14'29,4N 058'28,2W - Atlanterhavet

Dag 16 på S/Y Go Beyond. Squall, squall ikke?

Noe av det atlanterhavsseilere frykter mest er de hyppig diskuterte
squall'ene. En squall er et lite lokalt uvær der vindstyrken brått
dobler seg, endret retning, og kommer med et skikkelig regnskyll. Vi har
hatt noen skurer, men har i grunnen fnyst av at alle har hauset opp
dette med squalls. Fra klokken tre i natt har vi fått inn over oss squall
etter squall, og den siste var heftig! Vinden kom opp i 37,8 knop, og
det hølja ned så kapteinen fikk vasket håret og Anne fikk skylt sarongen
sin opp til flere ganger med ferskvann. Det var ganske flott egentlig,
og ikke så skummelt som man kunne la seg lede til å tro på brygga i Las
Palmas. Været har vært fantastisk på overfarten, og vi synes alle det
var flott å få med litt uvær. Det ga oss også stor glede og latter da vi
så på føttene til Elin - daignose squall toe - og hvordan de taklet noen
timer i vann, se bilde.

Vi regner med å ha under et døgn igjen på havet før vi får landkjenning
i St. Lucia. I den forbindelse har kapteien innført anarki. Her er det
bare å skulke vaktene sine - anledet av kapteinen, som måtte tvinges til
rors etter at de siste nattevaktenen hadde styrt skuta i 6-7 timer.
Hvordan det skal gå med matservering ut over dagen blir spennende å se.
Nivået på kostholdet har vært meget høyt, men i dag frykter vi at det
rakner fullstendig. Kanskje vi ender med å spise turproviant, eller
torskerogn rett ut av hermetikkboksen. Brusrasjonene er det ingen som
bryr seg om lenger, her er det bare å forsyne seg vilt! Sjampis og et
par øl skal legges i kjøleskapet så det er kaldt og godt til vi kommer i
mål. Det er stor sjanse for at de blir konsumert ved 6-7-tiden lokal
tid i morgen tidlig. Det skal jammen smake!

Vi skal melde vår ankomst til ARC når vi er 5nm fra mållinjen, og så
igjen når det gjenstår 2nm. Dette for at de skal kunne gjøre i stand
skikkelig velkomst til oss, med blant annet Ruhm Punch som vi blir møtt
med på brygga. Vi har også fått mail om at kaptein og mannskap må stå
samlet og smilende vendt mot øst slik at fotografen får et bra bilde av
oss i det vi går over mål. Skal bli! At vi i tillegg har øvd inn moves,
og laget små rytmebokser av tomme brusbokser fylt med erter, syngende på
Poppa Joe, gjør at vi i alle fall selv synes vi skal gjøre en feiende
flott entre! Poppa Joe skal forøvrig bli spilt hver dag klokken 10.00 så
lenge vi ligger i havn - forhåpentligvis til glede for våre
slitne medseilere.

Når det gjelder konkurransen er det fortsatt spennende. Vi ligger an til
å komme inn som båt nr.2 i vår gruppe, men Ciao er en seig faen (pardon
my French). Med ødelagt spinaker og revnet storseil klarte han dæggern
meg å seile bare noen få nautiske mil kortere enn oss forrige døgn. For
å komme på andre plass når man regner med handicap tror vi at vi må slå
ham med 34 nautiske mil. Det skal holde hardt. Vi seilte godt
i natt, og venter i spenning på dagens rapporter på siste døgns seiling.

Ellers tusen takk til alle som følger oss på bloggen, hyggelig å høre at
det blir satt pris på å lese tøyseinnleggene våre. Thea du er fra nå
ansatt som vår alles faste researcher - også for oss som skal hjem.

Mange har klart å komme frem til mye av det vi gleder oss mest til. Men
Ingjo, det var en slitsom rakfiskkveld skjønner vi siden du mente at
vann var det vi lengtet mest etter. Nei, da, kaptein Bligh her har
sørget for at vi har nok av det. Ting vi har snakket om som vi gleder
oss til er: å bade, å sove en hel natt uten å torturere hverandre hver
4. time, en kald øl, iskrem, frukt og Ruhm Punch.

Vi har hatt en helt fantastisk overfart, vi har holdt humøret oppe, det
har ikke vært hverken klaging eller gnisninger. Vi ser frem til flere
dager sammen i båten og ikke minst på land. Lars og Anne sender en varm
hilsen til våre respektive familier, sjefer og kolleger som har vært så
greie å la oss får legge ut på denne egotrippen. Tusen takk!

Når vi kommer til land, blir ikke bloggen oppdatert hver dag, men dere
kan lese mer på www.sygobeyond.no.
Så til siste quiz!
Når krysser vi målstreken i morgen?

Anarkistisk hilsen fra Mads, Elin, Lars og Anne