Fort Augustus, Skottland

Etter en vidunderlig stille natt i bøya utenfor Fort William, tuslet vi fredag morgen inn til første sluse i Caledonia-kanalen. Denne ligger noen få kilometer fra Fort William, ved en liten plass som heter Corpach. Det er nok mest kanalen det dreier seg om i Corpach, - og stedet har en lang historie som et av knutepunktene mellom Atlanterhavet og Nordsjøen.

Caledonia-kanalen ble påbegynt i 1803 men ble ikke endelig fullført før 1847. Dens hovedformål var å gjøre det mulig for skipstrafikk å seile fra øst til vest uten å måtte benytte de værutsatte områdene langs Skottlands Nordøstkyst. Kanalen ble aldri noen økonomisk suksess selv om den etter hvert fikk en viss betydning for handel mellom Skottland og landene på begge sider av kanalen. I dag benyttes kanalen i hovedsak av fritidsbåter og noen fiskebåter, for sistnevnte som en snarvei mellom havene.

Kanalen er 96 kilometer lang hvis man regner med de naturlige sjøene som knyttes sammen av de kunstige kanalene. Sistnevnte utgjør over 35 kilometer, mens sjøene Loch Locky, Loch Oich og Loch Ness står for brorparten av den resterende strekningen. Kanalen har sin maksimale høyde omtrent på midten, hele 32 meter over havet, ved Cullochy Lock på Loch Oich. 29 sluser, 4 akvedukter og 10 svingbroer passeres på seilasen mellom Corpach og Inverness. Hver sluse er over 46 meter lang, 11 meter bred, og 4 meter dyp, og bidrar med en høydeforskjell gjennom systemet på ca. 2,5 meter.

Fredag tok vi en tur inn til Fort William, som viste seg å være en utrolig sjarmerende liten by. Vårt inntrykk fra cruising-litteraturen, at dette er "en by som ikke har noe å tilby seilere", er helt missforstått! Vi spiste på en typisk skotsk pub, og ruslet litt rundt i den lange gågaten som ligger i byens sentrum rett innenfor der vi hadde ligget fortøyd natten før. De fleste lokalene langs hovedgaten synes å være beslaglagt av puber, sportsforretninger og suvenirbutikker (les butikker som selger butter shortbread og skotsk whisky). Byen er et senter for turister på aktiv ferie, enten de vandrer/klatrer i fjellene rundt Ben Nevis (høyeste fjell i Stor Britannia, 1344 moh), sykler The great Glen Way eller padler langs Caledonia-kanalen. Fjellene rundt byen er også populære for Mountain Bike'ere, og denne helgen gikk nettopp WC i downhill mountain bike av stabelen her.

I går morges gikk vi inn i andre sluse, som er første trappetrinn av åtte i Neptune's Staircase. Denne trappen alene utgjør 20 høydemeter opp i kanalsystemet! Mads måtte selvfølgelig opp i masten i den øverste slusen, for å ta bilde av de syv første...

I løpet av dagen gikk vi gjennom kanalene til Gairlochy, videre langs Loch Lochy til Laggan, derfra gjennom nok en kanal og Loch Oich. I Laggan fikk vi beskjed om at vi ikke ville komme lenger enn Lock Oich, fordi svingbroen ved Oich ikke kunne åpnes. Dette fordi den olympiske ild skulle passere med sin kortesje i løpet av ettermiddagen.

Vi fikk derfor en ufrivillig stopp ved Aberchalder i enden av Oich, hvor vi kunne se den olympiske ild passere i buss(!). Det er tydeligvis slutt på at man løper stafett med en virkelig fakkel. I puljer passerte anslagsvis 20 politimotorsykler, like mange politibiler, 10 store busser og et 50-talls større og mindre biler. Det er tydelig at sponsorene skal ha sin del av showet rundt på de forskjellige stedene ilden skal vises frem.

Vi hadde uansett en morsom pause, hvor vi ble kjent med svingbromannskapet, og en pensjonert kunstner som bodde i et hus langs kanalen. Sistnevnte ventet besøk av venner fra Norge, og var veldig nysgjerrig på å høre om vår tur.

Heldigvis kunne broen åpnes for oss etter en times tid, og vi ville med knapp margin kunne rekke de siste to slusene før Fort Augustus, som var dagens mål.

Vi rakk også med nød og neppe den siste slusen ved Kytra, og kunne legge til på bryggen i Fort Augustus ved 18-tiden.

Fort Augustus er også et herlig sted, med mange vakre gamle bygninger og slusene som går gjennom byen. Vi tok en tur langs kanalen i går kveld, og endte på den autentiske pub'en The Bothy, hvor vi smakte på det lokale brygget og spiste middag blant fotballentusiaster som fulgte Tyskland-Portugal på storskjerm.

Det er mulig å gå gjennom hele kanalen på 2 og et halvt døgn, og vi ønsket å komme hit raskest mulig for å ikke være mer enn et døgn unna Inverness i tilfelle det dukker opp et gunstig værvindu. Nå står selve Loch Ness for tur, før vi bare har noen kilometer med kanaler igjen til Nordsjøen.

Det ser ut som det kan bli et gunstig værvindu allerede tirsdag eller onsdag, - så vi fortsetter videre mot Inverness i morgen tidlig. Nå er det nesten bare tiden av veien før vi skal være hjemme som lovet; St. Hans, kl. 15.00...

Vi kommer til å prøve å gå direkte til Risør, men får først se hva været tillater. Det er i så fall en seilas på knappe 4 døgn. Vi kommer tilbake med en liten oppdatering her før vi seiler fra Inverness.

I morgen skal vi altså ut på Loch Ness, og vi er jo litt spent på om vi vil treffe på sjøormen! Vi skal selvfølgelig ha kameraene klare og speide etter Nessie, - og håper vi vil se henne!

E&M