Port Laguerre, New Caledonia

22*09,9'S, 166*18,7'E
New Caledonia er den sørligste øya i Melanesia, og
den fjerde største øya i Stillehavet etter Papa New
Guniea og Nord- og Sørøya på New Zealand. Landet har
fjellandskap, er dekket av 15% skog, og er omkranset
av det lengste barriererevet i verden. Kaptein Cook
kom hit i 1774, og navnga øyene New Caledonia, da de
minnet han mye om Skottland. Landet har vært fransk
koloni siden 1853, og ble i begynnelsen hovedsakelig
brukt som straffekoloni.
Hovedstaden Noumea er den eneste byen i landet.
Befolkningen teller ca. 216.000 og består av 42%
melanesiske kanaks, 37% europeere, 8% fra Wallis og
Futura, 4% polynesere, 3,5% indonesere, 1,5%
vietnamesere, og resten fra andre nasjonaliteter.
Mesteparten av den opprinnelige befolkningen bor på
østkysten av hovedøya og på Loyalty øyene. Men som
over alt ellers, flytter flere og flere til de urbane
strøk. Alle europeerne bor i Noumea.
Landet er rikt på mineraler som nikkel, kobolt, jern,
krom, magnesium, sølv, gull, og noe kull. Gruvedrift
er landets største inntektskilde, med turisme på en
god andreplass. De innfødte, kanakene, ønsker å
bestemme over sitt eget land, og vil derfor ha en
slutt på fransk okkupasjon, - men det er flere år
siden alvorlige opptøyer.
Offisiellt språk er fransk, og valutaen Coloniale
Franc Pasifique, som i Fransk Polynesia.
Noumea er en veldig fransk by, og kunne like gjerne
ligget på den franske rivieraen. Fine biler,
butikker, og restauranter preger bybildet, og
menneskene her er travle, og ikke særlig mer vennlige
enn de du kan møte hjemme på rivieraen… Som i
Frankrike, finnes det dessverre mange som faller
utenfor systemet, og mye trist sees rundt omkring i
byen. De ansatte på Mc Donald's streiker mellom 12 og
13 hver dag på 13de måneden, for bedre lønn og
vilkår…
Vi har nå vært på New Caledonia i en uke, og har litt
følelsen av at vår Stillehavsdrøm er over. For det
første har været vært dårlig siden vi kom til Noumea.
Det er relativt kaldt (holder ikke lenger med T-
skjorte og shorts utover kvelden), og det har regnet
hele tiden). Etter 4 dager for anker i bukten utenfor
Port Moselle, var vi lei av å bli våte hver gang vi
skulle inn og ut fra havnen, - så vi fikk ordnet oss
bryggeplass inne i havnen. Havnen og yachtklubben er
veldig stor i forhold til andre havner i Stillehavet.
Det er en stor koloni lokale båter, både i Port
Mosell og to andre havner i Noumea, - og som ellers i
franske farvann tar franskmenn seiling svært seriøst…
De første dagene i Noumea ble spesielle for oss etter
at vi fikk en mail fra Quartermoon om at de hadde
mistet masten ca. 60 nm nordøst for Passe de
Havannah. De hadde seilt fra Espiritu Santo på
Vanuatu, dagen etter at vi seilte fra Port Vila, og
vi hadde jevnlig kontakt på mail. Planen var at vi
skulle seile til Sydney sammen. William på Small Nest
var den første av oss som leste deres melding, og han
fikk varslet kystvakten om at de var på vei for
motor, men at de kunne komme til å trenge hjelp.
Quartermoon ble deretter møtt av en los i passet midt
på natten, og ankret opp noen timer før de kom inn
til Noumea for egen hjelp. Det var tårer og stor
glede da vi alle kunne ta dem imot på bryggen i Port
Mosell.
Det var en materiell slitasje i feste til styrbord
yttervant som gjorde at riggen på Quartermoon røk i
20 knops vind og stampesjø, men Sammy og Mike fikk
heldigvis kuttet resten av wire og liner slik at
riggen ikke gjorde mer skade. Et stort hull i dekk
vitnet om kreftene som hadde slitt gjennom dekk.
Sammy og Mike bor i Sydney, og skulle egentlig seile
siste distansen sammen med Small Nest og oss. Nå blir
det isteden et lengre opphold på New Caledonia, for å
få båten fikset, og så sannsynligvis vil de fly hjem.
De regner ikke med å kunne få båten ferdig før
syklonsesongen (midten av november), og må derfor
komme tilbake til neste år for å seile båten hjem…
Vi har hatt mye hyggelige dager og kvelder sammen med
Quartermoon (nå spøkefullt omdøpt til Quatermast),
Small Nest og Ghost sen siste uken. Ellers har vi
gått turer, leiet bil og kjørt en hel dag rund den
sørlige delen av øya. Dessverre var været temmelig
dårlig, med regn og tåke, men vi fikk allikevel sett
mye av øya.
Blant seilerne har det vært naturlig nok blitt
snakket mye om vær. For de fleste er det nå siste
leg'et i Stillehavet som venter, og man skal til
Australia før syklonsesongen. Brisbane, Bundaberg og
Coffs Harbour, er de vanligste havnene å gå til
herfra. Vi sikter mot Coffs, som ligger lengst sør av
de tre, da vi ønsker å komme til Sydney relativt
raskt.
Vi har ventet nesten en uke nå på et vær-vindu som
ser ut til å bli veldig bra. Sammen med Mads i
Frivind, har vi prøvet å finne det optimale
tidspunktet for avreise, og det ser nå ut til å nærme
seg. Vi skal slå følge med Small Nest noen dager før
de setter kursen mot Bundaberg, - og i går bestemte
vi oss for å sjekke ut hos myndighetene, for så å
legge oss for anker og være klare for avreise derfra.
Vi valgte Port Laguerre som ligger ca. 10 nm nord for
Noumea, fordi bukten er en godt beskyttet for sjø og
vind, og fordi det skal være en koloni med Dugonger
(sjøkuer) her. Foreløpig har vi ikke sett noe til
dem…
Etter siste rapport fra Frivind i dag, har vi nå
besluttet å seile mot Australia i ettermiddag,
tirsdag, for å gå klar av noen regnbyger som trekker
inn fra sørvest.
Det er ca. 850 nm å seile herfra til Coffs Harbour,
og vi regner med å bruke rundt 6 døgn på overfarten.
Vi håper på kontakt med dere hjemme underveis, og ser
frem til å høre fra dere:-)