28. juni 2010

Lagon d'Arue, Tahiti

Tahiti! Vi kom inn gjennom revet ved Passe d'Arue ved 8-tiden i morges, etter kraftige regnbyger og en enestående soloppgang. Som ved et trylleslag ble 25 knops vind og krapp sjø forvandlet til vindstille og flatt vann.

Vi fikk etter hvert kontakt med Tahiti Yacht Club på VHF'en, og ble straks møtt av klubbens bryggesjef som kom ut til oss i en lettbåt. Han hadde ingen moringer eller ankringsplass ledig, men kunne tilby oss den eneste ledige plassen på bryggen i marinaen. Det var over alle våre forventninger, og vi var selvsagt superfornøyd med å kunne fortøye til brygge med strøm, vann, og alle fasiliteter som man finner i en riktig yacht klubb!

Nå har vi internett, og kan endelig oppdatere oss å facebook, nyheter, og våre egne nettsider igjen...

Vi har spist god mat på land, dusjet i varmt ferskvann, og skal fortsette å nyte godt av alt sivilisasjonen kan tilby før vi setter til havs igjen. Vi blir nok her en ukes tid, eller kanskje ti dager før vi må videre.

Vi kommer snart tilbake med ferske inntrykk fra øya Tahiti og hovedstaden Papete...

E&M

 

27. juni 2010

Dag 2, Toau til Tahiti

TID: 19.30 LT/05.30 UTC
POS: 16*58,6'S 148*29,2'W
VIND:14-16 kn/ 140 deg
SJØ: 2,0 m
VÆR: Klar natt med fullmåne
VIS: 100%,
Baro 1017 hPa
COG: 245* SOG: 6,0 kn

Det ble heldigvis litt vind ut over natten slik at vi kunne slå av
motoren ved 4-tiden i natt. Har seilt i hele dagen i 10-15kn vind fra
SSØ, og lite sjø. Selv om vindretningen betyr kryss, har vi såpass god
tid at vi har hatt lite seil ute for å slippe å krenge så mye.
Vi har hatt sol hele dagen, og når solen gikk ned kom månen opp. En del
skyer i horisontene, men ingen byger så langt.
Det er ca. 60 nm igjen til Papete på Tahiti, så vi håper å være fremme i
morgen tidlig.
E&M

26. juni 2010

Kveld, dag 1, Toau til Tahiti

TID: 21.30 LT/07.30 UTC
POS: 16*03,4'S 146*40,3'W
VIND:4-6 kn/ 170 deg
SJØ: 1,0 m
VÆR: Klar natt med fullmåne
VIS: 100%,
Baro 1016 hPa
COG: 245* SOG: 5,0 kn

En flott dag på havet, og kunne i formiddag og noe av ettermiddagen nyte
en lett bris og genakker på flatt hav.
Har hatt sluken ute hele dagen, og fikk på en svær rugg som hoppet to
ganger ut av vannet bak oss før den glapp. Det var alt vi fikk av napp,
- så fiskemiddagen uteble...
Vinden dabbet av utover dagen, og vi måte starte motoren ved 17-tiden.
Motorseiler fortsatt gjennom en fabelaktig natt med fullmåne (tror den
er helt full først i morgen...).
E&M

25. juni 2010

Dag 1, Toau til Tahiti (Ett ar om bord i dag!)

TID: 10.00 LT/20.00 UTC
POS: 15*54,08'S 145*53,03'W
VIND:7-8 kn/ 80 deg
SJØ: 1,0 m
VÆR: tilnærmet skyfri himmel bortsett fra endel skyer i nordvest
horisont
VIS: 100%,
Baro 1016 hPa
COG: 335* SOG: 4,0 kn

Paradis må forlates til fordel for gode værutsikter!
Vi seilte ut gjennom passet på Toau 09.30 lokal tid, og er nå på vei mot
nordenden av Toau, som sal rundes før vi så skal sette kursen rett mot
Tahiti.
Heldigvis var timingen gjennom passet bedre i dag, da vi gikk ut ved
slakk lavvann.

I dag er det nøyaktig ett år siden vi forlot Sarbuvollen!
Det er rart å tenke på, - og tiden har gått utrolig fort selv om det
kjennes som en evighet siden vi forlot våre kjære på brygga...Det har
vel med å gjøre at vi har det morsomt og spennende, - samtidig som vi
savner dere der hjemme fryktelig masse!!!
Varme hilsner, klemmer og kos til alle hjemme og ute fra oss på denne
milepælsdagen:-)
Elin og Mads

