Simon's Town, S.A.

Etter en litt stusslig juleaften, hvor vi for første gang var alene uten barna, var det storslagent å få besøk hjemmefra 2. Juledag!

Det har vært 3 usedvanlig innholdsrike uker sammen med Edvard, Ingjo, og Karsten, med mange turer rundt Cape Town og Eastern Cape området.

Mona og Gunnar, som var på Mauritius for bare noen måneder siden, var også i Cape Town med døtrene Catrine og Camilla. De kom hele gjengen innom båten en dag, og nyttårsaften feiret Mona og Gunnar sammen med oss i Simon’s Town mens ungdommen gjorde Cape Town!

Med besøk av kaptein Edvard har vi selvfølgelig vært ute med båten sammen, og som skipper tok han oss med ut til Cape Point hvor vi ankret for natten. Vi var litt usikre på vindforholdene rundt cap’en, men fant i alle fall le for bølgene langs land rett innenfor fyret. Vi hadde med oss et hummergarn som vi fikk låne av Tony i marinaen, og fiskelisens hadde vi ordnet på postkontoret. Jaggu fikk vi ikke hummer også gitt. 6 flotte 500 grams languster ble det til middag! I løpet av kvelden og natten blåste det opp til rundt 30 knop, så det var ikke alle som fikk sove så mye, men ankeret satt godt og neste morgenen var det duket for en fin medvindsseilas tilbake til Simon's Town. Men etter en deilig frokost seilte vi først ut og rundet Cape Point, slik at gjestene nå kan regnes som ekte sjøfarere.

I følge reglene har man rett til å smykke seg med en gullring i øret etter å ha rundet cap'en!

Gjestene våre hadde med seg leiebil fra flyplassen, og med den har vi kjørt over 3000 km mellom Cape Town og Port Elisabeth. De første dagene brukte vi på områdene rundt Simon’s Town og Cape Town. Vi var ute på Kapp det gode Håp, og har kjørt den flotte kystveien inn til Cape Town via Hout Bay og Camps Bay, som går langs foten av de Tolv Apostlene.

På årets første dag tok vi turen til Kirstenbosch Botanical Gardens hvor vi hadde en herlig piknik på gresset.

I Cape Town har vi selvfølgelig vært på Victoria & Alfred Waterfront, som er Aker Brygge x10. Rundt jul og nyttår er det fullpakket med turister i byen, så det var et yrende liv over alt. Vi har besøkt Two Oceans Aquarium, og på en skyfri dag tok vi kabelbanen opp til Table Mountain.

På andre siden av Table Mountain ligger området Constantia med Sør Afrikas eldste vingårder. En av de mest kjente er Groot Constantia hvor vi spiste lunsj en dag.

2. Januar gjorde vi vår første road trip, som etter et besøk i Stellenbosch inkluderte en overnatting på en nydelig B&B i Franchhoek, og en natt i det litt mer slitne men ærverdige Windsor Hotel i Hermanus.

Vi hadde en flott dag i sjarmerende og vakre Franschhoek by, og spiste en uforglemmelig 5 retters middag på restauranten Le Bon Vivant! Dagen etter kjørte vi gjennom Franschhoek pass til Grabouw hvor vi besøkte vingården Paul Cluver. Karstens firma eier et lite landområde på denne gården, så det var morsomt å kunne besøke gården som vi har hørt om og smakt god vin fra før…

Etter noen dager tilbake på båten dro vi på road trip nummer 2, med første overnatting i Wilderness. Videre kjørte vi innom Knysna (hvor vi kunne være guider) til Jeffreys Bay. Etter en natt der passerte vi Port Elisabeth på vei til Addo hvor vi skulle bo to netter på Camp Figtree som base for tre dager med safari i området.

De tre dagene ble uforglemmelige! Camp Figtree er en gammel krøttergård som ligger høyt oppe i en ås over naturparken, med utsikt over det vakre landskapet i Zuurberg fjellene. Gården har de siste 20 årene fungert som innkvartering for safarigjester, med 7 eksklusive hytter i samme kolonistil som hovedhuset fra 1920. De få som jobbet på stedet var Xhosa afrikanere, og utrolig søte og hyggelige. Av vår vertinne fikk vi også en leksjon i deres spesielle språk som har en karakteristisk klikkelyd for tre av bokstavene! Se video her: http://www.youtube.com/watch?v=QX1mmu9atrU

Samme dag som vi kom til Figtree, booket vi en ettermiddagssafari på Schotia Private Game Reserve, som er en privat naturpark. Der ble vi med guiden Scott i en åpen Land Rover(!), og fikk sett løver, bøffel, giraffer, krokodille, flodhest, et utall forskjellige antiloper, og mye mer. Nå manglet bare elefantene…

