Port Resolution, Tanna, Vanuatu

19*31.55'S, 169*29,71'E

Vi kom frem kl 16 og rakk en rask tur på land før det ble
mørkt. Det ser bare helt fantastisk ut her! I landsbyen
bor det ca 400 mennesker + griser, høns, katter og
hunder. Ca 10 nm fra land fikk vi napp og etter mye om
men turens hittil største fisk ombord; en finfin wahoo på
ca 130 cm/15 kg. Den tok vi med oss inn og ga bort til en
familie som så ut som de trengte den...Vi har også rukket
å få se medisinmannen i arbeid, en liten gutt hadde falt
ned fra et kokospalme og brukket håndleddet. Det var ikke
noe for sarte sjeler og Sepke fra Small Nest besvimte.
Fra havet så vi den aktive vulkanen og røyken fra flere
varme kilder, så flere spennende opplevelser venter. I
morgen skal vi møte i landsbyen kl 07 for transport til
innsjekking i Lenakel, en 2 timers biltur hver vei..Så
det blir en tidlig kveld!!

Dag 3, Fiji - Vanuatu

TID: 18.00 LT/06.00 UTC
POS: 19*00,0'S 171*40,5'E
VIND:15-16 kn/ 100-110 deg
SJØ: 2-2,5 m svell fra SSV
VÆR: delvis skyet pent vær
VIS: 100%,
BAR: 1015 hPa
COG: 255* SOG: 6,5 kn
DISTANSE TIL TANNA, VANUATU: 128 nm

Fantastisk fin dag på havet. Strålende vær, rolig sjø og
fin bør! I dag har matlysten kommet tilbake for alvor, og
vi har hatt nybakt brød til lunsj og spaghetti carbonara
til middag:-)
Vi har hørt ferdig Nick Hornby, og kan anbefale boken...
Ser nå lovende ut for at vi kan nå frem til Tanna utpå
dagen i morgen. Vi kommer til å gå til Port Resolution som
ligger på den østligste odden litt sør for midten av øya.
Derfra må vi ta bil over til Lenakel, som ligger på
vestsiden, for å sjekke inn. Grunnen til at vi ikke går
direkte dit er at det er veldig dårlige ankringsforhold på
vestsiden.
E&M

Dag 2, Fiji - Vanuatu

TID: 18.00 LT/06.00 UTC
POS: 18*17,1'S 174*17,2'E
VIND:16-18 kn/ 110-120 deg
SJØ: 2,5 m svell fra SSV
VÆR: delvis skyet pent vær, noe byger
VIS: 100%,
BAR: 1015 hPa
COG: 255* SOG: 7,5 kn
DISTANSE TIL TANNA, VANUATU: 282 nm

Det ble heldigvis roligere sjø utover natten, og vi har
hatt en behagelig seilas i dag. Litt lite vind midt på
dagen, men nå har det tatt seg opp og vi gjør fin fart.
Håper å nå frem til Tanna utpå dagen torsdag.
Mange nye podcasts og en lydbok med Juliet, Naked av Nick
Hornby bidrar som underholdning om bord...
Small Nest ligger et par nautiske mil foran oss innen
synlig rekkevidde, og vi holder kontakt på VHF.
Takk for hyggelige meldinger på bloggen!
Alt vel om bord...
E&M

Dag 1, Fiji - Vanuatu

TID: 18.00 LT/06.00 UTC
POS: 17*49,7'S 176*42,6'E
VIND:20-22 kn/ 120 deg
SJØ: 3,0 m svell fra SSV
VÆR: delvis skyet pent vær
VIS: 100%,
BAR: 1015 hPa
COG: 270* SOG: 6,3 kn
DISTANSE TIL PALMERSON: 422 nm

Vi seilte fra Fiji kl 13.00 lokal tid, og fikk fort merke at vi var i
åpen sjø igjen. Vi var klar over at vi ville få store dønninger fra
uværet rundt New Zeeland, og at de ville komme ugunstig inn fra SSV.
Vi styrer derfor foreløpig litt nord for direktelinjen mot Tanna, som er
vår destinasjon, i håp om at dønningene avtar i løpet av natten.
Det er alltid litt slitsomt det første dønet i åpen sjø, etter å ha
tilbrakt lang tid i land eller le, - men så går det seg til...
Ellers er alt vel ombord, og vi håper på en fin seilas til Vanuatu - som
vi regner vil ta ca. 3 1/2 døgn.
Elin og Mads