24. juni 2010

Toau, Tuamotus. Paradis for oss selv

15*56,29'S, 145*53,07W

Etter en kort seilas fra Fakarava i går, kom vi frem til
passet som leder inn til Toau ved 2 tiden. Dette trodde vi
var bra timing i forhold til slakk tidevann, som er veldig
viktig nettopp i dette passet. Utenfor passet går det
nemlig en sterk strøm øst mot vest, som forsterker sjøen
inn fra havet. Når tidevannet er på vei ut fra atollen
dannes det et lite ragnarok av brytninger i passet, og
disse kan bli ganske skumle. I går kom sjøen i tillegg fra
nordøst, og våre tidevannstabeller holdt ikke mål. På
toppen av dette var sikten begrenset pga sterke byger i
området...
Da vi nærmet oss passet så vi disse brytningene, og merket
at tidevannet allerede hadde snudd og var på vei ut med 2-3
knop. Så ble vi opptatt av noen kjempedelfiner som hoppet
ut av vannet foran og ved siden av båten. Før vi hadde sukk
for oss var vi midt inne i passet og en sydende gryte av
brytende bølger og sjøer fra alle kanter. Pulsen gikk i
taket, og vi klamret oss fast i de 4-5 minuttene det tok å
komme gjennom passet. Heldigvis er det et bredt pass, - og
selv om dybden bare er 6 meter på det grunneste og du ser
bunnen så altfor tydelig når du passerer, så er det ingen
fare for å gå på grunn.
Vi fulgte en anvisning på kartet til nærmeste
ankringsplass, og la oss til for natten.
Nå har vi våknet til skyfri himmel, og skal finne den
perfekte ankringsplassen på dette idylliske stedet. Vi har
hele atollen nesten for oss selv. Vi kan så vidt se en mast
lenger nord, så det er ikke akkurat middagsbukta på St.
Hans...
I boken "Jorda rund baut - to på tre års byllupsreise", som
vi har lest utallige ganger, - beskriver Torild og Nils
denne atollen som deres Stillehavsdrøm. Bildene de har tatt
her har vært vår standard for hvordan vårt paradis skal se
ut. Vi tror til og ned at vi har funnet akkurat den
stranden de besøkte for ganske nøyaktig 10 år siden :-)
E&M

23. juni 2010

Fakarava, - Kanskje kommer kronprinsessen

16*03,59'S, 145*37,23W
Nå ligger vi ved Rotoava som er landsbyen i den nordlige
enden av Fakarava. Det er nesten som å ha kommet tilbake
til sivilisasjonen…
Vi hadde noen veldig hyggelige dager i den sørlige enden
av atollen, deg vi møtte African Innovation igjen for
første gang siden Galapagos. Etter at AI hadde kommet seg
i orden, dro hele gjengen inn til nærmeste palmeøy, hvor
vi tente bål og hadde beach party med grillet kylling,
ris, salat og masse godt til… Det ble et herlig gjensyn,
hvor vi fikk høre om alt som hadde skjedd siden sist.
Neste morgen tok vi jollene ut i passet og snorket med
haier, mantarokker og et yrende fiskeliv.
Vi måtte imidlertid videre for å prøve å holde skjema for
videre seilaser gjennom stillehavet. Så vi dro seilte mot
nordenden av atollen på lørdag. Fakarava er en av de
store atollene, og med en distanse på 40 nm fra sør til
nord, delte vi seilasen i to og ankret opp langs innsiden
av revet for natten. Det er fascinerende å seile inne i
atollen med flatt vann, mens dønningene bryter på utsiden
av revet!
Søndag kom vi frem til Rotava, og fant plass blant ca. 10
andre båter utenfor landsbyen som er "hovedstaden" på
Fakarava. I Rotava finner man en velassortert butikk, et
fransk bakeri, flere små restauranter, og noen eksklusive
"resorts". For oss var det som å komme "hjem" til
sivilisasjonen! Aldri før har vi vært så begeistret for å
kunne handle i en liten kolonialforretning som nå. For
ikke å snakke om hos den franske bakeren! Selv om mye av
inventaret og eiendelene våre allerede for lengst har
fått en odør av muggsopp, var vi overasket over at
pengene våre også har nådd dette stadiet. Det er kanskje
ikke noe dårlig tegn at pengene har fått ligge urørt og
unyttige lenge nok til at muggen har satt seg, - men det
er uansett en ny opplevelse…
Etter å ha saumfart butikken's og bakeren's sortiment,
fortært en baguett med brie og et par pain au chocolat, -
fant vi ro nok til å tenke på vår store dag på mandag.
Hvor skulle vi feire vår 24. Bryllupsdag?! Vi bestemte
oss for å leie sykler, og se om vi kunne finne en
passende restaurant for kvelden. Mye var nok forutbestemt
da sykkelutleieren kunne fortelle oss om det perfekte
sted å feire dagen. Pension Haviaki viste seg å være en
herlig resort, med en utrolig bra restaurant. Vi syklet
bort ved solnedgang, og fikk et måltid vi kommer til å
huske lenge!
Samme dag som vi kom hit, kom også svenske soloseileren
Daniel med sin norske båt Luna til Fakarava. Vi hadde så
vidt truffet Daniel i Panama, og det var hyggelig å
treffes igjen her. Daniel og Mads var blitt enige om å
dykke sammen i dag, og dro ut ved 8-tiden med en av de
lokale dykkerbåtene. Dykket er Fakarava's signaturdykk,
med strømmen inn gjennom passet. Det var en ubeskrivelig
opplevelse å dykke i det klareste vann, med hundrevis av
hai og tusenvis av andre fisk, blant de mest fargerike
koraller, med strømmen inn i atollen!
Senere brukte vi dagen til å vaske båten utvendig og
innvendig. Vi handlet inn resten av nødvendig proviant
frem til Tahiti, og avsluttet dagen med middag på land
sammen med Daniel.
Nå er vi igjen klare for å komme oss videre… I morgen
tidlig seiler vi over til Toau, som ligger bare et "
steinkast" nordøst for Fakarava. Planen er å bli på Toau
til vi får gode nok værutsikter for seilas til Tahti.
I morgen er det St. hans, og vi kjenner at vi gjerne
skulle vært hjemme hos familie og venner. Men vi får
tenne et bål på en palmeøy her i Fransk Polynesia, og ta
til takke med mulig selskap av det svenske
kronprinsesseparet! Hvis de først tar seg bryet med å
reise helt hit, er det ikke usannsynlig at de finner frem
til vårt lille paradis… ?
E&M

