sygobeyond

Le Phare Bleu, Grenada

GODT NYTT ÅR!

Juleaften med Kine og Thea på Bequia ble veldig hyggelig. Vi var først og spiste svensk/karibisk julebuffet på Jack's, som også eies og drives av det svenske paret Margit og Lars fra Friendship Bay Resort. Maten var utrolig bra, og vi kan trygt anbefale restauranten for alle som kommer innom Bequia. Etter middag møtte vi de andre norske og skandinaviske mannskapene på stranden hvor det var gjort i stand til et skikkelig beach party. Det ble en veldig hyggelig men helt annerledes julefeiring for oss...

Første juledag skulle vi videre til Mustique, men først hadde vi seigmenn- og lakrisbåtfest for alle de norske barna. Dette var en stor suksess i Las Palmas, som vi hadde lovet barna å gjenta når alle var samlet i Karibien. Små ting som man tar for gitt hjemme blir stort når man har vært på båt i et halvt år...

Litt ut på ettermiddagen lettet vi anker (les: slapp bøya) og seilte til Mustique. Thea og Kine er enige med oss om at Britannia Bay er en fantastisk plass! Vi fikk en fin bøyeplass innerst i bukten, og hadde to herlige dager her før vi måtte nordover til St. Lucia hvor jentene skulle fly hjem.

På tur tilbake til St. Lucia fikk vi vinden mot oss, og hadde en vel lang dag før vi var fremme på sørspissen av øya ved Vieux Fort. Havnen ligger rett ved flyplassen, og er et utmerket sted å ligge for anker når man skal hente eller levere passasjerer.

Vi kom også i kontakt med den pensjonerte fiskeren Andrew, som ikke bare hjalp oss frem og tilbake med mannskap og bagasje, men også med proviantering i land, og bunkring av vann. Vieux Fort har ganske bra utvalg av det meste som trengs om bord. Midt under vår handletur, som ble gjort med Andrews pick-up, kom han på at han skulle gifte seg kl. 17.00. Men det var ikke noe problem, for hans venn Elvis tok over når vi måtte til flyplassen ved 15- tiden. Neste morgen kl. 07.00 var Andrew på plass igjen ved for å fylle tanken vår med vann før vi skulle videre.

Vi måtte ta farvel med jentene 29. desember, samtidig som Heidi og Tomas kom om bord. Det er alltid like trist å ta avskjed med barna, - og nå kan det bli lenge til vi ser dem igjen:-(

Med vårt nye mannskap og gode venner Heidi og Tomas, satte vi igjen kurs for Mustique hvor vi hadde planlagt å feire nyttårsaften. Som alle skjønner er vi blitt godt kjent med Mustique den siste tiden. Det er en utrolig hyggelig og vakker øy, og alle her er vennlige og blide hele tiden. Her finner man frukt og grønnsaker, ferske bakervarer, og det aller nødvendigste, rett ved havnen. Baren og restauranten Basils's er et samlingspunkt for både de landfaste og båtfolk, og kjøkkenet er utrolig bra.

(Men - styr unna på buffeten her på nyttårsaften! Du blir flådd for en middels buffet som du er heldig å nå frem til før kvelden er omme...)

Vi hadde en veldig hyggelig nyttårsaften med Heidi og Tomas, selv om vi ikke støtte på Mick Jagger eller noen andre av de celebre gjestene som huser øya. Visstnok var disse på maskeradeball på Cotton Club på nordsiden av øya...

1. Nyttårsdag seilte vi sørover til Mureau hvor vi ankret i Salt Whistle Bay, samme plass vi hadde vært med Anne og Lars to uker tidligere.

Under overfarten prøvde vi fiskelykken, og fikk en flott tunfisk på godt over kiloen! Middagen var i boks. Vi renset fisken og delte den i tykke skiver som vi stekte i olje med salt og pepper. Ronja hadde vært så elskverdige å låne oss en pakke risotto, og selv hadde vi en boks hermetisk asparges. Mmm - det ble et herlig måltid!

Planen var å gå tidlig neste morgen ut til revet på Tobago Keys. Det var mange båter der rundt nyttårshelgen, så det var om å gjøre å finne en plass tidligst mulig. Vi var ute på revet sammen med Ronja rundt 08.00, og allerede da var det fullt med båter. Vi gikk derfor tilbake mellom Petit Rameau og Petit Bateau, og fant en perfekt ankringsplass i det trange og grunne sundet. Dette er virkelig en av de flotteste plassene vi har ligget for anker. Jan Morten på Ronja fikk tak i en av WaterTaxi'ene, og bestilte grillmat på stranden for samme kveld.

