Galapagos - Marquesas

Time to leave... I ettermiddag må vi nok en gang forlate et paradis, og sette kurs for nye mål. Vårt lengste etappe på hele turen venter nå. Over 3000 nautiske mil ligger foran oss før vi får landkjenning på Hiva Oa. Seilasen kan ta alt fra 3 uker til 30 dager eller lengre, alt avhengig av vindforhold. Men slik det ser ut nå lover det for en relativt rask seilas. Vi håper som vanlig på følge fra dere hjemme via Blogg på Havet . Hvis noen vil oppdatere oss på hva som skjer i verden, sende en Quiz eller en hilsen, - så vi det glede oss stort.

17. mai feires etter all sannsynlighet på havet, og det blir jo litt spesielt...

Elin og Mads

Isla San Cristobal, Galapagos

Det har gått over en uke siden siste blogg, og vi har opplevd mye spennende på disse dagene. Forrige torsdag fikk vi organisert en dykkertur sammen med gjengen fra den norske båten African Innovation ut til Isla Lobos og Kicker Rock. Los Lobos er en liten øy rett utenfor vestkysten av San Cristobal, og et fantastisk sted for å snorkle med sjøløver, og her hadde vi også et testdykk med instruktørene før vi dro videre til neste spot. Kicker Rock, eller Leon Dormido som den heter på spansk, er en massiv pilar av et fjell som kommer rett fra dypet et par mil utenfor vestkysten av San Cristobal, - og dykkerspot'en gir mulighet for nærkontakt med blant annet sjøløver, rokker, og ikke minst - hai! Vi var nærmest lovet å se hai, og fikk en 70% garanti (!) for å se den beryktede Hammerhaien. Sist nevnte glimret med sitt fravær, men vi så mange Blacktip Reef Shark's, og var godt fornøyde med å for første gang ha dykket med hai.

Lørdag dro vi på ferie... For første gang på 10 måneder forlot vi Go Beyond for mer enn en dag. Ankringsplassen ved Wreck Bay er trygg og sikker, - og vi allierte oss med Boni, en av flere Taxi Aquaticos, som skulle holde øye med båten for oss. Han "patruljerer" bukten fra tidlig til sent, og skulle gi beskjed til vår agent hvis noe var galt.

Sammen med mannskapet på African Innovation, Shanan fra Austalia, Obi fra Equador, Andreas fra Sverge, Andrew og Chris fra Boston USA, - dro vi på en firedagers rundtur arrangert av Sharksky som er et veldig hyggelig lokalt reisebyrå på San Cristobal. Turen gikk med motorbåt til Isla Isabela via Champion Island og Florena. Champion Island er kjent for fantastisk sikt og mangfold under vann. Øya ga oss den desidert beste snorklingen noen av oss hadde opplevd!

Floreana er den minste av de fire befolkede øyene på Galapagos, med bare rundt 100 innbyggere, men har en lang historie med folk som har prøvet å bosette seg her. Pirater, norske utvandrere, tyskere som flyktet fra nazi-tyskand før krigen, en baronesse med tre elskere, - er blant noen av de som forgjeves har prøvet å etablere seg på øya. Mangelen på ferskvann gjorde det imidlertid umulig å bo på Florena over lengre perioder. Etter en god lunsj hos en lokal familie, dro vi med bil opp til Highlands og besøkte the Pirate Caves hvor mange av de første bosetterne prøvde å slå seg ned.

Etter Floreana dro vi videre med båten til Isla Isabela, hvor vi skulle bo de neste tre nettene. Isabela er den største av alle Galapagos øyer, med den tredje største befolkningen. Vi ble innkvartert på et hotell i Villamil, med flotte rom, god mat og et hyggelig vertskap. Villamil er en sjarmerende liten by, med gater av sand og pittoresk bebyggelse.

De neste dagene hadde et innholdsrikt program. Vi kjørte opp i høyden og gikk en lang fottur rundt krateret på Sierra Negra, en av øyas 5 vulkaner, i et fantastisk landskap av lavastein og en rik flora og fauna. Vulkanen er den mest aktive av alle vulkanene på Galapagos og har jevnlige utbrudd. Sist var for bare 5 år siden.

Vi besøkte Wall of Tears, som ble bygget av fangene som ble sendt hit fra fastlandet for å sone straff for de mest alvorlige forbrytelser. Fangene ble behandlet svært dårlig og mange døde av sult og utmattelse før myndighetene ble klar over forholdene og la ned straffekolonien.

Vi besøkte også et oppdrettssenter for kjempeskilpadder, hvor to av de elleve artene på Galapagos nå bringes frem for å unngå utryddelse.

Det ble også tid til surfing på stranden utenfor Villamil, og Mads gjorde sin debut som surfer...