PS!
Gratulerer Thea med vel overstått studieår!
Gratulerer Caro med ny jobb hos oss som kaninrøkter!
Vi gleder oss til å sees på Fiji Astrid og Simon! Vi
snakkes snart...

20. juni 2010

Fakareva, Fransk Polynesia

(Grilling på stranden med African Inniovation)
16*10,34'S, 145*29,89'W
Kommer med en kort oppdatering på vår posisjon her...
Har etter noen flotte og hyggelige dager ved "South Pass",
nå tatt turen mot nordenden av Fakareva.
Har stoppet på halvveien og ankret opp for natten på en
idyllisk plass for oss selv på innsiden av revet.
Kommer tilbake med en litt fyldigere blogg om et par dager
:-)
E&M

16. juni 2010

Tumakohua, Fakareva, Fr. Polynesia

15*31,0'S, 145*28,5'W

Vi hadde fin bør resten av natten og formiddagen i dag, og
kom frem til Passe Tumakohua (det sørlige passet på
Fakareva) kl. 10.00. På grunn av vannmassene som skal inn og
ut av revet mellom høy og lavvann, er det som regel best å
gå inn ved slakk, dvs når tidevannet snur. Lavvann var i dag
kl. 12.00 men vi var ivrige etter å komme oss inn og få
ankret opp, så vi prøvde oss forsiktig frem, og hadde ikke
mer enn én knops motstrøm i passet (det kan på noen atoller
forekomme med- eller motstrøm på over 8 knop gjennom disse
passene).
Det var overraskende mange båter ankret opp når vi kom
innenfor lagunen, bla en seilyacht på 194 fot (S/Y Kokomo),
men vi fant en fin plass litt for oss selv rett sør for
revet som danner innløpet til atollen.
Fakarava er en nesten 40 nm lang og 20 nm bred atoll, og
lagunen innenfor det omkransende revet blir som et stort
hav. Det går en merket led gjennom hele lagunen, som vi
etter hvert har tenkt å seile opp til Passe Garue i den
nordvestlige enden av atollen. Det er mange øyer langs revet
og inne i lagunen som kan bli fine stopp underveis.
I morgen kommer African Innovation hit fra Nuku Hia, og vi
gleder oss til å treffe gjengen igjen! Da blir det nok
seriøs snorkling i passet, og kanskje et beachparty på en
palmeøy..?
Takk for alle koselige meldinger hjemmefra! Det håper vi
dere forstår at vi setter utrolig stor pris på!
Er kanskje ikke alltid vi får svart på alle spørsmål vi får
fra dere, men vi prøver så godt vi kan. Her er et par
etterslengere;
- Mako og Kiri er hhv 42 og 35 år
- Nei Ingjo, Elin har ikke samme hårfarge som Mads... (hva
får deg til å tenke på dette kl 02.00 natt til en
søndag...?)
- Cigutera er en gift man får i seg ved å spise enkelte fisk
i enkelte områder av Stillehavet. Giften gir et varierende
sykdomsbilde; med diaré, oppkast, feber, forstyrrelser på
sentralnervesystemet, osv. I noen tilfeller kan sykdommen
bli kronisk og langvarig. Ingen kan si eksakt hva som
forsaker Cigutera, men døde korallrev og
atomprøvesprengninger er av mange påståtte indirekte
årsaker. Vi fikk en god gjennomgang av Mako og Kiri (bilde)
om hvilke fisk som er trygge å spise! Vi hører gjerne mer om
emnet hvis noen andre har bidrag :-)


