fiji kl 13.00 lokal tid, og fikk fort merke at vi var i
åpen sjø igjen. Vi var klar over at vi ville få store dønninger fra
uværet rundt New Zeeland, og at de ville komme ugunstig inn fra SSV.
Vi styrer derfor foreløpig litt nord for direktelinjen mot Tanna, som er
vår destinasjon, i håp om at dønningene avtar i løpet av natten.
Det er alltid litt slitsomt det første dønet i åpen sjø, etter å ha
tilbrakt lang tid i land eller le, - men så går det seg til...
Ellers er alt vel ombord, og vi håper på en fin seilas til Vanuatu - som
vi regner vil ta ca. 3 1/2 døgn.
Elin og Mads

23. september 2010

Port Denarau Marina, Fiji

Etter noen herlige dager ved Navadra, seilte vi noen timer nordover til Nanuya Mbalavu, eller Manta Ray Island, for nettopp å jakte på Manta Rays. Et pass rett ved denne øya er nemlig kjent for at det dukker opp store Mantas ved høyvann. Mike og Sammy på Quartermoon hadde opplevd å snorkle sammen med Mantaene her noen dager før, så vi hadde store forhåpninger...
Men dessverre, Mantaene glimret med sitt fravær de to dagene vi var her, så vi måtte nøye oss med fantastisk snorkling i strømmen gjennom passet. Nesten på høyde med det beste vi har sett under vann...
I tillegg til at dette var en herlig ankringsplass, kunne vi også nyte fasilitetene på den fantastisk sjarmerende "backpacker resorten" Manta Ray Island Resort. Her spiste vi middag en dag og lunsj den neste, og fikk med oss fine show med Fiji dansere på kvelden. Ikke reis fra Fiji uten å besøke dette stedet!
Vi møtte også de norske backpackerene Lill Torunn og Ivar som nettopp har startet sin 9 måneders tur jorden rundt. Det er lenge mellom hver gang vi treffer nordmenn på denne siden av kloden, og vi hadde blant annet en hyggelig lunsj sammen på Manta resorten. Følg Lill Torunn og Ivar's blogg her.
Planen var så å seile til Nanuya Levu hvor Brooke Shields Blue Lagoon ble spilt inn i 1980. Men vi var litt trege med å komme oss av gårde denne dagen, og måtte beslutte å finne alternativ ankringsplass før mørket falt på. Det er rev og grunner overalt mellom disse øyene, og man er helt avhengig av godt dagslys for å seile trygt. Så vi endte opp i bukten nord på Naviti, og ankret opp inne i en liten bukt med en herlig strand...
Rett etter at vi hadde ankret opp kom en fiskebåt mot oss, og Elin sa for spøk at de har sikkert med seg hummer til oss. Det viste seg å være samme fiskerne vi hadde truffet et par dager tidligere, som bodde nettopp på denne øya i landsbyen Somosomo. Og ganske riktig: De hadde hummer! En god kilos Languster ville de ha 20 Fijidollar for (ca. 70 kr). Vi var ikke sene om å takke ja, og gav de lykkelige 6 fiskerne en Cola hver på kjøpet. (Sist vi traff dem fikk de en kavarot som førte til et Sevusevu ritual på strak arm... Se bilde under).
Det var allerede onsdag når vi seilte til Naviti, og vi måtte nå begynne å tenke på returen til Nadi, hvor Astrid og Simon skulle fly hjem lørdag. Vi besluttet derfor å seile ned til Waya på torsdag, og videre til Nadi (Port Denarau) fredag.
Underveis til Waya fikk vi en rugg av en Konge Makrell, som hadde som skjebne å fø 12-14 personer til middag samme kveld.
Da vi kom til Waya, lå Small Nest for anker anker i bukten utenfor lansbyen Yalobi, og de ble dermed invitert på fiskemiddag. Men først måtte vi inn til landsbyhøvdingen og presentere Savusavu. Vi ble som alltid godt mottatt, og fikk den forenklede seremonien som turistene gjerne får: velsignelse, hyggelig småprat, og tillatelse til å oppholde oss i og rundt landsbyen. Men før vi fikk gå hadde høvdingen et spørsmål: dere har ikke tilfeldigvis noe fisk om bord? De kunne gjerne tenke seg litt fisk til middag hvis vi hadde noe til overs... En knapp time før hadde et par kilo rykende fersk konge Makrell funnet veien til fryseren, men denne ble nå hentet og forært landsbyens overhode m/famiilie. Middagen om bord på GoBy ble uforglemmelig…
