Når vi kom tilbake fra vår tur til Lesotho i Drakensbergfjellene, tok vi en rask avgjørelse på å utnytte værvinduet for å komme videre sørover mot Cape Town. Mange av båtene i marinaen hadde allerede gjort seg klare, og etter en nøye vurdering besluttet vi oss for å seile til Port Elizabeth.
Vi hadde en fantastisk seilas med "Agulhas-ekspressen" hvor vi gjorde unna 400 nm på 2 døgn! medstrøm på over 5 knop og fin medvind gav oss en fart på over 13 knop i perioder. Vår nye rekord for "ettmål", dvs utseilt distanse på 24 timer, er nå 250 nautske mil:-)
Vel fremme i Port Elizabeth fortøyde vi til marinaens brygge, som er en av de mest slitne bryggeanlegg vi har sett. Grunnen til dette fant vi snart ut; svellet inne i Port Elisabeth marina er helt forferdelig! Om bord føltes det nesten som å være ute på havet, og båten rykket og nappet i linene konstant. Første natten var det nesten ikke mulig å sove, og etter andre natt ble vi vekket ved 7 -tiden av naboen som hadde sett at en av linene våre var i ferd med å ryke! Forholdene hadde også ført til alvorlig slitasje på flere andre av linene våre, så vi bestemte oss for at nok er nok. Etter en rask titt på værutsiktene bestemte vi oss for å sette kurs for Knysna. Og det angrer vi ikke på...
Men først må vi jo fortelle litt om turene vi gjorde med bil fra Durban!
Vi leiet en bil i Durban for 4 dager, og la opp til to utflukter med den;
Først dro vi nordover til to av de største reservatene i KwaZulu-Natal provinsen, nemlig Hluhluwe og iMfolozi Game reserves. Vi hadde booket oss inn for en natt på Hilltop Camp som ligger i den nordlige delen av Hluhluwe. Etter en kjøretur på overraskende bra veier nordover fra Durban, og en liten feilnavigering da vi tok av til et sted som heter Umfolozi (som vi selvfølgelig mente bare var en lokal stavemåte for iMfolozi), kom vi frem til Nyala Gate, som ligger på østsiden ved grensen mellom de to parkene.
Været var strålende og forholdene lå til rette for å få sett mange dyr, - og ikke før vi hadde kommet innenfor porten fikk vi øye på både elefanter, giraffer og en flokk med bavianer. Turen gjennom parken frem til Hilltop Camp tok et par timer, og vi rakk akkurat frem til å kunne bli med på en kveldssafari som startet kl. 17.30, altså en times tid før solnedgang. Imidlertid hadde det nå skyet over og begynt å regne, så guiden vår følte han måtte skru ned forventningene våre med hensyn til å kunne se noe særlig med dyr.
Etter å ha kjørt en halvtimes tid, uten å se stort annet en noen artige biller som trillet kuler av avføringen til de store dyrene, - så guiden vår ferske løvespor i gjørmen langs veien. Nå ble spenningen i safaribilen skrudd opp, og alle speidet forventingsfullt etter løven, som sannsynligvis ville være i nærheten av veien. På leting etter løven kom vi over en stor flokk med bøfler som gikk og beitet langs veien. Det var sikkert over 50 dyr, hvorav flere små kalver. Så, like etterpå, 200 meter mot vindretningen i forhold til bøffeflokken, så vi den! Det var tydelig at den store hannløven var på jakt, da den snek seg sakte i retning av de intetanende dyrene. Spenningen steg, men plutselig så det ut til at løven ikke var interessert lengre, da den bare la seg ned i gresset.
Vi kjørte en runde tilbake til bøffelflokken, og ned på andre siden av løven, og nå var den i gang igjen. Meter for meter snek sen seg mot sitt bytte...
Guiden vår bestemte seg nå for å kjøre tilbake til bøffelflokken, og ikke lenge etter at vi hadde parkert rett på oversiden av den, så skjedde det; Løven kom rolig småløpende ut av buskene, og plutselig var hele flokken med bøfler i bevegelse! Det så først ut som de ville flykte avgåre, men det som skjedde var at de laget en tett formasjon rundt de minste og svakeste dyrene.
Løvens første angrep ble parert av de største oksene, og den ble jaget brutalt inn i buskene igjen. Det så nesten ut som den hadde misslyktes, og bøffelflokken var nå blitt uorganisert, - men så var den der igjen! Nå gikk den rett i strupen på en liten kalv, mens resten av den store flokken i panikk kom seg unna. I et inferno av lukt, støv, og dyrelyder kunne vi bevitne naturens brutale hverdag. Byttet var felt, og nå virket det nesten som resten av dyrene innfant seg med dette, - og mens løven dro sitt bytte inn i buskene, roet de seg for ned igjen. Bøflene fortsatte sitt kveldsbeite, mens vi kunne følge løven mens den i etapper dro sitt måltid lenger og lenger inn i skjul. Nå ville den kunne spise seg mett over tre-fire dager, for så og overlate restene til neste ledd i næringskjeden; hyenene og gribbene. Løven vil nå klare seg i flere uker før den behøver å jakte på nytt...
Vel fornøyd med nattsafarien kom vi tilbake til Hilltop, og spiste en fantastisk middag der. Neste morgen dro vi av gårde etter frokost, og kjørte sørover gjennom parken, og videre gjennom iMfolozi parken.
Det er utrolig mye dyr å se langs veiene gjennom begge parkene, og vi fikk nærkontakt både med impala, sebra, løver, elefanter og nesehorn. Til og med en hyene passerte over veien foran bilen.
Av de "5 store" så vi altså elefant, løve, bøffel og nesehorn, - men fikk ikke sett leoparden. Den regnes også som den vanskeligste å finne, og i de to parkene finnes det bare et 20-talls av disse kattedyrene.