På begynnelsen av 1900 tallet kom den store utbredelsen av jordbruk, spesielt appelsinfarmer, i Eastern Cape området i sterk konflikt med elefantene som levde der. Elefantene, som elsker sitrusfrukt, spiste og ødela alt de kom over, mens bøndene svarte med å slakte ned dyrene til de nesten var utryddet. Etter sterke protester mot disse overgrepene ble det endelig besluttet å gjøre tiltak for å redde elefantene, og i 1931 ble Addo Elephant Park etablert som nasjonalpark, - da var det bare 11 elefanter tilbake i området. I dag gjester den 180.000 hektar store parken over 550 elefanter, i tillegg til løver, bøfler, nesehorn, hyene, flere typer antiloper, og sebra. Det fines også enkelte leoparder i parken, men de er vissnok ikke sett på flere år.

Så neste dag ble det ny safari med Land Rover og Mike fra Camp Figtree som guide, gjennom Addo Elephant Park. Her fikk vi på nært hold oppleve en flokk på over 100 elefanter som hadde sitt morgenbad ved et vannhull rett ved veien. Og bortsett fra leopard og løver fikk vi sett det meste som parken kan by på…

Etter siste natt på Figtree kjørte vi med vår egen bil gjennom Addo til kysten, og satt kursen mot Plettenberg Bay som var siste overnattingsstopp før vi var tilbake i båten.

Slitne og mette av både god mat og opplevelser, kom vi tilbake til Go Beyond på torsdag.

Fredag dro vi inn til Cape Town igjen, hvor vi hadde bestilt tur til Robben Island.

Robben Island er fortsatt en av Cape Towns mest populære turistattraksjoner, selv om institusjonen for få år siden kom i søkelyset etter opprulling av korrupsjon og elendig ledelse. Fengselet utgjør en så viktig del av landets moderne historie, at det føles det som en plikt å besøke øya hvor mange av apartheidregimets motstandsledere satt fengslet inntil så sent som 1991. Det var en sterk opplevelse å bli guidet gjennom fengselet av en tidligere frihetskjemper, som selv hadde sonet en dom på 20 år sammen med blant andre Nelson Mandela.

Innimellom våre utflukter fra båten har vi nytt sommeren sammen i False Bay. Vi har badet på flere av de mange nydelige strendene i området, dog bare på østsiden av cap’en da det er nesten 10 grader kaldere på Atlanterhavssiden, - vi har besøkt pingvinkolonien på Boulder Beach, og vi har spist utrolig mye god mat! Edvart har vært marinaens ”jolleramp”, og har kruset rund med Cocos i timevis mellom bryggene, og han har lekt og badet med alle de andre barna i marinaen. Han har hatt sin fulle hyre om bord og blant annet vasket båten og jolla, og hatt ansvar for å holde vanntankene fulle til en hver tid!

I det hele tatt er familien Hjertholm usedvanlig enkle å ha som gjester om bord! de er bare blide og snille fra morgen til kveld, og har vært utrolig sjenerøse på alle måter.

Tusen, tusen takk for besøket Edvard, Ingjo og Karsten! Det var trist å måtte ta farvel da dere reiste hjem på lørdag, - men nå er det heldigvis ikke lenge før vi treffer dere, og alle andre hjemme, igjen!

Epilog

I 2 og ½ år har Elin slitt med mangel på gode sandaler, hvilket Ingjo så som sin oppgave å løse. Hun forærte Elin sine nesten nye Birkenstock sandaler, som Elin allerede elsker! Disse la Elin fra seg i nettet under solcellepanelene i går kveld uten å tenke på at vinden, som i går var oppe imot 50 kn i kastene, ville det annerledes… I dag morges var den ene forsvunnet på havetL

Imidlertid ville skjebnen at en tysker på en av nabobåtene, som også hadde mistet noe til avgudene, fant sandalen ved bølgebryteren som ligger utenfor marinaen. Da vi satt og spiste frokost kom han forbi oss, og Elin så straks hva han hadde i hånden. Siden Birkenstock er et tysk fabrikat, moret han seg over at det var han som kunne levere sandalen til sin rettmessige (nye) eier…

 

Nå skal vi igjen begynne å gjøre oss klare for å seile videre, men først skal vi gjøre diverse vedlikeholdsarbeider om bord. Båten skal på land og få noen nye strøk med Coppercoat, motor og generator skal serviseres, bryteren til ankervinsjen skal erstattes med ny, og vi skal sjekke resten av båten grundig slik at den er klar for Atlanterhavsseilasene som ligger foran oss.

Planen er å seile herfra i slutten av måneden, med første stopp i Luderitz, Namibia.