Dag 7, New Caledonia - Australia

TID: 07.45 LT/21.45 UTC
POS: 24*34,8'S 152*45,1'E
VIND:8-10 kn/ 120 deg
SJØ: 0,5 m
VÆR: lettskyet, pent vær
VIS: 100%,
BAR: 1017 hPa
COG: 235* SOG: 6,0 kn
DISTANSE TIL BUNDABERG: 22nm

Australia, endelig!
Etter en behagelig natt med motorseiling har vi nå kommet inn bak Fraser
Island, og vil være inne i Bundaberg om snaue 4 timer.
Da venter Customs and Quarantine clearence, før vi kan gå i land. Regner
med at vi kommer til å legge oss i Bundaberg Port Marina som ligger en
nm inn fra elvemunningen.
Alt vel om bord!
E&M

Dag 5, New Caledonia - Australia

TID: 15.30 LT(klokken justert en time tilbake)/05.30
UTC
POS: 24*17,2'S 154*31,5'E
VIND:15 kn/ 150 deg
SJØ: 1,5 m
VÆR: overskyet, oppholdsvær
VIS: 100%,
BAR: 1016 hPa
COG: 270* SOG: 7,0 kn
DISTANSE TIL BUNDABERG: 120nm

I dag har vi hatt en strålende dag med rolig sjø og
bra vind. Riktignok ikke nok vind hele tiden, så det
har blitt litt motorkjøring.
Vi ligger godt an til å komme inn til Bundaberg på
formiddagen i morgen.
Vi har passet på å spise oss ned på ferskvarer den
siste tiden, og i dag har vi ryddet grundig opp i
spiskammerset. Det er nemlig ikke mye som unnslipper
det strenge regelverket i Australia angående hva man
kan ta med inn til landet. Mel, ferskt og frossent
kjøtt, egg, ost, grønsaker og frukt, - er blant
matvarer som vil bli inndratt for destruksjon når
karantene myndighetene kommer om bord. Vi har jo vært
klar over dette, så det meste er allerede fortært:-)
Ikke helt sikre på hva de Australske myndighetene
hadde gjort med en bøtte rakfisk... Nei vi har
dessverre (eller heldigvis) ikke slike delikatesser om
bord:-)
Takk for at dere prøver å ordne med plass for oss i
Sydney Astrid, - vi ringer så snart vi får ordnet
Australsk SIM-kort i Bundaberg. Ja vi skal rekke
bursdagsfeiring på farmen!!! Gleder oss...
Ingjo, - hils Edvard og si at både Rudolf og vi savner
både han og dere veldig!
Hvordan gikk examen Thea? Og vi håper midtlivskrisen
ikke tar overhånd:-)))
Nok en gang mange takk for alle meldinger hjemmefra!
Alt vel om bord!
E&M

ANNES QUIZ

Her ble det mye tipping, så ballen sendes videre
til bloggens lesere... (Ikke lov å bruke
hjelpemidler). Du får legge ut fasiten når vi har
landet Australia Anne:-)

1 Who appeared on the cover of Seventeen magazine
before selling over 11 million copies of her debut
album?
KELLY KLARKSON
2 Who'd never been farther east than Montana when
he wrote Proud Mary?
BRUCE SPRINSTEEN
3 What Kiss star sported the longest tongue in
rock?
BLANK
4 Who was the top-selling album artist of the
1970s, according to Billboard?
ELVIS
5 What trumpeter became the oldest person ever to
score a chart-topping single, in 1964?
LOIS ARMSTRONG
6 What genre did Ice Cube define as "the network
newscast black people never had"?
COUNTRY
7 Who are the Three Tenors?
PAVROTTI, DOMINGO, CARRERAS
8 Whose pop parody career includes the hits
Addicted to Spuds, My Bologna and Eat It?
WIERD AL YANKOVIC
9 What female singer scored 14 million-selling
singles between 1967 and 1973?
DIANA ROSS
10 Who was the first female artist to debut on the
Billboard album chart at Number One?
BLANK
11 What 15-year-old rock icon-to-be was grounded
for the whole summer after sneaking out to her
first concert, to see David Bowie?
MADONNA
12 What studio did the Beatles use to record 191
songs?
ABBY ROAD
13 What jazz musician got his nickname by
shortening "Satchel Mouth"?.
SATMO
14 What two Frank Sinatra hits were tops for U.S.
karaoke singers in 1993?
NEW YORK - NEW YORK, ONLY YOU
15 What British group got its name from the title
of a 1950 Muddy Waters song?
ROLLING STONES

Dag 5, New Caledonia - Australia

TID: 16.30 LT/05.30 UTC
POS: 24*13,8'S 157*03,9'E
VIND:18-20 kn/ 140 deg
SJØ: 2,5 m
VÆR: overskyet, oppholdsvær
VIS: 100%,
BAR: 1016 hPa
COG: 270* SOG: 6,0 kn
DISTANSE TIL BUNDABERG: 258nm