Elin og Mads

15. juni 2010

Dag 2, Fakarava til Raroia

16*25,8'S, 144*46,8'W

Nok en flott dag på havet! Har ikke gjort mye over 3 knop
mesteparten av dagen, men utover kvelden og natten har vi
litt bedre vind og fart. Ser ut som vi kan rekke frem til
Fakarava i morgen formiddag.
Noen byger/squalls i området, men så langt har vi klart å
holde oss unna.
Prøvet fisket i dag, men det ble krabe på boks og nybakt
brød i mangel av fisk...
E&M

14. juni 2010

Dag 1, Fakarava til Raroia

16*11,5'S, 143*22,1'W
Da det ikke har vært noe vind de siste dagene, dro vi først
i dag videre mot Fakarava. Imidlertid har vi hatt noen
fantastiske dager ved passet inn til Raroia!
I stedet for å ligge inne ved landsbyen, ankret vi opp ved
øya på østsiden av passet. Riktignok på 23 meters dyp, men
hva gjør vel det når vi du allikevel kan se fra dekk at
ankeret ligger perfekt på sandbunn under båten?
Sikten og forholdene rundt innløpet til atollen er helt
enestående. Vi snorklet fra båten og inn mot land, og rundt
et korallhode rett ved passet, - og har aldri opplevd bedre
forhold noensinne!
På øya innenfor der vi lå bor et fransk ektepar som slo seg
ned her for 12 år siden. Mads møtte dem først i passet,
hvor de holt på med snorkling fra jolla si. De hadde flere
ganger kjørt ut i havet med jolla, for så å drive med
strømmen tilbake mens de snorklet. Mads fikk være med dem
på en sånn tur, og det var en helt utrolig opplevelse å
svømme med strømmen i 5-6 knop 10-15 meter over bunnen i
slike forhold! Sikten i passet når tidevannet er på vei inn
er bortimot 50 meter, og du ser alt av liv i havet på en
gang. Skilpadder, flere typer hai, rokker og alle mulige
fiskeslag...
Mako og Kiri, som paret heter, kom på besøk om bord samme
ettermiddag. Det var fascinerende å høre historien om
hvordan de havnet på Raroia, og valgte å bosette seg her
for godt. De mener selv de har funnet paradis, og lever her
på den lille øyas premisser som herr og fru Crusoe.
---
Først på søndag morgen dro vi videre mot Fakarava. Dette er
en seilas på 180 nm og burde normalt kunne seiles på i
overkant av et døgn. Men med 5-10 knops vind går det ikke
fortere enn 3-5 knop, selv med genakker.
Men vi klager ikke! Vi har hatt den flotteste dag på havet
noensinne. Å seile genakker/spinnakker på verdens største
hav, med skyfri himmel og helt ubetydelig sjø, - er
ubeskrivelig! Om det tar 2 eller tre dager før vi kommer
frem spiller ingen rolle…
Elin og Mads

11. juni 2010

Raroia, i godt selskap

Takk for oppskriftene på kokosmakroner! Vi brukte "God
morgen Wenches" fra Ina Christine. Men vi greide ikke å
få massen stiv ved oppvarming, - så vi måtte ha i litt
mel. Det ble kokos-cookies, kjempegode! Etter at baksten
var unnagjort flyttet vi oss et par nautiske nordover til
en bitteliten øy i revet om heter Tahuana Maru (16*03,86'S
142*21,56'W). Det var her Kon-Tiki strandet og endte sin
ferd 7. August 1947. Vi måtte selvsagt på land for å se
denne historiske øya.
60 år etter at Kon-Tiki strandet her ble begivenheten
markert ved at mannskapet på Tangaroa, en moderne "Kon-
Tiki" med Tor Heyerdahls barnebarn som mannskap, reiste en
varde med en plakett midt på øya. Raroias innbyggere, som
er veldig stolte av Thor Heyerdahls "besøk" deltok
selvsagt også.
Det lå to andre båter her, og vi ble invitert om bord i
Australia 31 til Ivonn og Bernie på en cocktail før
middag. Vi ble servert både fisk og snacks i tillegg til
drinker, - og det ble sent før vi kom oss hjem… Ivonn og
Bernie har bodd i seilbåt i 46 år, og har nå brukt 16 år
på turen fra Amerika til Australia! De kan mye om matauk
fra hav og land, - og synes det er morsomt å lære bort.
Mye rart som kan spises, ikke dermed sagt at alt er godt…
De siste dagene har vi vært i nord enden av revet, og hatt
fint vær og nesten vindstille. Litt regnbyger, men mest om
natten. Vi har: utforsket strender og rev, snorklet, badet
med haier, jaktet på kokoskrabber og hummer (uten hell),
sjekket riggen, ankret opp seks forskjellige steder, laget
en grov seilplan frem til Australia, en enda grovere fra
Australia, og lest masse hyggelig meldinger hjemmefra.
Vi har nå ankret opp ved passet inn til atollen, for å
seile videre i morgen eller lørdag. Da går vi til
Fakarava, som ligger 180 nm sør vestover. Satser på at vi
klarer distansen med en nattseilas, hvis vi starter før
soloppgang.
Her er seilingskalenderen vår:
2010
(datoen i parentes er ankomstdato for det aktuelle sted)
Tahiti (20.06), Selskapsøyene, Cook Islands, Niue (01.08),
Tonga, Fiji (01.09), Vanuatu, New Caledonia (01.10),
Sydney (01.11).
2011
Brisbane (01.04), Great Barrier Reef, Torres Strait,
Darwin, Christmas Island, Cocos Keeling, Chagos,
Mauritius, Reunion, Madagaskar, Sør Afrika (01.11), Safari
I Afrika!
2012
Sør Afrika, St. Helena, Brasil, Karibien, Bermuda,
Azorene, Europa
Oslo juni/juli 2012…

