Det er lenge siden vi har vært så glad for å komme til havn som da vi landet i Darwin for en ukes tid siden! Vi er visst blitt litt rustne i forhold til seiling på havet etter det lange oppholdet i Sydney og de behagelige forholdene innenfor barriere revet. Men nå har vi kommet oss etter sjokkmøte med havet og gleder oss til neste leg; Darwin - Kupang (Vest Timor).
Vi kom inn til Darwin tidlig på morgenen den 20. juni, og ankret opp i Fannie Bay. Det første som skjedde var at en båt med dykkere fra Fisheries (fiskerimyndighetene) kom ut for å sjekke båten under for groe fra fremmede farvann og sprute desinfeksjonsvæske inn i alle saltvannsinntak fra utsiden. Deretter ble vi pålagt å ikke bruke toaletter eller starte motoren på 14 timer. Alt dette for å sikre at det ikke skal følge med fremmede organismer inn i marinaene i Darwin. På grunn av tidevannsforskjeller på over 6 meter er nemlig alle marinaene her i lukkede basseng med sluser, som man av forståelige(?) grunner ikke vil ha fremmede organismer inn i...
Vi måtte med andre ord bli for anker til neste dag, så vi satt jolla på vannet og tok turen inn til land. Fannie Bay er en langrunn bukt, og det er derfor også langt fra anker til land. I tilegg må man huske på at tidevannet varierer med over 6 meter, slik at jolla blir trukket tilstrekkelig opp på land hvis tidevannet er på vei inn. For vår del var tidevannet på vei ut, og det ble en laaangt vei til vannet når vi skulle ut etter noen timer på land.
Da alt dette ble litt slitsomt, på toppen av at vi var utslitt etter seilasen, bestemte vi oss for å få plass i en havn så fort som mulig. Heldigvis fikk vi reservert den siste ledige plassen i Cullum Bay Marina, hvor vi kunne gå inn allerede neste morgen. På grunn av slusene må man gå inn på høyvann, gjennom små sluser som fungerer som heis opp til nivået inne i marinaen. Nesten som i Panamakanalen, bare litt mindre målestokk...
Samme kveld feiret vi vår 25-års bryllupsdag om bord, sammen med Small Nest, med pizza fra Domino's:-)
Uken her i Darwin har nesten bare dreiet seg om planlegging for neste leg til Indonesia, med alt som må handles inn før vi forlater velkjent vestlig sivilisasjon og goder, - og vi har droppet alt av severdigheter og kultur. Det vil si, litt kultur har vi fått med oss gjennom besøk til Sunset Marked, som er en begivenhet som finner sted hver torsdag fra mai til oktober ved Mindil Beach. Her settes det opp boder i parken innenfor stranden, hvor lokale kunstnere og artister får vist seg frem - og ikke minst så serveres det mat fra alle Asiatiske kjøkken til en rimelig penge. Helt fantastisk!
Men som sagt, det har dreiet seg om neste kapittel i ferden videre - og ikke minst har vi ventet med glede på Rune som mønstrer på for et halvt år! Bortsett fra kortere besøk av gjester om bord, og for ikke å glemme; Lars og Anne som seilte med oss over Atlanteren, har vi vært alene i de to årene vi har seilt. Nå blir det veldig hyggelig å få Rune, og etter hvert Johanna (som kommer om bord i Indonesia), med oss helt frem til i Sør Afrika!
Rune kom med fly fra Sydney natt til lørdag, og har nå hatt et par dager på å venne seg til sin nye tilværelse (og lille værelse:), før vi setter til havs. Sammen har vi fylt skuta til randen med mat og drikke for minst en måneds tid. Vi har sjekket riggen, hatt service på motorer og utstyr, og vasket båten fra topp til bunn. Og nå gleder vi oss alle til å komme av gårde.
Vi seiler i morgen tidlig (tirsdag) kl. 10.00 lokal tid. Værmeldingene ser bra ut, med stabil passatvind på rund 20 knops fra ØSØ i ryggen (vi seiler VNV med en kurs på 285 grader). Vi regner med å bruke 3, maks 4 dager fra Darwin til Kupang i Vest Timor, et leg på ca. 450 nautiske mil. Deretter seiler vi mellom øyene i Indonesia til Bali, hvor vi regner med å ankomme rundt 1. august.
Vi har ikke store forhåpninger når det gjelder internett i denne perioden, så vår kommunikasjon med omverdenen blir via denne bloggen, - hvor vi kommer til å poste daglige rapporter når vi er til havs, og kanskje noe mindre regelmessig fra de forskjellige stedene vi besøker.
Som ved tidligere seilaser håper vi at mange hjemme følger oss, og kommentarer på bloggen er velkomne.
Nå som Hurtigruta har sluttet å sende direkte, må Go Beyond være et kjærkomment alternativ for de som har blitt hekta på båtlivet...
