Port Louis, Mauritius

Bloggen er stadig vår dårlige samvittighet! Nå henger vi etter med både Rodrigues og Mauritius, men det betyr bare at vi har hatt noen innholdsrike uker. Ikke bare fordi vi har vært opptatt med å utforske disse vakre øyene men mest fordi vi har hatt besøk av de fine jentene våre og venner hjemmefra.

Vi kom til Rodrigues den 21. september. Siden Thea og Kine skulle komme med fly til Mauritius fløy Elin fra Rodrigues for å møte dem når de landet den 24. Resten av mannskapet seilte samme ettermiddag mot Mauritius. Men vi rakk likevel å se litt av Rodrigues på de få dagene vi lå der.

Rodrigues ligger midt i det Indiske havet og er den første(østfra) og minste av de tre Mascarene øyene, som inkluderer Mauritius og Réunion. Rodrigues ble oppdaget og satt på kartet av den portugisiske sjøfareren Don Diego Rodriguez, men først bosatt av franskmennene i 1691. Senere ble øya erobret av britene i 1810. Sammen med Mauritius oppnådde øya selvstendighet i 1968, og øyene deler i dag nasjonalitet og styre. Rodrigues har i dag ca. 38.000 innbyggere som i hovedsak har røtter fra Afrika og Madagaskar, men som ser på seg selv som kreolske og snakker kreolsk-fransk.

Hovedstaden Port Mathurin er en koselig liten havneby, hvor vi kunne ligge fortøyd til kaianlegget i lagunen innenfor revet, - bortsett fra når den ukentlige laste- og passasjerbåten kom innom. Da måtte alle seilbåtene ut av havnen til den hadde fortøyd, og så måtte vi ligge for anker inntil den dro igjen neste morgen:-)

Port Mathurin er en sjarmerende by med sine små gater med markedsplasser overalt. De innfødte er utrolig hyggelige og imøtekommende, og selv om turisme er en av hovednæringene på øya så blir vi mottatt med stor nysgjerrighet overalt.

Siste dagen før vi seilte videre leide vi en bil og kjørte en runde sør på øya hvor vi besøkte reservatet for kjempe skilpadder ”Francois Legat ”. Mens åtte arter av jordens gjenlevende kjempe skilpadder lever på Galapagos, finnes den siste typen, Aldabra (Dipsochelys elephantina), på Sheychellene, Rodrigues og noen få øyer i det Indiske hav.

Da vi kom frem til reservatet fikk vi vite at det ikke var mulig å besøke parken uten guide, og at neste guide kunne følge oss om først en time. Vi bestemte oss for å vente, og gikk rundt og tittet litt for oss selv. Plutselig befant vi oss midt i parken gitt, sammen med kjempeskilpaddene. Vi tuslet rundt en halvtimes tid før vi høflig ble tilsnakket av en vakt som sa at vi måtte komme tilbake til resepsjonsområdet. Der fikk vi litt ”kjeft” av betjeningen, som lurte på om vi fremdeles var interessert i guidet tur, eller om vi bare ville betale for museet. Litt brydd betalte vi noen rupier for museet, og dro videre vel fornøyde med å ha sett skilpaddene…

Vi hadde en fin seilas til Mauritius, og kom frem til Port Louis natt til 27. september. Etter innsjekking på morgenen gikk vi inn i marinaen hvor vi kunne legge oss utenpå en av de andre båtene der. Port Louis har en relativt liten men travel marina for seilbåter, så her er det ”skandinaviske forhold” hvor båtene ofte må ligge longside utenpå hverandre. Men havnen er veldig bra, med vann, strøm, og ”security” til 250 rp (NOK 50) pr natt. Her ligger man midt i sentrum, med flere hoteller og restauranter på brygga.

Kapteinen hadde det imidlertid travelt med å gjenforenes med sin familie som nå holdt hus i en leilighet i Grand Bay, så etter en rask lunsj bar det av gårde i taxi dit…

Det var selvfølgelig stor stas for hele familien å treffes igjen! Jentene hadde med en hel koffert med gaver hjemmefra, og vi fikk feiret bursdagen til Mads nok en gang. Rune og Johanna kom også oppover en dag og vi hadde lunsj sammen i leiligheten og middag på ”byen”.

Egentlig hadde vi sett for oss å ha båten liggende i Grand Bay, men selv om stedet er veldig koselig, er det ikke ideelle ankringsforhold der oppe, - så Rune og Johanna valgte å ”gjøre” Mauritius fra Port Louis.

Etter en uke i Grand Bay dro vi så sørover til Chemin Grenier og den eksklusive resorten Shanti Maurice. Der skulle vi møte Niklas, Caroline og Enja – og Mona og Gunnar som bodde på naboresorten. Vi hadde en utrolig herlig uke sammen, og har pratet, spilt golf, tennis, spist god mat, dusjet, kitet, badet, dusjet litt til, lekt og storkost oss. Vi har verdens beste familie og venner <3

Egentlig hadde vi tenkt å samle alle på båten for å finne en strand eller et sted vi kunne feire Mads sin bursdag, men endte tilslutt opp med den enkleste og beste løsningen; beachparty på Shanti Maurice. Nå var det duket for skikkelig 50-års feiring med familie og venner. Rune og Johanna kom selvfølgelig nedover, sammen med Stellamans på A Small Nest. Selv om ikke alle vi kunne ønsket var tilstede, ble vi til sammen 17 til bords forrige fredag. Det ble en uforglemmelig kveld med fantastisk mat og fin stemning! Tusen takk til alle som hadde reist den lange veien for å delta!

Siden vi var Mauritius for 12 år siden, prioriterte vi denne gangen venner fremfor severdigheter. Vi tok bare turen til Casela Nature Park, hvor vi fikk klappe løver og tigere til stor forlystelse for store. Det viste seg dessverre at Enja ikke var høy nok, så hun måtte stå utenfor:-(

Rune og Johanna, derimot, har vært på flere utflukter rundt øya, sammen med mannskapet fra andre båter. De har fått med seg fjellturer, fossefall, apetempel, ”Seven colored earth”, m.m.

I morgen seiler vi til Reunion, hvor vi skal vente alt fra én til tre uker på rette værvindu mot Sør Afrika. Det er en seilas på snaue døgnet, så vi regner med å komme frem midt på dagen fredag.

Legger inn en kort notis når vi er kommet frem…