Vi tok jolla ut på revet for å snorkle, - og svømte med skilpadder og fargerike fisk mellom korallene.

Etter litt diskusjon om hvor vi skulle seile videre, sjekket Tomas og Heidi muligheten for å fly fra Grenada til St. Lucia. Det var veldig greit og rimelig, så de booket fly samme morgen som flyet de hadde fra St. Lucia. Da kunne vi fortsette sørover isteden for å snu og seile tilbake til St. Lucia igjen.

Neste stopp ble Union Island. Her traff vi også El Mar igjen, som nå skulle videre til Tobago (Trinidad og Tobago).

Vi fikk sjekket ut på hos toll- og immigrasjonsmyndighetene, for nå var planen å gå til Grenada. Mandag (4. januar) seilte vi en dagsetappe fra Union til Grenada. Vi hadde en skikkelig fin seilas, med 15-20 kn fra øst, og lite bølger. Vi gjorde mellom 8-9,5 knop gjennom hele dagen. Vi hadde en miniregatta med Ronja, og til vår irritasjon dro de sakte men sikkert fra oss i begynnelsen. Etter å ha vurdert lenge hva vi kunne gjøre for å øke farten, fant vi svaret bak os. Jolla måtte opp. I fart er det ikke helt enkelt å få jolla ut av vannet, men vi klarte det omsider. Resultatet: vi tok sakte men sikkert igjen på Ronja! Noen nautiske mil før destinasjonen, gled vi forbi og var i ledelse. Det er fortsatt ikke noe i veien med konkurranseinstinktet om bord...

Vel fremme i St. George's på sør-vestenden av Grenada, fortøyde vi på det flotte anlegget i Port Lois. Dette er en helt ny og topp moderne marina, som det ikke finnes maken til mellom Grenada og St. Lucia. Havnen ligger rett ved flyplassen, så det var også ideelt med tanke på hjemreisen for Heidi og Tomas. Mandag kveld ble vi invitert med Ronja for feiring av Vildes bursdag. Hun feiret 12-årsdagen på en super restaurant ved stranden litt sør for havnen.

Neste dag dro vi alle sammen på sightseeing med en minibuss, og fikk sett store deler av denne frodige øya. Det sies at alt kan vokse i jorden på denne øya, - og kolonimaktene England og Frankrike har gjennom århundrer sloss om makten her. Plantasjeeiere har gjort seg rike på blant annet sukker, bananer og muskat. Øya er i nyere tid kjent for dyrking av forskjellige krydder, som ingefær, kanel og ikke minst muskat. Øya ble selvstendig i 1974.

Etter at Grenada ble rammet av 2 kraftige orkaner i 2004 (Ivan) og 2005 (Emily) ble imidlertid store deler av øya jevnet med jorden.

Vi reiste nordover langs kysten på vestsiden av øya, forbi Halifax Harbour som er et trist syn. Dette var tidligere en idyllisk bukt som var en populær ankringsplass for seilere, og som gav god le i dårlig vær. I dag er øyas søppelfylling lagt innerst i bukten, og bukten kjennetegnes nå på lukten og fluene...

Vi fortsatte til Goyave, hvor en av øyas største muskatforedlingsfabrikker ligger. Det er en fargerik by, og fabrikken er absolutt verd et besøk! Vi fikk også med oss en av øyas kjente fossefall, hvor vi kunne bade i kulpen under fossen. Siden kjørte vi over til østsiden av øya, gjennom den frodigste delen av landet, og sørover til La Phare Bleu før vi kom tilbake til båten.

Heidi og Tomas måtte dessverre forlate oss onsdag morgen, og vi er nå alene for første gang på nesten 2 måneder.

Men vi har hatt glede av selskap med Ronja's besetning, - og vi seilte videre sammen til La Phare Bleu på onsdag. Etter å ha sett denne havnen fra vår sightseeing-tur, var vi ikke i tvil om at det var hit vi skulle for å samle oss til neste etappe.

Etter noen veldig hyggelige dager her, måtte vi tilslutt ta farvel med Ronja også. De seilte i dag mot Bonaire og Panama for å møte resten av World ARC deltagerne. Vi syntes fortsatt at World ARC går for fort for oss, så vi planlegger å bruke lengre tid på strekningen mellom Grenada og Panama. Nå må vi bare finne ut om de ytterste øyene som tilhører Venezuela er trygge å besøke. For to dager siden kom Sofia og Maria med Cantare hit også, - men de skal videre til Tobago i morgen.

Vi skal nå bruke neste uke på forberedelser for seilasen mot Panama, og få unna litt nødvendig arbeid (regnskap og selvangivelser)...