20. oktober 2011

Saint Pierre, Rèunion

Det var ikke mye vi visste om øya før vi kom hit, men til vår store glede viser det seg at dette stedet er en ferieperle med fantastiske strender, frodig natur, vulkan og høye fjell med mange turmuligheter.
Rèunion er fransk, ikke bare litt men veldig fransk. Føler oss "nesten hjemme" og det er jo litt litt rart midt ute i det i indiske hav...Norge er ca. 10.500 nautiske mil unna.
Havnen her vi holder til ligger midt i en liten koselig by med kort vei til bakerier, butikker og restauranter. Og ja, vi koser oss med franske matvarer. Her om dagen var vi ute og spiste moules & frites og vin blanc. Mmmm..
Havnen er stappfull og alle venter vi spent på et godt værvindu til Sør -Afrika. Seilasen frem til (150 natiske mil sør av) sørspissen på Madegaskar skal normalt sett være grei, bortsett fra dønninger og litt ustabil vind. Mange opplever flere vindstille dager på denne strekningen. Det er på strekningen herfra og inn til Sør-Afrika (og langs kysten) man ofte får for sterk vind og for høye bølger. Agulhas strømmen skal også krysses. Det er vel like mange meninger om hva som er lur taktikk som det er båter i havnen. Vi hører på andre men stoler mest på egne avgjørelser i samarbeid med Mads i Frivind. Vi fikk første værmelding i dag og sånn det ser ut nå reiser vi herfra tidligst i begynnelsen av neste uke. Vi satser på landkjenning i Richards Bay, en seilas på 1500 nautiske mil. Så blir det kanskje Durban, East London og Elizabeth Bay før False Bay i nærheten av Cape Town. Der har vi reservert marinaplass fra midten av desember til februar. Vi håper på å feire julen her.
Rune og Johanna har bestillt billetter hjem rundt 20. desember. Ingjo, Karsten og Edvard kommer på besøk fra 26. desember til 14. januar. Da planlegger vi safari og å kjøre litt rundt. Mulig Mona, Gunnar og barna skal feire julen i Cape Town også.
I februar planlegger vi å seile sammen med A small Nest videre til Namibia, før St.Helena, Ascension og deretter kanskje Kapp Verde, og Azorene?
I havnen her er det mange båter vi har truffet tidligere og det er sosialt og veldig hyggelig. Bl.a. ligger det tre svenske, en dansk og tre norske båter; Pamona og Empire, som vi omsider traff på Mauritius. Eivind er fra Nordstrand, Heidi fra Kjelsås og de er etter to barnefødsler "underveis" (Eirik på 2 1/2 og Marius på 1 år)ute på 5. året. De skriver fast for båtbladet Seilas. På den andre siden av oss ligger en fransk familie fra New Caledonia med to små jenter, to katter og ukjent antall med kakkerlakker (grøss). De har bodd i havnen i fire år!! De har mye matrester, kattemat osv på dekk så vi tror ikke kakkerlakkene er fristet til å komme over til vår rene båt, men vi har sprayet overalt og holder vinduene lukket. Alle insekter som kommer ombord behandles som kakkerlakker inntil det motsatte er bevist. Litt slitsomt!
Mads, Rune og Johanna og mannskapet fra et par andre båter dro i går på en tre dagers fjelltur. De overnatter på hytter i fjellet. Håper de har bra vær, her fra stranden ser det ut som om det regner der oppe.
Jeg meldte meg frivillig som båtpasser og kakkerlakkvakt. Synes det er deilig å være litt alene og innrømmer at jeg nyter at det nå bare er en mening ombord og at den i tillegg er min :-)
Nå blir det jordbær og film...
Stor klem Elin

14. oktober 2011

Saint Pierre, Reunion

POS: 21*20,68'S, 055*28,59Ø
Seilasen hit fra Mauritius ok vel et døgn, og vi kom inn
kl. 12.00 i dag.
Vi hadde helt supert vær, med ca. 15 knops vind og nesten
ikke sjø. Til og med en nesten full måne over en skyfri
himmel hadde vi igjennom hele natten. Elin vekket resten
av mannskapet ved 10-tiden i går kveld, da vi hadde fått
en fisk på kroken. Snart hadde vi halt en flott Mahi-mahi
om bord, og den skal vi ha til middag:-)
Her blir vi liggende en stund i påvente av et best mulig
værvindu mot Sør Afrika. Øya ser utrolig vakker og
spennende ut, så vi håper å få sett litt av den mens vi
venter...
Alt vel om bord,
JERM
(Bilde: Eivind "Empire" - som tok oss i mot da vi kom inn)

12. oktober 2011

Port Louis, Mauritius

Bloggen er stadig vår dårlige samvittighet! Nå henger vi etter med både Rodrigues og Mauritius, men det betyr bare at vi har hatt noen innholdsrike uker. Ikke bare fordi vi har vært opptatt med å utforske disse vakre øyene men mest fordi vi har hatt besøk av de fine jentene våre og venner hjemmefra.

Vi kom til Rodrigues den 21. september. Siden Thea og Kine skulle komme med fly til Mauritius fløy Elin fra Rodrigues for å møte dem når de landet den 24. Resten av mannskapet seilte samme ettermiddag mot Mauritius. Men vi rakk likevel å se litt av Rodrigues på de få dagene vi lå der.