Vi lengter etter besøk!!
Vi ønsker også ekstra mannskap på en del av seilasene
etter Australia. Spesielt på de lengste og tøffeste
leggene som Mauritius/Madagaskar - Cape Town, Cape Town –
Brasil, og Karibien- Europa. Helst seilkyndig mannskap,
men godt humør veier opp for mye... Vil du, eller kjenner
du noen som vil være med, så gi beskjed!

Raroia, i godt selskap

Takk for oppskriftene på kokosmakroner! Vi brukte "God
morgen Wenches" fra Ina Christine. Men vi greide ikke å
få massen stiv ved oppvarming, - så vi måtte ha i litt
mel. Det ble kokos-cookies, kjempegode! Etter at baksten
var unnagjort flyttet vi oss et par nautiske nordover til
en bitteliten øy i revet om heter Tahuana Maru (16*03,86'S
142*21,56'W). Det var her Kon-Tiki strandet og endte sin
ferd 7. August 1947. Vi måtte selvsagt på land for å se
denne historiske øya.
60 år etter at Kon-Tiki strandet her ble begivenheten
markert ved at mannskapet på Tangaroa, en moderne "Kon-
Tiki" med Tor Heyerdahls barnebarn som mannskap, reiste en
varde med en plakett midt på øya. Raroias innbyggere, som
er veldig stolte av Thor Heyerdahls "besøk" deltok
selvsagt også.
Det lå to andre båter her, og vi ble invitert om bord i
Australia 31 til Ivonn og Bernie på en cocktail før
middag. Vi ble servert både fisk og snacks i tillegg til
drinker, - og det ble sent før vi kom oss hjem… Ivonn og
Bernie har bodd i seilbåt i 46 år, og har nå brukt 16 år
på turen fra Amerika til Australia! De kan mye om matauk
fra hav og land, - og synes det er morsomt å lære bort.
Mye rart som kan spises, ikke dermed sagt at alt er godt…
De siste dagene har vi vært i nord enden av revet, og hatt
fint vær og nesten vindstille. Litt regnbyger, men mest om
natten. Vi har: utforsket strender og rev, snorklet, badet
med haier, jaktet på kokoskrabber og hummer (uten hell),
sjekket riggen, ankret opp seks forskjellige steder, laget
en grov seilplan frem til Australia, en enda grovere fra
Australia, og lest masse hyggelig meldinger hjemmefra.
Vi har nå ankret opp ved passet inn til atollen, for å
seile videre i morgen eller lørdag. Da går vi til
Fakarava, som ligger 180 nm sør vestover. Satser på at vi
klarer distansen med en nattseilas, hvis vi starter før
soloppgang.
Her er seilingskalenderen vår:
2010
(datoen i parentes er ankomstdato for det aktuelle sted)
Tahiti (20.06), Selskapsøyene, Cook Islands, Niue (01.08),
Tonga, Fiji (01.09), Vanuatu, New Caledonia (01.10),
Sydney (01.11).
2011
Brisbane (01.04), Great Barrier Reef, Torres Strait,
Darwin, Christmas Island, Cocos Keeling, Chagos,
Mauritius, Reunion, Madagaskar, Sør Afrika (01.11), Safari
I Afrika!
2012
Sør Afrika, St. Helena, Brasil, Karibien, Bermuda,
Azorene, Europa
Oslo juni/juli 2012…

Vi lengter etter besøk!!
Vi ønsker også ekstra mannskap på en del av seilasene
etter Australia. Spesielt på de lengste og tøffeste
leggene som Mauritius/Madagaskar - Cape Town, Cape Town –
Brasil, og Karibien- Europa. Helst seilkyndig mannskap,
men godt humør veier opp for mye... Vil du, eller kjenner
du noen som vil være med, så gi beskjed!