På grunn av dårlige værutsikter for mandag/tirsdag langs kysten ned mot
Coffs Harbour, har vi besluttet å til Bundaberg som ligger rett vest for
oss.
Ved å gå dit får vi fin vind hele veien, og bør være inne mandag
ettermiddag.
Vi har hatt litt vel mye vind kombinert med rotete sjø siste døgn, men
nå er forholdene bra og vi gjør gjevn og god fart...
Alt vel om bord!
E&M

Dag 4, New Caledonia - Australia

TID: 16.30 LT/05.30 UTC
POS: 23*58,6'S 159*29,9'E
VIND:16-20 kn/ 140 deg
SJØ: 2,0 m
VÆR: overskyet, oppholdsvær
VIS: 100%,
BAR: 1015 hPa
COG: 245* SOG: 8,0 kn
DISTANSE TIL COFFS HARBOUR: 510nm

Kvelden og natten var rolig, med lite vind og sjø, men
endel regn spesielt i natt. Ved 10-tiden i dag tiltok
vinden, og vi kunne sette seil igjen. Med 12-15 knops
vind fra sørøst har vi gjort 6-7 knop mesteparten av
dagen. Nå har vinden tiltatt ytteligere, og vi gjør bra
fart på kryss.
Går fremdeles litt mer mot nord enn direktelnjen til
Coffs, for at det ikke skal bli for ubehagelig om bord.
Hadde radiokontakt med Smal Nest i mores, da lå de ca.
13 nm nord for oss. Nå i ettermiddag er vi kommet
uenfor rekkevidde, - men vil holde kontakt med dem via
satelittelefon og e-post.
Takk for alle kommentarer og e-post hjemmefra! Vi skal
prøve å svare på Annes QUIZ, - men har ikke særlig tro
på noe bra resultat...
Hvordan gikk eksamen Thea?
Alt vel ombord!
E&M

Dag 3, New Caledonia - Australia

TID: 17.00 LT/06.00 UTC
POS: 23*05,4'S 161*41,4'E
VIND:7-8 kn/ 120 deg
SJØ: 1,5 m
VÆR: overskyet, mørkere i vest horisontnoe regn i luften
VIS: 80-90%,
BAR: 1014 hPa
COG: 255* SOG: 5,0 kn
DISTANSE TIL COFFS HARBOUR: 629nm

Vi har hatt pent vær i dag også, men nesten ingen vind. Har gått for
motor siden kl. 0600 og har akkurat heist litt seil nå. Håper på vind
fra mdnatt slik atr vi kan seile litt igjen.
Sjøen er behagelig, og dagen har gått med til å fylle ut papirer for
ankomst Australia, samt lydbok...
Small Nest fortsetter nå rett vestover mot Bundaberg, mens vi går ørlite
lengre mot sør foreløpig. Har fortsatt radiokontakt, men regner med at
de i løpet av morgendager er utenfor rekkevidde...
Takk for hyggelige meldinger hjemmefra:-)
Alt vel om bord!
M&E

Dag 2, New Caledonia - Australia

TID: 17.00 LT/06.00 UTC
POS: 22*39,0'S 163*42,5'E
VIND:12 kn/ 80-90 deg
SJØ: 1,5 m
VÆR: lettskyet pent vær
VIS: 100%,
BAR: 1016 hPa
COG: 260* SOG: 5,5 kn
DISTANSE TIL COFFS HARBOUR: 730nm

Vi hadde egentlig håpet på et par dager for anker
før vi satte kursen for Australia, men for å unngå
mesteparten av en front som er på vei fra vest mot
New Caledonia, - var det nok fornuftig å komme seg
av gårde.
Første dagen på havet etter en lengre stopp, var som
alltid litt slitsom, men vi hadde fin vind hele
dagen i går uten for mye sjø. Utover natten dabbet
vinden av, og når solen sto opp var det til skyfri
himmel og nesten vindstille. Så det er blitt litt
motorseiling i dag, men vi har fått noe mer vind
utover dagen.
Vi ligger nå på en kurs godt nord for direktelinjen
til Coffs, for å unngå mesteparten av fronten som
kommer sør for oss. Når denne har passert regner vi
med å gå mer direkte mot mål. Foreløpig er
værutsiktene gode, men vi må regne med å gå for
motor i perioder...
Hyggelig å høre fra dere hjemme, ikke minst å få
nyhetsoppdateringer igjen...
Og til Martin: Vi ser gjerne at du kommer om bord
som mannskap hos oss!
E&M

