Raroia, instant paradise

16*04,81'S 142*22,33'W
På nesten et år hadde vi inntil i natt bare opplevd en
eneste squall. Nesten for godt til å være sant, og værgudene
synes nok vi trengte en påminnelse om hva en
passatvindsseilas skal inneholde. Ved midnatt og vaktskifte
lå det en mørk og truende himmel i øst horisont. Radaren
viste at det var nedbør der, så vi revet seilene til minimal
seilføring for sikkerhets skyld. Radaren viste at bygen ble
kraftigere etterhvert som den nærmet seg, og til slutt kom
det uungålige. Først merker vi den kalde luften som kom
samtidig med en økningen i vindstyrken, - så kom regnet og
ytteligere vindøkning. Himmelen formelig åpnet seg og i
perioder hadde vi over 35 kn vind. Da er det bare å følge
med vinden å vente til bygen gir seg. Etter 30 minutter
kunne vi våte til skinnet endelig se bygen passere, og puste
lettet ut...
Vi kom frem til vestsiden og innløpet av Raroia i god tid
før høyvann. Kl. 10.15 gikk vi gjennom passet på "slakk" og
slapp den ubehagelige strømmen som kan oppstå mellom høy- og
lavvann. Det var helt fantastisk å komme innenfor atollen og
til det rolige vannet her inne. Raroia er en ellativt stor
atoll, 20 nm lang og 6 nm bred, og vannet innenfor revene er
som en stor innsjø. Det kan selvfølgelig blåse godt her inne
også, men dønningene slipper man helt unna.
Vi fulgte først den merkede leden inn til landsbyen som
ligger på vestsiden av Raroia, men etter å ha kastet anker
fant vi ut at det måtte være bedre forhold på den andre
siden, hvor vi kunne regne med å ligge i le for vinden også.
Så vi dro anker og ruslet for motor tvers over atollen, og
fant en helt hærlig ankringsplass. Thor Heyerdahl beskrev
Raroia som "konsentrert paradis" og vi er helt enige.
Nå skal vi vile ut, og så utforske vår første
stillehavsatoll i dagene som kommer...
E&M