På Mads bursdag, 17. september, kom vi til Port Denerau Marina i Nadi. Astrid og Simon skulle fly hjem dagen etter, så det passet å feire dagen i havnen som ligger like ved flyplassen.
Det ble en spesiell og flott middag på en restaurant med autentisk Fijiansk mat. Stemningen var på topp både hos oss, og blant restaurantens ansatte, og det ble etter hvert både sunget og danset til ære for bursdagsbarnet.
Lørdag ble det avskjed våre gjester fra Sydney, etter to herlige uker sammen i Fiji's fantastiske øyrike. Vi tror og håper at Astrid og Simon har hatt en både hyggelig og annerledes ferie om bord på Go Beyond, selv om seilingen de første dagene ble litt tøffere enn man kunne ønsket.
Takk for besøket, og velkommen tilbake Astrid og Simon!!!
                            ***
Så er vi igjen alene, og må begynne å tenke på videre seilas. Men først må skuta skrubbes. Ikke fordi vi har hatt besøk av Astrid og Simon, - men fordi vi har fått besøk av irriterende mange melbiller som har kommet med mat og ris om bord... Samtidig benytter vi anledningen til å gjøre grundig rent og ryddig før vi snart skal møte de strenge australske myndighetene.
Litt kaos i starten blir det når plassen allerede er svært begrenset, - men etter hvert går det greiere...
Etter et par - tre dager i havn er båten ship-shape og som ny. Så nå er det tid for ... proviantering. Ingen Sightseeing annet enn den som kommer tilfeldig forbi:-) Mads ble litt interessert i en gruppe Hinduer som brukte dagen på å velsigne alle butikkene i Nadis hovedgate, - og ble selv velsignet da han skulle ta bilde. Så nå er det vel trygt for oss å seile videre :-)
Før vi for alvor startet arbeidet med å fylle en nokså tom båt, - fikk vi også med oss det flotte Indiske Tempelet i Nadi, og sett litt av dagliglivet her på Fiji. Vi gleder oss over å møte alle de hyggelige menneskene her, som har lært kanskje noe av det viktigste i livet - nemlig å ta det med ro!
Butikkene i Nadi har godt utvalg av varer, spesielt fra Australia og New Zeeland, så provianteringen er relativt grei. Vi hadde også hørt at det skulle finnes en liten italiensk osteforretning i Nadi, som vi gjerne ville besøke. Uten å ha funnet denne, satte vi oss i en taxi med alle varene for å returnere til båten. Da vi fortalte sjåføren om ostebutikken vi lette etter, kunne han stolt fortelle oss at den lå like langt unna på veien tilbake til marinaen. Og for et funn Flavio’s Italiani a Fiji er!
Italienske Flavio kom til Fiji for 13 år siden, og har tatt på seg oppgaven å levere italiensk mat til kresne Fijianere. Og til svært hyggelige priser! For oss som elsker italiensk mat og italienske viner, - har mangelen på disse produktene vært total i snart ett år. Her kunne vi endelig finne nydelige oster, parmaskinke, parmasanost og mye mye mer. Noen flasker vin og en flaske grappa ble det også... For Flavio har en fabelaktig selger i sin butikk; Sharon vet nemlig hva som selger god mat og vin - nemlig god mat og vin... Ikke før vi var kommet innenfor butikken, ble vi servert oster og viner for å smake. Det blir det pukking i hyllene av.
Vi måtte "dessverre" tilbake til Flavio's i dag for å hente litt skinke, og tok med oss vennene våre fra Small Nest. Det var ikke dårligere denne gangen, tvert i mot, vi ble servert en lunsj av italienske "tapas" med forskjellige viner til. Helt utrolig! Og ganske riktig - både Smal nest og Go Beyond ligger nå enda dypere i vannet...
Nå er alt klart for neste leg, og planen er som følger: Vi sjekker ut i morgen (fredag), og seiler noen timer vestover til Malolo eller Mana, og legger oss for anker et par netter før vi setter til havs mot Vanuatu. Frem til og med lørdag og søndag er det meldt vel mye dønninger fra sørvest, som vilgjøre overfarten ubehagelig. Vi satser derfor på avreise mandag. Kommer tilbake med info om dette innen avreise. Vi vil sannsynligvis ikke finne nett på disse øyene, å vi blir da å finne på Blogg på havet igjen.