6. juni 2010

Raroia, klin cocos

Etter frokost i dag fikk vi jolla "Cocos" på vannet og
monterte til avveksling den elektriske motoren i steden for
bensinmotoren. Det føles riktigere å bruke den her i vårt
nye paradis..Vi ligger helt alene rett utenfor en liten
palmeøy som er en del av revet på østsiden av Raroia. Det er
tre andre båter her inne, de ligger samlet utenfor en annen
øy et stykke unna. Vi tok jolla inn til land, og gikk en tur
rundt øya for å se på revet som beskytter den enorme lagunen
inne i atollen. Revet er et belte på 100-200 meters bredde
som strekker seg mer eller mindre langs hele denne siden av
atollen. På utsiden bryter Stillehavet med en kontant
buldring langs revet. Bortsett fra øyene (motus'er) som
ligger oppover dette beltet, er revet dekket av lavastein og
koraller. Mellom øyene er det "kanaler" som slipper igjennom
friskt vann ved flo, og de blir som krystallklare "elver"
med et yrende fiskeliv. En av disse elvene var ganske dyp,
og måtte utforskes med dykkemaske. Det første vi så da vi
kom under vann, var en liten Black Tip reef shark (tror vi)
som svømmte 10 meter unna. Kanskje bare en meter lang, men
allikevel enhai... Masse andre fisk i alle farger, og etter
hvert kom enda en hai svømmende. Denne var kanskje 2 meter
lang, og vi begynte å kjenne at vi var ferdige med badingen.
Men da vi så at det var en Nurse shark (tror vi), som
vissnok er helt ufarlige(tror vi), tok en av oss det med ro
og snorklet videre. På stranden var det mange utrolig store
eremittkreps. Ser ut som de er god middag? På grunn av
fiskegiften cigutera bør vi ikke spise fisken her, men
østers, hummer og krabbe og sikkert kreps er ufarlig.
Med alle de fine kokospalmene, bestemte vi oss for å sanke
en kokosnøtt, for å se hva vi kunne gjøre med den. Med tørre
kokosnøtter som lå rundt på stranden, som vi kastet etter
kokosnøttene i toppen av en palme, klarte vi tilslutt å
"fange" en nøtt. Neste prøve var å få av det robuste
hampaktige ytterskallet som beskytter selve nøtten. Etter å
ha forsøkt med skarpe korallstein, kom "Cocos" selvfølgelig
til unnsetning. Vi fikk låne dreggen hennes, og med en av
klørne på den fikk vi hakket oss inn til nøtten. Da vi kom
hjem, fikk vi laget hull i nøtten (den har fra naturens side
tre nesten klare hull i den ene enden) og tappet ut
kokosmelken. Det var "kjempegodt" med fersk melk rett fra
nøtten! Så sto selve nøtten igjen. Den lot seg overraskende
lett dele med en kniv og en liten hammer. Mmmm, kjempegodt
fersk kokoskjøtt! Etter å ha delt nøtten i biter og renset
bort den brune hinnen, rev vi opp alt kjøttet til fin
kokosmasse.
Nå var det store spørsmålet; hva vi skulle lage av vår
første kokosnøtt..? Etter intense forhandlinger, og
hardnakket argumentasjon for den eller den retten, - kom vi
tilslutt frem til et kompromiss; Kokosmakroner! (og da kan
dere vel gjette hvem som "vant" den diskusjonen....) Men
hvordan lager vi egentlig kokosmakroner? Vi er enige om at
det må være egg, kanskje bare eggehvite, og sukker, - men
det må da være noe mer??? Vi trenger hjelp! Vi har en full
skål med kokosmasse.
Hva er resten av oppskriften på kokosmakroner? Vi trenger
snarest en tilbakemelding på dette...
Rart å tenke på, og vanskelig å forstå, at at Frankrike helt
til 1996 "prøvesprengte" atombomber rett i nærheten...
Elin og Mads

5. juni 2010

Raroia, instant paradise

16*04,81'S 142*22,33'W
På nesten et år hadde vi inntil i natt bare opplevd en
eneste squall. Nesten for godt til å være sant, og værgudene
synes nok vi trengte en påminnelse om hva en
passatvindsseilas skal inneholde. Ved midnatt og vaktskifte
lå det en mørk og truende himmel i øst horisont. Radaren
viste at det var nedbør der, så vi revet seilene til minimal
seilføring for sikkerhets skyld. Radaren viste at bygen ble
kraftigere etterhvert som den nærmet seg, og til slutt kom
det uungålige. Først merker vi den kalde luften som kom
samtidig med en økningen i vindstyrken, - så kom regnet og
ytteligere vindøkning. Himmelen formelig åpnet seg og i
perioder hadde vi over 35 kn vind. Da er det bare å følge
med vinden å vente til bygen gir seg. Etter 30 minutter
kunne vi våte til skinnet endelig se bygen passere, og puste
lettet ut...
Vi kom frem til vestsiden og innløpet av Raroia i god tid
før høyvann. Kl. 10.15 gikk vi gjennom passet på "slakk" og
slapp den ubehagelige strømmen som kan oppstå mellom høy- og
lavvann. Det var helt fantastisk å komme innenfor atollen og
til det rolige vannet her inne. Raroia er en ellativt stor
atoll, 20 nm lang og 6 nm bred, og vannet innenfor revene er
som en stor innsjø. Det kan selvfølgelig blåse godt her inne
også, men dønningene slipper man helt unna.
Vi fulgte først den merkede leden inn til landsbyen som
ligger på vestsiden av Raroia, men etter å ha kastet anker
fant vi ut at det måtte være bedre forhold på den andre
siden, hvor vi kunne regne med å ligge i le for vinden også.
Så vi dro anker og ruslet for motor tvers over atollen, og
fant en helt hærlig ankringsplass. Thor Heyerdahl beskrev
Raroia som "konsentrert paradis" og vi er helt enige.
Nå skal vi vile ut, og så utforske vår første
stillehavsatoll i dagene som kommer...
E&M