Vi hadde et utrolig hyggelig opphold på Isabela, og ble kjent med mange nye mennesker. Alle elsket den fine atmosfæren på øya, og vi skulle gjerne vært der lengre. Tirsdag gikk turen tilbake mot San Cristobal, men vi hadde fortsatt to godbiter igjen. Vi stoppet for å snorkle på Isla los Quattro Hermanos og Isla Santa Fe. Dette er også et par av de beste stedene for dykking og snorkling, og innfridde alle forventninger. Skilpadder, Sjøløver, Whitetip Reef Shark var noen av ingrediensene her. Eneste skår i gleden var at Topi mistet sitt undervannskamera på 25 meters dyp, og derved mistet uvurderlige bilder fra hele turen. Heldigvis var vi flere som hadde bilder, - og i går hadde vi en avskjedssamling med utveksling av filer om bord på African Innovation.

Isla San Cristobal, Galapagos

Vi trives utrolig godt her på Galapagos! Her er alle veldig blide og hyggelige, og atmosfæren er avslappet. Det er ikke så mange turister her på San Cristobal nå, bortsett fra oss seilere og noen backpackere. Puerto Baquerizo Moreno, som byen heter her vi ligger, er Galapagos' hovedstad. Det er overraskende bra utvalg i butikkene her, og vi får alt vi trenger av proviant, diesel og vann.

Vi har foreløpig utforsket øya til fots og på sykkel, og skal forhåpentligvis ut å dykke i morgen.

Det er strenge regler for hvor man kan seile med egen båt på Galapagos, og uten spesiell tillatelse kan vi kun ligge for anker her i San Cristobal. Det er egentlig like greit, for de andre havnene er vissnok ugunstige i forhold til sjø og svell. Men vi håper på å kunne være med på en 4-dagers tur med hurtigbåt og overnatting på hoteller, som vil ta oss til flere av de andre øyene.

Dette ble en kortfattet oppdatering, men vi kommer tilbake med mer fra Galapagos etter hvert...

Isla San Cristobal, Galapagos

Huff da! Vi glemte i farten å kåre en vinner av Quiz'en om når vi kastet
anker på Galapagos!
Gratulerer Anne:-) 13.00 UTC (eller 07.00 lokal tid) er så helt
riktig! Du har vunnet en Banana Colada, laget på rester etter de modne
bananene fra i går. Premien kan nytes i cocpit ombord på S/Y Go
Beyond...
Fredrik, det var nære på!
M

Isla San Cristobal, Galapagos

07.00 Lokal tid ankret vi opp i Wreck Bay, - nøyaktig 8 døgn etter
at vi forlot Las Perlas. Vi fikk landkjenning utpå ettermiddagen i
går, og like eter mistet vi vinden. Det var egentlig like greit,
da vi uansett ikke hadde mulighet til å nå frem før solnedgang, -
så vi kunne ta det med ro og nyte det praktfulle været med hav-
blikk igjen.
Hoppende mantarokker (bilde), havskilpadder og forskjellige fugler
ønsket oss velkommen mens vi drev langs nordenden av øya. I løpet
av natten klarte vi å drive/seile oss ned langs vestkysten nesten
helt til Wreck Bay, men ved daggry startet vi motoren og kjørte
siste biten inn til bukten.
Vi skal nå komme oss i orden og få sovet ut, så kommer vi tilbake
på bloggen igjen snart.
Tusen takk til alle sammen for følget over havet! Det er utrolig
hyggelig for oss å få alle meldinger hjemmefra spesielt når vi er
alene på det store blå...
Elin og Mads