Port Laguerre, New Caledonia

22*09,9'S, 166*18,7'E
New Caledonia er den sørligste øya i Melanesia, og
den fjerde største øya i Stillehavet etter Papa New
Guniea og Nord- og Sørøya på New Zealand. Landet har
fjellandskap, er dekket av 15% skog, og er omkranset
av det lengste barriererevet i verden. Kaptein Cook
kom hit i 1774, og navnga øyene New Caledonia, da de
minnet han mye om Skottland. Landet har vært fransk
koloni siden 1853, og ble i begynnelsen hovedsakelig
brukt som straffekoloni.
Hovedstaden Noumea er den eneste byen i landet.
Befolkningen teller ca. 216.000 og består av 42%
melanesiske kanaks, 37% europeere, 8% fra Wallis og
Futura, 4% polynesere, 3,5% indonesere, 1,5%
vietnamesere, og resten fra andre nasjonaliteter.
Mesteparten av den opprinnelige befolkningen bor på
østkysten av hovedøya og på Loyalty øyene. Men som
over alt ellers, flytter flere og flere til de urbane
strøk. Alle europeerne bor i Noumea.
Landet er rikt på mineraler som nikkel, kobolt, jern,
krom, magnesium, sølv, gull, og noe kull. Gruvedrift
er landets største inntektskilde, med turisme på en
god andreplass. De innfødte, kanakene, ønsker å
bestemme over sitt eget land, og vil derfor ha en
slutt på fransk okkupasjon, - men det er flere år
siden alvorlige opptøyer.
Offisiellt språk er fransk, og valutaen Coloniale
Franc Pasifique, som i Fransk Polynesia.
Noumea er en veldig fransk by, og kunne like gjerne
ligget på den franske rivieraen. Fine biler,
butikker, og restauranter preger bybildet, og
menneskene her er travle, og ikke særlig mer vennlige
enn de du kan møte hjemme på rivieraen… Som i
Frankrike, finnes det dessverre mange som faller
utenfor systemet, og mye trist sees rundt omkring i
byen. De ansatte på Mc Donald's streiker mellom 12 og
13 hver dag på 13de måneden, for bedre lønn og
vilkår…
Vi har nå vært på New Caledonia i en uke, og har litt
følelsen av at vår Stillehavsdrøm er over. For det
første har været vært dårlig siden vi kom til Noumea.
Det er relativt kaldt (holder ikke lenger med T-
skjorte og shorts utover kvelden), og det har regnet
hele tiden). Etter 4 dager for anker i bukten utenfor
Port Moselle, var vi lei av å bli våte hver gang vi
skulle inn og ut fra havnen, - så vi fikk ordnet oss
bryggeplass inne i havnen. Havnen og yachtklubben er
veldig stor i forhold til andre havner i Stillehavet.
Det er en stor koloni lokale båter, både i Port
Mosell og to andre havner i Noumea, - og som ellers i
franske farvann tar franskmenn seiling svært seriøst…
De første dagene i Noumea ble spesielle for oss etter
at vi fikk en mail fra Quartermoon om at de hadde
mistet masten ca. 60 nm nordøst for Passe de
Havannah. De hadde seilt fra Espiritu Santo på
Vanuatu, dagen etter at vi seilte fra Port Vila, og
vi hadde jevnlig kontakt på mail. Planen var at vi
skulle seile til Sydney sammen. William på Small Nest
var den første av oss som leste deres melding, og han
fikk varslet kystvakten om at de var på vei for
motor, men at de kunne komme til å trenge hjelp.
Quartermoon ble deretter møtt av en los i passet midt
på natten, og ankret opp noen timer før de kom inn
til Noumea for egen hjelp. Det var tårer og stor
glede da vi alle kunne ta dem imot på bryggen i Port
Mosell.
Det var en materiell slitasje i feste til styrbord
yttervant som gjorde at riggen på Quartermoon røk i
20 knops vind og stampesjø, men Sammy og Mike fikk
heldigvis kuttet resten av wire og liner slik at
riggen ikke gjorde mer skade. Et stort hull i dekk
vitnet om kreftene som hadde slitt gjennom dekk.
Sammy og Mike bor i Sydney, og skulle egentlig seile
siste distansen sammen med Small Nest og oss. Nå blir
det isteden et lengre opphold på New Caledonia, for å
få båten fikset, og så sannsynligvis vil de fly hjem.
De regner ikke med å kunne få båten ferdig før
syklonsesongen (midten av november), og må derfor
komme tilbake til neste år for å seile båten hjem…
Vi har hatt mye hyggelige dager og kvelder sammen med
Quartermoon (nå spøkefullt omdøpt til Quatermast),
Small Nest og Ghost sen siste uken. Ellers har vi
gått turer, leiet bil og kjørt en hel dag rund den
sørlige delen av øya. Dessverre var været temmelig
dårlig, med regn og tåke, men vi fikk allikevel sett
mye av øya.
Blant seilerne har det vært naturlig nok blitt
snakket mye om vær. For de fleste er det nå siste
leg'et i Stillehavet som venter, og man skal til
Australia før syklonsesongen. Brisbane, Bundaberg og
Coffs Harbour, er de vanligste havnene å gå til
herfra. Vi sikter mot Coffs, som ligger lengst sør av
de tre, da vi ønsker å komme til Sydney relativt
raskt.
Vi har ventet nesten en uke nå på et vær-vindu som
ser ut til å bli veldig bra. Sammen med Mads i
Frivind, har vi prøvet å finne det optimale
tidspunktet for avreise, og det ser nå ut til å nærme
seg. Vi skal slå følge med Small Nest noen dager før
de setter kursen mot Bundaberg, - og i går bestemte
vi oss for å sjekke ut hos myndighetene, for så å
legge oss for anker og være klare for avreise derfra.
Vi valgte Port Laguerre som ligger ca. 10 nm nord for
Noumea, fordi bukten er en godt beskyttet for sjø og
vind, og fordi det skal være en koloni med Dugonger
(sjøkuer) her. Foreløpig har vi ikke sett noe til
dem…
Etter siste rapport fra Frivind i dag, har vi nå
besluttet å seile mot Australia i ettermiddag,
tirsdag, for å gå klar av noen regnbyger som trekker
inn fra sørvest.
Det er ca. 850 nm å seile herfra til Coffs Harbour,
og vi regner med å bruke rundt 6 døgn på overfarten.
Vi håper på kontakt med dere hjemme underveis, og ser
frem til å høre fra dere:-)

