Hiva Oa, Marquesas, Fransk Polynesia

Fakta om Fransk Polynesia:
- Består av fire øygrupper; Marquesas, Tuamotus, Selskapsøyene og Austral øyene (med Gambier).
- Alle øygruppene er vulkanske, bortsett fra Tuamotus som er lavtliggende atoller.
- Total befokning ca. 245.000, hvorav ca. 70% bor på Thaiti (Selskapsøyene).
- Består av totalt over 100 øyer og strekker seg over et område på over 1500 square miles.

Etter å ha ankret opp i bukten utenfor moloen i Atuona (det var helt fullt innenfor), var vi såpass slitne at 17. mai middagen ble erstattet med popkorn og øl. Det ble en tidlig kveld, og vi så frem til en hel natt i ordentlig køye. Det var imidlertid så mye svell, at vi stadig våknet og trodde vi fortsatt var på havet.

Dagen etter fant vi heldigvis en plass innenfor moloen. Alle båtene inne i moloen lå med hekk-anker i tillegg til hovedanker for å holde baugen mot dønningene, og vi fikk etter mye om og men lagt oss til vi også. Havnen er ikke spesielt koslig, og vannet innbyr ikke til bading. Men dette er en av de to mulige innsjekkingsøyene på Marquesas, og det er også en av de få øyene med gode provianterings-muligheter.

Etter at vi hadde forsikret oss om at båten lå trygt, dro vi inn til byen ( ½ times gange) for å sjekke oss inn på Gentdarmeriet. I motsetning til hva guide bøkene sier, var dette en veldig enkel og grei affære. Byen Atuona er liten og kjempekoselig, og menneskene veldig hyggelige. Etter Gendarmeriet, fant vi en minibank, og sikret oss litt lokal valuta. Det er Coloniale Franc Pacifique (CFP) som er valutaen i hele Fransk Polynesia. Store flotte sedler, med bilder av vakre polynesiske kvinner og natur.

Så fant vi en liten koselig snack-bar, malt i glorete farger, og pyntet med blomsterkranser. Her vikk vi fransk frokost med omelett, baguette og kaffe. Endelig er vi også kommet til et sted hvor vi kan noen gloser av språket. Her snakker nemlig alle fransk i tillegg til marquesisk, og mange snakker også engelsk.

Kvelden hadde vi tenkt å bruke til å oppdatere oss både med nyheter, blogg og facebook, - men det er ikke bra nok dekning her vi ligger, - så det ble med tanken og flere timers mislykket surr…
(Denne bloggen ble oppdatert på postkontorets net-cafe i Atuona fredag morgen…)

Onsdag hadde vi ordnet en dagstur på sightseeing med sjåfør. Marijo er en oppegående dame, som tilbyr guidete turer rund på øya, taxitjenester og klesvask.
Vi kjørte over fjellet mot nordøst siden av øya, gjennom et utrolig frodig landskap. Underveis stoppet vi og besøkte ”Smiling Tiki”, og plukket og spiste mangoer. Alt vokser villig i denne naturen, og om plantene eller trærne ikke har nydelige blomster, bærer de isteden saftige frukter. Mango, papaya, sitroner, grapefrukt, carambole, vanilje, kokosnøtter, bananer og mandariner for å nevne noen. Og over alt løper husdyr som kuer, geiter, hester og høns fritt.

Vi besøkte en lokal bondefamilie i fjellene, og det er noe forpliktende ved å komme hjem til folk og hilse på hele familien slik. Før vi viste ordet av det, hadde vi kjøpt en hel stokk bananer, 11 kg grapefrukt, syltede sitroner, bananeddik og tørkede bananer… ha,ha, - men vi er ganske stolte av å ha en bananstokk hengene i cockpiten (ja da, vi vet at de alle kommer til å bli modne på samme dag).

Ved veis ende bokstavelig talt, kom vi til den hellige plassen med de berømte Tikiene. Hovedattraksjonen er ”Big Tiki”, og det er fasinerende å tenke på at disse figurene er hugget for hånd med begrensede redskaper…

Etter dette stoppet vi på en annen gård, hvor vi ble servert en herlig lunsj med Poisson Cru (citrus kokt fisk, med finhakkede grønnsaker, og kokosmelk), geit og svinekjøtt med ris, og masse deilig tilbehør. Elin hadde litt problemer med geitekjøttet, etter å ha blitt venn med en nyfødt geitekilling som sto bundet utenfor kjøkkenet.

På vei tilbake mot Atuona, nøt vi det flotte landskapet, med de stupbratte fjellene og de grønne dalene i kontrast til det blå havet. Marijo ville at vi skulle ta en avstikker for å se en spesiell dal på hjemveien. Denne dalen strekker seg flere kilometer nedover fra høylandet, og ender i Baie de Hanatekuua ved kysten, - og er en oase av vakre planter, pene og velstelte hager, og smilende vakre polynesere. Litt av en dag, og vi var helt skutt da vi på ettermiddagen var tilbake i båten.

Torsdagen har vi proviantert (til priser som hos Jacob’s), hentet vann og diesel i kanner, og vasket skuta. I morgen seiler vi den korte turen til naboøya Tahuata ca. 10 nm sørover. Her skal det være flere ankringsmuligheter med stille klart vann, og selvsagt… lange hvite strender. Da skal vi nok finne roen for noen dager…