Dag 8, seilas fra Las Perlas til Galapagos

TID: 07.00 LT (justert klokken en time tilbake)/ 13.00 UT
POS: 00*25,1'S 088*40,7'W
VIND: 5-7 / 130 deg
SJØ: 1 m svell
VÆR: Sol, lett skydekke i høyden
VIS: 100%,
Baro 1014 hPa
COG: 225* SOG: 3,8 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 90 nm
DISTANSE TIL SAN CRISTOBAL: 69
Endelig seiler vi på sørlige breddegrader! 14.04.10-03.22UTC
passerte vi ekvator ved 88*21,9'W. Fredrik ble dermed vinner
av Quiz'en, med sitt forslag 13.04.10-18.00UTC! Gratulerer!
Premien er en moden banan som MÅ hentes i løpet av dagen. Det
er den store spise-banan-dagen i dag! Alle bananene er nå
modnet samtidig, og det går som vi vet ikke lenge før de er
overmodne. Lurer på hvor mange man klarer å spise i løpet av
en dag?
Det er tradisjon til sjøs at førstereis mannskap blir døpt
ved første gangs passering av ekvator, - Mads fikk denne
dåpen mellom Maldivene og Seychellene om bord på M/S
Vistafjord i 1981. Elin måtte imidlertid til pers, men
bortsett fra et lite iahh ved passering fikk selve dåpen
vente til dagslys. Hun var glad det ikke er tjære og fjær
ombord. Det fikk holde med en bøtte saltvann over hodet mens
Kong Nepun høytidelig innlemmet Elin i havets rike (kanskje
vanker det noen store "tattiser" når vi kommer til Polynesia
også...).
Vi følte også at vi måtte ofre en gave til havgudene, - og en
liten flaske rom tror vi vil holde dem blide (magnum flaske
på polet for kortvokste)! Vi regner med at de allerede er
ganske fornøyd med alle ufrivillige ofringer som har havnet i
kjølevannet vårt; 2 caps'er, et par solbriller, én venstre
løpesko, et par sandaler, flere fiskekroker, en dykkerkniv,
en bøtte, en gryteklut, en pute, en hov, er blant gavene vi
har skjenket gudene så langt...
Selv om det i morges bare var 69 nm til Cristobal, er vi ikke
sikre på om vi rekker inn før solnedgang. Må i så fall ha mer
vind enn det vi har nå, litt medstrøm ville også vært fint. I
natt gjorde vi mellom 2 og 3 knop. Nattevaktene virker
utrolig mye lenger når det går så sakte. Sannsynligheten
taler for at vi kaster anker etter soloppgang i morgen. Det
er utrolig store temperaturforskjeller mellom dag og natt
her. Steikende varmt om dagen og kaldt om natten. I natt
måtte fleecen og joggebukser finnes frem. Vanntemperaturen
har også sunket med 3-4 grader Vi fikk e-post fra Nikita i
dag, og de passerte ekvator en drøy time før oss ved 89*W.
Det betyr at vi er under 40 nm unna hverandre, og bør snart
kunne få kontakt på VHF'en.
Nei, har en travel dag; champagne skal drikkes (fra samme
pol) og bananer skal spises... Sender en oppdatering når vi
er fremme...
Elin og Mads

Dag 7, seilas fra Las Perlas til Galapagos

TID: 13.00 LT / 18.00 UT
POS: 00*14,5'N 087*44,3'W
VIND: 8-10 kn / 180 deg
SJØ: 2 m svell
VÆR: Opphold. Heldekkende lett skylag i høyden
VIS: 90%,
Baro 1015 hPa
COG: 262* SOG: 5,4 kn
UTSEILT DISTANSE SISTE 24 TIMER: 109 nm
DISTANSE TIL SAN CRISTOBAL: 159(i går var det 268, ikke 368 nm)
I går ble det mye bra seiling hele dagen, selv om vi lå på
skarp kryss hele tiden for å vinne mest mulig høyde. Ved
solnedgang dabbet vinden av, og skiftet etter hvert retning til
sørvestlig. Lite gunstig for oss som ikke har for mye diesel å
rutte med. Kompromisset ble først motorseiling med kryss for
styrbord hals mot vest, deretter å seile kryss for babord hals
mot sør. Etter soloppgang tiltok vinden igjen, og vi har i hele
dag ligget på skarp kryss med kurs rett nord for mål.
Denne vinkelen gjør at det fremdeles tar litt tid før vi
krysser ekvator, selv om det bare er vel 14 nm sør for oss nå.
Kanskje blir det en gang i løpet av kvelden eller i natt...
Tiden uten om vakter og søvn, går fortsatt stort sett med til å
høre på lydbøker, - som er veldig hyggelig! Ellers må vi jo ha
mat, men slik skuta ligger nå, blir det enkle måltider.
Vi var jo litt spent på hvordan det ville være å seile oss to
helt alene ute på det store havet, men det går veldig bra.
Selvsagt var det trygt å ha en annen båt i nærheten, men nå som
Nikita er utenfor rekkevidde, føler vi oss fortsatt trygge på
oss selv og båten. Det er allikevel en helt spesiell følelse å
sitte alene på vakt å se utover et uendelig hav og en uendelig
himmel, - man føler seg i det hele tatt ganske liten i dette
universet.
Tiden går utrolig fort, og vi gleder oss til å komme frem til
Galapagos som vi lenge har sett frem til.
PS. (F) Vi har en mistanke om at sjøvannstempmåleren viser litt
mye, - kanskje 5 grader eller noe i nærheten.
Takk for Quiz Anne! Her kommer løsningen vår (hvor glup er man
egentlig med 120 i IQ?):
Hvis:
2 + 3 = 10
7 + 2 = 63
6 + 5 = 66
8 + 4 = 96
Hva skal der så står her:
9 + 7 = 144 (Ganske lett da...)
Popquiz:
Hvem hadde en hit med:
Life Boat Party? (80-tallet)S: Kid Creole
The Riddle? S: Nick Kershaw
Hodet over vannet? S: Morten Abel
Buffalo Stance? S: Neneh Cherry
Redemption Song? S: Cher
The Pretender (2008)? S: Var det Elvis? Den er i allefall fra
Grease filmen med an helt annen artist...
Behind Blue Eyes - en hit på 2000-tallet. Hvem hadde hit'en da,
men hvem har skrevet låta? S:Limp Biscuit, The Who
E&M