12. september 2010

Navadra, Fiji

17*27,54'S, 177*02,7'E
Hallo fra ankringplassen ved kokosnøttøyene Vanua Levu,
Vanua Lailai og Navadra!
Her er det lett å få assosiasjoner til den sagnomsuste
kaptein Langstrømpe: hvite sandstrender, turkist hav,
vindskjeve kokosnøttpalmer, vulkanske fjellknatter – og
ingen kannibaler i sikte.
Inne på stranden råder først og fremst de superkjappe
eremittkrepsene. Noen i bitte små sneglehus, mens andre har
vokst seg inn i tommelfingerlange konkylier. Med
dykkermaske og snorkel kan man også studere de spennende
korallrevlandsbyene, som har langt flere fargerike
innbyggere enn Taremare By. Naturen som designer imponerer
og gir ekstatiske fargekikk. Som for eksempel når en
vennligsinnet gjeng med små intensblå korallfisk gjør en
synkron vending, og viser at de er like intenst limegrønne
på den andre siden. I de fiolette korallene bor fiolette og
brune fisk som ikke lar seg forstyrre. De har for lengst
funnet ut at vesenet med trekantede labber ikke
representerer noen stor fare.
Så altså: Hvis noen har lest Mads sine værrapporter fra
Fijis sørlige havområder, og lurt på om påmønstrede
passasjerer Fernley-Jones og Madsen har tilbrakt tiden som
lysegrønne skygger i hjørnet med hver sin papirpose: Nei
og nei. Men da Elin hektet Mads fast i sikkerhetslenken og
bølgene skyllet inn i cockpit, skjønte Simon at liten storm
ikke var helt hverdagskost for eventyrerne på de syv hav.
Fjerdemann ble veldig søvnig av de høye bølgene og sov som
en sjøpølse foran i båten, men det var kanskje like greit.
Dette skjedde altså etter at vi hadde tatt farvel med bukta
vi omdøpte til "36 Knots Bay". Det var absolutt fint der,
men en strøm av plutselige vindkast med høy styrke ga nytt
innhold til uttrykket "storm i et vannglass", eller
subsidiært storm i et vinglass. Uansett hadde vi fått
ankringstillatelse av den lokale høvdingen, Johnnie, som
hadde sagt at vi kunne bli der så lenge vi ville.
Tradisjonen tro oppsøkte vi nemlig høvdingen med
ankringsforespørsel og medbrakt cava som gave. Pussig skikk
egentlig, for cava er en bunt med brune røtter som
tilberedes slik at man får en væske som minner om skittent
oppvaskvann. Denne drikken skal gi en behagelig, narkotisk
effekt (?). Det rikholdige tilbudet av cava på markedene i
byene Suva og Lauthoka kan tyde på at drikken er ganske
vanlig her.
Johnny mottok gaven og hadde et slags talesyngende rituale
for oss i hytta si. Antagelig var det en slags velsignelse
av de fire hvitingene fra Norge og Australia. De kristne
misjonærene har utvilsomt gjort en god jobb på Fiji; her
lever Jesus i beste velgående. Litt overrasket var den
belgiske seilerfamilien som traff Johnnie og
landsbybeboerne på en søndag. De fikk beskjed om at skjørt
som stoppet under knærne var usedelig. Mor og datter fikk
utdelt fotside skjørt som måtte benyttes under besøket. Vi
oppsøkte Johnnie på en mandag, og da var det nok litt
løsere snipp. Den omfangsrike kona hans var i alle fall i
godt humør. Hun kom med muntre kommentarer under seansen. I
det hele tatt er de innfødte på Fiji veldig blide og
imøtekommende. Den delen av befolkningen som har indisk
opprinnelse skiller seg ut både når det gjelder klesdrakt
og kroppsholdning, og ser ut til å ha hodet høyere hevet. I
følge guideboken skal de også være mer arbeidsomme. Vi
hadde forresten et deilig måltid på en av de fine indiske
restaurantene i Suva.
Tilbake til kokosnøttøyene:

Her klukker sjøen og sola smiler blidt. Mens jeg sitter i
cockpit og noterer, lager Elin brøddeig (mmm…), mens Mads
og Simon er i gang med en langtrukken fase tre for å få
fart på gjestedoen. Dette har vært et arbeidskrevende og
til dels illeluktende prosjekt, men konklusjonen er nå
klar: Saltvann og dopapir bygger opp et lag som gir
forsteining/forkalkning av rørene, og dermed liten eller
ingen passasje. Andre båter har ganske artige historier å
fortelle om tette doer, et ikke uvanlig tema til sjøs. For
hard pumping og overtrykk kan føre til en uforglemmelig
eksplosjon – midt i fleisen! Huttetu og nok om det.
Et langt hyggeligere tema er: kokosnøtter! Potetgullposer
fra Maarud er slappfisksnacks sammenlignet med dette:
Finn noen fulle kokosnøtter på stranden eller avvent at det
indre steinaldermennesket viser seg hos en av dine
følgesvenner. Ved hjelp av bambusstokker eller annet nyttig
redskap kan han (hun) lykkes med å løsne en nøtt – til
slutt. Følg deretter med på hvordan steinaldermennesket
fjerner det brune kokosnøttskallet og deretter gyver løs på
selve kokosnøtten ved hjelp av en spiss stein eller en
hendig machete – inntil nøtta er delt i to.
Finn så frem en moderne grønnsaksskreller. Kokosen høvles i
strimler, saltes lett og bakes i ovnen på svak varme til
strimlene er lysebrune. Og så rett i snacksbolla si. Glem
Grethe Roede.
I det hele tatt kan vi anbefale utendørsrestauranten SY Go
Beyond. Selv om man må vende seg til "hold på hatten,
Kåre", altså klamre seg til vinglass og alt annet vind og
sjøgang kan ta fatt i. Menyen er i alle fall velsmakende og
mangfoldig, og har også bestått av to deilige fiskemåltider
fra Mahi-Mahi-fisken skipper Mads tok med stang. Det sies
at Mahi-Mahi-fiskene er svært knyttet til partneren sin og
sørger stort hvis han eller hun forsvinner, så med tanke på
den stakkars enken behandlet vi filetene med andakt. I
måltid nummer to som deilig fiskecurry…
Ja, med enda en nyankommet seilbåt i bukta vår tyder alt på
et sosialt strandmåltid i kveld, og kanskje med bål hvis
vinden løyer. Elin og Mads har fått mange nye seilervenner
underveis, som informerer og støtter hverandre. Denne
gangen var vi de første som oppdaget paradiset, og ryktet
spredde seg.
Skulle det bli veldig stille fra SY Go Beyond i tiden som
kommer, kan det tyde på at kokosnøttøyene ikke er så øde
som vi tror – og at kannibalene nå smiler sultent med sine
spisse tenner der inne bak mangrove-trærne.
Til slutt: "All the best" til blogglesere der hjemme. På
vegne av kaptein, kokker, fiskere, oppvaskere, dykkere,
toalettingeniører og livsnytere på SY Go Beyond,
Astrid B.