Noumea, New Caledonia

22*16,7'S, 166*25,8'E

Etter 12 timers søvn kom vi på at vi hadde glemt å gi beskjed om at vi
var trygt fremme...
Vi ligger for anker utenfor byen (sammen med hundrevis av andre båter)
og skal snart inn for å sjekke inn og sjekke ut byen. Mer senere

M&E

Port Vila - Noumea, New Caledonia

TID: 17.00 LT/06.00 UTC
POS: 21*04,5'S 167*29,2'E
VIND:8-12 kn/ 40 deg
SJØ: 1 m
VÆR: lettskyet pent vær
VIS: 100%,
BAR: 1015 hPa
COG: 210* SOG: 5,5 kn
DISTANSE TIL NOUMEA: 124 nm

Etter siste værrapport fra Frivind, besluttet vi
i samråd med A Small Nest å fortsette direkte til
Noumea.
Et lavtrykksområde i Tasmanhavet har en kaldfront
som når New Caledonia Søndag, samtidig som mye
svell dannes fra områdene hvor lavtrykket når
vårt område fra mandag. Vi foretrekker derfor å
seile videre under de gunstige forholdene vi har
nå, fremfor å få et tøff seilas videre fra Lifou.
Vi vil nå de første revene på østsisen av New
Caledonia i morgen tidlig, og bør være inne i
Noumea i løpet av ettermiddagen.
Vi ville seile inn i buten ved Lifou før vi
passerte, bare for å se hvordan det ser ut her,
og akkurat utenfor bukten fikk vi napp på
godsluken. Endelig fikk vi en Yellow Tail Tuna på
kroken! En flott rugg på rund 6-7 kilo ble reddet
om bord i cockpit, tross volsom motstand. Da
nådestøtet skylle settes (med kniv i hodet), gikk
fisken totalt bersærk, med det resultat at hele
cockpiten ble oversprøytet av blod (fiskens!).
Omsider falt den til ro og kunne slaktes, og
cockpiten vaskes ned... Vi fileterte forkroppen,
og lagde fine koteletter av halen, - og sendte
halvparten over til Small Nest. Så i kveld blir
det beste sort tunfisk-koteletter til middag...:
-)
Ellers er været supert, og alt er vel om bord!
PS. Takk for alle meldinger vi har fått hemmefra.
Anne spurte i mail om ruten frem til Sydney: Vi
regner med å seile fra Noumea rundt 25. oktober
(helt avhengig av været), og tar sikte på å gjøre
landfall i Coff's Harbour i Australia. Derfra
blir det noen dagsetapper før vi er endelig
fremme i Sydney. Vi vil prøve å være i fremme der
før midten av november...

Port Vila - Lifou, New Caledonia

TID: 16.00 LT/05.00 UTC
POS: 18*48,5'S 167*52,0'E
VIND:10-12 kn/ 130 deg
SJØ: 2 m
VÆR: lettskyet pent vær
VIS: 100%,
BAR: 1015 hPa
COG: 210* SOG: 6,0 kn
DISTANSE TIL LIFOU: 126 nm