Dag 6, seilas fra Las Perlas til Galapagos

TID: 09.00 LT / 02.00 UT
POS: 01*00,2'N 085*55,3'W
VIND: 6-8 kn / 180 deg
SJØ: 1,5 m svell
VÆR: Opphold. Heldekkende lett skylag i høyden
VIS: 90%,
Baro 1016 hPa (korrigert)
COG: 245* SOG: 5,5 kn
DIST SISTE 24 TIMER: 102 nm
DISTANSE TIL SAN CRISTOBAL: 368 nm

Vi har hatt fint vær og ikke sett noe til regnbygene foreløpig.
Mesteparten av gårsdagen seilte vi på skarp kryss med kurser
mellom 250-260*. Ved solnedgang dabbet vinden av og tok vi
besluttningen om å motre sørover. I hele natt har vi gått mot
01N 86V for å skaffe oss noe høyde. Nå seiler vi igjen på skarp
kryss, eller blodkryss som Elin kaller det, rett mot Isla San
Cristobal. Behagelig seilng da sjøen er nesten flat bort fra
svellet! Håper dette holder til mål, da vi kun har 40 liter
disel på tanken... Nikita (bilde) valgte å seile en mer
vesetlig kurs i natt, så nå er de foreløpig utenfor radio-
rekkevidde.
Nå som vi seler mye på skrått går mye av dagene med på å ligge
mest mulig behagelig og høre på lydbøker på "HI-FI anlegget" om
bord. Vi er nå på den 3dje boken på to dager.
Fra kl 20.00, etter middag og solnedgang, har vi vaktordning.
Først 2 timer hver, så 3 timer hver til soloppgang. Da 5 timer
blir litt lite søvn, er det om å gjøre å få seg en blund i
løpet av dagen, - men det er ikke alltid like lett i varmen. Vi
derfor er biltt ganske gode på å sove både sittende og stående
på vakt! Elin mener at vi absolutt har mulighet til å gjøre
karrierer som eksamensvakter når vi kommer hjem... En alarm
(eggeklokke) sørger for at vi i det minste åpner øynene hvert
15de minutt for å se etter annen trafikk (har ikke sett andre
båter her ute på minst 2 døgn nå).
Det blir ikke så mye bading her ute nå som vi seiler, men F -
emperaturen er nok nærmere 32*C enn 23*C... Fisking er vi litt
forsiktige med nå. Det tok oss tre dager å fortære tunfisken,
og vi vil ikke ha skylden for å tømme Stilleavet for fisk. I
morgen kan det hende vi drister ss til å slippe ut snøret
igjen:-)
Ellers har vi adoptert Edvarts gode utrykk "å gå ned i
Curling", som vi synes er meget dekkende får hvordan vi beveger
oss om bord når vi ligger på kryss.
E&M

Dag 5, seilas fra Las Perlas til Galapagos

TID: 07.00 LT / 12.00 UT
POS: 02*09,83'N 084*14,88'W
VIND: 12-13 kn / 190 deg
SJØ: 2,0 m med noe vindbølger
VÆR: Klar himmel over oss. Spredte lave skyer i øst, noe høyere og
dekkende skylag i sør og vest
VIS: 100%,
Baro 1014 hPa
COG: 235* SOG: 4,5 kn
DIST SISTE 24 TIMER: 102 nm
DISTANSE TIL SAN CRISTOBAL: 368 nm
Alt vel om bord etter en rolig natt hovedsaklig for motor. Nå
seiler vi skarp kryss rett mot Galapagos og heller såpass at det
ikke er behagelig å hverken skrive eller gjøre annet arbeid.
Derfor sier vi bare at alt er bra med oss, og minner om vår Quiz
som spurte om når er vi fremme på Galapagos?
Ny Quiz også: Når passerer vi ekvator? Begge svar gjerne i UTC
tid...
Fortsatt god helg!E&M