Rodrigues ligger midt i det Indiske havet og er den første(østfra) og minste av de tre Mascarene øyene, som inkluderer Mauritius og Réunion. Rodrigues ble oppdaget og satt på kartet av den portugisiske sjøfareren Don Diego Rodriguez, men først bosatt av franskmennene i 1691. Senere ble øya erobret av britene i 1810. Sammen med Mauritius oppnådde øya selvstendighet i 1968, og øyene deler i dag nasjonalitet og styre. Rodrigues har i dag ca. 38.000 innbyggere som i hovedsak har røtter fra Afrika og Madagaskar, men som ser på seg selv som kreolske og snakker kreolsk-fransk.

Hovedstaden Port Mathurin er en koselig liten havneby, hvor vi kunne ligge fortøyd til kaianlegget i lagunen innenfor revet, - bortsett fra når den ukentlige laste- og passasjerbåten kom innom. Da måtte alle seilbåtene ut av havnen til den hadde fortøyd, og så måtte vi ligge for anker inntil den dro igjen neste morgen:-)

Port Mathurin er en sjarmerende by med sine små gater med markedsplasser overalt. De innfødte er utrolig hyggelige og imøtekommende, og selv om turisme er en av hovednæringene på øya så blir vi mottatt med stor nysgjerrighet overalt.

Siste dagen før vi seilte videre leide vi en bil og kjørte en runde sør på øya hvor vi besøkte reservatet for kjempe skilpadder ”Francois Legat ”. Mens åtte arter av jordens gjenlevende kjempe skilpadder lever på Galapagos, finnes den siste typen, Aldabra (Dipsochelys elephantina), på Sheychellene, Rodrigues og noen få øyer i det Indiske hav.

Da vi kom frem til reservatet fikk vi vite at det ikke var mulig å besøke parken uten guide, og at neste guide kunne følge oss om først en time. Vi bestemte oss for å vente, og gikk rundt og tittet litt for oss selv. Plutselig befant vi oss midt i parken gitt, sammen med kjempeskilpaddene. Vi tuslet rundt en halvtimes tid før vi høflig ble tilsnakket av en vakt som sa at vi måtte komme tilbake til resepsjonsområdet. Der fikk vi litt ”kjeft” av betjeningen, som lurte på om vi fremdeles var interessert i guidet tur, eller om vi bare ville betale for museet. Litt brydd betalte vi noen rupier for museet, og dro videre vel fornøyde med å ha sett skilpaddene…

Vi hadde en fin seilas til Mauritius, og kom frem til Port Louis natt til 27. september. Etter innsjekking på morgenen gikk vi inn i marinaen hvor vi kunne legge oss utenpå en av de andre båtene der. Port Louis har en relativt liten men travel marina for seilbåter, så her er det ”skandinaviske forhold” hvor båtene ofte må ligge longside utenpå hverandre. Men havnen er veldig bra, med vann, strøm, og ”security” til 250 rp (NOK 50) pr natt. Her ligger man midt i sentrum, med flere hoteller og restauranter på brygga.

Kapteinen hadde det imidlertid travelt med å gjenforenes med sin familie som nå holdt hus i en leilighet i Grand Bay, så etter en rask lunsj bar det av gårde i taxi dit…

Det var selvfølgelig stor stas for hele familien å treffes igjen! Jentene hadde med en hel koffert med gaver hjemmefra, og vi fikk feiret bursdagen til Mads nok en gang. Rune og Johanna kom også oppover en dag og vi hadde lunsj sammen i leiligheten og middag på ”byen”.

Egentlig hadde vi sett for oss å ha båten liggende i Grand Bay, men selv om stedet er veldig koselig, er det ikke ideelle ankringsforhold der oppe, - så Rune og Johanna valgte å ”gjøre” Mauritius fra Port Louis.

Etter en uke i Grand Bay dro vi så sørover til Chemin Grenier og den eksklusive resorten Shanti Maurice. Der skulle vi møte Niklas, Caroline og Enja – og Mona og Gunnar som bodde på naboresorten. Vi hadde en utrolig herlig uke sammen, og har pratet, spilt golf, tennis, spist god mat, dusjet, kitet, badet, dusjet litt til, lekt og storkost oss. Vi har verdens beste familie og venner <3

Egentlig hadde vi tenkt å samle alle på båten for å finne en strand eller et sted vi kunne feire Mads sin bursdag, men endte tilslutt opp med den enkleste og beste løsningen; beachparty på Shanti Maurice. Nå var det duket for skikkelig 50-års feiring med familie og venner. Rune og Johanna kom selvfølgelig nedover, sammen med Stellamans på A Small Nest. Selv om ikke alle vi kunne ønsket var tilstede, ble vi til sammen 17 til bords forrige fredag. Det ble en uforglemmelig kveld med fantastisk mat og fin stemning! Tusen takk til alle som hadde reist den lange veien for å delta!

Siden vi var Mauritius for 12 år siden, prioriterte vi denne gangen venner fremfor severdigheter. Vi tok bare turen til Casela Nature Park, hvor vi fikk klappe løver og tigere til stor forlystelse for store. Det viste seg dessverre at Enja ikke var høy nok, så hun måtte stå utenfor:-(

Rune og Johanna, derimot, har vært på flere utflukter rundt øya, sammen med mannskapet fra andre båter. De har fått med seg fjellturer, fossefall, apetempel, ”Seven colored earth”, m.m.

I morgen seiler vi til Reunion, hvor vi skal vente alt fra én til tre uker på rette værvindu mot Sør Afrika. Det er en seilas på snaue døgnet, så vi regner med å komme frem midt på dagen fredag.

Legger inn en kort notis når vi er kommet frem…