05.00 i dag tidlig, satte vi kurs for Lifou og New
Caledonia. Distansen er ca 200 nm, så for å komme frem i
løpet av dagslys i morgen måtte vi derfor strarte tidlig
for å ha litt margin.
Da vi går nesten rett sør, med vind fra ØSØ, blir det
spiss vinkel og litt mer stamping enn vi har vært vant med
ellers i Stillehavet. Ut fra Port Vila var sjøen ganske
rotete, men utover dagen har det roet seg, og vi seiler
behagelig på kryss mellom 6-6,5 kn...
Da en liten front skal passere sør av New Caledonia
søndag/mandag, blir vi sansynligvis på Lifou til denne har
gjort fra seg, og seiler så videre til Noumea.
Vi har fortsatt følge med A Small Nest, og det er hyggelig
å kunne både se dem og ha radiokonakt underveis.:-)Mads i
Frivind holder oss som alltid oppdatert på været.
Alt vel ombord!
E&M

Port Vila, Efate, Vanuatu

Det ble en lengre stopp her i Port Vila enn vi hadde tenkt på grunn av dårlig vær. De som har kommet inn hit i løpet av de siste dagene forteller om ganske tøffe forhold ute på havet, mens vi har ligget trygt i le inne i bukten her. Det har riktignok regnet mye, så det har blitt endel "innendørs-aktiviteter".

Men vi har også blitt kjent i byen Port Vila, som er overraskende moderne i stor kontrast til landsbyene vi har besøkt på Tanna og Erromango. Folk her ikke like god tid her som i landsbyene, og ikke alle hilser like vennlig på oss heller. Cruisebåtene har gjort sitt inntog her og gjort folk mer vant til turister, - og Port Vila bærer litt preg av det. Men det er allikevel en utrolig sjarmerende by, med mange restauranter, barer, butikker, og ikke minst taxfree-butikker. Byen har også et ekte fransk bakeri, som fort ble vår favoritt... Byens marked er også en opplevelse å besøke!

I går var det såpass oppholdsvær slik at vi kunne ta en sight-seeing tur sammen med the Stellamanns fra A Small Nest. Vi dro til en fantastisk flott foss, hvor vi badet i kulpen under fossen, - og så vi besøkte Secret Garden, som er et slags utendørs historisk museum for Vanuatu.

---
Men nå må vi atter videre, og vi seiler ved soloppgang i morgen mot New Caledonia. Vi skal først til Lifou, som ligger ca. 200 nm sør-sørvest for Efate. Derfra skal vi til Noumea, som er hovedstaden og ligger på selve New Caledonia Grande-Terre.

Vi kommer som alltid med jevnlige rapporter her på Bloggen…

E&M

Dillons Bay, Erromango, Vanuatu

118*49,27'S, 169*00,73'E
Nå har vi ligget 2 netter i Dillons Bay, på Erromango, -
som ligger ca 55 nm nord for Tanna. Det er to landsbyer på
øya, og det bor ikke mer enn ca. 600 mennesker her.
Landsbyen her har noe høyere standard (vestlig) enn i
Resolution Bay, og det kommer nok av inntektene fra salg
av det dyrebare som de dyrker her. Sandlewood inneholder
en velduftende olje, som blant annet benyttes i
kosmetikkindustrien. Da vi ikke før har hørt om
Sandlewood, hører vi gjerne fra dere om noen finner info
på Wikipedia el.l...
Det første vi ble spurt om da vi ankom Dillons Bay, var om
Mads hadde greie på biler. De hadde nemlig hatt ute
girkassen på en gammel Toyota Landcruiser, og etter å ha
montert den tilbake så fikk de ikke drivkraft til hjulene
selv om motoren startet og bilen ble satt i gir. Mads sa
kjekt at dette kunne han gjerne se på, og avtalte å møte
de innfødte på land litt senere. Da Mads kom til bile,
fikk nøkkelen og satte seg inn i bilen, viste det seg at
høy- og lavgirspaken sto i fri. Det var bare å sette den i
høy, og starte opp å var alt i orden! Derved ble han
dagens helt, og fikk neste oppgave, som var å fikse en
bensindrevet gressklipper som ikke startet. Det var nesten
like enkelt, og de innfødte var imponert...
Dillons Bay var åstedet for hvor misjonæren John Williams
ble drept og spist av de innfødte i 1839. Vi ble fortalt
av deres etterkommere at dette skjedde ved en
missforståelse, da de trodde han var en hvit handelsmann
som kom for å tjene penger på deres Sandlewood trær.
uansett, de har reist et minnesmerke for Williams på
steinen der han ble drept, og han blir i dag hedret som en
martyr og en viktig del av historien til landsbyen...
Folkene i landsbyen er svært gjestfrie og vennlige, og
kunne ikke gjøre nok for oss mens vi var der. Vi ble
guidet rundt på de forskjellige attraksjonene, og siste
dagen fikk vi være med på feiringen av den dagen for
regionalt selvstyre som øya sammen med te andre øyer fikk
i 2007.
Først var det samling i landsbyens forsamlingshus, med
taler og preken, - så ble det duket til lunsj ute for alle
i landsbyen, Small Nest og oss. Det ble en veldig spesiell
og hyggelig opplevelse!
Det var meningen å poste denne bloggen i går, før vi
seilte videre til Port Vila, - men tiden strakk ikke til.
Vi måtte seile før solnedgang, da det er ca 80 nm mil
mellom Erromango og Efate, og fikk en litt sitsom seilas i
natt før vi kom frem ved 8-tiden i dag morges.
Men nå er vi altså kommet til Port Vila (17*44,73'S,
168*18,74E), og kommer med noen ord herfra snart...
M&E

