Som Elin nevnte i forrige post hadde vi farlig nær kontakt med kakerlakker den første uken vi lå i havnen her i Saint Pierre. Båten som lå ved siden av oss var full av kakerlakker som kravlet uforstyrret på dekk etter solnedgang, og Mads var allerede første kvelden innstilt på å finne en annen plass i marinaen. Imidlertid synes tydeligvis alle at dette var en overreaksjon på et ikke eksisterende problem, så vi ble liggende… Inntil vi kom tilbake fra fjellturen forrige fredag!
Elin hadde akkurat servert middag i cockpit da den første kakerlakken bordet Go Beyond fra nabobåten. To ting var sannsynligvis utløsende for invasjonen:
1. Vindstille gjorde at båtene nå lå så tett inntil hverandre at fenderne berørte begge skutesidene samtidig
2. Lukten av Elins middag overgikk alt hva kakerlakkene kunne godte seg med i nabobåten (til nå hadde vi spøkt med at kakerlakkene aldri ville forlate en så grisete båt til fordel for Go Beyond).
Alle ressurser ble nå satt inn for å holde krypene på den franske båten. Maten ble spist i rekordfart før den ble ryddet bort, alt av innsektsmidler ble tatt frem og sprayet på dekk, fenderne ble tatt opp og vi justerte fortøyningene så vi ikke lengre lå i kontakt med naboene, - og sist men ikke minst ble det satt ut vakt (les Mads) på dekk! 15-20 små kryp ble stoppet på grensen og avlivet etter summariske retteganger. Det virket som invasjonen heldigvis var blitt stoppet i tide, men resten av kvelden og natten ble det jevnlig gått runder på dekk for å være på den sikre siden. Våre franske naboer, stakkars, var ute av seg av fortvilelse og ba om unnskyldning hele tiden. Vi fikk en pakke med kakerlakkfeller av dem som vi satt ut på dekk og på strategiske steder inne, men bortsett fra ett enslig kryp som vi fant i trappen ned til salongen, - så det ut som at situasjonen var under kontroll.
Dagen etter fikk vi heldigvis flyttet båten til en flott plass på andre siden av bryggen, med renslige båter på begge siderJ I løpet av de følgende dagene ble båten endevendt og rengjort (på nytt), kjølsvinet vasket, insektmidler og feller satt ut, - før Go Beyond kunne erklæres fri for utøy! Etter to og et halvt år uten disse krypene om bord, vil det fortsatt opprettholdes et strengt regime mot invasjon av småkryp til vår båt…
Nok om kakerlakker! Vi hadde jo akkurat kommet tilbake etter fantastisk fjelltur over tre dager. Vi; Johanna, Rune, Mads, Connor (Misty), Hugh og Harry (Little Coconut), - tok bussen fra Saint Pierre til fjellandsbyen Cilaos på onsdag morgen, - og gikk i tre dager i de fantastiske fjellene på Réunion.
Réunion er en vulkanøy, og det er tre gamle kratre som går i hverandre midt på øya, i tillegg til en fortsatt aktiv vulkan på sørøstsiden. De gamle kratrene er Cirque de Cilaos, Cirque de Mafate, og Cirque de Salazie. Vår tur startet altså i førstnevnte ved landsbyen Cilaos, og vi fulgte en sti gjennom bunnen av dette krateret (rundt 800moh), klatret så opp til 2081 moh og kom inn i Mafate gjennom Col du Tabit. Første overnatting gjorde vi i en hytte i fjellandsbyen Marla (ca. 1200 moh). Her hadde mannskapet på Go Beyond bestilt overnatting i hytte, mens de andre slo opp telt like ved.
Det er virkelig lagt til rette for flotte turer i dette fantastiske fjellandskapet. Stiene er godt opparbeidet og merket, og det er mange overnattingssteder å velge i mellom i hele området. På de hyttene vi bodde var det også mulig å få frokost og middag. Frokosten var typisk fransk med kaffe, ferske baguetter, og syltetøy, - mens middagene var typisk Réunion-kost, det vil si kreol. Veldig god mat!
Neste dag fortsatte vi inn i Cirque de Mafate, og gikk langs et utrolig elveleie gjennom krateret, til Trois Roches, før vi fikk en bra stigning igjen over til landsbyen La Nouvelle. Landskapet og utsikten i disse fjellene er fantastisk, og det er vanskelig å forstå at man faktisk befinner seg på en liten øy midt ute i det Indiske Hav. Hadde man blitt fraktet hit med bind for øynene, ville man lett kunne gjettet at man befant seg i alpene, eller den norske fjellheimen for den saks skyld. Hadde det ikke vært for noen av plantene som vokser her…
Siste dagen sto mellom to valg: å gå ca. 6-7 timer helt tilbake til Cilaos med grei bussforbindelse tilbake til St. Pierre, eller å gå snaue to timer til Col de Boeufs (før kl. 08.00) for så å sitte på bussen meste parten av dagen derfra og hjem. Johanna og Connor valgte det siste, mens vi andre gikk for å gå… Begge lag kom tilbake til båten utpå ettermiddagen, og alle var fornøyde med en helt super fjelltur!
Tidlig en morgen forrige uke ble vi oppmerksomme på noe som skjedde utenfor moloen. Folk løp i båtene for å hente kameraer, - så vi tok med vårt og fulgte stimen.
Oppe på moloen et par hundre meter fra oss, i det blikkstille havet rett utenfor marinaen kunne vi observere en familie på 5-6 hvaler (Knølhval??) som lekne svømte langs revet. De miste hvalene hoppet ut av vannet, mens de største koste seg på ryggen og viftet med luffene...
Dette er den flotteste nærkontakt med hval vi har opplevet så langt:-)
I går hadde Elin og Mads en ny tur med utgangspunkt fra Cilaos, og vi fikk følge med Haike, Ward og Sepke fra ”A Small Nest”, samt Martin fra ”Imagine”, og Peter fra ”Misty”. Denne gangen gikk vi en runde i Cirque Cilaos, og var utrolig heldige med skyfri himmel og fantastisk utsikt. Eneste aber var at solen stekte, så det ble en tøff tur på ca 5 timer…
Siste del av forrige uke og frem til helgen, var det mye festivitas i Saint Pierre i forbindelse med feiringen av Dipavali. Dette er en Indisk tradisjon, hvor dans og sang er viktige ingredienser. Onsdag var vi og så på en danseforestilling som var veldig bra (bortsett fra at Mads sovnet), og søndag var det tog gjennom hovedgaten langs stranden med et fantastisk fyrverkeri til slutt.
I går ble det også feiret Halloween her i havnen, og vi hadde besøk av barna om bord i Small Nest og danske eXabyte.
Ellers har været naturlig nok vært i fokus for alle som ligger her og skal seile videre til Sør Afrika. Vi får nå daglige oppdateringer fra Mads i Frivind, og det ser ut som vi kan begynne å tenke på avreise mot slutten av uken.
Alt av forberedelser, bortsett fra siste innkjøp av fersk frukt og grønnsaker, er ordnet, - og Go Beyond er klar for en tøff seilas mot Richards Bay.
Rigg og utstyr ble sjekket grundig på Mauritius, så nå har vi bare polert litt stål og vasket båten fra topp til tå. Skuta er ship shape...
Vi kommer tilbake med en liten oppdatering når avreisedato er klart.