Dag 4, seilas fra Las Perlas til Galapagos

TID: 13.00 LT / 18.00 UT
POS: 02*58,7'N 083*26,6'W
VIND: 10-12 kn / 180 deg
SJØ: 2,0 m svell og endel krappe vindbølger
VÆR: Grått men opphold
VIS: 90%,
Baro 1010 hPa (korrigert)
COG: 239* SOG: 4,4 kn
DIST SISTE 24 TIMER: 110 nm
DISTANSE TIL SAN CRISTOBAL: 470 nm (07.00)
Og så var det slutt på idyllen... Nei da, - men siste døgnet har
vi fått en smak på hvordan det kan være i Stillebeltet (ITCZ
eller Doldrums). Motind, krappe bølger, lyn, torden og squalls!
Etter soledgang i går, begynnte et lysshow uten sidestykke.
Rundt oss på alle kanter, men på trygg avstand heldigvis,
flerret himmelen i lyn fra utallige tordenstormer (bilde).
Vinden tok seg opp og kom selvsagt rett i mot oss, sammen med
siste del av Homboltstrømmen. Vi hadde et kursmål (etter råd fra
Mads i Frivind) på 205 grader, og motret gjennom natten først i
5 knop, så 4, og til slutt rundt 3 knop. Samtidig måtte vi
navigere unna kraftige tordenbyger som dukket opp på radaren. Ut
på morgenkvisten måtte vi gi opp kursmålet, og stoppet motoren
for å seile på kryss av vinden. Dette gav oss en ny kurs på ca.
240 grader, som er rett mot Galapagos, men som også betyr at vi
får et lengere opphold i Stillebeltet, som strekker seg ned mot
2 grader nord.
Vi kunne imidlertid i formiddag glede oss over å være halveis
til Galapagos, - og vi har fremdeles bra underholdning fra
dyrelvet her ute; En fugl som sikkert var like engstlig for
tordenvær som oss fulgte oss gjennom hele natten, en annen fugl
kom seilende forbi stående på skallet til en svømmende
skilpadde, en flokk hval ble observert på avstand, og i morges
fikk vi igjen en besøk av våre venner definene!
Takk for alle mail og hyggelige bloggkommentarer. Vi ønsker alle
en strålende helg!

Dag 3, seilas fra Las Perlas til Galapagos

TID: 07.00 LT / 12.00 UT
POS: 04*50,3'N 081*47,2'W
VIND: 0-5 kn / 180-200 deg
SJØ: 1,0-1,5 m (kun svell med lang bl - speilblankt hav!)
VÆR: Stort sett skyfri himmel, noe lave skyer nord –øst
VIS: 100%
BARO: 1000 hPa (ikke justert)
COG: 205* SOG: 5,5 kn
DIST SISTE 24 TIMER: 118 nm
DISTANSE TIL SAN CRISTOBAL: 580 nm
For et utrolig hav! Det er ganske spesielt å sitte flere
hundre mil ute på verdens største hav uten en krusning på
vannet. I går kunne man med hell lagt ut en slalombane her og
stått på vannski! Bortsett fra et par timer i går morges, gikk
vi hele døgnet for motor, og gjør det fortsatt. Har "tett"
(for øyeblikket 2-3 nm) kontakt med Nikita som er både innen
syns- og radiorekkevidde. Det er veldig hyggelig å ha følge
her ute på store havet. Om nødvendig kan vi klare å holde
kontakt på VHF'en selv ned 30-40 nautiske mil mellom oss.
I går gikk mye av dagen til å tørke opp etter Skippern's
idiotiske påfunn om å prøve å lage en flytende jacuzzi her
ute. Ellers går dagen til å ta hyppige dusjer på akteren
(saltvannspumpen er nå i full drift igjen), lese og lage mat.
Rett før solnedgang fant vi ut at vi hadde lyst å gå ut for å
spise middag. Vi fant en utrolig fin restaurant med terrasse
og panoramautsikt over havet. Vi måtte riktignok sitte på
puter da det merkelig nok ikke var noe bord der, men det
gjorde bare settingen mer romantisk. Her ble det servert
rester av tunfisk (som smakte enda bedre enn dagen før) og til
og med et halvt glass rosévin (syntes vi fortjente det etter
en hard arbeidsøkt).
Sist natt var en av de flotteste så langt på turen! En utrolig
klar og fin stjernehimmel ble omkranset av en lett havdis over
det speilbanke vannet. De klareste stjernene reflekterte seg
som perlekjeder i havet og blandet seg med klare grønne blaff
av morild. Sydkorset hang klart i sør, og etter midnatt kom et
rødgult smil opp fra horisonten i vest. Fra alle horisonter
lyste stadige lynglimt eller kornmo opp og gjorde natten til
en spøkelsesaktig scene. Pur poesi!
Vi passerer mange skilpadder som er ute og svømmer på havet.
Lurer på hvor de kommer fra og hvor de skal hen. Skal prøve å
få tatt et bilde av en. Kanskje stopper vi for å ta et bad
neste gang en kommer forbi.
Fikk e-post fra Ronja i dag, som nå er i ferd med å seile fra
Marquesas mot Tuamotoøyene. Vi begynner å puste dere i ryggen,
og gleder oss til å sees igjen snart!
Svar på gårsdagens Quiz herfra: Det var faktisk en Manta-rokke
som to ganger spratt ut av vannet og gjorde saltoer for oss.
Helt rått! Så dessverre til dere som tippet Elin eller
flyvefisk...
Anne har sendt oss Quiz på e-post og her kommer våre svar:
1. Roxy Music og Scissor sisters har hatt like mange nr. 1
hits i England ­ hvor mange? S: Råtipper med 7
2. Hvilke to artister/band har spilt inn Working Class Hero?
S: Den er lett: John Lennon og Green Day
3. Nevn to artister/band har spilt inn ³Under my thumb² S: Der
har vi bare Stones
4. I 1983 hadde Slade sin siste topphit i Norge. Hva het den?
S: Cum on feel the noise
5. Hva heter julesangen til Slade som har vært top 20-hit i
Storbritannia tre ganger? S: Whish you all happy X-mas?
6. Hvor gammel er Amy Whinehouse? S: Tipper 27 år
7. Hvor ble hun arrestert i oktober 2007? S: Var ikke det i
Bergen?
E&M