Resolution Bay, Tanna, Vanuatu

Vanuatu, frem til uavhengigheten i 1980 kjent som Ny
Hebridene, består av 13 store og 70 små øyer
som strekker seg fra 13 til 21 grader sør og 166 til
171 grader øst. Øyene har mye regnskog og mange
fruktbare daler. Grunnet vulkansk jord, tropisk klima
og regelmessig regnvær er øyene dekket av vegetasjon.
Derfor heller ikke så overraskende at økonomien er
agronomisk; Manioc, taro, yams, søtpoteter, kål,
kava, sukkerrør og tropisk frukt dyrkes året rundt. I
de kaldeste månedene, fra juni til november, dyrkes
tomater, paprika, bønner, poteter og løk. Eksport av
storfekjøtt, kakao, vanilje og peanøtter er i ferd
med å bli den viktigste inntektskilden. Mange
tidligere copra plantasjer er nå omgjort til
kvegfarmer.
Arkeologer har funnet at disse øyene har vært bebodd
siden 3000 f. Kr. Første vestlige oppdager var
portugiseren Pedro Ferdinand de Quiros som kom til
øya Espiritu Santo i 1606. På slutten av 1800-tallet
ble de innfødte tvunget til å arbeide på
bomullsplantasjer på Fiji og i Queensland, Australia.
Bare 25 % kom tilbake til Vanuatu, men brakte med seg
sykdommer som tok mange liv. I 1872 tok England
kontroll over landet for "å beskytte innbyggerne".
Frankrike ønsket også makten og uten hensyn til de
innfødte, startet en konfrontasjon om herredømmet som
varte helt til 1914. Enigheten gikk ut på at de
skulle dele kontrollen og dette varte frem til
uavhengigheten i 1980. Under denne perioden måtte de
innfødte i tillegg til sin egen stammes lover bl.a.
forholde seg til to europeiske lands lover, språk,
valutaer og ulike måle- og vektenheter. Også separat
politi, sykehus og offentlige kontorer. Selv om
Vanuatu nå er et demokratisk land kan folk som
åpenlyst kritiserer regjeringen fort bli erklært for
uønskede.
Misjonærer har hatt, og spiller fremdeles en viktig
rolle for menneskene her og de aller fleste
religioner er representert. Misjonsskoler står for
utdannelsen av ca 50 % av øyenes barn. En litt
uvanlig kult er John Frum bevegelsen her på Tanna.
Den ble startet i 1930 og var opprinnelig en protest
mot den hvite manns religion. Denne kulten har i dag
flere tusen tilhengere og de tror at Messias en dag
vil returnere til øya i et frakteskip fylt med
jordisk gods og gull. Ukens gudstjeneste avholdes
fredag formiddag og hver fredag kveld spilles det opp
til fest som varer helt til lørdag morgen.
Vanuatu har ca 206.000 innbyggere hvorav 94 %
melanesiere, 4 % franske og resten fra andre
stillehavsøyer, England, Vietnam og Kina. Landets
valuta er vatu. Offisielt språk er fransk og engelsk.
De fleste snakker et av disse avhengig av hvilken
skole de har gått på, men seg i mellom snakker de
bislama. Totalt finnes det ca 115 ulike språk på
øyene.
Men så til litt av alt vi har opplevd siden vi kom
hit torsdag ettermiddag; fredag morgen ble vi kjørt
inn til øyas største by Lenakel for å sjekke inn og
for å veksle penger. "Veiene" er dårlige og siden vi
satt både tett og ubehagelig bakpå lasteplanet på en
jeep var vi ganske mørbankede og støvete da vi etter
ca 2 ½ times tur var fremme i byen. Men for en natur
vi fikk se på veien; vulkanlandskap, regnskog, fjell,
gigastore banyantrær med hytter i kronene, pittoreske
landsbyer, ulike marked og overalt blide mennesker.
Det er verken mange biler eller turister her, og
overalt vinker og roper folk hallo og ha det når man
kjører forbi. Helt herlig!! Heller ikke noe søppel å
se noe sted. På veien stopper man og tar opp flere
passasjerer selv om det allerede er mer enn fullt. I
byen gikk turen først til banken, vi var blitt
fortalt at vi måtte regne med å stå minst en time i
kø, men etter noen minutter ble det litt murring i
køen da en bankansatt kom frem og loset to hvite menn
(William og Mads) foran den lange køen. Det ble fort
til latter når en bak i køen ropte "put on the
boiling water" (kannibalisme varte etter sigende helt
frem til midten av 60-tallet her på Vanuatu).
Formalitetene tok sin tid, men vi fikk sjekket inn og
på veien tilbake stoppet vi på et marked og bilen ble
enda litt fullere da sjåføren fylte planet med ris-
