Seisa, Cape York

Drøye 3 måneder har gått siden vi forlot Sydney, og vi har på denne tiden tilbakelagt nesten 2000 nautiske mil. Distansen kunne vært gjort på kanskje 2 uker med kontinuerlig seiling dag og natt, - men vi har nesten bare seilt dagsseilaser på denne strekningen. Dels fordi vi har ønsket å se mest mulig av kysten nordover, også fordi det er strekninger innenfor barriererevet som kan være vanskelige å seile om natten, - men kanskje mest fordi vi vet at det ligger så mange lange seilaser foran oss at vi må spare oss til disse. Vi har for så vidt også hatt god tid, da vi ikke skal møte Rune før 25. juni i Darwin.

 

Allikevel har det blitt mye seiling føler vi. De siste to ukene har vi måttet prioritere hvor vi ønsker å stoppe for mer en én natt. Så en typisk dag står vi opp tidlig , 6,7 eller 8 - avhengig av hvor langt dagens leg er, spiser frokost, seiler 30-60 nm før vi er fremme ved dagens mål, tar jolla en tur på land, ser på solnedgangen, og spiser middag før vi ser en film, spiller kort eller stuper rett i køya.

Siden Cairns, er det bare tre steder vi har blitt mer en natt.

Ved Low Islets, som består av en liten og en større øy på samme rev, ble vi en ekstra natt for å vente på Small Nest som nå hadde ligget en dag bak oss en ukes tid. Som alltid ble det et hyggelig gjensyn, og nå bestemte vi oss for å holde følge til Darwin. De har jo samme ruteplan og derved noenlunde samme tidsskjema som oss. Vi var alle enige om at neste sted av interesse var Lizard Island og revene utenfor.

Lizard Island er nok for mange, inklusive oss, perlen av øyene innenfor Great Barrier Reef. Øya har alt man forventer å finne på et sydhavsparadis. Øya er omkranset av et rikt og levende korallrev, og har bukter med lange hvite strender. På land er terreng og vegetasjonen variert, med et mangrove område i midten som forsynes med vann fra fjellene på begge sider. På nordsiden av øya strekker en åsrygg seg til toppen av det høyeste fjellet og Cook Lookout, 358 moh. Her kunne sjøfareren Cook, som har satt sine spor i hele Stillehavet, med sitt blotte øye finne en passasje ut av barriererevet.

En eksklusiv resort leaser en liten del av øya, men ellers er Lizard Island er naturreservat. Som i mange av naturreservatene i Australia, er det også her lagt til rette for turister som vil campe med telt. Det må bookes plass i forveien, og det er en begrensning på 5 familier av gangen. Vi traff en Australsk familie fra Tasmania som var her for tredje år på rad, og de hadde alltid hatt området for seg selv...

I tilegg til alt Lizard Island kan by på av turer, snorkling og strandliv - har den også en unik nærhet til selve barriererevet, som ligger bare 15 nm mot øst.

Mens platået mellom fastlandet og revet ligger typisk ca. 30 meter under havflaten, stuper grunnen raskt ned til 2-3000 meter på Stillehavssiden. Barriererevet er som en mur som ligger i mellom og beskytter øyene innefor mot dønningene som slår inn fra Stillehavet. Langs revet finnes det imidlertid kanaler som ofte er like dype som platået innenfor, og gjennom disse føres tidevannet inn og ut. Og i disse passasjene er flora- og faunaen under vann som regel enestående.

En av disse er Cormorant Passage, som ligger mellom Cormorant Reef og Ribbon Reef. Her finner vi ”the Cod Hole" som regnes som et av de 50 beste dykkerstedene i verden. Etter to dager med snorkling og dykking fra båtene våre, kunne vi godt forstå hvorfor. Bare enkelte steder vi har besøkt i Stillehavet kommer opp i mot "the Cod Hole".

Det første vi møter under overflaten er fiskene som har gitt stedet sitt navn. 30-50 kg tunge og 1-1,5 meter lange kommer disse nysgjerrige Potato Cod (Sjø Abbor, eller Grouper er de mer allmenne navn for skapningene) oss i møte. De er fredet, og har lært at de ikke har noe å frykte fra mennesker. Tvert i mot er de vant til å få en matbit, men det føler ikke vi at vi behøver å bidra med. Ned mot bunnen, langs sidene i passasjen, er det en et fantastisk liv. Friske levende koraller, myke og harde, i alle farger - alle mulige slags fisk som vi kjenner igjen, og andre som vi ikke har sett maken til, har sine faste revir mellom korallene. Grå, hvittip og sorttip revhaier svømmer bedagelig rundt langs bunnen og venter på en mulighet for et måltid. En murene ål, Morris, som er kjent blant de som dykker der regelmessig, treffer vi på i hulrommet på en korallknoll.

Første dagen vi er der skjer så den store tragedien. Mads mister dykkerkamera i det han skal ut i vannet! Han merker det imidlertid ikke før han kommer ned på bunnen. Stroppen som det henger i rundt armen har antageligvis røket, og kamera kan ha blitt ført med strømmen et stykke fra båten. Dykket går med til å lete etter kamera - uten hell. Vi reiser som planlagt tilbake til Lizard og neste morgen får vi, etter å ha forklart hva som har skjedd, aller nådigst fylt flaskene våre med luft av dykkerne på resorten. Vi drar ut igjen og dykker samme sted igjen. Denne gangen også med øye for å finne kameraet, men vi nyter samtidig den fantastiske opplevelsen av å kunne dykke barriererevet. Utrolig nok klarte vi ikke å finne kameraet, men vi har sendt e-post til forskjellige dykkerfirma som opererer i området, og har fortsatt et håp om at det kommer til rette. Dessverre gikk mange bilder fra de siste dagene med til bunns...

Flinders Island var neste stopp hvor vi ble 2 netter. Her fikk vi nyte godt av østers som kan plukkes på korallrevet ved lavvann, og vi gikk en tur i et område med historisk betydning for aboriginene. Vi fikk endelig sett med egne øyne noen av de karakteristiske huletegningene som kjennetegner deres drømmetidskultur.

Nå har vi endelig nådd toppen av det australske kontinentet, og vi rundet i dag Cape York etter å ha passert Torres Stredet gjennom Albany Pass. Passet er trangt, og med tidevannet hadde vi medstrøm på 4-5 knop. Med fulle seil gjorde vi 10,5 knop med en lett bris i ryggen:-) Herlig!

Vi har ankret opp ved et lite sted som heter Seisa, hvor vi også har fått kjøpt inn litt matvarer og diesel for seilasen videre mot Darwin. Vi kommer til å prøve å gjøre unna de ca. 750 nm på 5-6 dager, så det betyr nattseiling over flere dager. Det er et par steder vi kan stoppe underveis, hvis vi ikke velger å seile i ett strekk. Vi setter ut på havet allerede i morgen, og været lover godt for mange dager fremover...

Vi kommer til å legge korte meldinger med posisjon her, - og er som alltid glad for tilbakemeldinger fra dere hjemme:-)

Nå er det blitt sent her, og dette må på lufta før jeg sovner - med stor fare for feil og mangler...

M