Toau, Tuamotus. Paradis for oss selv

15*56,29'S, 145*53,07W

Etter en kort seilas fra Fakarava i går, kom vi frem til
passet som leder inn til Toau ved 2 tiden. Dette trodde vi
var bra timing i forhold til slakk tidevann, som er veldig
viktig nettopp i dette passet. Utenfor passet går det
nemlig en sterk strøm øst mot vest, som forsterker sjøen
inn fra havet. Når tidevannet er på vei ut fra atollen
dannes det et lite ragnarok av brytninger i passet, og
disse kan bli ganske skumle. I går kom sjøen i tillegg fra
nordøst, og våre tidevannstabeller holdt ikke mål. På
toppen av dette var sikten begrenset pga sterke byger i
området...
Da vi nærmet oss passet så vi disse brytningene, og merket
at tidevannet allerede hadde snudd og var på vei ut med 2-3
knop. Så ble vi opptatt av noen kjempedelfiner som hoppet
ut av vannet foran og ved siden av båten. Før vi hadde sukk
for oss var vi midt inne i passet og en sydende gryte av
brytende bølger og sjøer fra alle kanter. Pulsen gikk i
taket, og vi klamret oss fast i de 4-5 minuttene det tok å
komme gjennom passet. Heldigvis er det et bredt pass, - og
selv om dybden bare er 6 meter på det grunneste og du ser
bunnen så altfor tydelig når du passerer, så er det ingen
fare for å gå på grunn.
Vi fulgte en anvisning på kartet til nærmeste
ankringsplass, og la oss til for natten.
Nå har vi våknet til skyfri himmel, og skal finne den
perfekte ankringsplassen på dette idylliske stedet. Vi har
hele atollen nesten for oss selv. Vi kan så vidt se en mast
lenger nord, så det er ikke akkurat middagsbukta på St.
Hans...
I boken "Jorda rund baut - to på tre års byllupsreise", som
vi har lest utallige ganger, - beskriver Torild og Nils
denne atollen som deres Stillehavsdrøm. Bildene de har tatt
her har vært vår standard for hvordan vårt paradis skal se
ut. Vi tror til og ned at vi har funnet akkurat den
stranden de besøkte for ganske nøyaktig 10 år siden :-)
E&M