Port Denarau Marina, Fiji

Etter noen herlige dager ved Navadra, seilte vi noen timer nordover til Nanuya Mbalavu, eller Manta Ray Island, for nettopp å jakte på Manta Rays. Et pass rett ved denne øya er nemlig kjent for at det dukker opp store Mantas ved høyvann. Mike og Sammy på Quartermoon hadde opplevd å snorkle sammen med Mantaene her noen dager før, så vi hadde store forhåpninger...
Men dessverre, Mantaene glimret med sitt fravær de to dagene vi var her, så vi måtte nøye oss med fantastisk snorkling i strømmen gjennom passet. Nesten på høyde med det beste vi har sett under vann...
I tillegg til at dette var en herlig ankringsplass, kunne vi også nyte fasilitetene på den fantastisk sjarmerende "backpacker resorten" Manta Ray Island Resort. Her spiste vi middag en dag og lunsj den neste, og fikk med oss fine show med Fiji dansere på kvelden. Ikke reis fra Fiji uten å besøke dette stedet!
Vi møtte også de norske backpackerene Lill Torunn og Ivar som nettopp har startet sin 9 måneders tur jorden rundt. Det er lenge mellom hver gang vi treffer nordmenn på denne siden av kloden, og vi hadde blant annet en hyggelig lunsj sammen på Manta resorten. Følg Lill Torunn og Ivar's blogg her.

Planen var så å seile til Nanuya Levu hvor Brooke Shields Blue Lagoon ble spilt inn i 1980. Men vi var litt trege med å komme oss av gårde denne dagen, og måtte beslutte å finne alternativ ankringsplass før mørket falt på. Det er rev og grunner overalt mellom disse øyene, og man er helt avhengig av godt dagslys for å seile trygt. Så vi endte opp i bukten nord på Naviti, og ankret opp inne i en liten bukt med en herlig strand...
Rett etter at vi hadde ankret opp kom en fiskebåt mot oss, og Elin sa for spøk at de har sikkert med seg hummer til oss. Det viste seg å være samme fiskerne vi hadde truffet et par dager tidligere, som bodde nettopp på denne øya i landsbyen Somosomo. Og ganske riktig: De hadde hummer! En god kilos Languster ville de ha 20 Fijidollar for (ca. 70 kr). Vi var ikke sene om å takke ja, og gav de lykkelige 6 fiskerne en Cola hver på kjøpet. (Sist vi traff dem fikk de en kavarot som førte til et Sevusevu ritual på strak arm... Se bilde under).

Det var allerede onsdag når vi seilte til Naviti, og vi måtte nå begynne å tenke på returen til Nadi, hvor Astrid og Simon skulle fly hjem lørdag. Vi besluttet derfor å seile ned til Waya på torsdag, og videre til Nadi (Port Denarau) fredag.
Underveis til Waya fikk vi en rugg av en Konge Makrell, som hadde som skjebne å fø 12-14 personer til middag samme kveld.
Da vi kom til Waya, lå Small Nest for anker anker i bukten utenfor lansbyen Yalobi, og de ble dermed invitert på fiskemiddag. Men først måtte vi inn til landsbyhøvdingen og presentere Savusavu. Vi ble som alltid godt mottatt, og fikk den forenklede seremonien som turistene gjerne får: velsignelse, hyggelig småprat, og tillatelse til å oppholde oss i og rundt landsbyen. Men før vi fikk gå hadde høvdingen et spørsmål: dere har ikke tilfeldigvis noe fisk om bord? De kunne gjerne tenke seg litt fisk til middag hvis vi hadde noe til overs... En knapp time før hadde et par kilo rykende fersk konge Makrell funnet veien til fryseren, men denne ble nå hentet og forært landsbyens overhode m/famiilie. Middagen om bord på GoBy ble uforglemmelig…

På Mads bursdag, 17. september, kom vi til Port Denerau Marina i Nadi. Astrid og Simon skulle fly hjem dagen etter, så det passet å feire dagen i havnen som ligger like ved flyplassen.
Det ble en spesiell og flott middag på en restaurant med autentisk Fijiansk mat. Stemningen var på topp både hos oss, og blant restaurantens ansatte, og det ble etter hvert både sunget og danset til ære for bursdagsbarnet.