4. juni 2010

Dag 3, Fatu-Hiva til Raroia

TID: 21.00 LT (justert klokken 1/2 time tilbake)/ 06.00 UT
POS: 15*01,0'S 142*06,0'W
VIND:17-20 kn/ 80-90 deg
SJØ: 2-2,5 m svell
VÆR: delvis skyet
VIS: 100%,
Baro 1017 hPa
COG: 200* SOG: 5,5 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 140 nm
DISTANSE TIL RAROIA: 65 nm

Fin dag igjen, med skyfri himmel og roligere sjø. Noe mere skyer i
kveld, men foreløpig ingen byger. Ligger an til å rekke Rairoa før
høyvann i morgen kl. 10.
I dag har vi prøvet fiskelykken, og hatt snøret uti mesteparten av
dagen. Da vi enda ikke hadde fått napp, måtte vi finne frem en boks
Trondhjems Lapskaus til middag. Ikke før vi hadde spist og vasket opp,
begynnte snøret å hvine. Og det var en skikkelig rugg som hadde bitt på.
Vi måtte sette på bremsen før alt snøret gikk med, og i 6 kn ble det så
stor belastning på kroken at fisken slapp. Heldigvis bet det igjen ikke
lenge etter, og vi kunne dra inn en wahoo på perfekt middagsstørrelse.
Stakkars fisken hadde ikke bare kroken i kjeften, men også bitemerker i
halen etter en enda større fisk som hadde prøvd seg mens vi dro den
inn...
I morgen blir det poisson cru med kokossaus og papayasalat til middag!
Pique-nique på vippetangen høres herlig ut Anne. Skikkelig morsomt at du
fikk respons fra Vahine på YouTube videoen også! Du får sende en hilsen
fra oss til Kimmo:-)
Alt vel om bord, men gleder oss til å komme frem etter en litt vel
ruskete seias!
Elin og Mads

3. juni 2010

Dag 2, Fatu-Hiva til Raroia

TID: 21.00 LT / 06.30 UT
POS: 13*01,9'S 140*45,6'W
VIND:15-17 kn/ 90 deg
SJØ: 2-2,5 m svell
VÆR: skyfri himmel
VIS: 100%,
Baro 1017 hPa
COG: 220* SOG: 6,0 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 153 nm
DISTANSE TIL RAROIA: 205 nm

I løpet av formiddagen klarnet himmelen opp, og vi har stort
sett hatt en skyfri dag. Vind og bølger har avtatt i styrke
utover dagen, og det blir forhpåentligvis en rolig natt.
Vi går fortsatt litt vest i forhold til Raroia, men det er
for å gå godt klar av øyene Iles du Desapointement som ligger
midt i ruten vår. De ligger fortsatt 76 nm foran oss, så vi
vil passere i dagslys i morgen tidlig, men selv i dagslys er
det best å holde et stykke unna...
Alt vel om bord!
E&M

2. juni 2010

Dag 1, Fatu-Hiva til Raroia

TID: 22.00 LT / 07.30 UT
POS: 11*03,9'S 139*14,6'W
VIND:22-25 kn/ 90-100 deg
SJØ: 2,5-3 m svell
VÆR: delvis skyet, noe byger
VIS: 90%,
Baro 1018 hPa
COG: 250* SOG: 6,5 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER:
DISTANSE TIL RAROIA: 352

Vi kom avgårde før klokken 14.00 LT, og seilte en times tid i le av
Fatu-Hiva. Da vi kom klar av øya fikk vi god vind fra øst, men
etterhvert også mye sjø.
Utover kvelden har vinden øket på, og det ble såpass ubehagelig at vi
endret kursen ca. 30 grader mot vest inntil videre.
Har heldigvis ikke hatt mer enn en liten regnbyge, - ingen squalls...
Håper at vinden og sjøen dabber litt av i løpet av natten, så vi får en
behagelig seilas mot Raroia.
Alt vel ombord!
Elin og Mads