Dag 2, seilas fra Las Perlas til Galapagos

TID: 07.00 LT / 12.00 UT
POS: 06*39,1'N 080*40,4'W
VIND: 4-5 kn / 360 deg
SJØ: 0,5-1,0 m
VÆR: Stort sett skyfri himmel, noe slørskyer over oss, og i
sørvest horisont ser vi topper av cumulusskyer som vi antar er
ITCZ
VIS: 100%,
Baro 1000 hpa (ikke justert)
COG: 235* SOG: 1-2 kn
DIST SISTE 24 TIMER: 135 nm
DISTANSE TIL SAN CRISTOBAL: 702 nm

God vind hele gårsdagen gjorde at vi innen solnedgang hadde seilt
over 70 nm, altså snitt på nesten 6 kn. Etter solnedgang avtok
vinden og vi motorseilte med bare storseilet oppe. Vinden tiltok
utpå kvelden, og vi hadde vind på 16-17 knop gjennom mye av
natten.
Nå ved soloppgang er vinden igjen borte, og vi er spent på om vi
får noe vind i det hele tatt i dag...
Vi så masse delfiner igjen i går! Først en flokk med
flekkdelfiner, så en flokk med litt større "vanlige" delfiner. Vi
tror faktisk den ene delfinen fødte 2 barn rett under baugen vår!
Først så det ut som den hadde en slags sugefisk hengende i buken,
og så dukket det opp en til fra intet. Så "slapp" den en mase
guffe og noe som kunne ligne på en navlestreng. Et av bildene vi
tok viser at det sansynligvis ikke var sugefisk, men en
delfinbaby:-)
Ikke mye annet spennende å fortelle om gårsdagen, bortsett fra to
ting; at vi hadde en suveren middag med tunfisk, wokkede
grønnsaker og safranris, og at skippern' dummet seg skikkelig ut.
Det ser ut som vi får en fin dag på havet, og...
- Hva han gjorde som var så dumt? Ganske dumt å prøve å fylle
båten med vann midt ute på havet da! Han hadde dusjet med
saltvannsslangen bak på hekken, og da han var ferdig koblet han
slangen av "Gardena"-koblingen, og glemte å skru av pumpen.
Resultat: etter 30 minutter går alarmen på lensepumpen og
skipperen' finner MYE vann under lukene i dørken. Pga trykket
hadde nemlig slangen løsnet fra saltvannspumpen slik at denne var
i ferd med å fylle båten med vann. Men, heldigvis gikk alt bra,
men HAN har en liten jobb å gjøre under dekk!
... vi har hele tiden kontakt med Dave og Rianna på Nikita som nå
ligger et par mil nord for oss.
DAGENS QUIZ: Vi så også et annet vesen som gjorde en tredobbel
salto for oss! Hva var det?
E&M

Dag 1, seilas fra Las Perlas til Galapagos

TID: 10.00 LT / 15.00 UT
POS: 08*02,2'N 079*11,7'W
VIND: 10-14 kn / 360 deg
SJØ: 0,5-1,0 m
VÆR: Skyfri himmel (noe skyer i sør og øst horisont), vis 90%,
Baro 1000 hpa (ikke justert)
COG: 215* SOG: 7,5 kn
DIST SISTE 24 TIMER: -

For en start på seilasen! Vi sto opp ved soloppgang 06.10 og
gjorde båten klar for sjøen. En herlig morgen med skyfri himmel
og nesten vindstille. Vi strenet ut av bukten på Isla San Jose
kl. 07.00 sammen med Nikita. Etter noen minutter kalte de oss på
radioen og kunne fortelle at de hadde fått fisk på kroken. Vi
hadde ikke rukket å få snøret i vannet ennå, men da vi så at det
formelig koke av fisk rundt båten, var vi ikke sene med å hive ut
en sluk. Etter 2 minutter var middagen sikret. En tunfisk på 2
kilo satt på kroken og var snart om bord. Da vi (kapteinen)
renset den stakkars fisken, kunne vi se hva som hadde stått på
frokostmenyen: magesekken var full av bitte små fiskeyngel. Ikke
rart den fant vår sluk attraktiv i forhold til disse smulene...
Etter stimen av tunfisk kom delfinene. De var tydeligvis for
mette til å leke, men svømte med oss et stykke utover mot havet
før de forsvant.
Vinden tok seg opp litt etter hvert som solen steg på himmelen.
Det gikk ikke lenge før genakkerern var oppe, satt på bommen som
spinnakker. Nå gjør vi altså over 7 knop:-) Vi får nyte og
utnytte vinden så lenge vi har den. Så snart vi er ute av Gulf of
Panama, endrer vi kursen til ca 235* og går rett mot Galapagos.
Hyggelig med følge av Nikita (en HR40), og vi får se om det er
mulig å holde tett nok følge til å kunne ha radiokontakt. Akkurat
nå seiler vi en del fortere enn dem, men de har til gjengjeld mye
mer diesel enn oss.
Vi er selvsagt spent på nytt hjemmefra, og om vi allerede har
forslag til ETA Galapagos.

