13. mars 2010

Isla Puydras (Pugadup), San Blas

Har vi funnet Paradis...?
Vi har kanskje vært inne på dette før, men nå nærmer vi oss helt
klart. Mens vi satt ute og spiste frokost, kom en flokk delfiner
svømmende i bedaglig tempo forbi oss. Mads hoppet selvsagt uti med
maske og føtter for å leke... men de var vist ikke så interessert
i han.
Etter frokost tok vi en svømmetur til den lille idylliske øya.
Vannet er utrolig klart her, og det er veldig fine forhold for
snorkling.
Øya er helt herlig, med strender av akkurat passe grov korallsand,
og en liten palmeskog. I den ene enden har noen laget en liten
stråhytte med en benk til å sove. Kanskje en fiskehytte for en
Kunafamilie på fastlandet.
Solen skinner, og det er nesten havblikk og vindstille. Vi
er i harmoni med naturen. Kan det bli bedre?
M+E

6 kommentarer:

  1. WOW:)helt fantastisk nydelig!!DET må være hva de fleste av oss forbinder med tropisk paradis...ps:husk at delfiner kan være agressive.

    SvarSlett
  2. Ja, dere vurderer sikkert mulige faremomenter under dykking, også hai eller andre skumle fisker/ dyr i havet på de breddegrader! Har lest litt om dette i wikipedia nu... F

    SvarSlett
  3. Dette ser fantastisk herlig ut!! Håper resten av oppholdet blir like positivt. Kos dere! Og god tur videre! Klem :-) Reidun

    SvarSlett
  4. Thea Nicoline Dessen13. mars 2010 kl. 15:21

    Åh heldiggriser - nå er jeg helt grønn av misunnelse! På dette paradiset vil jeg også være! :( Men bra at dere koser dere da, ma og pa!
    Elsker dere!

    Thea Nic

    SvarSlett
  5. Ja, enig, veldig paradisiske omgivelser! Jeg måtte også flire av et tidligere innlegg om han som tok med seg løshunder på båten, opptil 17. Det hadde vært noe for en realityrserie... Leste nylig at skipshunder var viktige miljøskapere for de utsatte sjøfolkene på handelsskip under 2. verdenskrig. Måtte spørre min venn, tidligere krigsseiler og offiser Grunde Skomedal i Melbourne på 93 år om dette. Jo da, og de ble ofte litt bortskjemt, fikk egg og det beste kjøttet. Jeg husker en, så Grunde og fortalte om kapteinens hund som han hadde vært en tur i land. "Men der måtte den ha truffet noen, for senere ble det små."

    Jaja. Fylt så lystelig var det ikke å høre om S/Y Underveis og jordomseileren Rune Kristian Ellingsen som jeg intervjuet i fjor (sendte dere intervjue tror jeg). Reisekameraten kom aldri tilbake fra Røst, så Rune har soloseilt i bortimot et år. Jeg kjenner ikke forhistorien for dette, men slik endte ferden:

    Dear members, who have followed me faithfully through ordeals, pleasures, fantastic paradises, tribulations and all other things usually connected with an epic voyage like the one I set out on, three long years and 24,000 nautical miles ago:

    On Thursday the 11th of March at approximately 05.30 am local time, the Underveis was struck by a containtership, and subsequently sank roughly halfway between Thailand and Sri Lanka at a depth of some 1,600 metres of sea. Captain rescued and in good health.

    Mener ikke å skremme og aner ikke om det var noen forhåndsregler han glemte å ta - eller om dette er spesielt krevende farvann. Har uansett stor tillit til at Dessen Dessen følger godt med og tar gode beslutninger! Nyt livet og havet og hverandre. Klem fra Astrid og Simon

    SvarSlett
  6. Heia,
    kanskje det finnes flere paradis? Men ikke ta sjansen på at det er
    flere, nyt det der dere er ;-)
    Skal hilse fra F. som har vært ute med snøskuffa igjen. Say no more...
    LivB

    SvarSlett