og melsekker og kavarøtter. Bortsett fra denne type
varer og klær, er landsbyene stort sett selvforsynte.
Men de har problemer med å få tak i fisk, da de
uthulte kanoene deres ikke egner seg på havet. De
plages av mye malariamygg, dysentri og hepatitt. Det
er blitt daglig rutine nå med solkrem før mygg gift!!
Husene lages av bambus og flettede kokosmatter, inne
er det svært enkelt med ett rom, grue, jordgulv og
kokosmatter til å sitte/sove på. Det ser derfor helt
"feil" ut med nye oransje skilt utenfor noen av
butikkene med teksten "Digicel – top up here".
Mobiltelefoner er, på tross av at ingen har innlagt
strøm, på full fart inn. Noen har generator, andre
får ladet opp i butikken eller evt. i tilreisende
båter og lignende. Vi har foreløpig bare ladet én,
men en svensk nabobåt, som har vært i Vanuatu siden
juni, fortalte at de på et tidspunkt hadde 16
telefoner til ladning.
Vi er blitt godt kjent med en fantastisk ung mann her
som heter Tom Tomson og han har fortalt oss at
telefonene er kjempefine å bruke som lommelykt om
kvelden, men at de ellers egentlig ikke er bra for
dem. Han sier at det er blitt mange flere skilsmisser
fordi det er blitt for enkelt å sende sms til den
unge søte dama i nabolandsbyen…
Rundt bukta her vi ligger i Port Resolution ligger
det en stor og to små landsbyer. Hver landsby har sin
høvding. Totalt ca. 400 mennesker, som alle er i
familie på en eller annen måte. Kvinnene flytter til
mannens landsby når de gifter seg. For oss virker det
som om de lever i harmoni og at de er flinke til å
dele på det de har. Også barna. Ikke uvanlig å se 2
-åringer som ubevoktet prøver å åpne kokosnøtter med
machete eller løper rundt med den i hånden.
Litt pussig at noen i samme landsby foretrekker
engelsk og andre fransk. De forholder seg ikke til
tall og vet verken hvor gamle de selv eller barna er,
hvor lenge de har vært gift og i noen tilfeller hvor
mange barn de har. Snakket i går med en mann som
svarte at han hadde 7 barn - 3 jenter og 2 gutter.
Blir derfor litt artig komplisert når de avtaler
klokkeslett med oss for å treffes eller vi skal
betale for noe… "Vanuatu-time" betyr mye venting.
Bursdager feires ikke og på julaften legger alle i
landsbyen en lapp med navnet sitt på i en bolle og så
trekker du etterpå din hemmelige venn som skal få den
ene julepresangen du har med deg. Det er store
feiringer når barna får sine første hår på hodet,
første menstruasjon for jentene, omskjæring og første
barbering for guttene. Da slaktes det både gris og
okse. I landsbyene rundt her bruker de klær, men har
blitt fortalt at det litt unna finnes landsbyer hvor
de ikke gjør det. Noe de synes er veldig morsomt og
rart. Men de forteller at det bare er i sin egen
landsby de har "kosedressen" på. De har klær de tar
på når de for eksempel skal til byen. Klær er dyrt,
så de blir veldig glade for avlagte klær. Til
gjengjeld får man frukt og grønnsaker. Noen få av
mennene reiser til hovedstaden Port Vila på øya Efate
for å jobbe på plantasjene til "de hvite", men sier
det er veldig dårlig betalt. I utkanten av landsbyen
her er det utrolig nok en Yacht Club og en resort,
enkle forhold men det et mulig både å vaske klær i
kummen og å ta seg en dusj. Vi er blitt fortalt at
enkelte arrangører av regattaer som seiler innom her
har vært med på å betale for byggingen av dette.
Utenfor står det et skilt med tekst på bislama som vi
spurte om å få oversatt, Thomson hadde litt problemer
med dette, men sa til slutt at det stod at "dette
sted tilhører den hvite mann, og ingen innfødte har
adgang". De som jobber på resorten er ikke så veldig
populære i landsbyen og det er sikkert lurt at de har
satt landsbyhøvdingens sønn med familie til å drive
stedet.
Mennene bruker mye av dagene på landsbyens plass for
kavasermonier. Dette er også stedet hvor
landsbyhøvdingene løser eventuelle konflikter.
Kvinner har ikke adgang!! I motsetning til på Fiji
hvor røttene pulveriseres og drikkes foretrekker
mennene her å tygge på røttene. Dette medfører mye
spytt- og klyseproduksjon, ikke veldig sjarmerende.
På spørsmål om det er skadelig for helsa på noen måte