Isla San Jose, Las Perlas, Panama

TIME: 21.00 LT / 02.00 UT
POS: 08*14,66'N 079*05,74'W

Vi kom til Las Perlas på søndag ettermiddag, etter en rolig
seilas fra Flamenco. Ankret opp ved Isla Contadora, hvor siste
rest av påskeferierende båter fra Panama City gjorde seg klar
for å reise hjem. Conradora er den mest utviklede av Las Perlas
øyene, og her finnes det foruten en flyplass, også et par
hotell, en skole, to små butikker, og en rekke feriehus. Det
virker som det foreløpig er mest folk fra Panama som ferierer
her, men en del amerikanere og europeere kommer etter. Vi traff
en amerikaner som holdt på med et hotellprosjekt på Isla Del
Ray, som han skulle ha ferdig i løpet av et par år.
Vår ankringsplass lå rett utenfor ett av hotellene på øya.
Kjempekoselig sted som vi forstod ble drevet av et sveitsisk
ektepar. Mandag spiste vi middag på hotellets restaurant, med
utsikt over stranden og båten vår, med resten av Las Perlas som
bakgrunn.
Las Perlas består av et 10-talls små og store øyer, hvor Del Ray
er den største, og Contadora den mest befolkede. Det finnes en
rekke flotte ankringsmuligheter på flere av øyene, men vi har
valgt å benytte relativt gunstige værforhold til å sette kurs
for Galapagos allerede i morgen. Nabobåten vår viste seg å være
en amerikansk familie på fire, fra New York, som skal samme vei
som oss. Vi ble enige om å seile til Isla San Jose tirsdag
morgen, for å vurdere å gå derfra til Galapagos sammen på
onsdag.
Vi har nå fått siste oppdatering fra Mads i Frivind, og selv om
det ikke er mye vind å vente de nærmeste dagene, finner vi det
bedre enn alternativet som er mye regn og tordenbyger. Vi seiler
herfra kl. 07.00 (12.00 UTC) onsdag morgen, og setter kursen mer
eller mindre rett mot Galapagos. Når vi så kommer inn i ITCZ
(Intertropical Convergence Zone) som for øyeblikket ligger langs
4 grader nord, må vi sannsynligvis gå for motor sørover til vi
igjen finner vind nok til å seile mot Galapagos.
Las Perlas til Galapagos er en distanse på ca. 900 nm, som i
gode forhold kan forseres på 6-7 dager. Vi belager oss på å
bruke lengre tid, men håper vi kan klare det på 9-10 dager. Det
betyr at vi kan ha en snittfart på under 100 nm i døgnet.
Vi håper på at våre faste gjester vil følge oss på ferden, og
ønsker også alle nye gjester på bloggen velkommen! Det blir
forhåpentligvis tid til både QUIZ og annen moro underveis, så
følg med!
Vi åpner selvsagt med en QUIZ til dere: Når kaster vi anker på
Galapagos (Dato og UTC tid)? Vinneren(e) vil selvsagt bli
premiert på behørig vis...

Flamenco Island, Panama City

Ferden gjennom Panamakanalen startet med ankring på "Flats'en" (ankringsområde for småbåter). Her hadde vi avtalt med Roy i Barwill (Wilhelmsen) at 3 linemenn, dekk til fendring, og fire 50 m trosser skulle leveres om bord. Roy kom som avtalt, og vår lettelse var stor da han fortalte at han hadde bestemt seg for å være med på turen selv som tredje linemann . Roy begynnte sin karriere som linemann for 25 år siden. Godt å ha med folk med erfaring! De tre andre linemennene bestod av Antonio på 17 og Justo på 18 som begge hadde vært gjennom en gang før, og så meg da...

Da vår rådgiver (los) Francisco kom om bord viste det seg at vi skulle være senter- og lederbåt i "redet", med en kanadisk båt på den ene siden og en fransk på den andre. Alle linemennene var kjempefornøyd med det! Den franske båten dukket ikke opp, men siden vi nå trengte bare to linemenn ble mine arbeidsoppgaver justert til kokk og fotograf .

Transitten ble et par timer forsinket, men akkurat da middagen skulle serveres ble vi gitt klarsignal. Spaghettien som ble servert senere var ganske klumpete. Rett før inngangen til første slusekammer i Gatun Locks bandt vi oss sammen med den kanadiske båten. Dette medførte endel stress og roping på både spansk og engelsk da de ikke tok hensyn til at mastene våre kunne klinke sammen i bølgene... Vi fikk omsider justert linene og putret inn i slusen etter et stort lasteskip.