Lørdag ble det avskjed våre gjester fra Sydney, etter to herlige uker sammen i Fiji's fantastiske øyrike. Vi tror og håper at Astrid og Simon har hatt en både hyggelig og annerledes ferie om bord på Go Beyond, selv om seilingen de første dagene ble litt tøffere enn man kunne ønsket.
Takk for besøket, og velkommen tilbake Astrid og Simon!!!
                            ***
Så er vi igjen alene, og må begynne å tenke på videre seilas. Men først må skuta skrubbes. Ikke fordi vi har hatt besøk av Astrid og Simon, - men fordi vi har fått besøk av irriterende mange melbiller som har kommet med mat og ris om bord... Samtidig benytter vi anledningen til å gjøre grundig rent og ryddig før vi snart skal møte de strenge australske myndighetene.
Litt kaos i starten blir det når plassen allerede er svært begrenset, - men etter hvert går det greiere...
Etter et par - tre dager i havn er båten ship-shape og som ny. Så nå er det tid for ... proviantering. Ingen Sightseeing annet enn den som kommer tilfeldig forbi:-) Mads ble litt interessert i en gruppe Hinduer som brukte dagen på å velsigne alle butikkene i Nadis hovedgate, - og ble selv velsignet da han skulle ta bilde. Så nå er det vel trygt for oss å seile videre :-)
Før vi for alvor startet arbeidet med å fylle en nokså tom båt, - fikk vi også med oss det flotte Indiske Tempelet i Nadi, og sett litt av dagliglivet her på Fiji. Vi gleder oss over å møte alle de hyggelige menneskene her, som har lært kanskje noe av det viktigste i livet - nemlig å ta det med ro!
Butikkene i Nadi har godt utvalg av varer, spesielt fra Australia og New Zeeland, så provianteringen er relativt grei. Vi hadde også hørt at det skulle finnes en liten italiensk osteforretning i Nadi, som vi gjerne ville besøke. Uten å ha funnet denne, satte vi oss i en taxi med alle varene for å returnere til båten. Da vi fortalte sjåføren om ostebutikken vi lette etter, kunne han stolt fortelle oss at den lå like langt unna på veien tilbake til marinaen. Og for et funn Flavio’s Italiani a Fiji er!
Italienske Flavio kom til Fiji for 13 år siden, og har tatt på seg oppgaven å levere italiensk mat til kresne Fijianere. Og til svært hyggelige priser! For oss som elsker italiensk mat og italienske viner, - har mangelen på disse produktene vært total i snart ett år. Her kunne vi endelig finne nydelige oster, parmaskinke, parmasanost og mye mye mer. Noen flasker vin og en flaske grappa ble det også... For Flavio har en fabelaktig selger i sin butikk; Sharon vet nemlig hva som selger god mat og vin - nemlig god mat og vin... Ikke før vi var kommet innenfor butikken, ble vi servert oster og viner for å smake. Det blir det pukking i hyllene av.
Vi måtte "dessverre" tilbake til Flavio's i dag for å hente litt skinke, og tok med oss vennene våre fra Small Nest. Det var ikke dårligere denne gangen, tvert i mot, vi ble servert en lunsj av italienske "tapas" med forskjellige viner til. Helt utrolig! Og ganske riktig - både Smal nest og Go Beyond ligger nå enda dypere i vannet...
Nå er alt klart for neste leg, og planen er som følger: Vi sjekker ut i morgen (fredag), og seiler noen timer vestover til Malolo eller Mana, og legger oss for anker et par netter før vi setter til havs mot Vanuatu. Frem til og med lørdag og søndag er det meldt vel mye dønninger fra sørvest, som vilgjøre overfarten ubehagelig. Vi satser derfor på avreise mandag. Kommer tilbake med info om dette innen avreise. Vi vil sannsynligvis ikke finne nett på disse øyene, å vi blir da å finne på Blogg på havet igjen.