10. september 2010

Vomo Island, Fiji

17*29'S, 177^15'Ø
Onsdag seilte vi fra Beqa mot Navula Passage, i strålende vær og i trygg
forvissning om at vinden skulle være moderat. Imidlertid erfarte vi at
det langs sørkysten av Vitu Levu er en kraftig akslerasjonssone, som
gjør at det bygges opp relativt mye kraftigere vind her enn den
generelle vindstyrken i området. Dagen startet stille og rolig ned rundt
20 kn vind, og endte med konstant vindstyrke på mellom 30-35 kn og etter
hvert krappe bølger på 3-4 meter! Heldigvis ga dette seg da vi rundet
det sørvestlige hjørnet av øya, og vi kunne gå trygt inn i Navalu
Passage og ankre i bukten Momi for natten (17*55'S, 177*16'Ø).
Torsdag dro vi videre mot Lautoka, som er "hovedstad" og
innsjekkingshavn på vestsiden av Vitu Levu. Her fikk vi sjekket inn for
seiling i farvannene å denne siden av øya.
Seilte så videre i dag, og ligger nå ved en liten øy som heter Vomo,
ankret opp i en liten korallbukt som er helt utrolig idyllisk.
Mer om våre opplevelser kommer sannsynligvis i morgen, da vi skal få en
gjesteblogg fra ett ett av mannskapet vi har om bord:-)
E,M,A&S

6. september 2010

Beqa, Fiji

18*24,24'S, 178*06,04'E

Vi trosset værmelding med mye vind og bølger, og seilte ved 12-tiden i
dag til Beqa (eller Mbengga) som ligger 20 nm sørvest for Suva. Etter en
uke i Suva hadde vi fått nok av det skitne vannet og den forurensete
luften.
Astrid (Elins søster) og Simon kom lørdag kveld, og vi fikk vist dem
Suva på sitt beste, - nemlig søndag. Da er byen stort sett fri for
trafikk og støy fra havnen, og folk tar livet med ro langs
strandpromenaden, i parken, eller i kirken... Mandag tok vi en siste
runde til markedet, mens Mads sjekket oss ut hos tollvesenet.
Seilasen ble kanskje vel røff for nykommerne, - med 25 kn vind, og
krappe bølger fra siden, - men etter 3 timer kom vi vel frem til Beqa,
og Vaga Bay (Vanga). Her ligger vi godt i le for all sjø, men
kastevinder på over 30 knop kommer over øya rett som det er. Men vinden
er i ferd med å løye håper vi, så vi får holde ut en natt med litt
bevegelse i båten :-)
Blir nok her et par netter før vi seler videre til Lautoka på Fijis
vestkyst…
A,S,E&M

4. september 2010

Suva, Fiji

Vi ble heldigvis klarert for å kunne gå i land ganske raskt, og siden har vi stort sett vært i byen. Vi elsker Suva!! Vi ligger fremdeles ankret opp utenfor Royal Suva Yacht Club – og selv om ankringsplassen topper vår bunnliste over 10 verste ankringsplasser; vannet er imponerende skittent, vrak ligger ”strødd”, luftforurensingen stor, innsjekkingsforholdene vanskelige, øyas fengsel er nærmeste nabo, nabobåten har fått rotter om bord, kriminaliteten er høy og det meste er falleferdig – veies det opp av alle de hyggelige og gjestfrie menneskene vi har møtt her. De fleste vi har truffet har aldri vært utenfor Fiji, men drømmer om å reise til Spania, USA og Israel… De er oppriktig interessert, utrolig stolte over landet sitt  og er utrolig sjarmerende når de lurer på hvor Norge er og om det tar 3 eller 4 uker å seile til Fiji fra Norge J.  ”It’s crazy” svarer de når de får vite at vi har brukt 15 mnd.

