Takk for alle kommentarer og e-post! Kjempehyggelig for oss å
høre fra dere alle sammen:-)
På grunn av mye vind og regn, ser det ut som vi venter med å gå
videre til onsdag morgen. Da ser det ut som vinden skal løye betydelig
og at vi får mindre sjø og mer sol. Det har vært deilig med noen
regnværsdager, føler nesten at det er litt høst i luften. Vi koser oss
inne med filmer, musikk og bøker. Alt vi eier er rått og fuktig så skal
bli deilig å se solen igjen!
Vi lurer litt på hva riktig klokke er her, vår almanakk stemmer ikke med
naboens; UTC -6 eller 5 timer? Fint om noen kan sjekke for oss! Ikke det
at det betyr så mye, vi legger oss noen timer etter at det er blitt
mørkt og står opp når det er blitt lyst. Men kjekt å vite, særlig når
man blir invitert bort!
Vi skulle gjerne tatt noen nærbilder av menneskene og hyttene her
(spesielt av kvinnene med de tradisjonelle molas), har spurt pent - men
ikke fått tillatelse enda. Kanskje i morgen var svaret sist. I forgårs
ble vi bedt inn i "kjøkkenhytta" til Horatio og familien hans. Dvs.
bortsett fra han og kona, forsvant familien når vi kom. Vi ble budt de
to stolene de har og de ble plassert i døråpningen med ryggen til dem.
Vi vet ikke om det var tilfeldig plassering eller sånn det er her. Men
uansett vanskelig å holde en samtale gående med ryggen til. I går morges
kom Horatio padlende i sin ulu (kano), han hadde fått et kutt på
håndbaken og lurte på om vi hadde medisiner. "Wannabe-doctor Dessen"
foreslo, med håp i stemmen, at han kunne sy noen sting, men det ville
han ikke. Vi renset og plastret, lagde noen nye hull i en ødelagt bøtte,
og løsnet en vrien mutter på en pumpe han hadde med seg. Medisin mot
vonde knær kunne vi desverre ikke hjelpe han med. Mads fikk prøve ulu'en
og da lo Horatio så han gråt. Vanskelig å holde balansen og padle
samtidig i en uthult trestamme! Utrolig søt, takknemmelig og nysgjerrig
mann!
Grattis til både Hjertholmsene og Fredrik for å komme fram til riktig
løsning på oppgaven. Det er vissnok bare denne løsningen som er
mulig.
Fredrik minnet oss også om at vi ikke hadde gitt noen videre
rapport om passeringen av den fryktede Rio Magdalena. Det er
dårlig av oss, men kommer nok bare av at det hele ble et positivt
antiklimaks etter alle historiene vi hadde hørt.
Vi passerte utløpet med ca 4 nm klaring til land. Sjøen var
relativt rolig den formiddagen, og vi merket ikke stort annet enn
et tydelig strømskille i form av fargen på vannet. Det er ganske
pussig når vannet helt uten noen overgang, går fra klart og
mørkeblått, til grumsete og grå-grønt (se bilde). Et par plankebiter så
vi riktignok, men ingen tømmerstokker.
Caro: Tips og grep tas i mot med takk! Håper Enja er frisk igjen <3