Navadra, Fiji

17*27,54'S, 177*02,7'E
Hallo fra ankringplassen ved kokosnøttøyene Vanua Levu,
Vanua Lailai og Navadra!
Her er det lett å få assosiasjoner til den sagnomsuste
kaptein Langstrømpe: hvite sandstrender, turkist hav,
vindskjeve kokosnøttpalmer, vulkanske fjellknatter – og
ingen kannibaler i sikte.
Inne på stranden råder først og fremst de superkjappe
eremittkrepsene. Noen i bitte små sneglehus, mens andre har
vokst seg inn i tommelfingerlange konkylier. Med
dykkermaske og snorkel kan man også studere de spennende
korallrevlandsbyene, som har langt flere fargerike
innbyggere enn Taremare By. Naturen som designer imponerer
og gir ekstatiske fargekikk. Som for eksempel når en
vennligsinnet gjeng med små intensblå korallfisk gjør en
synkron vending, og viser at de er like intenst limegrønne
på den andre siden. I de fiolette korallene bor fiolette og
brune fisk som ikke lar seg forstyrre. De har for lengst
funnet ut at vesenet med trekantede labber ikke
representerer noen stor fare.
Så altså: Hvis noen har lest Mads sine værrapporter fra
Fijis sørlige havområder, og lurt på om påmønstrede
passasjerer Fernley-Jones og Madsen har tilbrakt tiden som
lysegrønne skygger i hjørnet med hver sin papirpose: Nei
og nei. Men da Elin hektet Mads fast i sikkerhetslenken og
bølgene skyllet inn i cockpit, skjønte Simon at liten storm
ikke var helt hverdagskost for eventyrerne på de syv hav.
Fjerdemann ble veldig søvnig av de høye bølgene og sov som
en sjøpølse foran i båten, men det var kanskje like greit.
Dette skjedde altså etter at vi hadde tatt farvel med bukta
vi omdøpte til "36 Knots Bay". Det var absolutt fint der,
men en strøm av plutselige vindkast med høy styrke ga nytt
innhold til uttrykket "storm i et vannglass", eller
subsidiært storm i et vinglass. Uansett hadde vi fått
ankringstillatelse av den lokale høvdingen, Johnnie, som
hadde sagt at vi kunne bli der så lenge vi ville.
Tradisjonen tro oppsøkte vi nemlig høvdingen med
ankringsforespørsel og medbrakt cava som gave. Pussig skikk
egentlig, for cava er en bunt med brune røtter som
tilberedes slik at man får en væske som minner om skittent
oppvaskvann. Denne drikken skal gi en behagelig, narkotisk
effekt (?). Det rikholdige tilbudet av cava på markedene i
byene Suva og Lauthoka kan tyde på at drikken er ganske
vanlig her.
Johnny mottok gaven og hadde et slags talesyngende rituale
for oss i hytta si. Antagelig var det en slags velsignelse
av de fire hvitingene fra Norge og Australia. De kristne
misjonærene har utvilsomt gjort en god jobb på Fiji; her
lever Jesus i beste velgående. Litt overrasket var den
belgiske seilerfamilien som traff Johnnie og
landsbybeboerne på en søndag. De fikk beskjed om at skjørt
som stoppet under knærne var usedelig. Mor og datter fikk
utdelt fotside skjørt som måtte benyttes under besøket. Vi
oppsøkte Johnnie på en mandag, og da var det nok litt
løsere snipp. Den omfangsrike kona hans var i alle fall i
godt humør. Hun kom med muntre kommentarer under seansen. I
det hele tatt er de innfødte på Fiji veldig blide og
imøtekommende. Den delen av befolkningen som har indisk
opprinnelse skiller seg ut både når det gjelder klesdrakt
og kroppsholdning, og ser ut til å ha hodet høyere hevet. I
følge guideboken skal de også være mer arbeidsomme. Vi
hadde forresten et deilig måltid på en av de fine indiske
restaurantene i Suva.
Tilbake til kokosnøttøyene:

Her klukker sjøen og sola smiler blidt. Mens jeg sitter i
cockpit og noterer, lager Elin brøddeig (mmm…), mens Mads
og Simon er i gang med en langtrukken fase tre for å få
fart på gjestedoen. Dette har vært et arbeidskrevende og
til dels illeluktende prosjekt, men konklusjonen er nå
klar: Saltvann og dopapir bygger opp et lag som gir
forsteining/forkalkning av rørene, og dermed liten eller
ingen passasje. Andre båter har ganske artige historier å
fortelle om tette doer, et ikke uvanlig tema til sjøs. For
hard pumping og overtrykk kan føre til en uforglemmelig
eksplosjon – midt i fleisen! Huttetu og nok om det.
Et langt hyggeligere tema er: kokosnøtter! Potetgullposer
fra Maarud er slappfisksnacks sammenlignet med dette:
Finn noen fulle kokosnøtter på stranden eller avvent at det
indre steinaldermennesket viser seg hos en av dine
følgesvenner. Ved hjelp av bambusstokker eller annet nyttig
redskap kan han (hun) lykkes med å løsne en nøtt – til
slutt. Følg deretter med på hvordan steinaldermennesket
fjerner det brune kokosnøttskallet og deretter gyver løs på
selve kokosnøtten ved hjelp av en spiss stein eller en
hendig machete – inntil nøtta er delt i to.
Finn så frem en moderne grønnsaksskreller. Kokosen høvles i
strimler, saltes lett og bakes i ovnen på svak varme til
strimlene er lysebrune. Og så rett i snacksbolla si. Glem
Grethe Roede.
I det hele tatt kan vi anbefale utendørsrestauranten SY Go
Beyond. Selv om man må vende seg til "hold på hatten,
Kåre", altså klamre seg til vinglass og alt annet vind og
sjøgang kan ta fatt i. Menyen er i alle fall velsmakende og
mangfoldig, og har også bestått av to deilige fiskemåltider
fra Mahi-Mahi-fisken skipper Mads tok med stang. Det sies
at Mahi-Mahi-fiskene er svært knyttet til partneren sin og
sørger stort hvis han eller hun forsvinner, så med tanke på
den stakkars enken behandlet vi filetene med andakt. I
måltid nummer to som deilig fiskecurry…
Ja, med enda en nyankommet seilbåt i bukta vår tyder alt på
et sosialt strandmåltid i kveld, og kanskje med bål hvis
vinden løyer. Elin og Mads har fått mange nye seilervenner
underveis, som informerer og støtter hverandre. Denne
gangen var vi de første som oppdaget paradiset, og ryktet
spredde seg.
Skulle det bli veldig stille fra SY Go Beyond i tiden som
kommer, kan det tyde på at kokosnøttøyene ikke er så øde
som vi tror – og at kannibalene nå smiler sultent med sine
spisse tenner der inne bak mangrove-trærne.
Til slutt: "All the best" til blogglesere der hjemme. På
vegne av kaptein, kokker, fiskere, oppvaskere, dykkere,
toalettingeniører og livsnytere på SY Go Beyond,
Astrid B.

Vomo Island, Fiji

17*29'S, 177^15'Ø
Onsdag seilte vi fra Beqa mot Navula Passage, i strålende vær og i trygg
forvissning om at vinden skulle være moderat. Imidlertid erfarte vi at
det langs sørkysten av Vitu Levu er en kraftig akslerasjonssone, som
gjør at det bygges opp relativt mye kraftigere vind her enn den
generelle vindstyrken i området. Dagen startet stille og rolig ned rundt
20 kn vind, og endte med konstant vindstyrke på mellom 30-35 kn og etter
hvert krappe bølger på 3-4 meter! Heldigvis ga dette seg da vi rundet
det sørvestlige hjørnet av øya, og vi kunne gå trygt inn i Navalu
Passage og ankre i bukten Momi for natten (17*55'S, 177*16'Ø).
Torsdag dro vi videre mot Lautoka, som er "hovedstad" og
innsjekkingshavn på vestsiden av Vitu Levu. Her fikk vi sjekket inn for
seiling i farvannene å denne siden av øya.
Seilte så videre i dag, og ligger nå ved en liten øy som heter Vomo,
ankret opp i en liten korallbukt som er helt utrolig idyllisk.
Mer om våre opplevelser kommer sannsynligvis i morgen, da vi skal få en
gjesteblogg fra ett ett av mannskapet vi har om bord:-)
E,M,A&S

Beqa, Fiji

18*24,24'S, 178*06,04'E

Vi trosset værmelding med mye vind og bølger, og seilte ved 12-tiden i
dag til Beqa (eller Mbengga) som ligger 20 nm sørvest for Suva. Etter en
uke i Suva hadde vi fått nok av det skitne vannet og den forurensete
luften.
Astrid (Elins søster) og Simon kom lørdag kveld, og vi fikk vist dem
Suva på sitt beste, - nemlig søndag. Da er byen stort sett fri for
trafikk og støy fra havnen, og folk tar livet med ro langs
strandpromenaden, i parken, eller i kirken... Mandag tok vi en siste
runde til markedet, mens Mads sjekket oss ut hos tollvesenet.
Seilasen ble kanskje vel røff for nykommerne, - med 25 kn vind, og
krappe bølger fra siden, - men etter 3 timer kom vi vel frem til Beqa,
og Vaga Bay (Vanga). Her ligger vi godt i le for all sjø, men
kastevinder på over 30 knop kommer over øya rett som det er. Men vinden
er i ferd med å løye håper vi, så vi får holde ut en natt med litt
bevegelse i båten :-)
Blir nok her et par netter før vi seler videre til Lautoka på Fijis
vestkyst…
A,S,E&M