Fiji består av 332 øyer.  Var britisk koloni fra 1874 til 1970, republikk siden 1987. Det bor totalt ca. 900.000 her; 52% Fiji’ere (som er en blanding av polynesiske og melanesiske raser) , 44 % indere, resterende fra andre stillehavsøyer, Europa og Asia.  Offisielt språk er engelsk, men seg i mellom brukes fiji, hindu og urdu. Fiji er Stillehavets utdanningssenter med både University of the South Pacific og Fiji school of medicine. Viktigste eksportartikler er klær, tekstiler, sko, sukker, gull, frukt, ris, kakao, tobakk, treprodukter og fisk. Turisme er selvfølgelig også en viktig inntekstkilde.  Landets valuta er Fiji dollar (2Fdollar= ca. 1 usd)

Markedet her en drøm og i butikkene finnes det faktisk ting og klær man har lyst på. Det er lenge siden sist! Fryktet at bursdagsgaven til Mads skulle gå inn i historien som den dårligste gaven ever (noe laget av hvalben eller for eksempel en treutskjæring) – men nå tror jeg han blir veldig glad!! Byen er full av restauranter og vi har spist litt av hvert;  curry, sushi og McDonalds. Vi har vært på tur i skogen, sett fossefall, slengt oss i tau ut i naturlige basseng, smakt på kava, vært på barer, nattklubb, vært på museum, fått massasje  og kjørt med de lokale bussene; her har billettene  pris etter standarden på bussen, vi har prøvd både 2 dollars og 1,50 bussene. Den morsomste turen hadde vi på den billigste da en av de innfødte påtok seg rollen som ”guide”. Hysterisk morsomt når hele bussen ropte ”Hey Mum” når vi kjørte forbi moren hans.

Vi har fremdeles ikke sett solen her, men like greit når sjøen er så skitten. I dag har Small nest og Quartermoon dratt videre – men vi har planlagt at vi seiler sammen til Vanuatu hvis det passer sånn. Vi har gjort oss klare for gjestene som kommer om noen timer; ryddet, vasket, laget mat, dusjet og handlet. Hadde egentlig planlagt at vi skulle seile fra Suva mandag men det er spådd masse vind og høy sjø de neste dagene – så vi får se… Planen er først å seile til Beqa hvor vi håper å få se en firewalker cermony, før vi seiler til Great Astrolabe Reef, før Lautoka, Muscet Cove, Yasawa før vi returnerer Astrid og Simon på flyplassen i Nadi. Vi blir også nødt til å sjekke ut de tipsene vi har fått på facebook. Men først må vi sjekke ut, spennende å se hvor lang tid det tar??

Elin &Mads

30. august 2010

Quarantine Anchorage, Suva, Fiji

18*07,3'S - 178*25,5'E
Fremme! Kom inn kl 17.00 lokal tid, etter en utrolig flott dag på havet.
Vindstille, blikkstille hav, og skyfri himmel.
Nå ligger vi for anker på et karanteneområde inntil vi har sjekket inn i
morgen. Her er vannet skittent, luften lukter vondt, og det ligger
gamle vrak overallt. Vi blir nok ikke lenger enn helt nødvendig her...
Selve byen Suva, skal vissnok være spennende og fin, så vi får håpe den
løfter inntrykket noen hakk. Yachtklubben skal oogså være veldig bra, så
vi får se i morgen når vi kan gå i land.
Tunge skyer kommer inn over land fra vest, så det blir nok regn og
muligens torden i natt eller i morgen.
I kveld skal vi over til Small Nest sammen med Quartermoon, og spise
fiskene de to båtene fikk underveis. Vi hadde ikke fiskelykke, og får
lage ris, hvitløksbrød og kake istedenfor..:-)
Alt vel om bord!