1. juni 2010

I Thor Heyerdahls kjolvann

Thor Heyerdahl bodde på Fatu-Hiva ett år og har skrevet en
bok om stedet med samme navn. Vi har dessverre ikke lest
boken, men skal se om vi kan få tak i et eksemplar . I følge
Heyerdahl er Fatu-Hiva det vakreste sted på jorden, - og vi
er langt på vei enig. Det mest slående er hvor frodig og
grønt det er på de bratte klippene som stiger rett opp fra
havet. Overalt er det formasjoner av stein som ligner troll
og nisser (bilde), og som gir stedet en aura av mystikk. Og
så er menneskene her utrolig hyggelige.
Fredag spiste vi middag hjemme hos en lokal familie sammen
med mannskapet på "The Road". Vi var blitt presentert for
Lorena av en fransk båt, som kunne anbefale hennes "
restaurant" på det varmeste. Det viste seg at det var
Lorenas mor Kathy som hadde laget maten, for Lorena selv var
opptatt denne kvelden med vasking av kirken og dansetrening
med de andre i den lokale dansegruppen.
Middagen var typisk marquesisk kjøkken, med poisson cru,
kylling i kokossaus, brødfrukt, stekte bananer, revet papaya
med mer. Herlig måltid! Etter den hyggelige middagen gikk vi
ned til et slags samfunnshus hvor dansegruppen trente til
marquesisk mesterskap. Fasinerende dans (som krever stor
bevegelighet i hoftepartiet) etter rytmen fra trommer og
bambusstokker.
Lørdag kjørte Lorenas bror oss med båt til nabolandsbyen
Omoa, som ligger et par nautiske mil sør for Hanavave.
Kysten mellom Hanavave og Omoa er rå og vakker men nesten
utilgjengelig både fra land og hav (bilde). Geitene som
gresset i de stupbratte klippene var eneste tegn til liv.
Omoa er en svært dårlig beskyttet havn, med mye svell fra
havet som gjør den lite egnet for små båter. Men det er hit
forsyningsbåtene ankrer når de kommer til Fatu-Hiva. Derfor
er det også et bedre utvalg i de to butikkene her enn i
Hanavave. Det er også en baker her som lager brød
og baguetter. Det var i hovedsak sistnevnte vi dro hit for,
og vi kjøpte med oss et brød og tre baguetter. Vi har lært
et triks som gjør soltørkede baguetter som ferske, og skal
prøve ut dette etter hvert… Bakeren i Omoa er også
treskjærer, og han viste oss noen av sine utrolige arbeider
på sitt verksted (bilde). Omoa er en liten landsby med ca.
500 innbyggere (Hanavave teller ca. 350), og består av én
gate med sjarmerende hus og vakre hager.
Søndag morgen kl 08.00 gikk vi til gudstjeneste i Hanavaves
kirke. Kirken deles av både den katolske og den
protestantiske menigheten, og gudstjenesten ble en vakker og
fargerik opplevelse. Vi forsto ikke så mye av prekenen som
foregikk på marquesisk, men det var vel så mye innslag av
sang og musikk som var utrolig å høre på (bilde av Elin og
Madelein etter gudstjenesten. Blomsterkransen sistnevnte
har rundt halsen kalles en lei, denne tok det tre dager å
lage).
I morges ble det litt dramatikk i bukten her, da det oppsto
kraftige fallvinder fra fjellene. Dette er typiske vinder
for lesiden av øyer med bratte fjell, og man må være
forberedt på at disse vindene kan komme plutselig og med
kanskje opp til 40-50 knop styrke selv om den normale
vindstyrken bare er 10-20 knop. I alle fall, The Road mistet
plutselig ankeret da ankerkjettingen deres røk, - og flere
andre båter hadde også problemer med feste og måtte ankre
opp på nytt. Heldigvis ble det med skrekken, og ingen båter
eller mannskap ble skadet. Etter at vinden hadde roet seg,
spurte Taffy (skipper på The Road) oss om vi kunne hjelpe
med å finne ankeret de hadde mistet. Mads tok selvfølgelig
utfordringen på strak arm, og dro av gårde med maske og
svømmeføtter. Han fant raskt ankeret og 15 m kjetting på ca
8 meters dyp. Ankeret satt som det skulle, men i andre enden
av kjettingen, på sandbunnen, lå synderen; en kjettinglenke
av rustfritt stål var brutt tvers av. Sannsynligvis en
produksjonsfeil, men en tankevekker likevel…
Vel, nå er vi igjen klare for å komme oss videre, og vi skal
fortsette i Thor Heyerdahls fotspor. Det vil si; i morgen
ettermiddag seiler vi mot Tuamotus og atollen Raroia
(16*01'S 142*27'W), som er der Kon-Tiki strandet og endte
sin ferd over Stillehavet i 1947. Vi skal unngå revet, men
heller komme oss trygt på innsiden til en stille
ankringsplass. Det er drøye 400 nm fra Hanavave til Raroia,
og vi håper å være fremme fredag morgen lokal tid.
Vi vil blogge som vanlig på havet, med
daglige posisjonsrapporter.
Elin og Mads