Suva, Fiji

Vi ble heldigvis klarert for å kunne gå i land ganske raskt, og siden har vi stort sett vært i byen. Vi elsker Suva!! Vi ligger fremdeles ankret opp utenfor Royal Suva Yacht Club – og selv om ankringsplassen topper vår bunnliste over 10 verste ankringsplasser; vannet er imponerende skittent, vrak ligger ”strødd”, luftforurensingen stor, innsjekkingsforholdene vanskelige, øyas fengsel er nærmeste nabo, nabobåten har fått rotter om bord, kriminaliteten er høy og det meste er falleferdig – veies det opp av alle de hyggelige og gjestfrie menneskene vi har møtt her. De fleste vi har truffet har aldri vært utenfor Fiji, men drømmer om å reise til Spania, USA og Israel… De er oppriktig interessert, utrolig stolte over landet sitt  og er utrolig sjarmerende når de lurer på hvor Norge er og om det tar 3 eller 4 uker å seile til Fiji fra Norge J.  ”It’s crazy” svarer de når de får vite at vi har brukt 15 mnd.

Fiji består av 332 øyer.  Var britisk koloni fra 1874 til 1970, republikk siden 1987. Det bor totalt ca. 900.000 her; 52% Fiji’ere (som er en blanding av polynesiske og melanesiske raser) , 44 % indere, resterende fra andre stillehavsøyer, Europa og Asia.  Offisielt språk er engelsk, men seg i mellom brukes fiji, hindu og urdu. Fiji er Stillehavets utdanningssenter med både University of the South Pacific og Fiji school of medicine. Viktigste eksportartikler er klær, tekstiler, sko, sukker, gull, frukt, ris, kakao, tobakk, treprodukter og fisk. Turisme er selvfølgelig også en viktig inntekstkilde.  Landets valuta er Fiji dollar (2Fdollar= ca. 1 usd)

Markedet her en drøm og i butikkene finnes det faktisk ting og klær man har lyst på. Det er lenge siden sist! Fryktet at bursdagsgaven til Mads skulle gå inn i historien som den dårligste gaven ever (noe laget av hvalben eller for eksempel en treutskjæring) – men nå tror jeg han blir veldig glad!! Byen er full av restauranter og vi har spist litt av hvert;  curry, sushi og McDonalds. Vi har vært på tur i skogen, sett fossefall, slengt oss i tau ut i naturlige basseng, smakt på kava, vært på barer, nattklubb, vært på museum, fått massasje  og kjørt med de lokale bussene; her har billettene  pris etter standarden på bussen, vi har prøvd både 2 dollars og 1,50 bussene. Den morsomste turen hadde vi på den billigste da en av de innfødte påtok seg rollen som ”guide”. Hysterisk morsomt når hele bussen ropte ”Hey Mum” når vi kjørte forbi moren hans.

Vi har fremdeles ikke sett solen her, men like greit når sjøen er så skitten. I dag har Small nest og Quartermoon dratt videre – men vi har planlagt at vi seiler sammen til Vanuatu hvis det passer sånn. Vi har gjort oss klare for gjestene som kommer om noen timer; ryddet, vasket, laget mat, dusjet og handlet. Hadde egentlig planlagt at vi skulle seile fra Suva mandag men det er spådd masse vind og høy sjø de neste dagene – så vi får se… Planen er først å seile til Beqa hvor vi håper å få se en firewalker cermony, før vi seiler til Great Astrolabe Reef, før Lautoka, Muscet Cove, Yasawa før vi returnerer Astrid og Simon på flyplassen i Nadi. Vi blir også nødt til å sjekke ut de tipsene vi har fått på facebook. Men først må vi sjekke ut, spennende å se hvor lang tid det tar??

Elin &Mads