Elin & Mads

29. august 2010

Dag 3, Tonga -Fiji

Landkjenning ved Oneata, Fiji

TID: 18.00 LT /06.00 UTC
POS: 18*25,8'S 179*20,4'W
VIND:12 kn/ 80 deg
SJØ: 1,5 m
VÆR: Nesten skyfri himmel, lave skyer i sør og vest horisont
VIS: 100%,
BAR: 1016 hPa
COG: 278* SOG: 4,5,0 kn
DISTANSE TIL SUVA: 134 nm

Første landkjenning på Fiji kl 0700 LT var øya Oneata, ved
Oneata Pass. Vi skulle gjerne gått inn i lagunen der og
ankret en natt, men det er strengt forbudt å stoppe noe sted
før man har sjekket inn på Suva eller en av de 3 andre
innsjekkingshavnene. Dessuten hører Oneata til øygruppen Lau
på Fiji som er "fredet" mot turisme, og man må ha en helt
spesiell tillatelse for å kunne besøke øyene i denne
gruppen.
Etter at vi kom innenfor revet er sjøen betydelig mindre,
men vi har heller ikke hatt mye vind i dag. Derfor har vi
motorseilet hele dagen, bortsett fra en pause nå til middag.
Vi må nok mottre helt til vi kommer frem til Suva, for å
rekke frem før solnedgang i morgen.
Ved midnattstider kan vi feire at vi igjen er tilbake på
østlige lengdegrader! Vi passerer 180* mellom midnatt og kl.
01.00 lokal tid, og har da seilt halve kloden rundt (i
forhold til Oslo var det egentlig ved ca. 170*W da...)
Dessuten har vi nå seilt ut av Polynesia og inn i Melanesia,
som består av Fiji, Samoa, Papa New Gunea, Vanuatu, New
Caledonia og noen mindre øyer i området.
Skulle gjerne syklet Birken i gjørmebad hvis jeg var hjemme
nå! Savner sykkelen min skikkelig...
Når det gelder Anne's Quiz: Vil egentlig svare Jimmi Hendrix
og Club 7, men det er vel helt på jordet. Mads var bare 16
år i '77, - og syntes selv at The Sweet i Njårdhallen var
mye viktigere :-)
Alt vel om bord!

E&M

28. august 2010

Dag 2, Tonga - Fiji

TID: 18.00 LT (kl. stillt 1 time tilbake)/06.00 UTC
POS: 18*33,8'S 177*03,1'W
VIND:15-17 kn/ 100 deg
SJØ: 2,5 m
VÆR: delvis skyet, pent oppholdsvær
VIS: 100%,
BAR: 1018 hPa
COG: 270* SOG: 6,0 kn
DISTANSE TIL VAVA'U: 265 nm

Etter en rolig kveld og natt med noe byger, har vi hatt nok en fin dag
på havet med nok sol, opphold og god bør.
Vi ligger i tett formasjon med Small Nest og Quartermoon, og har
gjevnlig kontakt med dem over VHF om seilføring, fart og sosiale ting.
Quartermoon prøver i dette øyeblikk å hale inn en stor fisk, så det er
mulig det blir fiskemiddag når vi kommer frem... Vi har ikke prøvet
fiskelykken enda, av den grunn at Elin hadde laget all maten for
passasjen på forhånd. Men vi får hive ut en sluk i morgen tidlig, så vi
kanskje kan ha litt fersk fisk de neste dagene.
Det ser ut som vi har klart å time seilasen perfekt, med ankomst til de
ytterste revene på Fiji ved soloppgang i morgen.
Takk for info om Royal Suva Yacht Club. Vi har nå vært i kontakt med
dem, og de er klare til å ta oss i mot mandag ettermiddag.
Alt vel om bord!

E&M

PS! Astrid og Simon: Hvis det er noen beskjeder før vi treffes på Fiji,
så må dere kommunisere enten gjennom bloggen her, eller på e-post:
sygobeyond@skyfile.com :-)