Det var nå høy spenning om bord i begge båtene og vi gjorde noen nybegynnerfeil hver. Men ingen fatale!! Vår rådgiver var litt vanskelig å forstå, og den kanadiske kapteinen lystret ikke ordre og gjorde stort sett som han ville.. Og da var baugpropellen god å ha. Gjennom andre og tredje kammer gikk alt fint. Etter det tredje slapp vi den kanadiske båten løs og motret ved 23-tiden til en ankringsbøye på Gatun Lake. Her lå det allerede tre andre seilbåter. Vår rådgiver ble hentet og vi fikk beskjed om at en ny ville komme om bord kl. 8 morgenen etter. Vekkerklokken ble satt på syv og planer ble lagt for både frokost og morgenbad før avgang dagen etter.

Vi bråvåknet av at han kom kl.06.00. Pga. krokodillene hadde jeg likevel tenkt å stå over morgenbadet! Krokodillene er forøvrig de eneste som reiser gratis gjennom kanalen.

Motoren var startet etter tre minutter og sammen med de fire andre seilbåtene motret vi over Gatun Lake mot Gailliard Cut og Pedro Miguel slusen. Her bandt vi oss påny sammen med den kanadiske båten og var så heldige at vi sammen med et kobbel av 3 andre seilbåter fikk de to neste slusene for oss selv. Det skjer visst ikke så ofte.

Dagens rådgiver var det militær presisjon over med tydelige armbevegelser og fløyte, mye lettere å forstå hva han mente... Tipper han var glad for at det ble servert svidd omelett. På forhånd ble vi advart mot sterk strøm i Miraflores Lock, den siste slusen. Dette skyldes at saltvann fra Stillehavet som blandes med ferskvannet i slusene kan skape sterke strømmer. Her hadde vi hundrevis av vinkende tilskuere da dette er en av de store turistattraksjonene for Panama City. Strømmen var ikke så ille denne dagen og endelig åpnet sluseportene mot Stillehavet seg. Vi satte av rådgiveren på en pilotbåt, og han ble ganske fornøyd da vi sa han var den beste Panamakanal-rådgiveren vi noensinne hadde hatt. Tror kanskje han fortrengte at vi kun hadde hatt én før han..

Siden det ikke var noen ledige bøyer på Balboa Yacht Club ankret vi opp sammen med mange andre båter på Playita - lettet over at turen gikk så bra. Rik på opplevelse, spenning og erfaring - men definitivt ikke noen kulinarisk opplevelse. Godt det bare var kokka som ikke gjorde jobben sin skikkelig! Dagen etter ordnet Roy med en plass i Panama City's eneste marina - og her ligger vi enda. Marinaen er veldig snobbete og har stort sett private plasser til store motorbåter. Mye morsomt å følge med på!! Vi hadde lange lister over alt som skulle ordnes, repareres og kjøpes og tiden har siden blitt brukt til fiksing av dette. Byen ble litt av et kultursjokk; størrelsen, alle menneskene, forurensing, biler, lyder... De er flinke til å holde flest mulige i arbeid her og det er helt normalt at man når man f.eks. bare skal kjøpe kopipapir først må få en håndskrevet faktura fra en av butikkens ekspeditører før man kan gå i kassen og betale (ny kvittering) og så i et tredje sted for å få varen utlevert. Ting tar laaang tid!!

Vi har ikke klart å få tak i alt vi ønsket oss men det viktigste er om bord. Og det er ikke plass til særlig mer. Frukt og grønnsaker skal kjøpes inn på markedet i dag. Til og med kapteinen har denne gangen skjønt at det kan være lenge til neste "sivilisasjon". Har ikke hørt noen protester mot mine ulike kvantumsforslag! Han mistet en plombe her en morgen, så vi har rukket en tur til tannlegen også. Vi kontaktet Barwill for å spørre om de visste hvor vi skulle dra og fikk beskjed at en sjøfør ville komme og hente oss om en halvtime. I løpet av et par timer var problemet fikset! Veldig god service:-)

Av viktige ting mangler vi både elektroniske kart og papirkart for Australia, men håper enten at vi finner det på veien eller at vi får noen besøkende som kan ta det med?

På grunn av påsken er det visst mange båter på Las Perlas nå. Her er det vanlig arbeidsdag på mandag, så vi satser på at de fleste reiser hjem i morgen. Vi seiler dit i morgen tidlig (søndag), og det er gode værutsikter. Vi blir på Las Perlas til vi har et bra værvindu mot Galapagos. Gleder oss til et bad i sjøen igjen.

Vi vil melde gjennom Blogg på Havet med jevne mellomrom til vi seiler mot Galapagos. Onder seilasen, som kan ta alt i fra 7 dager til et par uker, - vil vi selvfølgelig komme med daglige rapporter igjen...