Oranjestad, Aruba

Etter at vi forlot Bonaire seilte vi mellom Curacao og Little Curacao og opp langs sør/vest kysten av Curacao i natt og fikk med oss et fantastisk fyrverkeri og høy musikk to-tre nautiske mil av kysten. Det var nok avslutningen på karnevalet som ble markert.

Vi kom inn til Aruba i går morges ved 9-tiden etter en fin nattseilas. Ganske slitne var vi etter bare noen timers søvn på hver av oss, så vi ble litt skuffet da vi kalte opp Aruba Port Control rett utenfor Oranjestad. Vi spurte om klarering til å gå inn i havnebassenget da vi ønsket å legge oss i Renessanse Marina i hovedstaden. Men nei, det kunne vi ikke; pga cruisebåtene kunne vi ikke sjekke inn i hovedstaden, men måtte vi sjekke inn i Barcadera rett sør for flyplassen, før vi fikk lov til å komme inn i havnen, - stikk i mot hva vi hadde lest i Reeds Pilot Book. Men det gjelder å føye disse myndighetspersoner... Da vi kom inn i havnebassenget utenfor Barcadera, skjønte vi imidlertid ikke hvor vi skulle gå inn. Her var det bare en fiskebrygge som var full, og et stort kaianlegg for kommersiell trafikk. Vi måtte kalle opp Port Control igjen, og fikk beskjed om å legge oss bak et skip som skulle legge til på sistnevnte kai. Det var det ikke plass. Ny oppkalling; "legg dere på den kaien mellom vindveggene der det ligger en stor sandhaug". Dette var altså bryggen for lasting av sand. Med store vindbeskyttere i hver ende. Lurer dere på om det blåste sandstøv der? Ja det blåste sandstøv der tross de store veggene. Var brygga stor og fæl, av betong, og med jerndingser som kunne ødelegge båten vår? Ja den var alt dette... Ville vi legge oss der da? Nei, - absolutt ikke!

Resolutt kalte vi opp båten Mercedes V som lå i enden (mot vinden) av denne kaien, og spurte vennlig om vi kunne legge oss longside utenpå dem. "Si Senior, - no problem!", fikk vi tilbake over VHF'en. Det viste seg å være en fruktbåt (!) fra Venezuela, og mannskapet tok oss vennlig i mot og hjalp til med linene. Båten har lavt fribord og godt med bildekk langs siden, så det var super fortøyning. Da vi var vel på plass konstaterte vi at både Toll og Immigrasjonsmyndighetene lå rett ovenfor kaien. Det tok en halv time så var alt i orden.

Vi ga våre nye Venezueliske venner noen Cola og to sigarettpakker som takk for hjelpen, og sa farvel til blide og vinkende Ramon og Jesus.

Men nå var klokken blitt over 12 allerede, og da vi prøvet å kalle opp Marinaen for å høre om de hadde plass til oss, - var det ikke svar å få. De hadde nok tatt lunsjpause, - og de varer som regel til kl. 14.00. OK, da får vi seile litt oppover så lenge, og prøve og kalle dem opp med jevne mellomrom.

Vi seilte forbi Cruisebåtene og nordover mot Manchebo Beach hvor Nik og Caro skal bo, for å rekognosere litt. Vi fant for ut at det ikke var mulig å ligge langs denne stranden for anker, da det ikke er tilstrekkelig le for vind og bølger her.

Da vi så endelig fikk kontakt med marinaen, var klokken blitt 14.30. Men de hadde gode nyheter, - det var plass til oss, og bare å komme. Da vi endelig kom ned til havnebassenget blåste det mellom 23-27 knop her, så vi var litt spent på hvordan det ville bli å legge til. Men det gikk veldig greit.

Klokken var blitt 16.00 da vi endelig var på plass i havnen. Ganske slitne bestemte vi oss for følgende prioriteringsliste;

1. Mat - fortrinnsvis en biff med rødvin til (løsningen lå rett innenfor brygga)

2. Dusj - etter en lang natt og påfølgende lang morgen var det påkrevet

3. Søvn

Alt annet kunne vente til i morgen (så dette er skrevet i morgen)...

 

(Bilder kommer)