18*43,40'S, 174*06.00'W
Mads har lenge hatt lyst til å lære Kiteboarding, og
på onsdag fikk han første leksjon i sporten av
instruktøren Ed på Mounu. Dvs, han fikk ikke prøve
seg på brett enda, for først må man gjennom en del
teori og sikkerhetselementer, og så må man lære seg
å styre Kiten. Kiten er som en liten fallskjerm som
styres med 4 eller 5 snorer fra håndtaket en holder
i. Det var skikkelig morsomt å prøve, og Mads fikk
det bra til etter et par timer i vannet. Kanskje
drar vi tilbake til Mounu om et par dager, når
vinden løyer litt.
Det begynte å blåse litt mer enn hva som var
behagelig på onsdag kveld, da den lille øya ikke ga
særlig le for vind eller bølger. Vi aktiverte
ankervakten før vi la oss, i tilfelle ankeret skulle
miste feste. Torsdag morgen ved 5 tiden våknet Mads
for et lite nødvendig ærend, og tok samtidig en titt
ut av vinduet. Øya var der fortsatt, men det var
ikke Sunboy, som hadde ligget rett ved siden av oss.
De hadde vært over til middag hos oss på kvelden, og
vi hadde snakket om å finne en gunstigere
ankringsplass for de neste dagene. Pussig tenkte
Mads, og gikk opp for å se om de kunne ha flyttet
litt på seg eller lagt seg på en ledig bøye som
tilhørte hotellet. Men nei da, ingen Sunboy å se!
Først etter å ha sett litt rundt med kikkerten,
kunne vi se Sunboy ca. 1 nautisk mil utenfor en
øygruppe som ligger nordvest av Mounu. Båten så ut
til å ligge for anker, men det var lite sannsynlig
at de hadde ankret opp midtfjords med vilje… Vi
prøvde å kalle opp Sunboy på radioen uten resultat,
før Mads fikk på seg en shorts og hoppet i jolla for
å kjøre ned å sjekke med dem hva som var på ferde.
Sjøen ble ganske krapp på vei nedover, da det blåste
25 knop. Vel fremme var det ikke tegn til aktivitet
om bord hos Sunboy. De lå riktignok for anker og
hadde tilsynelatende godt feste, men rett bak dem
var en grunne som sjøen brøt over. Etter å ha banket
på skroget noen ganger kom først Deb opp å så seg
forvirret rundt. Al kom straks etter og var like
overasket. Mads ble med for å hjelpe til å dra opp
ankeret, og slapp heldigvis å kjøre jolla tilbake
mot vinden. Sunboy hadde altså mistet festet og
drevet over en nautisk mil med vinden. Hun hadde
hatt ca. 40 meter kjetting ute, og nå satt hun med
ankeret godt festet på ca. 25 meter. Hadde det ikke
festet ville båten gått på revet drøye 100 meter
lenger ned…
Etter å ha fått Sunboy tilbake og spist frokost,
bestemte vi oss for å dra til Vaka'eitu som har en
bukt med godt le for vinden. Så vi tok den korte
turen, og fant til og med to ledige bøyer som vi
kunne fortøye i. Torsdag ettermiddag kom også Small
Nest og Elena hit, og enda flere kjente kommer hit i
dag. To av barna på Small Nest har bursdag denne
helgen, så i dag skal alle samles på stranden for å
feire.
Vi har også hatt nærkontakt med hval i bukten her vi
ligger. Elena kallet oss opp på radioen da de var på
vei inn her, og varslet om hvalen. Vi dro med jolla
til Sunboy mot Elena, og kunne se hval som hoppet ut
av vannet. Da vi kom bort der Elena lå, var vi bare
50 meter unna hvalene. Det var sannsynligvis en
eller to voksne hval, og en kalv. Helt utrolig å
kunne se disse gigantene på så nært hold!
Vi blir kanskje her til mandag, så får vi se om det
blir Mounu og mer kiteing, eller en ny øy å
utforske…
Takk for nyheter og vitser!
Klem fra Elin og Mads
