Kralendijk, Bonaire

Det var på tide å finne ut om det også var noe fint å se på land, ikke bare under vann. Etter mye strev klarte vi å få tak i den eneste ledige utleiebilen på øya og har de siste dagene kjørt rundt på kryss og tvers.

Virker som levestandarden her er høyere enn på mange av de andre karibiske øyene vi har besøkt, og at folk lever i fred og fordragelighet, men vi har sett noen kjøre rundt med klistremerker i bakruten hvor det står "Stop Dutch Apartheid Now"...

Det er ikke så mange turister her, men bortsett fra cruiseskip-turistene (amerikanske) og langturseilerene (mange australiere), er de stort sett nederlandske dykkere.

Bonaire er en værhard og forholdsvis flat øy, men med mye klipper og berg på den nord-vestre delen. Klimaet veksler mellom lange perioder med nedbør eller tørke, så øya er frodig av planter som kan overleve de tørre periodene. Det gjør at man finner skog av kaktus på øya. Her bruker man da kaktus som hekk og gjerde, ikke tuja som hjemme.

I det nord-vestre enden av øya ligger Washington Slagbaai National Park med et fantastisk dyreliv. Vi så papegøyer, geiter, kuer, esler, rosa flamingoer, iguaner og firfisler i alle farger. Naturen er også spektakulær, med variasjoner av klippeformasjoner og kritthvite strender.

Øyas sydlige del er helt flat. Området er perfekt for utvinning av salt, og nederlenderne startet utvinning her på 1800-tallet, - og det er fremdeles en viktig inntektskilde ved siden av turismen. Nederland har i denne forbindelse en sort plett på sin historie, da det som så mange andre kolonistater også benyttet slaver fra Afrika. Langs kysten ved saltbassengene ligger det hytter som slavene sov og bodde i når de jobbet her.

Vi har også rukket å sjekke vareutvalget i matbutikkene, og finner mye som får oss til å juble: bl.a. rosinboller, grovt brød, grillpølser, potetsalat, italienske og franske viner, frukt, grønnsaker og lakris. Grovt mel har vi ikke funnet enda, men noen må jo ha det. Letingen fortsetter!

I dag kom Lex og Marten fra Bonaire Island Boating Services og begynte på reparasjon av roret. De virker veldig proffe, så vi er nok i beste hender. De mener de skal bli ferdige i morgen...

Regner med at vi blir her over helgen før vi setter kursen videre mot Curaco før Aruba. Gleder oss til å treffe Nic, Caro og Enja på Aruba den 20'ende!

 

Elin og Mads