er svaret nei… Men derimot er vi blitt fortalt at det
i mange landsbyer dyrkes og røykes marihuana, og at
man da på et eller annet tidspunkt klikker og blir
kriminell. For et par uker siden var det et mord med
machete i en slik landsby i nærheten, morderen ble
ført til Port-Vila hvor politiet brakk begge armene
og beina hans før de kastet ham i fengsel. Håper ikke
det stemmer!
Etter et vi kom tilbake til båten på fredag sjekket
vi ut et par fantastiske strender og klatret opp i
berget for å se på noen varme kilder. På flere av
strendene strømmer det varmt vann fra kildene ut i
sjøen, ypperlig for spa, klesvask og koking av
grønnsaker, ribbing av høner osv.
På kvelden hadde vi avtalt at vi skulle dra til en av
John Frum-landsbyene for å delta på fredags-dansen.
Avtalen var at vi skulle dra herfra kl 19 og være
tilbake ved 21 tiden. Det ble ikke akkurat sånn, men
vi kom oss dit til slutt… etter nok en lang ristetur
på planet. I landsbyen var det en paviljong hvor tre
band fra ulike landsbyer byttet på å spille og synge.
Utrolig vakkert, men ble litt ensformig etter mange
timers venting på at bilen skulle plukke oss opp
igjen. Dette var ikke tradisjonell dans, som vi
fremdeles har til gode å se, men mer som god
gammeldags dansemoro. Bortsett for at vi ble fortalt
av landsbyhøvdingen at det ikke var tillatt at menn
og kvinner danset sammen; mennene kunne danse på alle
sider av paviljongen, mens kvinnene hadde et lite
område noen hundre meter unna – lange skjørt påkrevd.
Festen er hver fradag fra 19 om kvelden til lørdag
morgen kl 07 – og alle deltar uansett alder. Mange
var utrolig gode til å danse og det var utrolig mye
morsomt å se på. Men holdt til slutt på å bli helt
sprø av all klysene som ble spyttet rundt overalt….
Lørdag tok Tomson oss med til både sin og noen andre
landsbyer, vi plukket lime og sitroner fra trærne.
Barna vi treffer er utrolig nysgjerrige på oss og
synes vi ser fryktelig rare ut. Men kjærligheter og
ballonger er utrolig populært. På ettermiddagen dro
vi av gårde igjen for å se på øyas aktive vulkan som
heter Yasúr. Det var en utrolig opplevelse, som det
fineste fyrverkeri – men litt vanskelig å puste og
mye lavaaske og sand overalt.
I går hadde vi besøk i båten stort sett hele dagen,
de synes vi har utrolig mange rom og stor plass. Og
så er det spennende å prøve nye ting som epler,
grovbrød og gulost. Det siste falt ikke i smak, men
det gjorde derimot peanøttsmør. Et helt vanlig
spørsmål vi får her er: hva dyrker dere i deres land?
I går ettermiddag dro vi av gårde med flere lokale
for å snorkle etter hummer, til fots denne gangen.
Vi trodde det var rett i nærheten, men det viste seg
å være på den andre siden av øya og på veien var vi
innom flere landsbyer for å plukke opp flere lokale
som også skulle være med. Vi hadde bare to lykter
men William (fra Small Nest) og Mads ble med ut til
revet og ble utrolig imponert over hvor raske de var
i vannet. Da gutta kom tilbake med storfangst gjorde
det ikke noe at vi var søkkvåte og kalde og at det
var langt å gå tilbake i mørket.
Vi må tilstå at vi har gitt Tomson en gave som vi må
erstatte når vi kommer frem til Sydney; han har fått
noen svømmeføtter og en dykkemaske som ikke tilhører
oss… Den var veldig vond den masken Astrid, var den
ikke? Håper han klarer å fange mer fisk til
landsbyen sin med nytt utstyr i tillegg til pil og
buen han bruker. Han ble så glad at han og landsbyen
i kveld lager stor grillfest på stranden og de har
invitert oss og et par andre båter. Det blir både
hummer, fisk og kylling har vi hørt. Så fint om det
kan slutte å regne snart!
Onsdag morgen tidlig seiler vi videre nordvestover
til øya Erromango, før vi seiler til Efate og
hovedstaden Port Vila. Noen om bord synes det er
galskap å seile omveier mot nordvest når det store
målet ligger mot sørvest… Omtrent like alvorlig som å
høre "kaldere" når du har vært innom "varmt" i tampen
brenner :-) Vil selvfølgelig gjerne se mer av dette
fantastiske landet, men alle servicelampene mine
blinker rødt… Vel det er nok bare å legge til et par
ekstra nattevakter på dimmekalenderen min!!