Etter en natt tilbake på båten dro vi av gårde igjen, denne gangen vestover inn i landet mot Drakensbergfjellene. Drakensberg er en fjellkjede som strekker seg 200 km fra SV til NØ langs grensen til Lesotho. Drakensbergfjellene har Sør Afrikas høysete fjelltopp, Thaba Ntenyana, som rager 3482 moh.
Vårt mål var Sani Pass, som ligger på grensen til Lesotho, hvor vi skulle bo på Sani Top Chalet i Lesotho, 3000 moh.
Bilturen gikk gjennom Pietermaritzburg og vestover til Underberg og Himeville, - før vi begynte på klatringen opp i Sani Pass. Veiene opp til den Sør Afrikanske grenseposten var helt på kanten av hva vi kunne klare med en vanlig tohjulsdrevet bil, og vi var glad vi kunne parkere den der, og heller bli hentet av Roger i en skikkelig Land Rover Defender:-) Roger er broren til eieren av Sani Top Chalet, og er den som tar seg av den daglige driften for han.
Turen derfra opp til toppen og grensen til Lesotho, snodde seg oppover fjellsidene i passet på bratt og ulendt terreng. Utsikten utover passet langs denne veien er helt fantastisk. Fjellsidene er merkelig nok veldig frodige selv mellom 2- og 3000 moh.
På toppen av Passet, 2873 meter over havet, ligger grensen til Lesotho. Der sjekket vi inn og fikk nok et artig stempel i passet. Og rett ved siden av grenseovergangen, i fjellskråningen på Lesotho siden ligger Sani Pass Chalet.
På terrassen ser man utover passet mot Sør Afrika, og blir trollbundet av utsikten. Vi hadde kommet frem i grevens tid, for nå kom skyene krypende oppover fra passet, og utover ettermiddagen var hele platået dekket av tykk tåke/skyer.
Chaleet kan skilte (bokstavlig talt ) med at de har Afrikas høyeste pub! Der fikk vi smake det lokale Lesotho ølet; Maluti, - og det var veldig godt!
Vi rakk en tur i området rundt den lille landsbyen før det tyknet helt til, og traff på noen av de lokale Lesother(?). Bortsett fra noen grensevakter og de lokale som jobber på Chaleet, er den lokale befolkningen sesongarbeidene gjetere som driver med sauer og angora geiter (mohair ull). Vintrene i fjellene her kan bli svært kalde, og det legger seg ofte snø på fjellene og platået.
Vi kom i snakk med en gjeter som hadde fri for dagen, og som satt og slappet av i en levegg bygget av stein. Khumalo tok oss med en rundtur i landsbyen, og viste oss hytta han bodde i sammen med to brødre.
Han fortalte at han jobbet som gjeter mot 300 Lesotho Rand (litt over NOK 200) pr. måned, og betalte 50 rand pr måned for husvære. Han hadde nesten ikke mat, og så veldig sulten ut, så vi gav han 100 rand til mat, som han ble veldig glad for:-) Etterpå ble vi med han til den lokale "baren" og fikk hilse på flere av innbyggerne der. Veldig hyggelige og søte mennesker!
Etter en veldig god middag på Chaleet, tok vi tidlig kvelden, for å være klare for en tur i fjellet før soloppgang. En av de høyere toppene ligger bare en times tid fra der vi bodde, og hvis været er bra kan man se helt til kysten fra fjellet.
Men værgudene ville det ikke slik, - da vi våknet 04.15 var det fortsatt tykk tåke utenfor vår hytte, og det lettet dessverre ikke i løpet av dagen heller...
Men Roger tilbød oss å ta en tur med Defender'en innover i fjellet, og vi (les Mads og Rune) fikk til og med lov til å kjøre selv:-))
Etter lunsj måtte vi av gårde igjen, og vi fikk kjøre med Roger tilbake til bilen vår ved den Sør Afrikanske grensestasjonen. Et par av de ansatte på Chaleet fikk også være med, - de skulle blant annet på KFC å spise, som tydeligvis var stor stas for dem.
Ca. 5 timers kjøring sto foran oss, og vi kom hjem til båten sent på kvelden. Da bestemte vi oss som nevnt for å seile videre allerede neste dag...
Nå ligger vi altså i Knysna, som er en helt overlegent herlig plass! For å komme til denne vakre "fjorden" sjøveien, må man gjennom en trang og grunn passasje som i følge guidebøkene er livsfarlig! Sitat: "Several experienced people have lost their lives in this entrance." På grunn av den trange åpningen inn til lagunen, kan strømmen være opptil 7knop i passasjen. Kombinert med vind og kraftige bølger fra øst, kan vi forstå at det kan bli svært utrivelig over terskelen som bare er 4 meter grunn på lavvann!
Vi hadde aliert hos med den lokale representanten for NSRI (National Sea Rescue Institute), og fikk beskjed om at forholdene var tilnærmet optimale. Han holdt kontakt med oss via VHF, og kunne fra toppen av East Head dirigere oss gjennom sundet.
Vel innenfor åpenbarte det seg en fantastisk vakker fjord rammet inn av høye åser på alle kanter. Innerst ligger den lille sjarmerende byen Knysna. Her har vi fått plass inne i marinaen som har masse å by på av restauranter og små butikker. Menneskene her er så gjestfrie og hyggelige, og i Yachtklubben ble vi tatt i mot med stor begeistring og interesse. Det kan nok hende vi blir her en stund...
I går feiret vi bursdagen til Elin om bord her, med gjester fra alle båtene vi kjenner i havnen. Vi ble 19 til sammen, og hadde en super kveld som varte til langt på natt;-)
Flere bilder ligger på Facebook: Mads Dessen